Meld. St. 24 (2012–2013)

Framtidens barnehage

Til innholdsfortegnelse

9 Barnehagens samarbeid med foreldre

9.1 Status og utfordringer

Det er viktig at barnehagen samarbeider godt med foreldrene. Barnehagens plikt til å samarbeide med barnas hjem er nedfelt i barnehageloven:

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Kilde: Barnehageloven § 1

Barnehagen gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. Her møtes barn, foreldre og personale med ulik sosial bakgrunn, religiøs og livssynsmessig tilknytning, etnisk tilhørighet og funksjonsevne. Den nye formålsbestemmelsen, som trådte i kraft i 2010, bygger på grunnleggende respekt for at vi lever i et flerkulturelt og mangfoldig samfunn, og at vi har noen felles verdier som alle kan slutte opp om, uavhengig av livssyn og kulturell bakgrunn.1

Personalet møter foreldrene hver dag når barna følges til og fra barnehagen. I tillegg har barnehagen formelle møteplasser, som foreldreråd, samarbeidsutvalg, foreldremøter og foreldresamtaler, og uformelle møteplasser, som ulike sosiale arrangementer i barnehagen.

I rammeplanen slås det fast at barnehagen representerer et kompletterende miljø i forhold til hjemmet, og at barnehagen må vise respekt for ulike familieformer. Rammeplanen peker videre på at barnehagen har en viktig oppgave som møtested for barn og foreldre og som kulturformidler. I møte med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at de har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt. Dette forutsetter at de ansatte er bevisste og tydelige i egen yrkesrolle og trygge på egen kompetanse.2

Det er viktig at barnehagestarten blir så god som mulig. En undersøkelse fra 2011 viser at 96 prosent av barnehagene har faste rutiner eller opplegg for tilvenningsperioder, både for de eldste og de yngste barna. Undersøkelsen viser en tydelig økning i andelen barnehager som oppgir at barna har faste tilknytningspersoner, jo større barnehagen er. Om lag 70 prosent av barnehagene opplyser at ett- til toåringene har faste voksenkontakter eller tilknytningspersoner. For 60 prosent av barnehagene gjelder dette også for tre- til femåringene.3

Foreldreråd og samarbeidsutvalg

Foreldrene er en viktig samarbeidspart i utviklingen av barnehagens kvalitet og innhold. Hver barnehage skal ha et foreldreråd bestående av foreldrene/de foresatte til alle barna og et samarbeidsutvalg som skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ der foreldre og ansatte har lik representasjon. Barnehageeier skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Disse formelle samarbeidsorganene sikrer både foreldre som gruppe innflytelse på barnehagens drift og foreldres rett til medvirkning i henhold til FNs barnekonvensjon artikkel 5 om foreldres ansvar for oppdragelsen.

I St.meld. nr. 41 (2008-2009) framhevet departementet foreldrerådenes og samarbeidsutvalgenes sentrale rolle som deltakere i utvikling av barnehagens kvalitet. Departementet påpekte betydningen av at foreldrerådene og samarbeidsutvalgene kjenner sitt mandat og sine muligheter til å påvirke barnehagens virksomhet, men at undersøkelser antydet at foreldremedvirkningen i disse organene kunne bli bedre.

I 2012 holdt 86 prosent av barnehagene møter i samarbeidsutvalget minst to ganger i året, noe som er en økning på seks prosentpoeng fra 2008.4

Foreldremøter og foreldresamtaler

Rammeplanen slår fast at foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling, og at styrer og pedagogisk leder har ansvar for at foreldrene får god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet. Planleggingen av barnehagens virksomhet må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre.5

I 2012 holdt 85 prosent av barnehagene foreldremøte minst to ganger per år, noe som er en økning på fem prosentpoeng fra 2008.6

I St.meld. nr. 41 (2008-2009) ble det varslet at departementet ville vurdere å innføre en plikt for barnehagen til å tilby to foreldresamtaler i året. Brenna-utvalget støttet forslaget om plikt til å tilby to samtaler. Barnehagelovutvalget mente derimot at å lovfeste plikt til å tilby to foreldresamtaler i året medfører uhensiktsmessig detaljstyring, og tilrådde ikke dette. Etter utvalgets vurdering bør det være opp til foreldrene og personalet i den enkelte barnehage å vurdere hvor mange foreldresamtaler det er behov for.

