Meld. St. 24 (2012–2013)

Framtidens barnehage

Til innholdsfortegnelse

7 Personalets kompetanse

Innledning

De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Dette er et hovedfunn i den internasjonale forskningslitteraturen om barnehagekvalitet, jf. kapittel 3. Flere offentlige utredninger og stortingsmeldinger har slått fast det samme. Personalets kompetanse er avgjørende for å nå målet om at barnehagen skal bidra til tidlig innsats og sosial utjevning. Regjeringen har derfor mangedoblet ressursinnsatsen til rekrutterings- og kompetansetiltak i barnehagene siden 2005. I 2005 var bevilgningen på om lag 10 mill. kroner, mot 120 mill. kroner i 2013.

Boks 7.1 GLØD – Økt kompetanse i barnehagen og økt rekruttering av barnehagelærere

Den overordnede målsettingen for Kunnskapsdepartementets prosjekt GLØD er å styrke kompetansen til de ansatte i barnehagen og øke rekrutteringen av ansatte med høy kompetanse til barnehagen. Et tilleggsmål er å øke statusen for arbeid i barnehage, slik at det viktige arbeidet de ansatte i barnehagen utfører i større grad blir verdsatt.

Delmålene i GLØD er:

  • økt kvalitet i barnehagelærerutdanningen

  • økt rekruttering av barnehagelærere til barnehagen

  • økt rekruttering av personer med relevant høyere utdanning til barnehagen

  • økt rekruttering av barne- og ungdomsarbeidere til barnehagen

  • å beholde og videreutvikle kompetansen i barnehagen

GLØD har en nasjonal referansegruppe som består av en rekke sentrale aktører i sektoren. Det er også etablert regionale nettverk i alle fylker som skal støtte opp under det regionale rekrutterings- og kompetansearbeidet.

7.1 Status og utfordringer

7.1.1 Personalets utdanningsbakgrunn

Barnehageloven stiller kun utdanningskrav til pedagogisk leder og styrer. Av de nær 82 000 ansatte i barnehagen i 2011, har 53 prosent en barnefaglig utdanning i form av en pedagogisk høyere utdanning eller fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfag, jf. figur 7.1.1 Om lag 40 000 ansatte mangler barnefaglig utdanning. Blant disse er det litt over halvparten som ikke har fullført noen utdanning utover grunnskole.2 Nærmere 4000 pedagogiske ledere og 200 styrere i barnehagen oppfyller ikke utdanningskravene om barnehagelærerutdanning eller tilsvarende.

Figur 7.1 Barnehagens kompetanse, prosent av personalet 2011

Figur 7.1 Barnehagens kompetanse, prosent av personalet 2011

Kilde: KOSTRA

Den raske utbyggingen av barnehagesektoren har medført et økende behov for personale. Bare i perioden 2006-2011 har antall barn i barnehagen økt med nesten 50 000 og antall ansatte med 17 000. Regjeringen har i denne perioden satset på kvalitet parallelt med kvantitet, og andelen pedagogisk personale har holdt seg stabil gjennom den store utbyggingen. Veksten har vært større for ansatte med barnefaglig utdanning, slik at andelen personer uten relevant utdanning har falt fra 56 prosent til 47 prosent, jf. figur 7.2. Størst vekst har det vært for pedagoger, men også andelen fagarbeidere har økt i barnehagen. Av alle ansatte i barnehagen utgjør barnehagelærerne 32 prosent og barne- og ungdomsarbeiderne 12 prosent.3 Det har vært en reduksjon i antall personer uten relevant utdanning siden 2009.

Utviklingen av de ansattes kompetanse i barnehagene går altså i riktig retning, men langsomt. Dette må ses i sammenheng med sektorens sterke vekst. Nå som den store utbyggingen av sektoren er over, vil veksten i antall barn som begynner i barnehage avta. Dette gir rom for en langt sterkere økning av personale med relevant utdanning og en raskere reduksjon i andelen personer uten relevant utdanning enn hva vi har sett de siste årene.

Ettersom de ansattes kompetanse er den enkeltfaktoren som har størst betydning for kvaliteten i barnehagetilbudet, er mangelen på barnefaglig utdanning også sektorens største utfordring. Det er store forskjeller barnehagene imellom med hensyn til de ansattes utdanningsbakgrunn, jf. kapittel 3.

Figur 7.2 Utvikling i personalets utdanningsbakgrunn. Antall ansatte 2006-2011 etter utdanning

Figur 7.2 Utvikling i personalets utdanningsbakgrunn. Antall ansatte 2006-2011 etter utdanning

Kilde: KOSTRA

7.1.2 Rekruttering og kompetanse i barnehagen

Både barnehagelærerutdanningen og barne- og ungdomsarbeiderutdanningen er populære utdanninger med mange søkere. Av ulike årsaker omtalt nedenfor, klarer de likevel ikke å dekke sektorens behov for arbeidskraft. Det er nok utdannede barnehagelærere i Norge til å dekke behovet, men problemet er at halvparten av dem ikke arbeider i barnehagen. Avskallingen fra yrket er betydelig, og 15 år etter eksamen arbeider under 40 prosent av barnehagelærerne i barnehagen.4

