6 Presentasjon av sentrene

6.1 ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter

ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter med nytt bygg fra 2018 og gammelt bygg fra 1935

Foto: ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter.

ARKIVET holder til i den tidligere statsarkivbygningen i Kristiansand som under andre verdenskrig fungerte som Gestapos hovedkvarter på Sørlandet. Husets mørke historie med fangenskap og tortur, gjorde bygget beryktet og førte til sterkt folkelig engasjement da Statsarkivet flyttet ut på slutten av 1990-tallet. Engasjementet resulterte i etableringen av en stiftelse som skulle utvikle ARKIVET til et informasjonssenter om andre verdenskrig og et utdanningssenter for framtidsrettet fredsarbeid. ARKIVET er også en bevaringsinstitusjon som tar vare på historiske gjenstander og arkiver knyttet til andre verdenskrig. Perspektivet fortid – nåtid – framtid står sentralt i alle deler av arbeidet, med demokratisk beredskap som hovedoppdrag.

I dag besøker tusenvis av elever og studenter årlig utstillingene og får alderstilrettelagte opplegg om valg, verdier, demokrati, menneskerettigheter og uenighetsfellesskap. Holocaustdagen som siden 2006 er blitt markert i samarbeid med skolene, er Nordens største skolemarkering av dagen.

Forsknings- og metodeutvikling knyttet til minnestedspedagogikk er en vesentlig del av virksomheten. I 2022 ble ARKIVET godkjent som forskningsinstitusjon av Forskningsrådet. ARKIVET har flere forskere med doktorgradskompetanse, og deltar i nasjonale og internasjonale prosjekter. En omfattende satsing på krigsseilerhistorie har resultert i Norsk senter for krigsseilerhistorie og utviklingen av Krigsseilerregisteret. I samarbeid med Falstadsenteret er også Fanger.no, et digitalt arkiv over fangehistorie, etablert.

Forebygging av ekstremisme og radikalisering er et annet viktig fagområde for ARKIVET. Dette skjer gjennom Plattform, i samarbeid med Agder politidistrikt og alle kommunene i Agder. Tverrfaglig kunnskap operasjonaliseres i det forebyggende arbeidet gjennom blant annet kompetanseheving, interkommunalt samarbeid, mentorordning, rådgivning og forskning. Vår helhetlige tilnærming til demokratisk beredskap, utøves også gjennom ungdomsprogrammet BLANKE ARK. Programmet retter seg mot unge som opplever utenforskap, og er et sterkt bidrag til å utjevne forskjeller, forbedre representasjon og bygge demokratiske fellesskap fra grasrota og opp.

6.2 Det europeiske Wergelandsenteret

Fra prosjektet «Schools for democracy Ukraine»

Foto: det europeiske Wergelandsenteret.

Det europeiske Wergelandsenteret (Wergelandsenteret) er et internasjonalt ressurssenter innen utdanning for demokrati og menneskerettigheter. Senteret ble etablert i 2008 av Norge i samarbeid med Europarådet, og tilbyr tjenester til alle Europarådets medlemsland. 6

Wergelandsenteret bærer navnet til Henrik Wergeland, som gjennom sitt virke som dikter og folkeopplyser arbeidet for å fremme religiøs toleranse, ytringsfrihet, og likhet mellom nasjoner og sosiale klasser. Wergeland var overbevist om at utdanning var veien til å bygge frie, demokratiske samfunn. Senterets verdigrunnlag og mandat er nært tilknyttet hans arbeid.

Som internasjonalt ressurssenter, samarbeider Wergelandsenteret med et bredt spekter av nasjonale og lokale myndigheter, lærerutdanningsinstitusjoner, skoler, lærere, elever, foreldre og sivilsamfunn i Europa. Blant annet samarbeider senteret med utdanningsmyndigheter, sivilsamfunn og skoler for å styrke demokratiske verdier gjennom utdanning i land som mottar støtte fra Norge gjennom Norad og EØS-midler – slik som Ukraina og andre land i Øst og Sentral-Europa. Senterets tilnærminger og metodikk tar utgangspunkt i Europarådets anbefalinger og rammeverk.

