Forsiden

Brl § 8-7 og esl § 56 - Departementet svarer på spørsmål om signering av styreprotokoll i borettslag og eierseksjonssameier

Vi viser til din e-post av 23. januar 2020 med spørsmål om gyldighet av styrevedtak hvor møteprotokollen ikke er signert av styrets medlemmer.

Departementet tar ikke stilling til enkeltsaker. Vi foretar imidlertid generelle fortolkninger av lover som tilhører vårt ansvarsområde, blant annet eierseksjonsloven (esl.) og burettslagslova (brl.). Dine spørsmål vil derfor bli besvart på generelt grunnlag.

Burettslagslova

Det følger av brl. § 8-7 annet ledd at protokoll fra styremøter skal "skrivast under av dei frammøtte styremedlemmene". Det fremgår ikke av loven hvilke konsekvenser det får for styrevedtak at signatur ikke er påført møteprotokollen. Det fremgår imidlertid av bestemmelsens forarbeider (NOU 2000:17 s. 152) at "[s]tyrevedtaka er gyldige sjølv om det vantar underskrifter".

Dersom styret har fattet vedtak uten å ha signert møteprotokoll, medfører altså dette ikke at vedtaket er ugyldig jf. brl. § 8-7.

Eierseksjonsloven

I likhet med brl. § 8-7 annet ledd fremgår det av esl. § 56 femte ledd at styret skal føre protokoll fra styremøtene, og at  "[a]lle de fremmøtte styremedlemmene skal undertegne protokollen". Det fremgår ikke av loven hvilke konsekvenser det får for styrevedtak at signatur ikke er påført møteprotokollen.

I bestemmelsens forarbeider (Prop. 39 L (2016-2017) s. 191) er det uttalt at det er et "krav" at alle styremedlemmer signerer protokollen. Dette kan tale for at styrevedtak fattet uten protokollasjon signert av samtlige oppmøtte styremedlemmer er ugyldig. Videre er hensynet bak regelen å sikre notoritet over voteringer i styret, slik at det er mulig å blant annet ettergå at vedtak ikke er fattet av et styre som ikke er vedtaksført jf. esl. § 56 tredje ledd.

Det er imidlertid noe usikkert om seksjonseiere har innsynsrett i styreprotokoller, hvilket reduserer vekten til disse hensynene. I juridisk teori (Wyller, Boligrett 5. utg. s. 560) er det antatt at seksjonseiere ikke har innsynsrett i styreprotokollen jf. eierseksjonsloven av 1997 § 36 siste punktum (som er videreført i esl. § 53 siste punktum) motsetningsvis, men at seksjonseiere kan ha en slik rett i nærmere angitte saker. Departementet har i uttalelse av 23. mai 2006 vurdert at seksjonseiere som utgangspunkt ikke har innsynsrett i styrets protokoller.

Videre har lovgiver tatt stilling til den samme problemstillingen for borettslag i forarbeidene til brl. § 8-7. Departementet kan ikke se at det gjør seg gjeldende andre hensyn i forhold til signering av styreprotokoller i borettslag enn i eierseksjonssameier. Dette taler for at manglende signatur av møteprotokoller ikke bør ha andre rettslige virkninger etter eierseksjonsloven enn burettslagslova. 

En slik forståelse er også lagt til grunn i teorien (Hagen, Lilleholt & Wyller, Eierseksjonsloven: Kommentarutgave, Juridika (kopiert 30. januar 2020)). I kommentarutgaven til eierseksjonsloven av 1997 § 39 (som er videreført i esl. § 56) uttaler forfatterne om problemstillingen at

"Vedtak som treffes blir antagelig gyldige selv om de ikke er protokollert, men manglende protokollasjon kan gjøre det vanskelig å dokumentere hva som er besluttet" (Departementets utheving).

Reelle hensyn understøtter også at en formfeil som manglende signatur ikke alene bør tillegges en såpass alvorlig virkning som ugyldighet. Det er i denne sammenheng et moment at styret i eierseksjonssameier ofte er sammensatt av personer uten videre erfaring fra slik virksomhet.

Konklusjonen blir etter dette at manglende signatur av styreprotokoll ikke medfører at styrevedtaket blir ugyldig jf. esl. § 56.