Ifølge SSBs livslønnsberegninger er den privatøkonomiske avkastningen av å ta barnehagelærerutdanning negativ.5 Nye undersøkelser tyder på at for å beholde og få tilbake barnehagelærere som har forlatt barnehagen, forutsettes det konkurransedyktig lønn og karrieremuligheter. Det kreves også gode muligheter for å praktisere den kunnskapen de har tilegnet seg gjennom utdanningen ved at det er nok ressurser til å utføre arbeidsoppgavene og kompetente kolleger i et stimulerende fagmiljø.6

Departementets kampanje Verdens fineste stilling ledig ble lansert i 2012, og har som mål å øke søkningen til barnehagelærerutdanningen og heve statusen for arbeid i barnehage. Kampanjen ga sterk vekst i søkningen med om lag 2740 kvalifiserte søkere i 2012 mot 2340 søkere i 2011, en økning på om lag 400 studenter eller om lag 18 prosent. Totalt fikk 13 prosent flere tilbud om studieplass på barnehagelærerutdanningen i 2012. Kampanjen skal i første omgang videreføres til og med 2014.

Mellom 2009 og 2012 opprettet departementet til sammen 610 faste nye studieplasser på barnehagelærerutdanningen. Samordna opptak rapporterer at det er om lag 2600 nye barnehagelærerstudenter høsten 2012, 11 prosent flere enn året før. Dette er positivt. Siden 1990-tallet har det blitt uteksaminert om lag 1500 barnehagelærere årlig. De siste årene har det vært en veldig bra utvikling i overgang fra utdanning til arbeid i barnehage. Rundt 80 prosent av de nyutdannede tar jobb i sektoren. Nyutdannede barnehagelærere er også mer fornøyd med jobben enn kandidater fra andre profesjonsutdanninger.7

En viktig suksessfaktor for å heve kompetansen i og øke rekrutteringen til barnehagene er et godt samarbeid med aktører i sektoren, både sentralt og regionalt. Derfor har GLØD både en nasjonal referansegruppe som gir råd og innspill til arbeidet og regionale nettverk i alle fylker. Nettverkene jobber på lokalt nivå med å øke rekrutteringen til barnehagene og å øke statusen for barnehagelæreryrket, jf. boks 7.1.

Rekruttering

Strategi for rekruttering av førskolelærere til barnehagen ble gjennomført i perioden 2007-2009, og inneholdt ulike tiltak for å rekruttere og beholde barnehagelærere i barnehagen. Evalueringen konkluderer med at strategien har vært vellykket.8 Sektoren opplever tiltakene som relevante og nyttige, og Rambøll anbefaler at tiltakene videreføres og at det arbeides for å øke bruken av dem. Barnehageeiere bør ta et enda større ansvar for å utvikle planer og tilrettelegge for deltakelse i tiltak som vil styrke rekrutteringen.

Et rekrutteringstiltak som har fått svært god mottakelse i sektoren, er den arbeidsplassbaserte barnehagelærerutdanningen (ABLU, tidligere Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning, ABF).9 Ordningen innebærer at barnehageassistenter utdannes til barnehagelærere i kombinasjon med arbeid i barnehage, og at barnehagen i stor grad trekkes inn som læringsarena. Studiet rekrutterer personer med lang og relevant erfaring fra barnehagen som ellers ikke ville ha søkt seg til barnehagelærerutdanningen. Det gir assistenter muligheten til å ta utdanningen uten å måtte flytte fra hjemstedet, noe som bidrar til å styrke stabiliteten i personalet. Det er høyere gjennomsnittsalder på personer som tar ABLU enn på de som går på den ordinære utdanningen, og frafallet er lavt. I evalueringen vurderes ABLU som det mest positive tiltaket for rekruttering av barnehagelærere.10

Undersøkelser viser at veiledning av nyutdannede er et viktig tiltak for å få barnehagelærerne til å bli værende i barnehagen.11 Veiledningsordningen for nytilsatte, nyutdannede lærere og barnehagelærere er forankret i en samarbeidsavtale fra 2009 mellom KS og departementet. Ordningen skal bidra til at nyutdannede lærere og barnehagelærere får systematisk veiledning og oppfølging av kvalifiserte veiledere det første året i yrket. En kartlegging fra 2012 viser at 63 prosent av de nyutdannede barnehagelærerne er omfattet av ordningen, og at både barnehageeiere, styrere og de nyutdannede er tilfredse med ordningen.12

Videreutdanningstilbudet Pedagogisk utviklingsarbeid for barnehagelærere i barnehagen (PUB) er et viktig tiltak for å styrke barnehagelærernes kompetanse. Gjennom studiet får barnehagelærerne styrket sin kompetanse i ledelse av barnehagebasert utviklingsarbeid som involverer hele personalet.

Veiledningen av nytilsatte, nyutdannede barnehagelærere, ABLU og PUB er de tiltakene som bidrar mest til at barnehagelærerne blir værende i barnehagen. Også andre tiltak, som lederutdanning for styrere, videreutdanning i flerspråklig utvikling hos barn i førskolealder og tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk, vurderes som vellykkede og anbefales videreført.13

Barne- og ungdomsarbeiderutdanningen på VG2 i videregående opplæring har rundt 3500 søkere og 2500 elever årlig. Dette gir et stort potensial for rekruttering av fagarbeidere til barnehagen. Likevel er det bare om lag 800 som tar fagbrevet hvert år. Årsaken til at elevene ikke tar fagbrevet er i hovedsak at de har ambisjoner om høyere utdanning og at fagbrevet ikke gir dem de utdannings- og karrieremulighetene de ønsker.14 Mange velger derfor påbygging til studiekompetanse i stedet for fagbrev. Det er relativt få elever som er misfornøyd med utdanningen eller som oppgir at det er vanskelig å få læreplass, selv om det er forbedringsmuligheter også på disse områdene. En undersøkelse viser at arbeidsgivere ofte foretrekker personer med fagbrev i barne- og ungdomsarbeid når de ansetter assistenter i barnehagen.15

