1 Bakgrunn

Freds- og menneskerettighetssentrene har gått sammen om å etablere Menneskerettighetsteltet som arena for samtaler om demokrati og menneskerettigheter under Arendalsuka. Her fra et arrangement i regi av ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter hvor Stortingspresident Masud Gharahkhani møter ungdom fra deres prosjekt Blanke Ark.

Foto: South Coast Creative.

I 2015 vedtok Stortinget at det skulle utarbeides en felles strategi for det som da var syv freds- og menneskerettighetssentre i Norge. Bakgrunnen var bred politisk enighet om betydningen av sentrenes bidrag til undervisning for barn og unge innen demokrati og menneskerettigheter, samt deres innsats i forebygging mot rasisme, ekstremisme og hatefulle ytringer. 1 Å lage en felles strategi for sentrene hadde som formål å fremme sentrenes egenart, men samtidig bidra til å styrke samarbeidet dem imellom. Ved å identifisere fellesnevnere i arbeidet deres, var målet å tydeliggjøre eksisterende og mulige samarbeidsflater og -områder og tydeliggjøre hva de samlet kan bidra med.

Siden forrige strategi ble lansert i 2017, er samarbeidet mellom sentrene styrket organisatorisk og faglig. Det er flere felles prosjekter og samarbeidet skjer både på ledelsesnivå og mellom forskere og formidlere. Dette utgjør verdifulle fagfellesskap som gir sentrene anledning til å diskutere faglig relevant tematikk og dele fra aktiviteter ved egen virksomhet. Dette skaper grobunn for ytterligere samarbeidsprosjekter.

1.1 Avgrensning

Kunnskapsdepartementet er i dag direkte ansvarlig for 22. juli-senteret, og gir fast driftstøtte til åtte etablerte freds- og menneskerettighetsentre med ulik regional tilhørighet:

• ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand
• Det europeiske Wergelandsenteret i Oslo
• Falstadsenteret i Levanger
• Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) i Oslo
• Nansen Fredssenter på Lillehammer
• Stiftelsen Narviksenteret i Narvik
• Raftostiftelsen i Bergen
• Stiftelsen 10. august i Bærum

Det er historiske og politiske grunner til at akkurat disse sentrene får støtte fra departementet. I motsetning til tradisjonell museumsvirksomhet, er sentrenes kjernevirksomhet forankret i undervisning. Undervisningen har formulerte læringsmål med tydelig tilknytning til læreplanverket og er drevet av pedagoger. De tilbyr i tillegg kompetansehevingskurs for lærere og lærerstudenter.

Selv om disse åtte freds- og menneskerettighetssentrene mottar tilskudd fra staten, er de uavhengige stiftelser og er dermed ikke underlagt politisk styring. 22. juli-senteret er en statlig virksomhet og er organisatorisk annerledes enn de andre sentrene. Samtidig er deres virksomhet i så stor grad sammenfallende med de øvrige sentrene at det er relevant å inkludere dem inn i helheten av arbeid knyttet til demokrati og medborgerskap rettet mot barn og unge.

Strategien beskriver ambisjoner for statens forventninger til sentrene. Dette er ikke et dokument som skal legge budsjettforpliktelser ut over det som skisseres, og strategien avgrenses derfor til de ni virksomhetene som allerede mottar fast driftsstøtte.

Illustrasjon over sentrenes ulike geografiske plassering

1.2 Hvorfor en ny strategi?

Sentrenes rolle og tematikken de jobber med har en stadig økende relevans. NOU 2024: 3 «Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet» 2 pekte på viktigheten av å styrke undervisningen om demokrati og menneskerettigheter for å forebygge ekstreme ideologier. Regjeringen fulgte dette opp i Meld. St. 13 (2024–2025) «Forebygging av ekstremisme. Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft» 3 med tiltakspunkt om å sette i gang arbeidet med en ny strategi for freds- og menneskerettighetssentrene. I tillegg pekte Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport på behovet for å øke kunnskapen i samfunnet om samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Hatytringer og diskriminering mot urfolk, andre minoriteter og andre utsatte grupper kan motvirkes gjennom undervisning og kunnskapsformidling.

