Karlsøy kommune – innsigelse til reguleringsplan for fylkesveg 863 Langsundforbindelsen

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjenner reguleringsplan (detaljregulering) for fylkesveg 863 Langsundforbindelsen. Innsigelsen fra Områdestyret for reindrift avvises fordi det ikke ble fremmet innsigelse til kommunedelplanen for det samme området.

Saken er oversendt Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved fylkesmannens brev 21. april 2015, til behandling etter plan- og bygningsloven § 12-13 andre ledd.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjenner reguleringsplan (detaljregulering) for fylkesveg 863 Langsundforbindelsen. Innsigelsen fra Områdestyret for reindrift avvises fordi det ikke ble fremmet innsigelse til kommunedelplanen for det samme området.

 

Bakgrunn for saken

Kommunedelplan for RV 863 med Langsundforbindelsen ble vedtatt av Karlsøy kommunestyre 12. desember 2007. Reindriftsforvaltningen i Troms uttalte seg 27. juni 2005 i forbindelse med høringen, og slutter seg til uttalelse fra Reinøy reinbeitedistrikt. I uttalelsen fra reinbeitedistriktet pekes det på at området på nordsiden av øya er kalvingsplass og flyttlei om våren. Det ble ikke fremmet innsigelse fra reindriftsforvaltningen. 

Reguleringsplan (detaljregulering) for fylkesveg 863 Langsundforbindelsen ble deretter utarbeidet på grunnlag av og i samsvar med kommunedelplanen.

Områdestyret for reindrift i Troms fremmet innsigelse til reguleringsplanen i vedtak 3. juni 2010 med krav om at det blir gjennomført en reindriftsfaglig konsekvensutredning av utbyggingsplanene. Områdestyret ser behovet og de samfunnsmessige interessene og vil ikke gå imot utbyggingen som sådan. Utbyggingen vil imidlertid berøre områder med viktige reindriftsinteresser, særlig knyttet til bruken av beiteområdene nord på Reinøya der det også er område hvor det foretas føring av rein med landgangsfartøy. Det vises til at det gjentatte ganger har vært fremsatt krav om konsekvensutredning av utbyggingen i forhold til reindriftsinteressene, jfr. kravet i KU-forskriften § 4 e, og at tiltaket ikke er tilfredsstillende utredet på overordnet nivå.

Karlsøy kommunestyre vedtok reguleringsplanen 15. desember 2010, uten å ta hensyn til innsigelsen. Det vises i saksframstillingen til at teknisk utvalg i kommunen 25. september 2009 vedtok å gi dispensasjon, og ikke krever at det utarbeides planprogram med konsekvensutredning i forbindelse med reguleringsplanen. Det vises til at Statens vegvesen mener innsigelsen fra reindriftsforvaltningen er ugyldig på grunn av bestemmelsen i plan- og bygningsloven § 5-5 om at det ikke kan fremmes innsigelse mot forhold som det kunne vært fremmet innsigelse til i tidligere plan vedtatt i løpet av de 10 siste år. Statens vegvesen har i sin gjennomgang av merknadene til planen pekt på at det ble konkludert med at det ikke var grunnlag for å kreve konsekvensutredning til kommunedelplanen, men at det ble gjennomført en konsekvensanalyse etter samme metodikk som benyttes ved konsekvensutredninger. De mener det ikke vil være behov for konsekvensutredning for reguleringsplanen fordi prosjektet er godt utredet gjennom konsekvensanalysen.

Områdestyret klaget i vedtak 13. januar 2011 på kommunestyrets vedtak av reguleringsplanen. Områdestyret er ikke enig i kommunestyrets vurderinger om innsigelsens gyldighet, og mener dette må vurderes av øverste planinstans. De mener vilkårene for å fremme innsigelse er oppfylt, fordi reindriften har vært med helt fra starten av prosessen og har uttrykt motstand og bedt om konsekvensutredning av planen.

Fylkesmannen i Troms vedtok 5. april 2011 å stadfeste kommunens vedtak av reguleringsplanen. Klagen fra områdestyret og flere andre klager ble ikke tatt til følge. Fylkesmannen viser til at kommunen har igangsatt reguleringsarbeidet i tillit til at forholdet til reindriftsinteressene var endelig avklart ved behandlingen av kommunedelplanen i 2007, der det ikke var fremmet innsigelse. Fylkesmannen legger til grunn at spørsmålet om det skal kreves konsekvensutredning er avgjort tidligere, og mener innsigelsen og kravet om konsekvensutredning er avskåret på grunn av bestemmelsen i plan- og bygningsloven § 5-5.

Fylkesmannen opphevet 14. april 2015 sitt tidligere vedtak 5. april 2011 som ugyldig. Begrunnelsen er at fylkesmannen ikke hadde myndighet til å treffe endelig vedtak om gyldigheten av en innsigelse, men at departementet må treffe endelig planvedtak når det er uenighet.

I oversendelsesbrevet til departementet 21. april 2015 gir fylkesmannen sin tilråding i saken. Fylkesmannen har her kommet til at innsigelsesadgangen ikke er avskåret i dette tilfellet. Fylkesmannen mener områdestyret kan fremme innsigelse fordi tidligere krav om konsekvensutredning ble avvist. Fylkesmannen viser til at reguleringsplanen er mer detaljert og at Statens vegvesen tidligere har uttalt at deler av merknadene til kommunedelplanen skulle vurderes nærmere. Videre mener fylkesmannen at kravet om konsekvensutredning ikke er oppfylt og at konsekvensanalysen ikke er tilfredsstillende i forhold til reindriften, og at etterfølgende rapporter ikke kan tillegges vekt. Fylkesmannen peker også på at reguleringsplanen kommer i konflikt med flyttlei for rein, og at det ikke foreligger vedtak fra Landbruks- og matdepartementet om stenging eller omlegging av flyttleien. Fylkesmannen tilrår at innsigelsen tas til følge.