Elevenes manglende interesse for fagbrev i helse- og oppvekstfagene, herunder barne- og ungdomsarbeiderfaget, må ses i sammenheng med at fagbrevet i liten grad gir uttelling i form av økt lønn eller mer interessante arbeidsoppgaver, og at mulighetene for videre utdanning er små. I de tradisjonelle lærefagene som rørlegger og elektriker, stilles det gjerne utdanningskrav for å utføre bestemte oppgaver, og dette gir disse fagbrevene høyere status. I helse- og oppvekstfagene er situasjonen at arbeidsgiverne sliter med å få tak i faglærte samtidig som elevene ikke oppfatter fagbrevet som attraktivt.16

En alternativ måte å rekruttere fagarbeidere på er å kvalifisere voksne assistenter gjennom praksiskandidatordningen. Med minst fem års arbeidserfaring er det mulig å gå opp til fagprøve. Antall praksiskandidater øker, og i 2009/2010 var det flere som tok fagbrev på denne måten enn gjennom lærlingordningen.17 Enkelte fylkeskommuner mener at praksis kun fra barnehage ikke er et tilstrekkelig grunnlag for å ta fagbrevet. Dette kan være et hinder for at flere barnehageassistenter kan benytte seg av ordningen.18 Assistentene etterlyser også bedre økonomisk og annen tilrettelegging for å kombinere jobb og utdanning, utsikter til bedre lønn og bedre informasjon om utdanningsmulighetene.19 Fem fylker er i gang med statlig finansierte forsøk med arbeidsplassbasert fagbrev, jf. www.fagbrevpåjobb.no. Erfaringene fra disse forsøkene vil være nyttige for andre som vil gå i gang med dette. Forsøksordningene skal utvikle mer brukertilpassede opplæringstilbud og flere veier fram til fagbrev enn det som tilbys gjennom fylkeskommunene i dag. Det er også et mål å stimulere arbeidsgivere til å tilby sine ansatte opplæring i tilknytning til arbeid slik at den enkelte kan beholde ordinære lønnsbetingelser under opplæringen.

Kompetanseutvikling

NOVAs kartlegginger av kvalitet i sektoren tyder på at det har vært en positiv utvikling de siste 10 årene med hensyn til kompetanseutvikling i barnehagesektoren, og særlig etter at departementet lanserte en egen strategi for kompetanseutvikling for barnehagesektoren i 2007-2011.20 Målet med kompetansestrategien var å styrke ansattes kompetanse innenfor strategiens prioriterte satsingsområder og styrke barnehageeiers og barnehagemyndighetens rolle i kompetanseutvikling. Kartleggingen av strategien viser at kompetansetiltakene var virkningsfulle.21 Satsingsområder som språk, sosial kompetanse og ledelse ble prioritert høyt av barnehagene. Strategien har bidratt til større grad av opplevd anerkjennelse for arbeidet hos de barnehageansatte. Kommunen som barnehagemyndighet har styrket sin rolle som koordinerende ledd og pådriver for å nå ut med tilbud om felles utviklingsarbeid og kompetansetiltak rettet mot ansatte i både kommunale og ikke-kommunale barnehager. Flere kommuner har utviklet planer for kompetanseutvikling. Den klareste effekten som det rapporteres om i barnehagene, er at personalet har blitt mer bevisst på hva som gjøres og hvorfor i samspillet med barna. Flere barnehageansatte har fått et økt refleksjonsnivå om barnas utvikling.

En undersøkelse om kommunen som barnehagemyndighet viser at 86 prosent av kommunene søkte Fylkesmannen om kompetanseutviklingsmidler i 2012.22 Over halvparten oppgir at de søkte sammen med andre kommuner og bydeler. Enda flere oppgir at de samarbeider med andre kommuner om kompetanseutviklingstiltak. Nesten alle kommuner tilbyr tiltak som etterutdanning og uformell læring gjennom nettverk og prosjekter. Over halvparten av kommunene finansierer videreutdanning som gir formell kompetanse. De fleste kommuner og bydeler (82 prosent) bruker både egne midler og kompetansemidler fra Fylkesmannen for å finansiere kompetansehevende tiltak for ansatte i barnehagene. Det er imidlertid store variasjoner i hvor mye kommuner og bydeler bruker på kompetanseutvikling.

I 2012 igangsatte Utdanningsdirektoratet kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse – en styrking av arbeidet med implementering av nytt formål i barnehagen. Hensikten var å styrke kompetansen til de ansatte i barnehagen i å omsette formålet i praksis, bidra til å utvikle barnehagen som lærende organisasjon og styrke barnehagen som pedagogisk virksomhet. Temaområder var mangfold, læring og danning, medvirkning og deltakelse og vennskap og tilhørighet. Tilbakemeldinger fra sektoren viser at satsningen ble tatt godt imot og hadde et innhold som er relevant for utfordringer og arbeid i barnehage. Det er viktig med fortsatt fokus på kompetansehevingstiltak som gir ansatte økt forståelse og kunnskap om betydning av et godt og inkluderende miljø for alle barn i barnehagen. Satsingen Vennskap og deltakelse er derfor videreført i 2013, og under denne overskriften er følgende temaer aktuelle: språkmiljø, språkstimulering, sosial kompetanse, barns trivsel og medvirkning.