I 2012 gjennomførte 94 prosent av barnehagene foreldresamtaler minst to ganger per år, noe som er en økning på åtte prosentpoeng fra 2008.7

Generelt foreldresamarbeid

St.meld. nr. 41 (2008-2009) vektla at et godt og tillitsfullt samarbeid mellom barnehage og hjem er en forutsetning for et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet. Det ble spesielt framhevet at tett dialog er viktigere desto yngre barna er.

Brenna-utvalget framhevet betydningen av at barnehagen inviterer til åpenhet og gir rom for diskusjon og refleksjon rundt verdispørsmål. Brenna-utvalget var videre opptatt av at barnehagen er en inkluderende arena for alle foreldre, uavhengig av bakgrunn, og på tross av språklige barrierer. Foreldrene framheves som barnehagens viktigste ressurs for å skape et inkluderende miljø fritt for mobbing. Utvalget pekte på at det er viktig for foreldre å bli styrket og støttet i foreldrerollen, spesielt foreldre til barn med særskilte behov. I diskusjonen om overgangen barnehage – skole, var Brenna-utvalget opptatt av at det må være et tettere samarbeid og mer dialog mellom foreldre, barnehage og skole, jf. omtale av dette temaet i kapittel 10.

Østberg-utvalget tok opp barnehagens samarbeid med minoritetsspråklige foreldre. Utvalget understreket betydningen av språkstimulering både på norsk og på barnas eget morsmål, og framhevet at foreldrene er viktige støttespillere i barns morsmålsutvikling. Videre pekte utvalget på at foreldresamarbeid kan være mer utfordrende for barnehagene når foreldrene har en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Utvalget nevnte personalets kompetanse og flerspråklig personale som faktorer som kan ha stor betydning for samarbeidet.8

Barnehagelovutvalget påpekte at foreldre i visse henseender står svakt i dagens regelverk. Etter utvalgets vurdering har foreldre i liten grad individuelle muligheter til å påklage forhold de ikke er fornøyd med og forhold som er i strid med loven. Etter utvalgets vurdering er det derfor nødvendig at barnehageloven legger til rette for at foreldrene, innenfor en offentlig ramme, kan få vurdert og avgjort hvorvidt deler av et barnehagetilbud er i samsvar med loven.

Barnehagene er et av de offentlige velferdstilbudene som skårer aller høyest på ulike undersøkelser om brukertilfredshet, jf. kapittel 3.1. Som vist i kapittel 4 er et stort flertall av foreldrene fornøyd med omsorgen personalet har for barna (85 prosent), barnehagens åpningstider (82 prosent) og reiseavstand fra hjemmet (80 prosent). 75 prosent av foreldrene er fornøyd med den pedagogiske kompetansen til personalet. Foreldre er minst fornøyd med innemiljø (67 prosent) og uteareal og gruppestørrelse (begge 71 prosent).9 Det kan generelt se ut som mødre var mer tilfreds med barnehagen i 2010 enn i 2002, men med forbehold om at spørsmålene ble stilt ulikt i disse to undersøkelsene.10

Praktisk talt alle barnehager, 97 prosent, har skriftlige rutiner for å informere nye foreldre om barnehagens innhold og arbeidsmåter. Andelen barnehager som har skriftlige rutiner for å informere foreldre dersom kartlegginger og resultater som gjelder barnet fører til bekymring, har økt fra 82 prosent i 2008 til 87 prosent i 2012.11

En høy andel barnehager benytter brukerundersøkelser som et hjelpemiddel til å få kunnskap om foreldrenes synspunkter om barnehagen. I 2008 opplyste 81 prosent av barnehagene at de gjennomfører brukerundersøkelser enten hvert år eller hvert annet eller tredje år. I 2012 var andelen steget til 87 prosent.12