 

Kommunal- og moderniseringsdepartementets vurdering

Hovedspørsmålet i saken er om innsigelsen fra Områdestyret for reindrift i Troms må avvises etter plan- og bygningsloven § 5-5 første ledd, som lyder slik:

"Det kan ikke fremmes ny innsigelse mot forhold fastsatt i formål og bestemmelser som det tidligere har vært fremmet innsigelse mot, og som har blitt avgjort i løpet av de ti foregående år. Det kan heller ikke fremmes innsigelse mot forhold i plansak som det kunne vært fremmet innsigelse mot i forbindelse med en tidligere plan om samme forhold vedtatt i løpet av de ti foregående år. Dersom kommunen og innsigelsesorganet er uenig om adgangen til å fremme innsigelse etter denne bestemmelsen er avskåret, avgjør departementet spørsmålet når innsigelsessakene er sendt til departementet."

Departementet er enig i den vurderingen fylkesmannen har gjort av denne bestemmelsen ved klagebehandlingen av saken 5. april 2011. Reguleringsplanen følger opp kommunedelplanen for området. Reindriftsforvaltningen hadde merknader og hadde krevd konsekvensutredning, men fremmet ikke innsigelse til kommunedelplanen. Det var allerede ved utarbeiding av kommunedelplanen klart at Langsundforbindelsen ville få betydning for reindriftsinteressene på Reinøya, og det kunne derfor ha vært fremmet innsigelse på dette planstadiet. Når dette ikke ble gjort, mener departementet at retten til å fremme innsigelse til reguleringsplanen har falt bort etter bestemmelsen i etter § 5-5 første ledd andre punktum.

Spørsmålet om konsekvensutredning har vært sentralt i saken. Da arbeidet med kommunedelplanen ble startet opp var det forskrift om konsekvensutredninger av 21. mai 1999 som kom til anvendelse. Vegtiltaket var et tiltak etter vedlegg II, der det var krav om vurdering etter nærmere kriterier for å avgjøre om det var krav om konsekvensutredning. Det var den gang ikke et vurderingskriterium for reindrift, og det var derfor ikke krav om konsekvensutredning. Kommunedelplaner var ikke omfattet av forskriften. Da arbeidet med reguleringsplanen ble startet opp var det forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009 som gjaldt. Reguleringsplanen omfatter et tiltak etter vedlegg II, jfr. § 3 bokstav b. Det framgår imidlertid av § 3 andre ledd at bokstav b ikke gjelder for reguleringsplaner for tiltak der konsekvensene av det konkrete tiltaket er tilfredsstillende utredet på overordnet plannivå, og der reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan.

Reguleringsplanen er i samsvar med kommunedelplanen for Langsundforbindelsen. Departementet legger til grunn at konsekvensene av vegutbyggingen for reindriften kan anses tilfredsstillende utredet gjennom konsekvensanalysen som ble utarbeidet før vedtaket av kommunedelplanen. Senere utredninger belyser forholdet til reindriften ytterligere og gjør også at det ikke er behov for å kreve videre utredninger nå.

Departementet har på denne bakgrunn kommet til at innsigelsen fra områdestyret ikke er en gyldig innsigelse og innsigelsen må derfor avvises. Det er etter dette ikke grunnlag for å foreta videre vurderinger av innsigelsen fra reindriften eller realiteten i saken for øvrig. Departementet viser også til at reguleringsplanen ble vedtatt av kommunen for flere år siden og gjennomføringen av planen er satt i gang, blant annet ved grunnerverv og finansiering av vegprosjektet, samt behandling av erstatningskrav fra reindriften.

Fylkesmannen har vist til reindriftslovens bestemmelser om stenging av flyttlei. Det følger av reindriftsloven § 22 andre ledd at reindriftens flyttleier ikke må stenges, uten at det gis samtykke. Søknad om slikt samtykke må i tilfelle sendes til Landbruks- og matdepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har mottatt brev 11. og 13. mai 2015 fra advokat Knut Helge Hurum på vegne av Reinøy reinbeitedistrikt, og brev 13. mai 2015 fra Sametinget. Her bes det blant annet om at det gjennomføres konsultasjon med reinbeitedistriktet før endelig vedtak av reguleringsplanen. Departementet viser til at reglene om medvirkning og innsigelse i plan- og bygningsloven dekker opp behovet for konsultasjon, og finner ikke grunnlag for ytterligere behandling i denne saken.

 

Vedtak

I medhold av plan- og bygningsloven § 12-13 andre ledd stadfester Kommunal- og moderniseringsdepartementet Karlsøy kommunes vedtak 15. desember 2010 om reguleringsplan for fylkesveg 863 Langsundforbindelsen.

 

Med hilsen

Jan Tore Sanner

   

Kopi:
Karlsøy kommune
Troms fylkeskommune
Statens Vegvesen region nord
Samferdselsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Sametinget
Advokatfirmaet Hjort DA