Parallelt har sentrene utviklet seg i stor grad siden 2017. Det er derfor relevant å lage en ny strategi som bedre speiler dagens forhold. Dette gjelder både sentrene hver for seg, men spesielt med tanke på samarbeidet dem imellom. 2025 ble Stiftelsen 10. august innlemmet i gruppen av etablerte freds- og menneskerettighetssentre. En ny, felles strategi skal synliggjøre bredden i sentrenes virkeområder. Den skal tydeliggjøre hva sentrene bidrar med, hver for seg og samlet, samt peke på fremtidige utviklingsområder og virkefelt. Dette vil igjen kunne sikre bedre sammenheng med hvilke forventninger som samfunnet og relevante aktører kan stille til sentrene.

Alle sentrene som er inkludert i strategien har ulik historie og bakgrunn. En viktig fellesnevner for sentrene er formidling av demokratiske verdier og deres innsats for å styrke skolenes arbeid mot ulike former for gruppefiendtlighet. Strategien vil danne et utgangspunkt, både for å videreføre arbeidet som finner sted i dag og for utvikling i tiden fremover.

1.3 Hvorfor er sentrene viktig for utdanningssektoren?

Sentrene bidrar med spisskompetanse til utdanningssektoren innenfor tematikk som blant annet menneskerettigheter, ytringsfrihet, konspirasjonsteorier, dialogarbeid, demokrati og medborgerskap, og hvordan forebygge rasisme, ekstremisme og hatefulle ytringer.

Eksempel på oppgave gitt i en workshop ved Stiftelsen Narviksenteret

Foto: Stiftelsen Narviksenteret.

Undervisningen har som formål å gi elever verktøy til å ta inn over seg og reflektere over ulike perspektiver, og diskutere på en måte som viser respekt for andres synspunkter og holdninger. Målet er at barn og unge skal lære å leve og virke i et uenighetsfellesskap. Noe som også fremheves i Meld. St. 34 (2023–2024) «En mer praktisk skole. Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn». 4

Sentrene tilbyr undervisningsopplegg for elevgrupper som bidrar til at skoler oppfyller kompetansemålene i lærerplanen, særlig knyttet til det tverrgående emnet demokrati og medborgerskap. Undervisningen danner i tillegg grunnlag for å skape en trygg ramme for diskusjoner i klasserommet knyttet til krevende tematikk som blant annet rasisme, ekstremisme og hatefulle ytringer. Sentrene er dynamiske i sine undervisningstilbud. De har en særegen posisjon ved å være tett på både ungdommer, skole, forskning og nyhetsbildet, som gjør at de raskt kan plukke opp og imøtekomme behov som melder seg i praksisfeltet. Undervisningsressursene justeres og oppdateres jevnlig og utvides for å imøtekomme dagsaktuell tematikk. Dette gjør at elever kan delta i en undervisningsaktivitet som tar utgangspunkt i helt konkrete, pågående hendelser.

I tillegg tilbyr mange av sentrene kompetansehevingstilbud for studenter og ansatte i skoler og høyere utdanningsinstitusjoner. Tilbudene gir de som jobber med barn og unge verktøy til å undervise i krevende tematikk, samt håndtere uenigheter som kan oppstå i klasserommet. På samme måte som undervisningstilbudene, justeres kompetansehevingstilbudene for å imøtekomme dagsaktuell tematikk.

Sentrenes rolle i det forebyggende arbeidet er også relevant for å nå målene i en rekke tverrdepartementale handlingsplaner. Dette gjelder blant annet handlingsplan mot rasisme og diskriminering, handlingsplan mot antisemittisme, handlingsplan mot hets og diskriminering av samer, handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, samt handlingsplan mot muslimfiendtlighet. Sentrene nevnes også som viktige beredskapsaktører i Totalberedskapsmeldingen. 5 Her pekes det på deres bidrag for å opprettholde demokratiske verdier og holdninger, samt styrke barn og unges evne til kildekritikk og motstandsdyktighet mot desinformasjon.