3 Sentrenes funksjoner og virksomhet

Når skoleelever besøker minne- og læringssenteret til Stiftelsen 10. august, begynner undervisningen med en sesjon i den store bønnesalen i Al-Noor-moskeen der elevene får en gjennomgang av hva som skjedde den 10. august 2019.

Foto: Stiftelsen 10. august.

3.1 Undervisning

Sentrene tilbyr undervisning i menneskerettigheter, demokrati, historie og samtid. Undervisning er en sentral del av virksomheten ved alle sentrene og en av betingelsene for at de får statlig tilskudd. Hvert år deltar nesten 80 000 skoleelever i Norge i undervisning i regi av sentrene . Undervisningen er nært tilknyttet læreplanens verdier, prinsipper og mål. Samtidig innebærer sentrenes autonome stilling faglig frihet i form av innhold og kreative undervisningsmetoder med vekt på å skape interesse, nysgjerrighet og engasjement hos elevene.

Ved å bruke historie og relevant forskning i undervisningen, får barn og unge se og oppleve hvordan samfunn håndterer uenighet og meningsmangfold. Dette er en viktig del av det å motvirke gruppefiendlighet og polarisering. Gjennom øvelse i å delta i uenighetsfellesskap, utvikles evnen til å tåle, og forstå ulike syn, eller «uenighetskompetanse». Kritisk tenkning, saklig argumentasjon og respektfull dialog er grunnleggende verktøy for å bygge broer mellom uenige samfunn og sørge for at alle stemmer blir hørt. Det inkluderer urfolk og andre minoritetsgrupper. Minnesteder, historiske spor og utstillinger brukes aktivt i undervisningen. Å tilby alternative former for læringsarenaer utenfor det tradisjonelle klasserommet, åpner opp for andre typer samtaler og refleksjoner hos elevene.

Skoleelever er den viktigste målgruppen for mange av sentrene, men de tilbyr også skreddersydd undervisning for andre grupper, som lærere, studenter, voksenopplæring og ungdomsråd. Flere av sentrene tilbyr også undervisningsopplegg gjennom Den kulturelle skolesekken . For å styrke undervisning og formidling, har sentrene i fellesskap etablert Nasjonalt nettverk for holdningsskapende formidling , hvor undervisere og formidlere ved sentre og organisasjoner møtes til en årlig samling for kompetanseheving og erfaringsutveksling. Ansvaret for å organisere samlingen rullerer mellom sentrene.

Elever fra Rå ungdomsskole lytter til personlige fortellinger om 22. juli ved Raftostiftelsen

Foto: Ingvild Constance Festervoll Melien.

Skoleklasse mottar dialogundervisning ved Nansen Fredssenter

Foto: Nansen Fredssenter.

3.2 Kompetanseheving og profesjonsutvikling

Kompetanseheving for lærere, øvrige skoleansatte og lærerstudenter utgjør et viktig satsingsområde for flere av sentrene. Profesjonsutvikling er avgjørende for å sikre at alle ansatte i skolen har nødvendig kompetanse til å møte endringer, mangfold og utfordringer i samfunnet. Skoleansatte skal daglig navigere i et komplekst landskap preget av ulike meninger, bakgrunner og erfaringer. Kontinuerlig utvikling av profesjonsfellesskapet styrker både den enkeltes trygghet i rollen og skolens samlede evne til å fremme inkludering, demokrati og menneskerettigheter.

Sentrene bidrar til profesjonsutviklingen gjennom faglig forankring, bred erfaring fra skoleutviklingsarbeid og tilgang til oppdatert forskning innen demokrati, ytringsfrihet, menneskerettigheter, forebygging av gruppefiendtlighet og inkludering. Dette gjør at sentrene kan tilby forskningsbaserte, relevante og praksisnære kompetansetiltak tilpasset skolens konkrete behov og lokal kontekst.

Flere av sentrene tilbyr kortere kurs og kompetansetiltak for lærere og lærerstudenter. Disse er innen spesifikke temaer som kritisk tenkning, interkulturell kompetanse i språkopplæringen, retorikk i konspirasjonsteorier, forståelse av gruppefiendtlighet, og hvordan fasilitere for dialog og trygge uenighetsfellesskap i klasserommet. Sistnevnte er en særlig viktig kompetanse, ettersom mange lærere opplever det som utfordrende å ta opp kontroversielle eller sensitive temaer i undervisningen.

Lærerkurs i regi av Dembra

Foto: Falstadsenteret.