Sammenlignet med gjennomsnittet for alle sysselsatte i Norge deltar barnehagelærere mye i kompetanseutvikling, jf. tabell 7.1. Dette har de til felles med lærere og andre høyskoleutdannede. Barne- og ungdomsarbeiderne deltar litt mer på kurs og annen etterutdanning sammenlignet med gjennomsnittet for alle sysselsatte i Norge, men litt mindre i videreutdanning (som er formell utdanning). Dette er et velkjent fenomen i alle deler av arbeidslivet: Det er de ansatte med høyest utdanning som også utvikler sin kompetanse mest på jobben.

Tabell 7.1 Deltakelse i kompetanseutvikling på jobb i løpet av de siste 12 månedene. Prosent av barnehageansatte og andre ansatte.

Videreutdanning (formell utd.)

Etterutdanning (kurs osv.)

Læringsintensivt arbeid*

Barnehagelærere

18

62

71

Barne- og ungdomsarbeidere

5

51

55

Grunnskolelærere

14

63

74

Alle sysselsatte i Norge

7

49

64

*Definert som at jobben krever at den ansatte stadig lærer noe nytt, samtidig som det er lagt til rette for slik læring

Kilde: Lærevilkårsmonitoren 2011. Tabeller tilrettelagt av NIFU for Kunnskapsdepartementet

En nasjonal kartlegging av kompetansebehovene i barnehagen viser at både eierne og styrerne vurderer de ansattes behov for mer kompetanse som større desto lavere formell barnefaglig utdanning de har.23 Hele 63 prosent av styrerne mener assistenter uten relevant utdanning har et stort eller svært stort behov for kompetanse innenfor barnehagens kjerneoppgaver som omsorg, lek og læring. Halvparten så mange mener at barnehagelærerne har tilsvarende kompetansebehov. Kartleggingen viser også at styrer vurderer de ansattes kompetansebehov som større enn hva de ansatte selv gjør.

Kartleggingen viser at svært mange ansatte etterspør kompetansehevingstiltak i form av veiledning i barnehagen og tiltak som gir mulighet til å treffe kolleger fra andre barnehager. Også heldagskurs er etterspurt av alle grupper. Kurs som varer kortere enn én dag og internettbaserte opplegg er lite etterspurt. De pedagogiske lederne etterspør kompetanseheving som gir studiepoeng, men verken styrere eller eiere ser et like stort behov for dette.

Også fagarbeidere og assistenter er interesserte i mer formell utdanning. Over halvparten mener det kan være aktuelt å ta en fagskoleutdanning. Der er også en liten andel som gjerne vil ta barnehagelærerutdanning. Selv om andelen er liten, utgjør dette et stort antall personer.

Kartleggingen identifiserer to tema som er særlig etterspurt av de ansatte. Det første er mer kompetanse om barn med særskilte behov. Opp mot 60 prosent mener de har stort eller svært stort behov for mer kompetanse om temaet. Det er også stor grad av enighet mellom de ansatte, styrere og eiere om at behovene her er store. Barn med særskilte behov omfatter en sammensatt gruppe av barn, blant andre barn med funksjonsnedsettelser, barn med forsinket utvikling, barn med problemer hjemme, barn av foreldre med psykiske problemer, barn med tiltak fra barnevernet og flere. De særskilte behovene er som regel at barna trenger mer av noe eller mer spesifikke ting enn andre barn, som voksenstøtte, tilrettelegging, rutiner, struktur og fysiske hjelpemidler.

Det andre temaet er ledelse. Over halvparten av pedagogiske ledere og styrere sier de har et stort eller svært stort behov for mer kompetanse på feltet. God ledelse er viktig for kvaliteten i barnehagene. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være en lærende organisasjon med en kunnskapsorientert ledelse. Utviklingen mot større barnehager, ulike måter å organisere barnehagen på, større mangfold i barnegruppen og flere yngre barn i barnehagen krever økt kunnskap om pedagogisk ledelse, personalledelse, organisasjonsutvikling og administrasjon.

I 2011 ble det igangsatt en ny lederutdanning for styrere i barnehagen, og et nytt kull startet i 2013. Utdanningen har hatt svært god søkning. Den skal bidra til å styrke styrernes lederkompetanse, men også bidra til at barnehagelærerne blir værende i barnehagen. Ledelse er også én av flere mulige innretninger innenfor videreutdanningen Pedagogisk utviklingsarbeid for barnehagelærere i barnehagen (PUB).

En statusrapport fra likestillingssenteret i 2010,24 viser at ansatte har mangelfull kompetanse om likestilling og manglende bevissthet om praktisk likestillingsarbeid i barnehagen. Det er nå igangsatt et landsdekkende kurs i praktisk likestillingsarbeid i regi av Likestillingssenteret, og om lag 1000 barnehageansatte vil få styrket sin kompetanse innen utgangen av 2013. Handlingsplanen for likestilling har også tiltak som skal medvirke til å rekruttere og beholde menn i barnehagene og øke bevisstheten om likestilling og kjønn i barnehagelærerutdanningen.

