Meld. St. 13 (2015–2016)

Politiets rolle i den nasjonale kriseledelsen

Til innholdsfortegnelse

4 Politiets innsats, ledelse og planverk

4.1 Politiinnsatsen

4.1.1 Innledning

Politiets døgnkontinuerlige tjenesteform er basis i politiets beredskap, både ved ordinære og ekstraordinære situasjoner, jf. omtale av politiets beredskapssystem i 4.2. Alle som uteksamineres fra Politihøgskolen har gjennomgått en grunnleggende opplæring som innsatspersonell. Den generelle politiberedskapen ivaretas gjennom innsatspersonellets alminnelige vakt- og patruljetjeneste i politidistriktene.

Med innsatspersonell i politiet menes tjenestepersoner som er godkjent for bruk av politiets skytevåpen og som gjennomfører pålagt årlig vedlikeholdstrening. Innsatspersonellets hverdag er preget av store variasjoner og raske endringer i arbeidsoppgavene. De må kunne omstille seg fra trivielle hverdagsoppgaver til krevende og akutte oppdrag, noen ganger på meget kort tid med liten tid til planlegging.

Den operative tjenesten stiller særlige krav til breddekompetanse og personlige egenskaper, med hovedvekt på kunnskaper om, og evne til, forebygging, dialog og konflikthåndtering. Innsatspersonell skal også ha kompetanse og trening i krisehåndtering og skarpe situasjoner.

Den operative politiinnsatsen ledes på tre nivåer i politidistriktene:

  1. Politimester

  2. Operasjonsleder (eventuelt stabssjefen i de tilfeller det er etablert stab)

  3. Innsatsleder.

4.1.2 Politimesteren

Politidistriktene ledes av en politimester som har totalansvaret for politiets virksomhet innenfor politidistriktets geografiske område.

Politimesteren har ansvar for og kommandoen ved politiets håndtering av alle hendelser i eget politidistrikt.

4.1.3 Operasjonslederen og politimesterens stab

Operasjonsleder, som er politidistriktets operative leder, disponerer politidistriktets til enhver tid tilgjengelige operative ressurser og har ansvaret for den planlagte operative og hendelsesstyrte politiinnsatsen. Unntak fra dette er ressurser som er besluttet satt inn i spesielle oppdrag som f. eks. gjennomføring av hemmelig ransaking.

Ved større hendelser kan politimesteren forsterke sitt ledelsesapparat. Det kan skje enten ved å forsterke operasjonssentralen, eller ved å etablere stab. Når det settes stab, avhenger av operasjonssentralens kompetanse og kapasitet. I de mindre politidistriktene settes det stab ved en del hendelser som i de største politidistriktene håndteres av operasjonssentralen. Der politimesteren setter stab, beholder operasjonsleder sitt ansvar for kommunikasjon og koordinering med innsatslederen (se 4.1.4). Staben overtar ansvaret for innhenting av etterretningsinformasjon, utarbeider planer for arbeidet og skaffe til veie nødvendige ressurser for å kunne gjennomføre aksjonen. Det er politimesteren, som på grunnlag av stabens tilrådning, beslutter hvordan en hendelse skal håndteres.

4.1.4 Innsatslederen

Ved hendelser som krever koordinerende ledelse, skal det alltid utpekes en innsatsleder. Politiets innsatsleder har lederansvaret når flere enheter settes inn for å løse et oppdrag. Taktisk ledelse kan også bestå av flere nivå med delledere (for eksempel aksjonsleder, objektleder eller fagleder) under innsatslederen.

Innsatsleder er avhengig av å være til stede der hendelsen skjer for å kunne ivareta sine lederoppgaver. Det kan derfor være behov for flere innsatsledere på vakt, avhengig av avstander og transportbehov. For å sikre en god kompetanse stilles det krav til opplæring og trening for innsatsledere, og det er viktig at det er et tilstrekkelig antall hendelser som gir innsatsledere mulighet til å fungere i funksjonen for å vedlikeholde kunnskapen.

4.2 Politiets beredskapsplanverk

Politiets beredskapssystem (PBS) beskriver politiets ansvar og roller, herunder arbeid med samfunnssikkerhet generelt og håndtering av akutte uønskede hendelser spesielt. Det er utformet i tråd med overordnede styringsdokumenter og lovverk, og forholder seg til både Sivilt beredskapssystem (SBS) og Beredskapssystem for Forsvaret (BFF) i sin oppbygging. Politiets beredskapssystem er under revisjon for å bli tilpasset ny struktur og reform i politiet (nærpolitireformen).

Politiets beredskapssystem består av tre deler som tilsammen utgjør en helhetlig dokumentasjon av politiets beredskap:

  1. PBS I gir retningslinjene for politiets beredskapsarbeid og kan benyttes som oppslagsbok for den enkelte tjenesteperson og er et verktøy for ledere på alle nivå. Boken er tilgjengelig for alle og brukes av politiets samvirkeaktører i deres beredskapsarbeid.

  2. PBS II omfatter Politidirektoratets styringsdokumenter til politidistrikt og særorgan på beredskapsområdet. Dette er retningslinjer og føringer som skal danne grunnlag for politidistriktenes og særorganenes egne planer, og som er med på å sikre felles oppgaveløsning og enhetlig planverk.

  3. PBS III er politidistriktenes og særorganenes planverk som tilpasses lokale forhold. Planene skal ta utgangspunkt i føringene i PBS I og PBS II og kan blant annet inneholde følgende elementer:

    • Beredskapsplaner – Aksjonsplaner – Objektplaner – Øvelsesplaner

    • Instrukser – Ordrer – Tiltakskort – Evalueringsrapporter

PBS WEB er et elektronisk oppslagsverk med mulighet for søk og oppslag på tvers av politidistriktene, noe som gir mulighet for kompetansedeling og samarbeid innenfor plan- og beredskapsarbeidet.

Politiet har et eget terror-/sabotasjeplanverk. Ved bruk av dette planverket er det et tett samarbeid mellom Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste/ Den sentrale enhet.

Til dokumentets forside