Barnehagen bruker ulike metoder for å kartlegge barnas trivsel og utvikling. I vurderingen av den foreliggende informasjonen kan barnehagen involvere andre aktører, som barnehageeier og barnehagemyndighet, men også foreldre. I 2002 var det 76 prosent av barnehagene som oppga at foreldre deltok mye eller noe i vurderingsarbeidet. I 2008 var andelen steget til 85 prosent. I 2012 har den sunket til 81 prosent. Også når det gjelder foreldres deltakelse i planleggingen av barnehagens innhold og aktiviteter har det vært en nedgang de siste årene, fra 73 prosent som opplyser at foreldre deltok mye eller noe i 2008 til 69 prosent i 2012.13

En studie av barnehager i Hedmark viser at 90 prosent av mødrene opplyser at de samarbeider ofte eller meget ofte med barnehagen. Den tilsvarende andelen for fedre er 65 prosent.14

I perioden fra 2008 til 2012 har det vært en økning i andelen barnehager som oppgir at de involverer foreldrene til minoritetsspråklige barn i barnas språkstimulering, fra 44 prosent i 2008 til 52 prosent i 2012.15

I perioden fra 2008 til 2012 har det vært en økning i andelen barnehager som oppgir at de har etablert rutiner for involvering av foreldre i forbindelse med overgangen fra barnehage til skole, fra 60 prosent i 2008 til 81 prosent i 2012.16

Nettportal for informasjon til blant annet foreldre

I St.meld. nr. 41 (2008-2009) foreslo departementet at det opprettes en nettportal om og for barnehager, dette for å gi et bedre system for formidling av informasjon og forskningsresultater om barnehager. Barnehagelovutvalget viste til at en slik portal bør inneholde oppdatert informasjon som er relevant for foreldrene. Brenna-utvalget foreslo opprettelsen av en egen foreldreportal med informasjon om barnehagens systematiske pedagogiske tilbud og veiledning for hvordan foreldre kan medvirke og ta del i planlegging av barnehagens virksomhet.

Departementet har i 2012 gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utvikle et nasjonalt system for å følge med på kvaliteten i barnehagene. En sentral del av systemet vil være formidlings- og rapportmuligheter. Foreldrenes informasjonsbehov skal ivaretas.

Foreldreutvalget for barnehager

Et av forslagene i St.meld. nr. 41 (2008-2009) var å styrke foreldresamarbeidet ved å opprette et nasjonalt foreldreutvalg for barnehager. Dette ble fulgt opp i 2010 ved opprettelsen av Foreldreutvalget for barnehager (FUB). FUB er et selvstendig rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet i saker som gjelder samarbeidet mellom barnehage og hjem. Utvalget oppnevnes for fire år av gangen, og består av foreldre som frivillig stiller seg til rådighet. Opprettelsen av FUB har styrket muligheten for formidling av informasjon og veiledning til foreldre med barn i barnehage, og gjennom dette også styrket foreldreengasjementet og foreldreinnflytelsen i barnehagen.

På FUBs nettsider fubhg.no kan foreldre finne relevant informasjon, blant annet ressursheftet Hjem – barnehage. Heftet henvender seg både til foreldre og barnehagepersonale, og skal gi inspirasjon til og veiledning om et godt samarbeid med et mangfold av foreldre. Et annet hefte heter Foreldres medvirkning i barnehagen, og er ment som hjelp for de foreldre som ønsker å opprette et lokalt foreldreutvalg i sin kommune. På nettsidene finnes også forslag til opplegg for foreldremøter og informasjon om hvordan mobbing kan settes på dagsordenen.

FUB får bekymringsmeldinger fra foreldre når det gjelder ulike forhold ved enkeltbarnehager. FUB har i dialog med departementet nevnt særlig følgende problemstillinger fra 2012:

  • Ved sykdom blant de ansatte settes det ikke inn vikar, noe som gjør at planlagte aktiviteter må avlyses.

  • Lav bemanning fører til at foreldre blir oppringt og bedt om å hente barn tidligere enn vanlig.