Eiere, styrere og alle grupper ansatte peker ut økonomi som den største barrieren mot kompetanseutvikling i barnehagen. På den ene siden er budsjettene for trange, og på den annen side har ikke de ansatte insentiver til egenfinansiering idet kompetanseheving ikke gir uttelling i form av økt lønn. Svært få oppgir lav interesse som en barriere, og enda færre mener det er mangel på relevante tilbud som stopper dem.25 Viljen til kompetanseutvikling er med andre ord stor i sektoren.

7.2 Vurderinger og tiltak

7.2.1 Økt kompetanse i barnehagene

Regjeringen har som mål å sikre barn en god barndom og bidra til sosial utjevning gjennom et godt barnehagetilbud. En realisering av dette målet avhenger blant annet av personalets kompetanse.

Barnehagelovutvalget har foreslått en mer ambisiøs pedagognorm (antall barn per pedagogisk leder) kombinert med en norm for grunnbemanning (antall barn per voksen) som vil innebære at de pedagogiske lederne utgjør 50 prosent av bemanningen i 2020.26 Videre foreslår utvalget at halvparten av assistentene skal ha fagbrev, slik at bare 25 prosent av de ansatte kan være personer uten relevant utdanning. Utvalget foreslår å innskrenke dagens dispensasjonsmuligheter. Videre foreslås et omfattende system for etter- og videreutdanning og at barnehageeier gis et tydeligere ansvar for å ha ansatte med relevant utdanning og erfaring. Høringen gir bred støtte til Barnehagelovutvalgets forslag på disse områdene, med unntak av forslaget om fagarbeidere. Dette vurderes av mange som for rigid.

Det er fremdeles utfordringer knyttet til å oppfylle dagens pedagognorm. Regjeringen vil arbeide videre for å skaffe nok pedagoger til barnehagene slik at pedagognormen oppfylles. Spørsmålet om å øke kravet til pedagogisk bemanning kan, slik regjeringen varslet i Meld. St. 30 (2010–2011) Fordelingsmeldingen, vurderes på lengre sikt, når barnehagene har fått tilstrekkelig kvalifisert personale til å oppfylle dagens regelverk.

Regjeringen vil også arbeide for at en høyere andel av de andre ansatte i barnehagene har relevant utdanning, herunder ansatte med fagarbeiderutdanning. Departementets beregninger tyder på at det er realistisk å få til en vekst i andelen ansatte med relevant utdanning i årene framover.

Assistenter som har tilegnet seg realkompetanse gjør også en viktig jobb i barnehagen. Regjeringen ønsker at alle ufaglærte assistenter skal ha mulighet til å få hevet sin kompetanse om barn og barnehage.

Andelen ansatte med pedagogisk kompetanse må ses i forhold til voksentettheten i barnehagen. Det er en forutsetning for å kunne ivareta barnas behov at det er et forsvarlig antall voksne i barnehagen. Regjeringen vil derfor prioritere å innføre en bemanningsnorm, som vil være et viktig grunnlag for å kunne fortsette arbeidet med å øke andelen ansatte med relevant utdanning, jf. kapittel 6.

Departementet slutter seg til Barnehagelovutvalgets vurdering om at det kan være behov for å stramme inn på dispensasjonsordningen fra utdanningskravene for pedagogiske ledere og styrere. Praktiseringen av ordningen slik den er i dag kan bidra til å opprettholde lav kompetanse i barnehagen og lav status for barnehagelærerne. Departementet vil derfor vurdere å fjerne dagens mulighet til å innvilge varig dispensasjon fra utdanningskravet. Muligheten til midlertidig dispensasjon beholdes. Den midlertidige dispensasjonsadgangen vil evalueres etter noe tid for å vurdere behov for eventuelle justeringer i regelverket. Det er viktig at barnehageeier sørger for støtte, veiledning og oppfølging av ansatte som er på dispensasjon fra utdanningskravet. Kommunen som barnehagemyndighet må ha gode rutiner for behandling og oppfølging av barnehageeiers søknad om dispensasjon. I forbindelse med gjennomgangen av barnehageloven vil departementet komme nærmere tilbake til eventuelle endringer i regelverket.

Øke statusen for fagarbeiderutdanningen

Barnehagelovutvalget ba departementet om å vurdere om det er behov for en mer spesialisert fagarbeiderutdanning på videregående nivå rettet mot barn i aldersgruppen null til seks år. Dagens barne- og ungdomsarbeiderutdanning er rettet mot arbeid med barn og unge i alderen null til atten år. Utvalget mente at det var argumenter både for og imot å splitte opp barne- og ungdomsarbeiderfaget. Departementets vurdering er at en mer spesialisert utdanning vil få store rekrutteringsproblemer, og at dette kan svekke barnehagesektorens tilgang på fagarbeidere. Det er departementets vurdering at mangelen på videre utdanningsmuligheter etter fagbrev bremser rekrutteringen av nye lærlinger til barne- og ungdomsarbeiderfaget. Etablering av nye utdanningsmuligheter for fagarbeidere vil kunne bidra til at det blir mer attraktivt å ta fagbrevet.

Mange elever i barne- og ungdomsarbeiderutdanningen velger veien mot studiekompetanse påbygg i stedet for mot fagbrev fordi de er motiverte for høyere utdanning. Det er imidlertid et problem at mange elever som i dag velger påbygg, ikke klarer å fullføre dette krevende opplegget.27 Strykprosenten er høy. I stortingsmeldingen om grunnopplæringen varsler regjeringen at det tas sikte på å innføre rett til å ta påbygning til studiekompetanse etter fullført og bestått fag- og yrkesopplæring.28 Dette vil kunne bidra til å gjøre fagbrevet mer attraktivt.

