Meld. St. 17 (2020–2021)

Samarbeid for sikkerhet — Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

En av de viktigste oppfinnelsene i krigføringens historie er stigbøylen. Denne lille metallbiten revolusjonerte datidens krigføring. Med den kunne rytteren håndtere bue og lanse effektivt, samtidig som hesten beveget seg. Den teknologiske utviklingen fra stigbøylen ble kjent i Europa for om lag 1500 år siden og til i dag, har vært enorm. Fortsatt er vi opptatt av å finne teknologiske nyvinninger som kan gi oss et overtak i krig, eller helst være med på å avskrekke en motstander fra å gå til krig mot oss. Uten et nært samspill med industrien og forskningsinstitusjonene er dette utenkelig.

Det finnes en rekke eksempler hvor norsk industri har levert utstyr som er tilpasset norske forhold og behov som har, om ikke revolusjonert krigføringen, satt standarden i NATO. Et eksempel er luftvernsystemet NASAMS, som ble tatt i bruk allerede i 1994, og som med utbedringer og fornyelser fortsatt er det ypperste i sin klasse. Et eksempel på utvikling av teknologi som Norge er avhengig av å utvikle nasjonalt, er Thales Norges kryptoløsninger, som har sikret landets hemmeligheter i over 70 år. Disse eksemplene illustrerer hvorfor det er viktig for Norge å ha en kompetent industri som kan bidra til forsvaret av Norge: utvikle materiell som er tilpasset våre nasjonale forhold, og utvikle materiell som vi ikke kan få kjøpt fra andre land.

Forholdet mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien påvirkes av omfattende og varige endringer, særlig som følge av nye sikkerhetspolitiske utfordringer og en hurtig teknologisk utvikling. Denne endringsdynamikken påvirker Forsvarets kampkraft og behov for materiell, tjenester og ny teknologi. Samtidig krever dette en oppdatert og relevant forsvarsindustriell strategi som kan legge til rette for at norsk forsvarsindustri fortsatt kan bidra til å imøtekomme Forsvarets behov.

Stortinget har vedtatt en ny langtidsplan for forsvarssektoren gjennom behandlingen av Innst. 87 S (2020–2021), jf. Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplanen beskriver et sikkerhetspolitisk og teknologisk utfordringsbilde og løsninger som skal bidra til at Norge står godt rustet til å møte disse. De føringer som fremgår av langtidsplanen for forsvarssektoren, er også lagt til grunn for arbeidet med å revidere den forsvarsindustrielle strategien.

Forsvaret anskaffer primært ferdigutviklet materiell, og mesteparten av materiellbehovet dekkes av internasjonale forsvarsleverandører. Norsk forsvarsindustri bidrar imidlertid betydelig med teknologi, kompetanse og tjenester som styrker Forsvarets evne til å løse eksisterende oppdrag og møte nye utfordringer.

I lys av sikkerhetspolitiske utfordringer og sterkere innovasjonstakt på teknologiområdet, er det viktig å kontinuerlig styrke den norske forsvarsindustriens evne til å understøtte Forsvarets eksisterende behov, og til å utvikle innovative løsninger og ny teknologi for fremtidens behov.

Det innebærer også at det er norske forsvars- og sikkerhetspolitiske behov som er styrende for regjeringens satsing på en kompetent og konkurransedyktig nasjonal forsvarsindustri. En slik satsing er begrunnet i behovet for å kunne beskytte vesentlige nasjonale sikkerhetsinteresser. Eksempler på dette er blant annet behovet for å ivareta beredskap og forsyningssikkerhet, skjerme sensitiv informasjon, sikre særlig følsom teknologi, ivareta særlige behov knyttet til nasjonale forhold som topografi, klima, osv., og kunne operere sammen med allierte, inkludert evne til å nyttiggjøre seg alliert teknologi.

For å opprettholde nødvendig operativ evne, har Forsvaret et åpenbart behov for moderne materiell. Samtidig, og i takt med den hurtige teknologiske utviklingen, har Forsvaret i økende grad også behov for tjenesteleveranser og tilgang til kompetanse fra både forsvarsindustrien og øvrig næringsliv.

Forsvaret av Norge bygger på tre pilarer: den samlede nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i NATO og bilaterale forsterkningsplaner med nære allierte. Disse tre hovedpilarene må understøttes av et moderne og forberedt totalforsvar. Den norske forsvarsindustrien er, sammen med annen norsk industri, en viktig del av denne helheten.

Valg av materiell, systemer og tjenester som anskaffes, påvirker forutsetningene for samvirke med nære allierte. Norsk forsvarsindustri bidrar gjennom sin kompetanse og utvikling av materiell og tjenester til forbedret samvirke med og leveranser til og fra nære allierte og partnere.

De nåværende rammene for forsvarssektorens samarbeid med forsvarsindustrien ble trukket opp gjennom Stortingets behandling av Innst. 185 S (2015–2016), jf. Meld. St. 9 (2015–2016) Nasjonal forsvarsindustriell strategi. I ettertid har det skjedd endringer i rammebetingelsene, særlig knyttet til våre sikkerhetspolitiske omgivelser, geopolitiske utviklingstrekk og teknologisk utvikling. Summen av disse utviklingstrekkene har gjort det nødvendig å styrke industriens forutsetninger til å imøtekomme Forsvarets behov på viktige områder.

I langtidsplanen for forsvarssektoren, Prop. 14 S (2020–2021), legger regjeringen opp til en betydelig satsing på forsvarssektoren for å møte disse endringene. Langtidsplanen legger også rammene for den nasjonale forsvarsindustrielle strategien.

Til dokumentets forside