9 Krav til kvalitet i universitetene
9.1 Problemstillinger og drøfting
Studiekvalitetsforskriften stiller i § 3-7 (2) opp kravet:
«Institusjonen skal ha stabil utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet.»
Studiekvalitetsforskriften fordrer at høyskoler har utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid av høy kvalitet, mens for vitenskapelige høyskoler og universiteter ble dette endret til høy internasjonal kvalitet. Bakgrunnen for denne forskjellen, som ble introdusert i 2016, er forklart i høringsnotatet til forskriften, der det er tydelig at tilføyelsen skal markere en forskjell i nivået på kvalitet.
I Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet varslet regjeringen strengere kriterier for høyskoler som ønsker å bli vitenskapelig høyskole eller universitet. Kravet, slik det er utformet i dag, må ses i sammenheng med intensjonen bak Strukturreformen om å styrke norske universiteter og høyskoler i den internasjonale konkurransen om studenter, forskere og forskningsmidler. I en tidligere versjon lød kravet som følger: «Institusjonen skal ha stabil forsknings- og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet av høy kvalitet relatert til sine fagområder.» Kravet til kvalitet i utdanning og forskning/kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid er derfor med denne forskriftsendringen høyere for universiteter og vitenskapelige høyskoler enn for høyskoler. Kravet ble tatt inn etter høringsrunden for å tydeliggjøre at kravet til kvalitet er styrket, i tråd med føringene i stortingsmeldingen.
Dette er ett av kravene som fastsetter at en søkerinstitusjon må kunne vise til kvalitet i sin faglige aktivitet som går utover minstekravene som ligger i akkrediteringen av de enkelte studiene institusjonen tilbyr.
I Rundskriv F-03-16 (24.06.2016) heter det om dette kravet:
«Et universitet skal ha stabil utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. Et høyt internasjonalt nivå rommer ulike kvalitetsaspekter knyttet til institusjonens profil og faglige virksomhet. NOKUT gir forskrift med utfyllende bestemmelser som utdyper hva høy internasjonal kvalitet er.»
NOKUT har ikke fastsatt ytterligere krav i forskrift. NOKUT skriver i rundskrivet «Merknader til studietilsynsforskriften»:
«Kapittel 3. Akkreditering av institusjoner
Til § 3-1 Krav ved akkreditering av institusjoner
(1) Studiekvalitetsforskriften § 3-5 til § 3-7 inneholder bestemmelser med krav til akkreditering av institusjoner.
[…]
For universiteter vil vurderingen av høy internasjonal kvalitet baseres på de vesentlige deler som er godt dekkende for institusjonens faglige profil, jf. studiekvalitetsforskriften § 3-7 (3) og (4).»
Institusjonen må dokumentere og godtgjøre at det faglige nivået på utdanning, forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid er av henholdsvis høy kvalitet og høy internasjonal kvalitet. For utdanning gjelder kravet studietilbud på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. NOKUTs sakkyndige komité foretar en helhetlig, kvalitativ vurdering av institusjonens dokumentasjon og vurderer om institusjonens faglige nivå på utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid er av høy internasjonal kvalitet. Utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid vil bli vurdert både hver for seg og i sammenheng. NOKUT kommenterer til ekspertgruppen at vurdering av stabil høy internasjonal kvalitet i ulike aspekter skal skje på institusjonsnivå, men i praksis avgrenses dette til de fire doktorgradsområdene.
Universitets- og høyskolelovens § 1-1 stadfester at universiteter og høyskolers formål blant annet er å (a) tilby høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå og (b) utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå.37 NOKUTs virksomhet er videre i universitets- og høyskoleloven gitt et formål med å føre tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og stimulere til kvalitetsutvikling som sikrer et høyt internasjonalt nivå i utdanningstilbudene ved institusjonene.38
Høy internasjonal kvalitet er dermed både et mål i seg selv og et terskelnivå for akkreditering. Ekspertgruppen har drøftet dagens krav i lys av erfaringene fra nylig gjennomførte akkrediteringsprosesser. Erfaringene er at kravet har fungert kvalitetshevende. Ledere for institusjoner som har søkt om å bli universitet de senere årene, framhever at deres erfaring er at kravet om «høy internasjonal kvalitet» har vært viktig i institusjonenes utvikling for å heve den samlede faglige kvaliteten. Det har hatt en viktig kulturbyggende effekt. Kravet har ført til at institusjonene skjerper og hever kvaliteten i forskningsmiljøer og ph.d.-utdanninger, og at denne faglige utviklingen også kommer bachelor- og masterutdanninger til gode.