Fagskoleutdanning er en videreutdanning for personer med fagbrev eller lang erfaring fra yrkeslivet. Innenfor helse- og omsorgsfaget har myndighetene satset på fagskoleutdanninger gjennom å bidra til at det etableres nasjonale planer og ved å finansiere opplæringen gjennom øremerkede tilskudd til fylkeskommunene.29 En kartlegging viser at fagskolekandidater fra helse- og sosialfag er svært tilfredse med fagskoleutdanningens kvalitet og relevans for arbeidslivet.30 Det finnes i dag få tilbud i oppvekstfag på fagskolenivå. Departementet har gitt støtte til Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NUFHO) til utvikling av en nasjonal plan for en ny fagskole i oppvekst, for å bygge opp et tilbud som er relevant for barnehagenes og skolenes behov.

Departementet vil også bidra til at personer med fagbrev kan ta høyere utdanning. I tråd med Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd vil departementet stimulere til forsøk med såkalt Y-vei slik at fagbrevet i barne- og ungdomsarbeiderfag kvalifiserer for opptak til høyere utdanninger som barnehagelærerutdanning og barnevernspedagogutdanning. Dette er de mest attraktive høyere utdanningene for elevene på barne- og ungdomsarbeiderutdanningen.31

Ny praktisk utdanning rettet inn mot arbeid i barnehagen

Over 15 000 ansatte i barnehagen har studiekompetanse som høyeste oppnådde utdanning.32 Departementet ønsker i første rekke å bidra til at disse utdanner seg til barnehagelærere. For personer med studiekompetanse som ikke er motivert for en høyere utdanning, finnes det i dag ingen utdanningsmuligheter med relevans for jobb i barnehagen.

Departementet vil bidra til at det etableres en kortere og mer praktisk utdanning for denne gruppen, nærmere bestemt et fagskoletilbud rettet inn mot jobb i barnehage og skole. Departementet vil innlemme fagskoler i oppvekstfag i prøveordningen som er igangsatt med fagskoletilbud for personer med studiekompetanse.

Praksiskravet for fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget

Barnehagelovutvalget viser til at fylkeskommunene har ulik håndtering av godkjenning av praksis for å gå opp til fagprøven i barne- og ungdomsarbeiderfaget. I samsvar med utvalgets forslag ga departementet Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utrede saken.33 Utredningen la til grunn at det i læreplanen for faget gis bestemmelser om mål for opplæringen, ikke om hvor opplæringen skal foregå eller hvordan opplæringen skal gjennomføres. Utredningen konkluderte med at praksis i barnehage alene kan være tilstrekkelig for gjennomføring av opplæring og å gå opp i fagprøve i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Departementet understreker at kandidatene gjennom fagprøven skal kunne prøves i samtlige kompetansemål. Samme forståelse legges til grunn for godkjenning av praksis for kandidater som melder seg opp til fagprøven etter praksiskandidatordningen.

Ny barnehagelærerutdanning

Som en oppfølging av NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen innføres den nye barnehagelærerutdanningen studieåret 2013/2014.34 Evalueringen trakk fram en rekke forhold som ga grunnlag for en revidering; førskolelærerutdanningen var ikke en prioritert utdanning ved universitetene og høyskolene, den hadde lav studentrekruttering, lav studieinnsats og lavt kompetansenivå blant lærerutdannerne. Utdanningen hadde heller ikke endret seg i takt med de store samfunnsmessige endringene som har skjedd i sektoren de siste årene.

Den nye barnehagelærerutdanningen skal være en integrert, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning med høy faglig kvalitet og sikre et forpliktende samspill mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt. Den skal vektlegge det økte mangfoldet i barnehagen, herunder økt andel barn under tre år, flere barn med særskilte behov og flere flerspråklige barn. Utdanningen er basert på tverrfaglige kunnskapsområder i stedet for en fagbasert utdanning, slik førskolelærerutdanningen var, og gjenspeiler i større grad barnehagefeltets tilnærming til det pedagogiske arbeidet. Høgskolen i Sogn og Fjordane er pilot for den nye utdanningen i 2012/2013.

Det skal opprettes en følgegruppe som skal støtte utdanningsinstitusjonene i arbeidet med kvalitetsutvikling og implementering av ny rammeplan for barnehagelærerutdanning.

SINTEF har på oppdrag fra departementet satt i gang en nasjonal undersøkelse av studiekvaliteten i lærerutdanningene, herunder dagens førskolelærerutdanning og piloten for ny barnehagelærerutdanning. En rapport fra denne undersøkelsen vil foreligge i desember 2013. Resultatene vil gi et viktig utgangspunkt for videre undersøkelser av studiekvalitet i den nye barnehagelærerutdanningen, og vil kunne gi universitets- og høyskolesektoren verdifulle innspill i arbeidet med å øke studiekvaliteten.

En ny og helhetlig kompetansestrategi for barnehagen

Kompetanseutvikling er avgjørende for å styrke både barnehagen som pedagogisk institusjon og de ansattes yrkesstatus, og departementet vil legge fram en ny og helhetlig kompetansestrategi for perioden 2014-2020 for alle ansatte i barnehagene. Målet med strategien er å få gode barnehager som kan bidra til å sikre alle barn en god start og ivareta barns rett til en god barndom i tråd med barnehagens formål og rammeplanens intensjoner. Strategien skal bidra til å rekruttere ansatte med relevant kompetanse og til å heve kompetansen til alle grupper ansatte som jobber i barnehagen. Et viktig mål er at flere ansatte skal ha et minimum av barnehagefaglig kompetanse.