Stiftelsen 10. august tilbyr undervisning og omvisning for, og samarbeider tett med en rekke grupper i førstelinjetjenesten.

Foto: Stiftelsen 10. august

3.3 Forskning

Undervisningsaktiviteten ved alle sentrene er forskningsbasert. Sentrene gjennomfører systematisk dokumentasjons- og evalueringsarbeid knyttet til sin undervisningsaktivitet. I tillegg driver flere av sentrene med forskning, på egen hånd og i samarbeid med eksterne forskningsmiljøer både nasjonalt og internasjonalt. Noen av sentrene har forsker- og stipendiatstillinger tilknyttet virksomheten og er godkjente som forskningsorganisasjoner av Norges forskningsråd. Et naturlig utviklingsområde for sentrene fremover vil være å videreutvikle formaliserte forskningsnettverk for sine kjerneområder.

Alle sentrene driver utviklingsarbeid knyttet til undervisnings- og formidlingsaktiviteten. Dette arbeidet danner grunnlag for videre forskning, både ved det enkelte senter og i samarbeid med eksterne forskningsmiljøer. Resultatene fra forskningsarbeidet publiseres i vitenskapelige kanaler og formidles videre gjennom utstillinger, undervisning og rådgivning. Forskningen er tett koblet til sentrenes pedagogiske og formidlingsrettede arbeid. Med mange besøkende hvert år når sentrene dermed ut til allmennheten, i tillegg til elever, lærere og lærerstudenter. Den integrerte modellen hvor forskning, sentrenes virksomhet og skolefeltet ses i sammenheng er en styrke for sentrene. Denne trekantmodellen har blant annet blitt utviklet gjennom satsingen Dembra for lærerutdanningen (Dembra LU).

I kraft av sin historiske forankring, pedagogiske kompetanse og samfunnsengasjement, bidrar sentrene med kunnskap som er relevant for politikk, forvaltning og offentlig debatt. Til sammen utgjør de en nasjonal ressurs for kunnskap og refleksjon om grunnleggende demokratiske verdier som likeverd, rettssikkerhet, toleranse og motstand mot undertrykkelse. Gjennom sitt forskningsbaserte arbeid styrker sentrene samfunnets evne til å lære av historien og møte nye utfordringer med kunnskap og demokratisk motstandskraft. Forskningen omfatter også spørsmål om menneskerettigheter, demokrati og minoriteter, og søker å gi kunnskap som kan brukes inn i arbeidet mot rasisme og antisemittisme, ekstremisme og intoleranse i samfunnet i dag.

Noen av sentrene har egne museumssamlinger. Arbeidet med samlingsforvaltning ligger tett opptil og er delvis integrert med sentrenes forskningsaktivitet. I dette arbeidet står erfaringene fra andre verdenskrig sentralt, særlig knyttet til blant annet krigsfangenskap, okkupasjon, motstand, sivilbefolkningens opplevelser og holocaust. Det forskes også på hvordan samfunnet gjennom minnearbeid og undervisning i demokrati og menneskerettigheter kan forholde seg til andre ekstreme historiske erfaringer i dag.

3.4 Internasjonalt arbeid

Alle sentrene deltar i internasjonale nettverk, fagfellesskap og prosjekter. Gjennom nasjonale og internasjonalt utlyste prosjektmidler som Nansen-programmet og Erasmus+, deltar flere av sentrene i samarbeidsprosjekter med internasjonale aktører. Gjennom samarbeid og deltakelse i internasjonale nettverk bidrar sentrene med å dele erfaringer fra Norge og med å gi det norske samfunnet tilgang på erfaringer og praksiser fra andre land. Dette bidrar blant annet til kunnskap om hvordan andre jobber for å opprettholde dialog i møte med krig og konflikt, samt hvordan arbeide for menneskerettigheter og demokrati der dette er under press. Sentrenes nære kontakt med menneskerettighetsforsvarere, utdanningssystemer og miljøer som fremmer demokrati, fred og dialog har stor betydning for det norske samfunnet.

Flere av sentrene har også styrket sin internasjonale virksomhet gjennom digital kursvirksomhet og undervisning. Tilgang på digitale, kompetansehevende kurs for lærere eller andre samfunnsaktører er et viktig bidrag i konfliktområder hvor tilgang på utdanningstilbud har blitt svekket. Flere av sentrene arrangerer også fysiske kurs som er viktige for å danne nettverk og samle personer som kjemper for demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet i land hvor disse er under press. Sentrene bidrar dermed også inn i samfunn hvor organisasjoner kan ha mistet statlig støtte eller endring i politikk og lovverk gjør det krevende eller ulovlig for dem å opprettholde egen virksomhet.

