Meld. St. 24 (2012–2013)

Framtidens barnehage

Til innholdsfortegnelse

11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen vil legge til rette for at alle barn og unge skal gis muligheter til å delta og utvikle seg i samfunnet uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Barnehagen skal være en god barndomsarena, første trinn i utdanningen og en fleksibel velferdsordning for alle barn.

Både norsk og internasjonal forskning viser at barnehager med høy kvalitet virker positivt på barns utvikling og at virkningen varer hele livet, jf. kapittel 1 og 3. Investering i et godt utdanningssystem med gode barnehager gir høy avkastning både for barna og samfunnet, og er dermed en av de viktigste investeringene vi kan gjøre for framtiden. Forskning viser at barnehage gir en samfunnsøkonomisk gevinst, blant annet som følge av positive effekter på barns utdanningsnivå og arbeidsmarkedstilknytning i voksen alder. Samtidig reduseres offentlige utgifter knyttet til spesialundervisning, trygdeutbetalinger, kriminalitet og helseutgifter. Særlig for barn fra vanskeligstilte familier kan en god barnehage gjøre en forskjell.

Fordelingsutvalget legger vekt på at satsing på barnehager er viktige og kostnadseffektive tiltak for å legge til rette for at befolkningen skal få økt sysselsetting og økt lønn, noe som igjen vil redusere inntektsulikhetene på sikt. Dette skyldes i stor grad at tiltak rettet mot barna i barnehagen vil få effekt helt opp i voksenlivet.

Denne meldingen angir regjeringens politikk for arbeidet med å utvikle framtidens barnehage, med mål og ambisjoner som skal sikre en god barnehage i framtiden, og omtaler regelverksendringer som blir en konsekvens av tiltakene som er foreslått. Det tas forbehold om at disse endringene først kan bli aktuelle å gjennomføre når det er budsjettmessig dekning for dem. Forslag som krever bevilgningsøkninger, vil bli fremmet for Stortinget i forbindelse med de årlige statsbudsjettene.

Følgende tiltak har økonomiske konsekvenser:

Departementet vil iverksette tiltak for å styrke kunnskapsgrunnlaget i og om barnehager. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle et nasjonalt system for å følge med på utviklingen av kvaliteten i barnehagesektoren. Videre vil departementet fortsette å styrke barnehageforskningen generelt, samt initiere eller støtte forskning om styring av barnehagesektoren og intervensjonsstudier om barnehage. Departementet vil benytte midler bevilget på Kunnskapsdepartementets budsjett til forskning og utredningsarbeid, jf. Innst. 14 S (2012-2013) og Innst. 12 S (2012-2013).

Regjeringen ønsker på sikt å innføre to barnehageopptak i året for å redusere ventetiden for en barnehageplass for barn født fra og med 1. september. Tiltaket vil kreve 8200 nye barnehageplasser, og kostnaden er anslått til totalt om lag 1,35 mrd. kroner. Det tas forbehold om at tiltaket først kan gjennomføres når det er budsjettmessig dekning for det. Forslag om økte bevilgninger vil bli fremmet i de årlige statsbudsjettene.

Departementet vil fjerne adgangen til å godkjenne nye familiebarnehager i ubebodde hjem og familiebarnehager som ikke er tilknyttet et annet hjem eller en ordinær barnehage, samt adgang til å godkjenne doble grupper. Forslaget medfører ikke økonomiske konsekvenser. Dette er en innskjerping av regelverket, og det er ingen nye krav som pålegges kommunene. Eventuelle kostnader ved at kommunene sørger for pedagogisk veiledning dekkes av barnehageeier selv. Kostnadene vil imidlertid være små og knytte seg til et krav som barnehagen uansett må oppfylle etter dagens regelverk.

Regjeringen vil sette i gang en helhetlig gjennomgang av barnehageloven med forskrifter for å sikre et best mulig styringsverktøy for barnehagesektoren. Regjeringen vil i den forbindelse blant annet vurdere å innføre en bestemmelse om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Kostnader knyttet til denne gjennomgangen vil dekkes innenfor departementets gjeldende budsjettramme.

Internkontrollsystemer for kommunen og barnehageeier og tilsyn er viktige virkemidler som skal bidra til at kravene i barnehageloven er oppfylt.

For å styrke legitimiteten ved tilsynet vurderer regjeringen å overføre tilsynsansvaret for barnehagene etter barnehageloven fra kommunen til Fylkesmannen. Økte kostnader for Fylkesmannen er anslått til om lag 90 mill. kroner årlig. Dette vil dekke kostnader til lønn og administrasjon samt sosiale kostnader. Det tas forbehold om at tiltaket først kan gjennomføres når det er budsjettmessig dekning for det. Bevilgningsforslag vil bli fremmet i de årlige statsbudsjettene.