Strategien vil inneholde overordnede føringer for arbeidet i strategiperioden. Føringene skal gi en retning for barnehagenes arbeid med kompetanseutvikling framover, samtidig som de skal gi rom for lokale behov og tilpasninger og allsidige og varierte arbeidsmåter. Strategien omfatter følgende fire tematiske satsingsområder:

  • danning og kulturelt mangfold

  • et godt språkmiljø for alle barn

  • barn med særskilte behov

  • pedagogisk ledelse

Satsingsområdene er basert på erfaringer fra forrige kompetansestrategi, satsingen Vennskap og deltakelse i 2012 og 2013 og på behovskartlegginger og innspill fra aktørene i sektoren.

Temaområdet Danning og kulturelt mangfold handler i stor grad om hvordan man omsetter rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver til konkrete handlinger i det pedagogiske arbeidet. Temaet er bredt og tar blant annet opp i seg områder som barns meningsskaping og deltakelse i egen danningsprosess, lek og skapende aktivitet som danningsarenaer og etiske, verdimessige og filosofiske perspektiver på voksenrollen. Vennskap, sosial kompetanse, barns medvirkning og deltakelse er sentrale stikkord her.

Språk og språkstimulering, som også var et satsingsområde i forrige kompetansestrategi, ble prioritert høyt av barnehagene. Undersøkelser viser at dette er noe barnehagene er opptatt av og har behov for å lære mer om.35 Departementet vil videreføre satsingen gjennom temaområdet Et godt språkmiljø for alle barn. Et godt språkmiljø vil inkludere mange former for kommunikasjon, både fysiske, estetiske og verbale uttrykk. Arbeid med et godt språkmiljø inngår i alle fagområdene i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Temaområdet Barn med særskilte behov skal bidra til å øke de ansattes kompetanse på områder som handler om inkludering, samarbeid med andre instanser, mangfold og tidlig innsats. Arbeidet med dette temaområdet omfatter både spesialpedagogiske og allmennpedagogiske tiltak.

Temaområdet Pedagogisk ledelse skal bidra til å sikre at arbeidet i barnehagen har en pedagogisk forankring og god ledelse. Organisasjonsutvikling krever en kunnskapsorientert pedagogisk ledelse som både har kunnskap om barnehagens egenart som samfunnsinstitusjon og om hva det vil si å lede endringsprosesser i en lærende organisasjon.

Et system for kompetanseutvikling

Både Brenna-utvalget og Barnehagelovutvalget konkluderer med at det må satses mer systematisk på kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Barnehagelovutvalget foreslår at det etableres et system for etter- og videreutdanning for ansatte i sektoren. Systemet skal forplikte partene på alle nivåer i sektoren. Systemet, slik det er beskrevet av utvalget, er beregnet å koste 640 mill. kroner mer per år enn dagens bevilgninger til etter- og videreutdanning. Utvalget foreslår at systemet skal bygges opp over en femårsperiode som et partnerskap mellom stat, eiere, ansatte og universitets- og høyskolesektoren. Departementets vurdering er at det er behov for et system for kompetanseutvikling.

Regjeringen har de siste årene styrket innsatsen for kvalitets- og kompetanseutvikling i barnehagene. Denne innsatsen vil fortsette. Det er store forskjeller i kompetansebehovene mellom de ulike barnehagene og kommunene. Regjeringen vil etablere et system for kompetanseutvikling i barnehagen som skal bidra til bedre muligheter for langsiktig planlegging og økt deltakelse i kompetansehevingstiltak. Systemet, som er et hovedgrep i den nye kompetansestrategien, skal bidra til å heve ansattes kompetanse og til å rekruttere flere med relevant kompetanse til arbeid i barnehagen. Allerede igangsatte kompetansetiltak, som det er svært gode erfaringer med og stor etterspørsel etter, vil bli videreført. I tillegg foreslås enkelte nye tiltak som blant annet skal bidra til å sikre at flere ufaglærte i barnehagen får et minimum av barnehagefaglig kompetanse og stimulere til at flere ufaglærte som arbeider i barnehagen tar fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Disse tiltakene starter opp i 2013.

Systemet for kompetanseutvikling i barnehagen skal bidra til:

  • barnehagefaglig grunnkompetanse

  • mulighet til kompetanseheving for alle grupper ansatte

  • synliggjøring av karriereveier/ utviklingsmuligheter

  • forutsigbarhet

  • relevante tilbud

I tillegg til individuelle tiltak inneholder systemet barnehagebaserte kompetansehevingstiltak som er rettet mot hele personalet. Gjennom barnehagebaserte tiltak som har en forankring i den pedagogiske ledelsen (pedagogisk leder og styrer), legges det til rette for felles læring og faglig utvikling for hele personalgruppen i barnehagen. Barnehagebaserte tiltak er med på å gi en felles forståelse for barnehagens overordnede mål og innhold og gjør at det blir lettere å gjennomføre utviklingsarbeid som kan øke kvaliteten på barnehagens innhold. Alle grupper ansatte vil få økt kompetanse innenfor områder som er avgjørende for at barnehagen skal oppfylle sitt samfunnsmandat og bidra til tidlig innsats. Satsingen Vennskap og deltakelse, som i hovedsak er barnehagebaserte tiltak, er etterspurt og har ført til stort engasjement og interesse for arbeidet med nytt formål og rammeplan. Slike tiltak krever en forankring på flere nivåer, både hos barnehagemyndighet, barnehageeier, styrer og pedagogisk leder.