Siden 2015 har over 140 000 lærere og 300 skoler deltatt i Wergelandsenterets program «Schools for Democracy», som støtter den ukrainske regjeringens demokratiske reformer av utdanningssystemet

Foto: Det europeiske Wergelandsenteret.

3.5 Minnearbeid

I ARKIVETs minnetrapp står navnene på mennesker fra Agder som satt i fangenskap under andre verdenskrig

Foto: ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.

Flere av sentrene er plassert på steder med historisk tyngde og som kan knyttes til nasjonal historie om krig og konflikt. Disse fysiske stedene har vært åsteder som i dag fungerer som minnesteder og gir sentrene en sterk historisk, emosjonell og identitetsmessig forankring i befolkningen.

Gjennom ulik regional plassering, kan lokale erfaringer brukes både til å formidle historie og skape rom for refleksjon over tidligere overgrep og autoritær maktutøvelse. Dette kan igjen danne utgangspunkt for å speile dagens samfunn og trekke linjer mellom datid og nåtid. Enkelte av sentrene har i tillegg et nasjonalt ansvar for formidling av historiske hendelser.

Flere av sentrene forvalter i samarbeid viktig minnearbeid, både om andre verdenskrig og om terrorhendelser skjedd i Norge. At sentrene arbeider med samme historiske hendelser og utvikler eget undervisningsmateriell om dem, gir samfunnet et mangfold av ressurser til skolen. Mangfoldet er i seg selv en styrke og den faglige utvekslingen mellom sentrene fungerer godt. Flere av sentrene har i tillegg lang erfaring med oppgaver som tradisjonelt forbindes med museumsvirksomhet. Disse har utviklet profesjonell infrastruktur for dokumentasjon, historisk bevaring og formidling, med funksjoner som utstillingsutvikling, samlingsforvaltning og arkiv- og bibliotekdrift. Sentrene har med dette i tillegg viktige roller som dokumentasjonssenter.

Minne og historisk bevissthet brukes i undervisningen. Her fra Falstadskogen, et fredet krigsminne

Foto: Ole Martin Wold.

3.6 Digitale flater

Utviklingen av digitalt undervisningsmateriell har blitt et viktig supplement til fysiske besøk. Lærere får tilgang til undervisningsressurser som baserer seg og bygger videre på undervisningen elevene har fått ved sentrene. I tillegg tilbys undervisningsopplegg lærere kan benytte seg av i klasserommet uavhengig om de har besøkt sentrene eller ikke. I deler av landet er avstanden mellom sentrene og skolene så store at det å gjennomføre fysiske besøk er for ressurskrevende og tungvint. De digitale læringsressursene sikrer dermed at langt flere skoler kan benytte seg av tilbudene og de når flere lærere og elever.

Digitaliseringsarbeidet ved enkelte av sentrene er sentralt for å bevare historiske dokumenter og arkivgjenstander, og gjør materiale tilgjengelig for både forskning og undervisning. De historiske databasene og nettressursene er i tillegg tilgjengelig og godt brukt av allmennheten for øvrig. Det betyr at sentrenes kompetanse og arbeid når andre målgrupper enn bare lærere og skoleelever.

Sentrenes posisjon i krysningsfeltet mellom forskning og undervisning gjør at de raskt kan utvikle nye prosjekter som innarbeider dagsaktuelle problemstillinger. De har blant annet bygget opp kompetanse på hvordan navigere i og igjennom digitale flater og sosiale medier.

Dette er i tråd med lærerplanens vektlegging av digitale ferdigheter og digital dømmekraft. Dette handler ikke bare om hvordan utøve kildekritikk i møte med desinformasjon på nett, men også å lære om hvordan sosiale medier kan misbrukes, forsterke negativ retorikk og i verste fall bygge opp under rasistiske og ekstremistiske holdninger. Samtidig kan de samme strukturene og mediene brukes konstruktivt, spre informasjon og skape inkluderende nasjonale og globale fellesskap på tvers av landegrenser.

Ved at barn og unge blir mer bevisste om hvordan disse strukturene fungerer, kan deres evne til å benytte seg av de digitale flatenes positive potensial og unngå de negative styrkes. Digital medborgerkompetanse handler om å øke bevisstheten om at man er en samfunnsaktør også på internett. Det er viktig at barn og unge, og samfunnet for øvrig, får bedre kunnskap om hvordan unges samfunnsengasjement påvirkes av sosiale medier og bruk av digitale flater.