I Norge samarbeider senteret med Utøya og 22. juli-senteret om et nasjonalt læringstilbud for skoleelever og lærere, med utgangspunkt i terrorangrepene 22. juli 2011 hvor målet er å ivareta og videreutvikle demokratiet.

Senterets hovedkontor er i Oslo. Senterets styre oppnevnes av kunnskapsministeren i Norge etter nominasjoner fra Europarådet og Norge.

6.3 Falstadsenteret

Falstadskogen

Foto: Christian Trustrup.

Falstadsenteret i Levanger har sitt virke på minnestedet Falstad, et av de viktigste minnestedene etter andre verdenskrig i Norge. Minnestedet omfatter blant annet hovedbygningen og kommandantboligen til den tidligere fangeleiren SS-Strafgefangenenlager Falstad, samt Falstadskogen, hvor et stort antall fanger ble henrettet og gravlagt.

Leiren ble etablert av det tyske sikkerhetspolitiet i 1941, da de tok i bruk murbygningen som siden 1920-tallet hadde huset Falstad skolehjem. Under krigen satt om lag 4200 fanger her – norske politiske fanger, norske jøder og fanger fra mer enn 15 andre nasjoner. Etter frigjøringen i mai 1945 ble leiren brukt som varetektsfengsel og tvangsarbeidsleir for nordmenn mistenkt eller dømt for landssvik, før bygningen igjen tatt i bruk som spesialskole.

Stiftelsen Falstadsenteret ble opprettet i 2001. Senteret arbeider med dokumentasjon, formidling og undervisning med utgangspunkt i fangehistorie, menneskerettigheter og demokrati – med særlig vekt på hvordan historiske erfaringer kan gi innsikt i vår egen tid. Undervisningen er i hovedsak basert på dagsbesøk fra skoler i Trøndelag. I tillegg tilbys klasseturer til senteret som varer over flere dager. Pedagoger reiser også ut til skoler og underviser, særlig i Møre og Romsdal og på Helgeland. Senteret har også ansvar for Dembra i Midt-Norge.

Forskningsvirksomheten ved senteret bygger på tverrfaglig forskning innen historie, minnekultur og pedagogikk. Falstadsenteret drifter databasen Krigsgraver i Norge (krigsgraver.no) på oppdrag fra Krigsgravtjenesten, og databasen Norsk digitalt fangearkiv (fanger.no), sistnevnte i samarbeid med Arkivet. I tillegg driver sentret arbeid med forebygging mot radikalisering og ekstremisme i tett samarbeid med de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), fylkeskommuner, politi og andre aktører.

Falstadsenteret er også et museum med faste og temporære utstillinger og en rik museumssamling. Senteret har omfattende og bredt publikumsprogram som inkluderer faglige og kunstneriske tilbud. Samarbeidet med kunstfeltet, både gjennom kunstneriske praksiser i estetisk læring og gjennom midlertidige og permanente kunstneriske ytringer på minnestedet, har blitt bygget opp kontinuerlig gjennom senterets historie. Bygningene eies av Statsbygg og er vernet, mens Falstadskogen er fredet etter kulturminneloven. Falstadsenteret forvalter området gjennom bruk og vedlikehold i samarbeid med grunneiere og myndighetene.

6.4 Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

HL-senteret

Foto: Peder Hellberg.

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) holder til i Villa Grande på Bygdøy i Oslo, som var den private residensen til NS-leder Vidkun Quisling under 2. verdenskrig. Senteret ble opprettet av Universitetet i Oslo i 2001, som følge av Stortingets og det norske samfunnets oppgjør med utslettelsen og den økonomiske likvidasjonen av den jødiske minoriteten i Norge under 2. verdenskrig. Senterets oppdrag er å kombinere forskning, undervisning, formidling og dokumentasjon om Holocaust, antisemittisme og rasisme, med studier av folkemord, beslektede menneskerettighetsbrudd og minoriteters vilkår i dagens samfunn. Senteret skal være uavhengig og kunnskapsbasert.