Forslaget om innføring av krav om forsvarlig system vil kunne ha visse administrative konsekvenser for kommune og barnehageeier, særlig ved implementering. Et internkontrollsystem vil imidlertid hjelpe kommunene og barnehageeierne til å arbeide systematisk for å oppfylle sine lovpålagte oppgaver samt at det kan effektivisere tilsynet for Fylkesmannen.

Regjeringen ønsker å innføre et krav til grunnbemanningen på 1 voksen per 3 barn for barn under tre år, og 1 voksen per 6 barn for barn over tre år. Målet er å innføre et slikt krav innen 2020. Kommunenes kompensasjon for bemanningsnormen tar utgangspunkt i nivået på voksentetthet i 2011. Med utgangspunkt i faktisk bemanning i barnehagene i 2011 vil dette kravet kreve om lag 1 800 flere årsverk. Kostnadene ved å innføre tiltaket utgjør isolert sett anslagsvis 830 mill. kroner. Dette er beregnet ved å sammenlikne behov for årsverk ved en slik norm med faktisk antall årsverk i ordinære barnehager. Kostnadene ved å innføre en bemanningsnorm vil bli påvirket av videre innfasing av likeverdig behandling mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager. Det tas forbehold om at tiltaket først kan gjennomføres når det er budsjettmessig dekning for det. Bevilgningsforslag vil bli fremmet i de årlige statsbudsjetter.

Regjeringen vil vurdere å innføre en bestemmelse i barnehageloven om at barn har rett til å tilhøre en barnegruppe og at barnegruppens størrelse skal være forsvarlig. Dette er å regne som sikringsbestemmelser og departementet legger i utgangspunktet til grunn at tiltaket ikke vil få vesentlige økonomiske konsekvenser, men dette vil bli nærmere vurdert i det videre arbeidet.

Regjeringen har de siste årene styrket innsatsen rettet mot kvalitets- og kompetanseutvikling i barnehagene. Denne innsatsen vil fortsette. Regjeringen vil etablere et system for kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Det nye systemet skal bidra til at kommuner, barnehageeiere og utdanningstilbydere kan planlegge kompetansetiltak på en langsiktig og forutsigbar måte for å tilrettelegge for økt deltakelse. Det tas forbehold om at en eventuell utvidelse av tiltakene først kan gjennomføres når det er budsjettmessig dekning for det. Bevilgningsforslag vil bli fremmet i de årlige statsbudsjettene.

Kostnader til administrative oppgaver som revidering av rammeplanen og initiering av pedagogisk utviklingsarbeid om vurdering av språk og språkmiljø vil bli dekket innenfor departementets gjeldende budsjettramme.

Regjeringen vil innføre krav om at barnehagene skal gi tilbud om språkkartlegging av barn som har behov for det, og tydeliggjøre regelverket for dokumentasjon og vurdering. Departementet legger til grunn at tiltakene ikke vil få vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser. Språkkartlegging er allerede i dag en naturlig del av de fleste barnehagers praksis. 94 pst. av barnehagene gjennomfører språkvurdering, rutinemessig eller ved behov. Kostnader til utviklingsarbeid vedrørende vurdering av språk og språkmiljø, samt forskning på dette området vil dekkes innenfor departementets gjeldende budsjettramme.

Regjeringen ønsker å gi PP-tjenesten et lovfestet ansvar for å veilede barnehagene. Dette vil innebære et utvidet ansvarsområde for PP-tjenesten. Det tas forbehold om at tiltaket først kan gjennomføres når det er budsjettmessig dekning for det. Bevilgningsforslag vil bli fremmet i de årlige statsbudsjettene.

Regjeringen vil overføre bestemmelsen om rett til spesialpedagogisk hjelp i opplæringsloven § 5-7 uten at rettigheten svekkes. Saksbehandlingsregler vil bli vurdert i tilknytning til dette. Regjeringen vil også vurdere å innføre bestemmelser om samarbeid om individuell plan i den kommende gjennomgangen av barnehageloven. I Meld. St. 18 (2010-2011) Læring og felleskap er det redegjort for at overføring av bestemmelsene om spesialpedagogisk hjelp til barnehageloven ikke vil innebære økonomiske eller administrative konsekvenser. Videre har departementet lagt til grunn at eventuelle bestemmelser om samarbeid om individuell plan ikke vil medføre større arbeidsoppgaver for barnehagene enn det som er vanlig praksis i dag.

Til dokumentets forside