  • Foreldre er engstelige for å etterlate barnet i barnehagen fordi bemanningen er så lav.

  • Manglende stillinger eller kutt på administrativt nivå i kommunen fører til at barnehagestyrer må utføre administrative oppgaver framfor å drive pedagogisk arbeid i barnehagen.

Kommunale foreldreutvalg

I St.meld. nr. 41 (2008-2009) uttalte departementet at kommunale foreldreutvalg kan gi verdifulle innspill i arbeidet med å styrke samarbeidet mellom hjem og barnehage, og at departementet derfor ville oppfordre kommuner til å etablere kommunale foreldreutvalg for barnehager.

Brenna-utvalget mente at å lovfeste kommunale foreldreutvalg kan bidra til at foreldreressursen synliggjøres og at foreldrestemmen høres i aktuelle barnehagepolitiske saker i kommunen.17 Barnehagelovutvalget vurderte det som viktig at foreldrenes stemme blir hørt på lokalt myndighetsnivå, og at et kommunalt foreldreutvalg kan bidra til dette. Utvalget ønsket imidlertid ikke å lovfeste et krav om kommunale foreldreutvalg da dette ikke er i tråd med prinsippet om kommunenes frihet til selv å kunne velge organisering.18

Foreldreveiledning

Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver legger til grunn at foreldre kan ha behov for hjelp og veiledning i oppdragelsesspørsmål, og at det i enkelte tilfeller kan være riktig å søke ekstern hjelp og veiledning i arbeidet med barn og familier i vanskelige situasjoner. Rammeplanen sier videre at foreldrene må bli informert om ulike hjelpeinstanser i kommunen.

Program for foreldreveiledning ble i 1995 igangsatt av Barne- og likestillingsdepartementet i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet, og benyttes av mange kommuner, både av helsestasjoner, familiesentre, PP-tjenesten, barneverntjenesten og barnehagene. International Child Development Programme (ICDP) er den mest brukte veiledningsmetoden.

En evaluering konkluderer med at Program for foreldreveiledning har en signifikant positiv innvirkning på omsorgspersoner i form av forbedret holdning til barnet, økt engasjement og bedre foreldrestrategi.19 Erfaringene tyder på at ICDP-programmet er et godt og effektivt program som får fram foreldrenes ressurser. Longitudinelle studier viser positive langtidseffekter av at barn har et støttende læringsmiljø hjemme.20

Med utgangspunkt i OECDs rapport om opplæring for minoritetsspråklige, der Norge rådes til å legge mer vekt på foreldreveiledning, foreslo Østberg-utvalget at veiledningskurset ICDP bør være tilgjengelig for alle kommuner.21 Utvalget viste til at mange kommuner allerede bruker veiledningsprogrammet med gode erfaringer. Brenna-utvalget støttet dette forslaget.

9.2 Vurderinger og tiltak

Barnehagen bør aktivt inkludere og invitere foreldrene til samarbeid og dialog om barnehagens innhold og oppgaver. Det at nesten alle barn går i barnehage gir en stor utfordring, men også en stor mulighet for barnehagepersonalet til å få til et godt samarbeid med foreldrene. Departementet har merket seg at foreldresamarbeidet har bedret seg merkbart de senere årene, men tilbakemeldingene fra foreldrene viser at det er rom for ytterligere forbedringer. Departementet har også merket seg at foreldrene med innvandrerbakgrunn og foreldre til ettåringer er minst fornøyd. Dette er med på å understreke betydningen av et godt foreldresamarbeid.

Det er viktig med en god start for barna når de begynner i barnehagen. Personalet og foreldrene må samarbeide om en god tilvenningsfase der barna har tilgjengelige og stabile tilknytningspersoner. Departementet har merket seg at om lag 70 prosent av barnehagene opplyser at ett- til toåringene har faste voksenkontakter eller tilknytningspersoner, men skulle gjerne sett at andelen var enda høyere. Faste tilknytningspersoner i barnehagen gir en trygghet også for foreldrene, og kan gjøre det enklere å ta opp ting som gjelder eget barn. Departementet vil i samarbeid med direktoratet vurdere om og eventuelt på hvilken måte barnehagene kan støttes i å legge til rette for gode tilvenningsrutinger for barn og foreldre, jf. for øvrig kapittel 8.5 for omtale av barnehagens arbeid med barn i ulike aldersgrupper.