Hovedpilarene for HL-senterets forskning er å bidra med ny kunnskap om Holocaust, antisemittisme og livssynsminoriteters vilkår i samtiden. Senteret produserer grunnforskning gjennom både historiske og samtidige studier. I samtidsforskningen har senteret et spesielt ansvar for å identifisere sammenhenger mellom nasjonale og internasjonale samfunnsendringer og forholdene for minoritetsbefolkningen. Samlet sett skal senterets forskning bidra til økt kunnskap om historiske og nye former for fordommer: innholdet i disse, funksjonen de gis og konsekvensene de har. Slik kan forskningen bidra til å identifisere og forebygge ulike former for antisemittisme, muslimfiendtlighet, rasisme og folkemord.

Undervisning er en sentral del av HL-senterets arbeid. Senteret tar imot ca. 14000 elever fra både barne-, ungdoms- og videregående skoler, samt grupper fra universiteter og høyskoler, hvert år. Senteret har en basisutstilling om Holocaust og en utstilling om hverdagsrasisme i Norge, i tillegg til mindre midlertidige utstillinger. Utstillingene brukes aktivt i HL-senterets undervisnings -og formidlingsarbeid. Senteret har 30 og 40 publikumsarrangementer årlig, og jevnlig omvisninger for grupper i utstillingene og huset som sådan.

HL-senteret leder i tillegg Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger), som er et samarbeid mellom seks av freds- og menneskerettighetssentrene. Senteret har også sekretariatet og juryledelsen for Benjamin-prisen, skoleprisen mot rasisme og diskriminering, og står bak den nasjonale markeringen av Den internasjonale Holocaustdagen 27. januar hvert år.

6.5 Nansen Fredssenter

Nansen fredssenter

Foto: Nansen fredssenter.

Nansen Fredssenter er et kunnskapssenter for freds- og dialogarbeid med base på Lillehammer. Fredssenterets arbeid er tredelt og består av opplæring i dialogferdigheter, fasilitering av dialog, og undervisning og kompetanseheving i skolen. Nansen Fredssenters visjon er å bygge beredskap for fred i befolkningen. Fredssenterets dialogmetodikk er utviklet gjennom praktisk erfaring i Norge og internasjonalt i mer enn tretti år.

Nansen Fredssenter ble etablert under dagens navn i 2010, etter sammenslåingen av Norsk Fredssenter og Nansen Dialog ved Nansenskolen. Norsk Fredssenter ble stiftet i 1989 som et kurssted for fredsbevegelsen på Kornhaug i Gausdal. Nansen Dialog la til rette for dialog mellom grupper i krig og konflikt på Vest-Balkan fra 1994. Nansen Fredssenter tilhører Stiftelsen Nansenskolen sammen med folkehøgskolen Nansenskolen. Nansen Fredssenter arrangerer tre kjernekurs i dialog for deltakere fra hele verden, og tilpasser spesifikke kurs etter ulike behov hos samarbeidspartnere i Norge og internasjonalt.

Fasilitering, eller tilrettelegging, av dialog er en viktig del av senterets arbeid. Dette kan være for grupper eller miljøer som trenger en uavhengig part med dialogferdigheter for å evne og snakke sammen. Undervisning og kompetanseheving i skolen har de siste årene blitt prioritert som en stadig viktigere del av Nansen Fredssenters arbeid. Skoleklasser inviteres til senteret, og senteret tilbyr også å besøke skoler med sine undervisningsopplegg, slik at skoler i hele Innlandet kan benytte seg av tilbudet. Innholdet tilpasses etter skolers behov, og i all undervisning brukes dialog som pedagogisk virkemiddel. Nansen Fredssenter tilbyr også Dembra- programmet til skoler i Innlandet.

