2 Om meldingen
2.1 Arbeidet med meldingen
Som del av grunnlagsarbeidet har Forsvarsdepartementet evaluert Meld. St. 9 (2015–2016), og sett på hvilke effekter meldingen har hatt for forsvarssektoren og norsk forsvarsindustri de senere år. I denne sammenhengen har man både vurdert strategien som helhet og gjennomgått effektene av ulike tiltak og virkemidler som samarbeidsarenaer, tidlig samarbeid, kompetanseområder, støtte til forskning og utvikling (FoU), internasjonalt samarbeid, industrisamarbeid og eksportstøtte.
Forhold som kan forbedre myndighetenes evne og mulighet til å understøtte norsk forsvarsindustri er også vurdert. Den betydelige veksten i norsk forsvarsindustri de senere år, med en tilhørende økt eksportandel, understreker behovet for slik støtte. Forsvarsdepartementet har også vurdert hvordan, og i hvilken grad, internasjonalt samarbeid kan utfordre og begrense nasjonal kontroll med blant annet opphavsrettigheter til norskutviklet teknologi og systemer. Det har videre vært særlig viktig å belyse forholdet til USA og det amerikanske markedet, og hvordan dette får betydning for norsk forsvarsindustri fremover.
Evalueringen av den nasjonale forsvarsindustrielle strategien har vært gjennomført av et eksternt konsulentselskap. I tillegg har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) analysert ulike utfordringer knyttet til utøvelsen av strategien, herunder ulike prinsipielle hovedretninger og veivalg som grunnlag for videreutvikling av strategien.
Forsvarsdepartementet har i arbeidet med denne meldingen lagt vekt på å ha god dialog med forsvarsindustrien, og vil vektlegge et nært samarbeid mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien i oppfølgingen av strategien. Som supplement til evalueringer og grunnlagsstudier, har Forsvarsdepartementet gjennomført dialogmøter med sentrale aktører, herunder representanter for forsvarsindustrien. Samlet sett har dette skapt et helhetlig grunnlag for meldingen.
2.2 Evaluering av den forsvars- industrielle strategien
Målet med den forsvarsindustrielle strategien er å videreføre og styrke en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri, med evne til helt eller delvis å utvikle, produsere og understøtte forsvarsmateriell og -systemer innenfor prioriterte teknologi- og produktområder som er viktige for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og Forsvarets behov, jf. Innst. 185 S (2015–2016). Evalueringen viser at strategiens effekter for forsvarsindustrien og forsvarssektoren oppfattes som gode, og at partene har et godt, etablert samarbeid som er ytterligere forsterket gjennom strategien. Den forsvarsindustrielle strategien har bidratt til å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig forsvarsindustri med evne til å levere i henhold til nasjonale sikkerhetsbehov. Tidligere forsvarsindustrielle strategier har lagt grunnlaget for, og bidratt til, en positiv utvikling av forholdet mellom Forsvaret og forsvarsindustrien. Strategien har gitt forsvarsindustrien økt legitimitet ved at nasjonale sikkerhetsinteresser er tydeligere formulert. Evalueringen viser samtidig et behov for å videreutvikle strategien i tråd med relevante forsvars- og sikkerhetspolitiske utviklingstrekk, teknologisk utvikling og endringer i forsvarsmarkedet.
Strategien har bidratt til å styrke industriens kompetanse på de teknologiske kompetanseområdene som reflekterer vesentlige nasjonale sikkerhetsinteresser. Samtidig er det identifisert et behov for å avklare innhold og detaljeringsgrad for teknologiområdene for bedre å kunne ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og ytterligere prioritere begrensede nasjonale ressurser.
Tett involvering av norsk forsvarsindustri bidrar til at Forsvaret kan få levert materiell og tjenester med høy operativ ytelse, samtidig som forsvarsindustrien kan produsere og videreutvikle sine løsninger. Forsvarssektorens behov dekkes i stor grad ved å anskaffe ferdigutviklet materiell, men også gjennom utvikling av innovative løsninger. Sistnevnte er særlig relevant når innovasjon tilpasset norske forhold og Forsvarets behov kan bidra til å møte nye sikkerhetsrelaterte eller teknologiske utfordringer. Gjennom samarbeid med innovative teknologiske miljøer i sivil sektor, kan Forsvaret holde seg teknologisk oppdatert og styrke sin kampkraft. På dette området viser evalueringen at samarbeidet mellom små og mellomstore bedrifter og forsvarssektoren har et utviklingspotensial. Gjennom bedre utnyttelse av de etablerte samhandlingsarenaene mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien, kan det legges bedre til rette for et attraktivt samarbeid mellom små og mellomstore bedrifter og forsvarssektoren.
Trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt og forsvarsindustrien vurderes som vellykket og viktig. Samtidig viser evalueringen at det er behov for mer fleksible innovasjons-, utviklings- og anskaffelsesprosesser for å styrke Forsvarets tilgang til ny teknologi. Det pekes blant annet på betydningen av å gjenbruke sivilt utviklet teknologi for militære formål, der dette er hensiktsmessig.
Det er også et behov for å avstemme forsvarssektorens og forsvarsindustriens forventninger til hverandre. Dette er nødvendig for å avklare det teknologiske mulighetsrommet for fremtidige satsinger, og for å styrke forsvarsindustriens rolle som strategisk partner.
