4 Utviklingstrekk

4.1 Utvikling i statlig finansiering

Samlet driftstilskudd fra Kunnskapsdepartementet til virksomhetene

Graden av finansiering over statsbudsjettet varierer sentrene imellom, men felles for alle er at tilskuddet fra Kunnskapsdepartementet utgjør hovedfinansieringskilden deres. Dagens tilskudd er i hovedsak knyttet til sentrenes formidling av demokratiske verdier og holdninger til barn og unge, i tillegg til deres innsats for å styrke fredsarbeid og mellommenneskelig forståelse. Utdanningsdirektoratet (Udir) forvalter tilskuddene til de fleste sentrene og fører økonomisk tilsyn med disse. Unntakene er det europeiske Wergelandsenteret som mottar tilskudd direkte fra Kunnskapsdepartementet og 22. juli-senteret som er en statlig virksomhet som får bevilgning ved årlige tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet.

Alle sentrene har fått en vesentlig økning i statlig tilskudd de siste årene, blant annet for å kunne styrke sin pedagogiske kapasitet. Økningen signaliserer at det er en omforent forståelse av at sentrene har viktige bidrag til undervisning, forskning og formidling av viktige temaer.

Mange av sentrene holder til i vernede bygg, hvor staten har et medansvar for at disse vedlikeholdes og bevares. I tillegg eier staten lokalene til 22. juli- senteret, HL-senteret og Falstadsenteret. Disse mottar derfor støtte til husleie som inngår i tilskuddet. I tillegg har flere av sentrene fått bevilget midler til rehabilitering av eksisterende lokaler og bygging av nye bygg.

4.2 Besøkstall

Sentrene rapporterer på besøkstall som en del av den årlige rapporteringen. Samlet besøkte om lag 200 000 personer sentrene i 2024, og alle sentrene kan vise til en gradvis økning i antall besøkende over flere år. Når det gjelder antall skoleelever, lærere og andre skoleansatte som mottar undervisnings- eller kompetansehevingstilbud ved sentrene, har det også samlet vært en økning i antall besøkende. Sentrene rapporterer samlet om undervisningstilbud gitt til om lag 75 000 skoleelever i 2024. Sentrene kan vise til høy etterspørsel og ventelister på tilbudene deres, som tyder på at det er et behov i sektoren som de fyller.

*Besøkstall fra 2020 og 2021 er ikke inkludert på grunn av pandemi som begrenset muligheten for fysiske besøk.

4.3 Dembra – finansiering og deltakelse

Samlet driftstilskudd fra Kunnskapsdepartementet til virksomhetene

Dembra har også fått en vesentlig styrking de siste årene. Dembra ble utviklet i 2012 som et opplæringstilbud til støtte i skolenes arbeid mot antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger. I 2016 ble Dembra bygget ut til et nasjonalt tilbud. Samme år ble dembra.no lansert. Nettstedet består av gratis læringsressurser for både skoler og lærerutdanninger. Se mer informasjon om Dembra på side 14.

Dembra tilbyr veiledning, kurs og nettbaserte ressurser for skoleansatte i arbeidet med forebygging av ulike former for gruppefieldighet.

Økt bevilgning har ført til større kapasitet. Dette gjenspeiles i økningen i antall skoler som har benyttet seg av kompetansehevingstilbudet. Fra oppstarten i 2013 frem til 2020, deltok totalt 79 skoler i Dembra. Fra 2020 til 2024 økte dette tallet betraktelig, til 179 skoler. I tillegg har flere av sentrene blitt tilbydere av Dembra, som gjør at de også har en større geografisk utstrekning.