Internasjonalt arbeider Nansen Fredssenter med å styrke kapasitet for dialog i land som opplever dypt splittende konflikter. Langsiktige satsinger på Vest-Balkan, i Afghanistan, Polen og Chile har mottatt støtte fra blant annet Utenriksdepartementet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). I de internasjonale prosjektene samarbeider Nansen Fredssenter tett med sivilsamfunnsorganisasjoner som ønsker støtte i arbeidet med å skape trygge samtalerom og en kultur der man kan snakke sammen for å forstå hverandre på tvers av skillelinjer. Dette er små, viktige skritt på veien mot forsoning og konstruktive løsninger for framtiden. Nansen Fredssenter er medlem av EPLO (European Peacebuilding Liaison Office), et europeisk nettverk for fredsarbeid og konfliktforebygging.

6.6 Raftostiftelsen

Raftohuset i Bergen

Foto: Raftostiftelsen/Erstad og Lekven.

Raftostiftelsen ble etablert i 1987 til minne om professor i økonomisk historie Thorolf Rafto (1922–1986), for å fortsette Raftos arbeid med menneskerettigheter. Stiftelsen har tre kjernevirksomheter: å dele ut den årlige Raftoprisen, oppfølging av prismottakere, og undervisning i demokrati og menneskerettigheter. Stiftelsen holder til i Raftohuset som ligger på Menneskerettighetenes plass på Nygårdshøyden i Bergen.

Raftostiftelsen har et basistilbud med flere undervisningspakker til skoleklasser som kommer på besøk, men drar også på turné slik at elever på hele Vestlandet skal få nytte seg av tilbudet. Raftostiftelsen var med på den første utvidelsen av Dembra og har hatt ansvar for dette siden 2016. På samme tid startet stiftelsen opp samarbeid med det Europeiske Wergelandsenteret om Demokrativerksted på Utøya. Som første senter utenfor Østlandet startet Raftostiftelsen i 2023 å tilby vitnesamtaler om terrorhendelsene 22. juli 2011. Tilbudet er et samarbeid med 22. juli-senteret og Støttegruppen for 22. juli.

Stiftelsen driver forsknings- og utviklingsarbeid der de etablerer prosjekter mellom lærere, forskere og masterstudenter for å utvikle kunnskap, ressurser og verktøy for klasserom, basert på skolers behov. Ofte som resultater fra disse prosjektene, utvikler Raftostiftelsen eget undervisningsmateriell. Tilbake i 2014 utviklet Raftostiftelsen brettøvelsen Demokratikaken, en undervisningsressurs som utforsker hva som er kjernen i et demokrati. Demokratikaken er nå oversatt til 11 språk, og brukes aktivt i demokratiarbeid, for eksempel i Latvia, Polen og Ukraina.

Raftostiftelsens internasjonale arbeid knytter seg særlig til oppfølging av Raftoprismottakerne. Prismottakerne er menneskerettighetsforsvarere som står i første linje i arbeidet for frihet, likhet og menneskeverd. Nettverket med prismottakere er i seg selv en god støtte for hverandre. Stiftelsen har tett kontakt med dem og har et aktivt oppfølgingsarbeid med mål om politisk påvirkning, kapasitetsbygging, øke oppmerksomhet og personlig sikkerhet under arbeidet. Raftostiftelsen driver også et eget nettverk for kvinnelige menneskerettighetsforsvarere, samt et omfattende arbeid med næringsliv om menneskerettigheter.

Stiftelsens nære kontakt med menneskerettighetsforsvarere verden over gjør at Raftostiftelsen er tett på forholdene for sivilsamfunn, og de som står fremst i kampen og ofte tar størst risiko i arbeidet for menneskerettighetene. Dette gir også en innsikt og erfaring som trekkes inn i undervisningen.

6.7 Stiftelsen Narviksenteret

Narvik var i 1940 åstedet for Hitlers første nederlag. Stiftelsen Narviksenteret er forankret i Narviks krigshistorie.

Foto: Stiftelsen Narvikmuseet.