Blant annet som følge av aktiv støtte fra vekslende regjeringer over lang tid, har veksten i norsk eksport av forsvarsmateriell vært betydelig de siste årene. Eksport er avgjørende for et tilstrekkelig produksjonsvolum, og kontinuerlig videreutvikling av teknologi og systemer gjør det mulig å opprettholde evnen til, over tid, å kunne levere verdensledende teknologi til Forsvaret. Eksport har også betydning for Norges rolle og anerkjennelse i NATO, og de norske eksportsuksessene er viktige for norsk sikkerhet.
2.3 Rammebetingelser
Forsvars- og sikkerhetspolitiske utviklingstrekk kombinert med den raske teknologiske utviklingen, gjør det stadig viktigere å se Norges sikkerhetsinteresser i sammenheng med andre forhold som påvirker operativ evne. Dette omfatter blant annet utdannings-, trenings- og øvingssamarbeid, samt materiell- og industrisamarbeid. I Prop. S 14 (2020–2021) legger regjeringen til grunn at forsvarssektorens samarbeid med forsvarsindustrien skal videreføres. Et slikt samarbeid bidrar til en viktig nasjonal kunnskapsbase. Forsvarssektorens evne til å dra nytte av kompetansen i næringslivet skal styrkes. Gjennom å videreutvikle de etablerte samarbeidsarenaene, kan man styrke samarbeidet med akademia og norsk og internasjonalt næringsliv. Dette vil være relevant også for små og mellomstore bedrifter.
Regjeringen legger opp til at ambisjonen om økt kompetansemangfold, innovasjonskraft og utnyttelse av ny teknologi skal understøttes av prosesser og virkemidler som bidrar til en styrket innovasjonskultur. Økt bruk av konseptutvikling og eksperimentering er sentrale elementer i denne satsingen.
Forskning og utvikling er også et viktig virkemiddel for å styrke sektorens evne til å dra nytte av nye og eksisterende teknologier. Sikkerhetspolitiske endringer og den raske teknologiske utviklingen bidrar til å forsterke behovet for relevant og tydelig fremtidsrettet forskning. Videre har regjeringen ambisjoner om at Norge skal bli blant de ledende landene i Europa på innovasjon, og satsingen på forskning og økt innovasjonsevne vil fortsette. Regjeringen vil styrke og videreutvikle innsatsen på det bilaterale og flernasjonale området. Internasjonale samarbeidsstrukturer blir viktigere i en mer krevende periode for norsk sikkerhet, der potensielle trusler i stadig større grad utfordrer nasjonal kapasitet.
2.4 Sammendrag
Regjeringens hovedmål med denne meldingen er å legge til rette for å opprettholde en kompetent nasjonal forsvarsindustri som kan bidra til å styrke forsvaret av Norge. På enkelte områder er det vesentlig å ha kompetanse til å utvikle materiell som er tilpasset nasjonale forhold, og som vi ikke kan få kjøpt fra andre land. Dette vil igjen bidra til at Norge er i stand til å tilby teknologi og løsninger som dekker behov hos våre allierte.
Meldingen beskriver innledningsvis forholdet mellom forsvarssektoren og industrien, og redegjør deretter for evalueringen av den gjeldende forsvarsindustrielle strategien med tilhørende funn, herunder forhold som bør videreføres eller videreutvikles. Den forsvarsindustrielle strategien må forstås i lys av Norges forsvars- og sikkerhetspolitiske rammebetingelser. Derfor gir meldingen en kort omtale av den forsvars- og sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge og nærområdene, før den teknologiske utviklingen og dens konsekvenser gjennomgås.
Videre følger en gjennomgang av forsvarsindustriens og næringslivets betydning for ivaretakelsen av landets nasjonale sikkerhetsinteresser. Det redegjøres for samarbeidet mellom Forsvaret, norsk forsvarsindustri og Forsvarets forskningsinstitutt. Dette er et velfungerende samarbeid, basert på 70 års erfaring, som skal videreføres, men hvor det også er et utviklingspotensial som må forfølges.
Det internasjonale forsvarsmarkedet er i stor grad preget av proteksjonisme begrunnet i landenes nasjonale sikkerhetsinteresser. Likevel finnes det avtaler som skal bidra til å redusere nasjonale preferanser. Dette gjennomgås i meldingen, med fokus på de viktigste aktørene for Norge.
Det stilles tydelige krav til ansvarlighet, integritet og bærekraft når forsvarssektoren samarbeider med forsvarsleverandører og gjennomfører anskaffelser. Forventninger om at involverte aktører etterlever disse kravene forsterkes av at anskaffelsene involverer store pengesummer og gradert informasjon. Forventninger til forsvarssektorens ansatte og leverandørene beskrives.
I kapittel 7 omtales hovedelementene i den forsvarsindustrielle strategien. Her svarer regjeringen med en rekke konkrete tiltak på utfordringene som er identifisert i evalueringen. Disse tiltakene er vurdert opp mot de behov som evalueringen avdekker, avveid mot økonomi og de øvrige faktorene som er gjennomgått i kapittel 3–6. Den forsvarsindustrielle strategien skal bidra til å dekke forsvarssektorens behov for materiell og tjenester, der det ut fra vesentlige nasjonale sikkerhetsinteresser er nødvendig å opprettholde og videreutvikle kompetanse nasjonalt. Dette skal blant annet oppnås gjennom å:
videreutvikle høy kompetanse i norsk forsvarsindustri, fortrinnsvis innenfor spesielt utpekte teknologiske kompetanseområder,
styrke samarbeidet mellom industrien og brukermiljøene i Forsvaret, og
sikre internasjonal markedsadgang for norsk forsvarsindustri på mest mulig likeverdige betingelser.