Kompetansestrategien skal bidra til å sikre et minimum av barnehagefaglig kompetanse hos ansatte uten relevant utdanning og erfaring. En barnehagefaglig grunnkompetanse for ansatte uten relevant utdanning bør bestå av både opplæring om barn og barndom, barnehagens samfunnsmandat (lov og rammeplan) og barns utvikling. Opplæringen må følges opp med veiledning på arbeidsplassen.

Figur 7.3  System for kompetanseutvikling

Figur 7.3 System for kompetanseutvikling

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Innholdselementene i systemet spenner fra veiledning og opplæring av personer uten relevant utdanning i barnehagen til utdanninger på master- og doktorgradsnivå, jf. figur 7.3. Systemet blir beskrevet nærmere i departementets strategi for kompetanseutvikling som legges fram høsten 2013. Elementene som staten og fylkeskommunen bidrar med finansiering til, presenteres her stikkordsmessig:

  • Barnehagefaglig grunnkompetanse for ansatte uten relevant utdanning

  • Kompetansehevingsstudier for assistenter

  • Fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget gjennom praksiskandidatordning for ansatte med lang erfaring som mangler relevant utdanning

  • Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning for assistenter og fagarbeidere (ABLU)

  • Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk for personale med annen pedagogisk høyskoleutdanning

  • Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen (PUB)

  • Veiledning av nyutdannede, nytilsatte barnehagelærere

  • Veilederutdanning

  • Lederutdanning for styrere i barnehagen

  • Barnehagebasert kompetanseutvikling for hele personalet

Fylkeskommunen gir tilskudd til fagbrev gjennom praksiskandidatordningen. Staten skal bidra til finansiering av de øvrige kompetansetiltakene. Departementet vil også gi tilskudd til de regionale nettverkene som er etablert i alle fylker knyttet til arbeidet i GLØD. Universitets- og høyskolesektoren og andre tilbydere vil være ansvarlige for å utvikle etter- og videreutdanningstilbud. Fylkesmannen skal fortsatt ha ansvar for tildeling av midler til barnehagebaserte kompetansetiltak til lokal barnehagemyndighet. Kriteriene for tildeling av midler vil forplikte den lokale barnehagemyndigheten til å bidra til kompetanseutvikling i både kommunale og ikke-kommunale barnehager og forplikte barnehageeier til å ta ansvar for kompetanseutvikling i egen barnehage.

Regjeringen vil

  • arbeide for å oppfylle dagens pedagognorm og øke andelen ansatte med relevant utdanning. Spørsmålet om å øke kravet til pedagogisk bemanning kan vurderes på lengre sikt, når barnehagene har fått tilstrekkelig kvalifisert personale til å oppfylle dagens regelverk.

  • vurdere å fjerne dagens mulighet til å innvilge varig dispensasjon fra utdanningskravet til pedagogisk leder og styrer.

  • innlemme fagskoler i oppvekstfag i prøveordningen med fagskoletilbud for ansatte med studiekompetanse.

  • bidra til mer enhetlig praksis i fylkene med hensyn til praksiskravet for fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

  • etablere et system for kompetanseutvikling i barnehagesektoren.

  • videreføre kampanjen for rekruttering til barnehagelærerutdanningen, herunder rekruttering av personer med samiskspråklig bakgrunn.

Fotnoter

1.

KOSTRA-tall. Vaktmestre, rengjøringspersonell og kontorpersonell er holdt utenfor.

2.

SSB registerstatistikk. Denne opererer for øvrig med flere ansatte og et lavere utdanningsnivå enn barnehagenes egenrapportering til KOSTRA.

3.

SSB

4.

SSB registerstatistikk

5.

Kirkebøen 2010

6.

Rambøll 2012a, TNS Gallup 2012b

7.

Arnesen 2012

8.

Rambøll 2012a

9.

Rambøll 2012a

10.

Rambøll 2012a

11.

TNS Gallup 2012a, Rambøll 2012a

12.

TNS Gallup 2012a

13.

Rambøll 2012a

14.

Høst m.fl. 2012b

15.

Gotvassli m.fl. 2012

16.

Høst m.fl. 2012b

17.

Utdanningsdirektoratet

18.

NOU 2012: 1 Til barnas beste

19.

Gotvassli m.fl. 2012

20.

Gulbrandsen og Eliassen (2012) viser at i 2012 hadde 86 prosent av barnehagene interne opplæringstiltak, mot 79 prosent i 2008 og 72 prosent i 2002.

21.

Frøyen m.fl. 2011

22.

Rambøll 2012c

23.

Gotvassli m.fl. 2012

24.

Kunnskapsdepartementet 2010

25.

Gotvassli m.fl. 2012

26.

NOU 2012: 1 Til barnas beste

27.

SSB

28.

Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen.

29.

Kompetanseløftet 2015 i regi av Helse- og omsorgsdepartementet

30.

Caspersen m.fl. 2012

31.

Høst m.fl. 2012a

32.

SSB registerstatistikk

33.

Oppdragsbrev 28–12 av 26.10.12 fra Kunnskapsdepartementet

34.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT 2010)

35.

Gulbrandsen og Eliassen 2013, Gotvassli m.fl. 2012

Til dokumentets forside