Stiftelsen Narviksenteret er et nordnorsk freds- og menneskerettighetssenter med forankring i Narviks krigshistorie og regionens sentrale rolle under andre verdenskrig. Gjennom dokumentasjon, undervisning, forskning og formidling arbeider senteret for å fremme fred, demokrati og menneskerettigheter – med utgangspunkt i krigs- og okkupasjonshistorien i nordområdene og aktuelle konflikter i dag. Narvik Krigsmuseum er en integrert del av virksomheten, og er en av Nord-Norges største turistattraksjoner. Utstillingene tar utgangspunkt i angrepet på Narvik og Norge 9. april 1940, og trekker linjene fram til krig og konflikt i dag.

Stiftelsen Narviksenteret ble etablert i 2009 etter initiativ fra Nordnorsk Fredssenter, Nordland Røde Kors Krigsmuseum og Narvik kommune. Stiftelsen jobber lokalt, nasjonalt og internasjonalt. I dag dekker stiftelsen hele Nord-Norge – inkludert Svalbard – med undervisnings- og formidlingsarbeid rettet særlig mot ungdom. Hvert år deltar flere tusen ungdommer i senterets undervisning- og formidlingsopplegg.

Stiftelsen arbeider for å fremme refleksjon, kunnskap og kritisk tenkning gjennom utstillinger, prosjekter, skoleprogrammer, seminarer og internasjonalt samarbeid. Som det eneste av freds- og menneskerettighetssentrene i Nord-Norge har stiftelsen som ambisjon å ha aktiviteter og opplegg som når hele landsdelen. Narviksenteret er også Nord-Norges største aktør innen europeiske ungdomsutvekslingsprogrammer, med prosjekter som tematiserer identitet, bærekraft, relasjonsbygging, kulturforståelse, menneskerettigheter og demokratisk deltakelse. Målet er å styrke unges engasjement og rolle som aktive medborgere, både lokalt og internasjonalt.

Med utgangspunkt i Nord-Norge og Nordkalotten, er Narviksenteret også en viktig aktør når det gjelder å belyse og motarbeide samehets og fremme urfolks rettigheter. Samehets er et demokratisk problem som er utbredt, ikke bare i Nord-Norge, men i hele landet. Stiftelsen Narviksenteret ønsker å være en tydelig alliert for samiske og andre minoritetsmiljøer for å bidra til et mer inkluderende og demokratisk samfunn.

Stiftelsen er godkjent som selvstendig forskningsorganisasjon av Norges forskningsråd, er medlem av forskning.no og samarbeider tett med forskningsmiljøer i både Norge og Sverige. Forskningen ved senteret er særlig rettet mot tema som andre verdenskrig, fredslæring og pedagogikk. Senteret har også ansvar for Soldatregisteret – et digitalt register over alle nordmenn som kjempet for Norge i 1940.

6.8 Stiftelsen 10. august

Stiftelsen 10. august er et minne- og læringssenter der besøkende kan se spor etter terrorangrepet og lære om radikalisering og ekstremisme.

Foto: Stiftelsen 10. august.

Stiftelsen 10. august drifter et minne- og læringssenter med en utstilling som tar utgangspunkt i det rasistisk motiverte drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum den 10. august 2019. Stiftelsens formål er å forebygge radikalisering og ekstremisme, og fremme demokrati og menneskerettigheter gjennom undervisning og dialogvirksomhet. Minne- og læringssenteret er lokalisert i Al-Noor- moskeen. På bakgrunn av hendelsene 10. august 2019 har Stiftelsen et særskilt fokus på forebygging av muslimfiendtlighet, samt på rasisme generelt og mot utenlandsadopterte spesielt. I forebyggingsarbeidet løfter Stiftelsen også fram utenforskap og forstår dette som en risikofaktor for radikalisering, men også som en mulig konsekvens av rasisme og hatefulle ytringer.