Foreldrene har det grunnleggende ansvaret for barnas kosthold, men fordi så mange måltider inntas i barnehagen, har barnehagen stor innflytelse på barnas matvaner, kosthold og helse. Arbeidet med mat og måltider i barnehagen bør skje i nær forståelse og samarbeid med hjemmene. Dette er viktig ikke minst med bakgrunn i kulturforskjeller og behov for særlig tilrettelagt mat på grunn av matvareintoleranse, allergier og lignende.

Foreldresamtaler er en viktig arena for samarbeid om det enkelte barnet og én av flere metoder barnehagen kan benytte i samarbeidet til barnets beste. Departementet er svært tilfreds med at nesten alle barnehager nå tilbyr to foreldresamtaler i året. Departementet mener at foreldre som ønsker flere enn to samtaler årlig, bør kunne be barnehagen om dette. Departementet støtter Barnehageutvalgets tilråding om ikke å lovfeste plikt til å tilby to foreldresamtaler i året.

Departementet mener det er viktig å involvere barnehageforeldre som gruppe, ikke bare i den enkelte barnehage, men også i utviklingen av den nasjonale og lokale barnehagepolitikken. Foreldreutvalget for barnehager (FUB) har en viktig rolle på nasjonalt nivå. Mange kommuner har valgt å opprette lokale foreldreutvalg. Departementet ser positivt på at kommunene selv finner egnede løsninger for å involvere foreldre i den lokale barnehagepolitikken, og støtter Barnehagelovutvalgets vurdering om at det ikke bør innføres en lovfesting av kommunale foreldreutvalg.

Innspillene fra Brenna-utvalget, Østberg-utvalget og Barnehagelovutvalget vil bli vurdert i det videre arbeidet med revidering av rammeplanen og barnehageloven.

Når det gjelder utviklingen av et system for å følge med på kvaliteten i barnehagen og en nettportal der det kan gis informasjon, også til foreldre, så må begge deler være utformet i samsvar med gjeldende barnehagelov med rammeplan, og system og portal må etableres innenfor de rettslige rammene for personvernloven. Videre ønsker departementet at det etableres et samarbeid med kommunene om hvordan de best kan gi informasjon om kvalitetsarbeidet i barnehagene til innbyggerne i sin kommune.

Regjeringen vil

  • vurdere om og eventuelt på hvilken måte barnehagene kan støttes i å legge til rette for gode tilvenningsrutiner for barn og foreldre.

  • ta sikte på å etablere et samarbeid med kommunene om hvordan informasjon om kvalitetsarbeidet i barnehagene best kan gis.

Fotnoter

1.

For fullstendig gjengivelse av formålsbestemmelsen, se kapittel 1.

2.

Kunnskapsdepartementet 2006

3.

Vassenden m.fl. 2011

4.

Gulbrandsen og Eliassen 2013

5.

Kunnskapsdepartementet 2006

6.

Gulbrandsen og Eliassen 2013

7.

Gulbrandsen og Eliassen 2013

8.

NOU 2010: 7 Mangfold og mestring

9.

Moafi og Bjørkli 2011

10.

Kitterød m.fl. 2012

11.

Gulbrandsen og Eliassen 2013

12.

Gulbrandsen og Eliassen 2013

13.

Gulbrandsen og Eliassen 2013

14.

Nordahl 2013

15.

Gulbrandsen og Eliassen 2013

16.

Gulbrandsen og Eliassen 2013

17.

NOU 2010: 8 Med forskertrang og lekelyst

18.

NOU 2012: 1 Til barnas beste

19.

ICDP 2011

20.

Sylva m.fl. 2012

21.

OECD 2009, NOU 2010: 7 Mangfold og mestring

Til forsiden