Det er imidlertid utfordringer med dagens krav om høy internasjonal kvalitet. Utfordringene er knyttet til hvordan kravet skal dokumenteres eller måles. Dette er en relevant problemstilling både for forskningsvirksomheten og for utdanningsvirksomheten.
Dagens krav forutsetter at høy internasjonal kvalitet skal kunne dokumenteres også i bachelor- og masterutdanninger. Ekspertgruppen har diskutert hvordan man kan løse problemene knyttet til dokumentasjon og benchmarking av utdanning siden dette har vist seg vanskelig å gjennomføre på programnivå. Hvordan går man fram? Hva slags materiale må man skaffe til veie for å få fram en god sammenligning på tvers av institusjoner og landegrenser? Arbeidet vanskeligjøres også av at det ikke finnes et internasjonalt rammeverk for å bedømme kvaliteten i bachelor- og masterutdanninger, og det er i svært liten grad utviklet omforente indikatorer som egner seg for å vurdere og sammenligne det faglige nivået ved et bachelor- eller masterstudium i en akkrediteringskontekst.
En måte å sannsynliggjøre at utdanningene er på internasjonalt nivå kunne være å vurdere noen sentrale dimensjoner ved kvaliteten i bachelor- og masterutdanningene. Ekspertgruppen har i denne sammenheng diskutert dokumentasjon som vektlegger internasjonalt anerkjente dimensjoner i kvalitetsarbeid i høyere utdanning. For eksempel: hvordan institusjonens FOU-arbeid kommer utdanningene til gode; hvordan forskningen preger arbeidsformer og læringsutbytte; hvordan kontakt og samarbeid med arbeidslivet preger utdanningene; hvordan studentene sikres en internasjonal dimensjon i studiene; og hvordan studentene er involvert i undervisningen og utviklingen av studieprogrammene (studentaktiv læring). Ekspertgruppen mener imidlertid at et slikt system for dokumentasjon av internasjonalt nivå på utdanningene ikke er modent ennå, og at det derfor bør arbeides videre med å utvikle et bedre sammenligningsgrunnlag for vurdering og dokumentasjon av utdanningskvalitet der også faktorer som for eksempel arbeidslivsrelevans og studentaktiv læring inngår. Ekspertgruppen mener derfor det ikke er hensiktsmessig å foreta en direkte vurdering av kvaliteten ved bachelor- og masterutdanninger i en internasjonal kontekst i dag, men ser for seg at det framover vil utvikles systemer eller metoder som gjør det mulig.
Ekspertgruppen vil imidlertid foreslå å innføre et nytt krav som sikrer at bachelor- og masterutdanninger holder et høyt nivå gjennom at FoU-virksomheten ved institusjonen skal prege og styrke den vitenskapelige kulturen på bachelor- og masterutdanningene. Rasjonalet bak dette kravet er at all utdanning ved et universitet skal preges av en nærhet og integrasjon mellom FoU og utdanning, og at all utdanning skal være forskningsbasert og gjennomsyret av en vitenskapelig tenkemåte. I tillegg til den nære sammenhengen mellom FoU og utdanning, vil ekspertgruppen legge til grunn at utdanningsvirksomheten også bør være preget av relevans og innovativ tenkning, samt bli utviklet i tett samarbeid med studenter og arbeidslivet. Gjennom en slik forståelse mener gruppen at det faglige kravet til nivå vil være like strengt som i dagens ordning og ivareta tilfredsstillende nivå. Kriteriet vil imidlertid være mer treffsikkert og dokumenterbart, og prosessen vil bli mer effektiv og forutsigbar.