Kontakten og forsoningen mellom Al-Noor-moskeen og familien Ihle-Hansen/Manshaus etter 10. august 2019 har vært en sentral inspirasjonskilde for Stiftelsen. Denne dialogen regnes som Stiftelsens opprinnelseshistorie, eller «DNA». Videre har Stiftelsen latt seg inspirere av Johanne sin personlighet og verdisyn: hun var opptatt av demokrati og inkludering, opptatt av å lytte og forsøke å forstå – også de hun var uenig med. Forsoning og dialog er derfor kjernen i Stiftelsens identitet og pedagogiske metode.

Det at Stiftelsen driver et minne- og læringssenter som ligger i tilknytning til en moské, gir en unik mulighet til å bryte ned fordommer og bygge kunnskap. For mange skoleelever er besøket deres første, og kanskje eneste, møte med en moské. Gjennom undervisningen bidrar Stiftelsen til å utfordre negative fordommer og narrativer som eksisterer om muslimer, og til å løfte fram historier om det som forener oss som mennesker. Sammen med Al-Noor-moskeen arrangerer også Stiftelsen en årlig minnemarkering etter drapet og terrorangrepet.

Stiftelsen arbeider på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå, med et særskilt fokus på dialog med førstelinjetjenesten som forebyggende aktør. Lokalt har Stiftelsen et tett samarbeid med Bærum kommune, politiet, skoler i området og Al-Noor-moskeen. Sammen med Bærum kommune er Stiftelsen medlem av Nordic Safe Cities – et nettverk av nordiske byer og sivilsamfunnsaktører som jobber for å forebygge ekstremisme. Stiftelsen har også et tett samarbeid med Voksenåsen Kultursenter, hvor svenske skoleklasser besøker minne- og læringssenteret som en del av sine «Hågkomstresor» til Norge.

6.9 22. juli-senteret

Det permanente 22. juli-senteret inngår i det nye regjeringskvartalet

Foto: Team Urbis/Statsbygg.

22. juli-senteret (22JS) i Oslo er et minne- og læringssenter med nasjonalt ansvar for å formidle kunnskap om terrorangrepet i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Senteret skal legge til rette for at både elever i dag og i fremtiden, samt allmennheten lærer om, minnes og reflekterer over terrorangrepet 22. juli 2011 og tilgrensende tematikk. Senteret er underlagt Kunnskapsdepartementet og har et overordnet ansvar for å formidle kunnskap om terrorhandlingene og tiden etter, inkludert pedagogisk forankret arbeid med vitner. 22JS koordinerer undervisnings- og formidlingsaktiviteten om 22. juli mellom ulike aktører som jobber med denne tematikken.

Et viktig satsingsområde for senteret er videreutvikling av metodikk for undervisning og dokumentasjon med tidsvitner. 22JS og Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli jobber for å rekruttere og beholde vitner. Digitale undervisningstilbud utvikles kontinuerlig for å nå målene om å være et nasjonalt minne- og læringssenter. Gjennom utstillinger, undervisning, dokumentasjonsprosjekter og digitale ressurser bidrar 22JS til økt kunnskap, understøtter demokratiutvikling og forebygging av antidemokratiske holdninger. Etter fagfornyelsen i 2020 er terrorangrepet en del av nasjonale læreplaner.

Norge har opplevd to terrorangrep etter 2011. 22JS har etablert samarbeid med organisasjonene etter disse angrepene for å dele kompetanse og bygge nettverk. I tillegg har den urolige verdenssituasjonen og demokratiets stilling ført til at 22JS kompetanse og erfaring har overføringsverdi i et internasjonalt perspektiv. Gjennom samarbeid med andre minne- og læringssentre etter terror i andre land, kan institusjonene bidra til demokratisk medborgerskap i kommende generasjoner både nasjonalt og internasjonalt.

I 2026 flytter 22JS inn i et nytt, permanent senter i regjeringskvartalet som blir Europas største minne- og læringssenteret etablert etter et terrorangrep. Senteret vil ha en vesentlig økt kapasitet for undervisning, arrangementer og publikumsmottak. Utstillingene vil omfatte gjenstander og spor fra terrorangrepet, et nytt minnerom og fleksible arealer for temporære utstillinger. Senterets plassering ligger i direkte tilknytning til det nasjonale minnestedet.