Ekspertgruppens vurdering er at det faglige kravet om internasjonalt nivå best lar seg dokumentere og vurdere når det gjelder forskningsvirksomheten og doktorgradsutdanningen. Men ekspertgruppen vil foreslå noen justeringer i formuleringen av kravet fordi begrepet «høy internasjonal kvalitet» normalt ikke anvendes ved vurdering av forskere, forskning og forskningskvalitet.
Det skjer mye nasjonalt og internasjonalt når det gjelder vurdering av forskere og forskning, og dette kan nyttiggjøres ved akkreditering.39 I vurderingen av dette kriteriet bør det anvendes vurderingsmetoder og -skalaer som er kjent fra andre forskningsvurderinger og vurdering/akkreditering av ph.d.-utdanninger.40 Fagfellevurdering, som er en anerkjent og allmenn metode og arbeidsform i akademia, må benyttes. Til grunn for vurderingene legges allerede tilgjengelig materiale fra ph.d.-akkrediteringen, relevante forskningsevalueringer samt annet relevant materiale. Søkerinstitusjonen gir sin vurdering av den samlede dokumentasjonen, og komiteen foretar en evaluering av dette.
På bakgrunn av dette vil gruppen legge til grunn at det vesentlige i dagens krav om høy internasjonal kvalitet er at det faglige nivået kan regnes å være på et meget godt nivå i en internasjonal kontekst. Ekspertgruppens intensjon er at kravet om høy internasjonal kvalitet opprettholdes og fortsatt vil ta utgangspunkt i at den faglige virksomheten skal være av høy kvalitet og holde internasjonalt nivå. Ekspertgruppen foreslår imidlertid en endring der begrepet «høy internasjonal kvalitet» utgår fra forskrifter og at det i vurderingen av det faglige nivået skal anvendes internasjonalt omforente vurderingsskalaer. Nivået skal vurderes å være på høyde med hva som må anses for å være et meget godt nivå internasjonalt innenfor det aktuelle fagområdet. Ekspertgruppen anbefaler at man i stedet for å foreta konkrete sammenligninger mellom institusjoner heller bør vurdere det faglige nivået opp mot hva som må anses for å være et meget godt nivå for forskning og forskerutdanning innenfor det aktuelle fagområdet. Ekspertgruppen mener utformingen av kravet på denne måten vil bli mer i tråd med god faglig praksis ved vurderingen av forskningsaktivitet og akkreditering av doktorgradsutdanning. Systemet vil dessuten i større grad følge internasjonal praksis ved vurdering av forskning, og også sikre de ønskede benchmarkingsdimensjonene.
Ekspertgruppen vil for øvrig videreføre kravet i dagens studiekvalitetsforskrift § 3-7 (7) som forutsetter at en institusjon som ønsker å bli akkreditert som universitet, skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale nettverk innenfor utdanning, forskning eller kunstnerisk og faglig utviklingsarbeid. Ekspertgruppen anser det som meget viktig at institusjonens internasjonale nettverk dokumenteres godt i universitetssøknaden og at slik kontakt tillegges stor vekt ved vurdering av søknaden.
9.2 Ekspertgruppens konklusjoner og forslag
Ekspertgruppen vil foreslå en presisering av kvalitetskravet slik at det både blir mer operasjonelt og mer i tråd med internasjonal praksis for fagfellevurdering.
Ekspertgruppen mener at det må framgå i kravene:
- at det faglige nivået på FoU/kunstnerisk utviklingsarbeid og doktorgradsprogrammene holder høy internasjonal kvalitet ved at det vurderes å være på høyde med hva som må anses for å være et meget godt nivå internasjonalt innenfor det aktuelle fagområdet.
- at det er god integrasjon mellom institusjonens FoU/kunstneriske utviklingsarbeid og utdanningsvirksomhet.
- at FoU-virksomheten skal prege og styrke den vitenskapelige kulturen på bachelor- og masterutdanningene ved institusjonen.
- at søkerinstitusjonen deltar aktivt i internasjonale nettverk for utdanning, forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid.
- Ekspertgruppen erkjenner at det per i dag ikke finnes et omforent internasjonalt rammeverk for sammenligning av utdanningskvalitet på bachelor- og masternivå, men mener at dette arbeidet bør videreføres og prioriteres nasjonalt.