4 Forvaltning, forskning, overvåking og kunnskapsbehov

4.1 Helhetlig og økosystembasert forvaltning

De overordnede hensyn i politikken for Bouvetøya og havområdene rundt er de samme som for polar- og havområdene for øvrig. Ansvarlig forvaltning, bærekraftig ressursutnyttelse og bevaring av naturmiljøet er sentrale elementer i politikken.

Norge skal være et foregangsland innen helhetlig og økosystembasert forvaltning av havområdene. Internasjonalt har Norge en ledende rolle i å utvikle kunnskap for forvaltningen av miljøet i havet og ressursene i havområdene og på kontinentalsokkelen. Det er et mål å sikre en helhetlig økosystembasert forvaltning som tar vare på naturmangfoldet og gir grunnlag for en bærekraftig utnyttelse av ressursene. Norge har interesse av å delta i den globale kunnskapsoppbyggingen om havet, og videreutvikle rollen som en ansvarlig forvalter av havet. Disse prinsippene gjelder også for forvaltningen av Bouvetøya og havområdene rundt.

Utgangspunktet for all god forvaltning av norske hav- og landområder er kunnskap om naturmiljøet og ressursene. Det er derfor viktig at vi fra norsk side som ansvarlig ressursforvalter legger til rette for en videre overvåking og kartlegging på øya, i havområdene og på kontinentalsokkelen.

4.2 Overvåking, forskning og forvaltning

Som tidligere omtalt er Bouvetøya med territorialfarvannet et naturreservat. De spesielle naturforholdene gjør at området i seg selv er viktig for naturvitenskapelig forskning og overvåking. Dataene om utviklingen av sel- og fuglebestandene som innhentes her gir kunnskap om miljøtilstanden i naturreservatet. Beliggenheten gjør dessuten Bouvetøya til en unik plattform for innhenting av overvåkingsdata som øker forståelsen av de marine økosystemene som øya er en del av. Krill er en nøkkelart i de antarktiske marine økosystemene. Det er økende interesse for kommersielt fiske etter krill i havområdene rundt Antarktis. Bestandsutviklingen av sel og pingviner på øya gir et godt bilde av krillbestanden. Forskningsvirksomheten på Bouvetøya gir derfor viktige innspill til kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av krillbestanden, herunder reguleringen av krillfisket under CCAMLR.

Dataene går inn i CEMP-overvåkingsprogrammet på Bouvetøya, se nærmere omtale i tekstboks 4.1. Dette gir data og kunnskap om bestandsstørrelse, kondisjon og reproduksjonssuksess for arter som lever av krill i et område hvor påvirkningen fra fiskerier er relativt begrenset. Dette gir igjen verdifulle data som grunnlag for å vurdere eventuell effekt av fiskerier i andre områder hvor fiskeriaktiviteten er høy. Det er spesielt viktig at programmet har en god geografisk dekning. Bouvetøyas unike plassering gjør CEMP-overvåkingen her særlig betydningsfull. Deltakelse i CEMP-programmet er et viktig norsk bidrag til forvaltningen av de marine levende ressursene i disse havområdene.

Foto: Martin Biuw, Norsk Polarinstitutt

I global sammenheng spiller Norge en ledende rolle innen høsting og forsvarlig forvaltning av havets levende ressurser. I CCAMLRs virkeområde er Norge den største fiskerinasjonen målt i oppfisket kvantum, og det er for Norges del i første rekke krill det fangstes på. Norge stiller de samme krav til forsvarlig forvaltning av ressursene i dette havområdet, som i andre havområder hvor norsk fiskerinæring er aktiv. Norsk fiskeripolitikk er generelt tuftet på prinsippet om bærekraftig forvaltning, basert på vitenskapelig rådgivning, samt regelverket som er nedfelt i FNs havrettskonvensjon av 1982 og andre internasjonale avtaler.

4.3 Kunnskapsbehov – forskning, kartlegging mv.

4.3.1 Økosystemene

Det er behov for mer kunnskap om økosystemene rundt Bouvetøya og de faktorene som påvirker disse. Siden Bouvetøya er del av de store antarktiske økosystemene, er forskning og miljøovervåking både når det gjelder forhold på land og i havområdene rundt viktig, også i en større sammenheng.

Det er gjort relativt begrenset med vitenskapelige undersøkelser i havområdene rundt øya, og det er fortsatt lite kunnskap om hvordan området bør forvaltes best mulig. Det finnes svært få data om krill, som er viktig mat for sel, pingvin og sjøfugl i området. Dette gjør det vanskelig å studere hvordan disse dyrene reagerer på variasjonen i utbredelse av byttedyr, særlig krill. Studier av sel, pingvin og sjøfugl fra land på Bouvetøya mens det samtidig gjøres storskala krillundersøkelser i havområdene rundt, vil være av stor nytte.

Videre vil det være av stor interesse å studere hvordan arter med tilhold på en slik isolert landmasse midt i et enormt havområde utvikler seg, sammenlignet med bestander av de samme artene i deler av Antarktis. Videre er det interessant å se dette i sammenheng med både biogeokjemi1, primærproduksjon, havforsuring og planktonsamfunn rundt Bouvetøya, i forhold til slike fenomener i havområdene rundt.

Det er stor mangel på gode data for miljøgifter i de antarktiske marine økosystemene. For å kartlegge tilstedeværelse og nivåer av disse vil det være interessant å samle inn biologiske prøver også fra havområdene rundt Bouvetøya.

Det er viktig å fortsette kartleggingen av miljøverdiene på øya og i havområdene rundt, for å identifisere særlig verdifulle og sårbare områder. På bakgrunn av denne kunnskapen vil regjeringen utrede om det bør iverksettes tiltak for bedre å forvalte og ta vare på miljøverdiene på land og til havs.

Regjeringen vil derfor fortsette å kartlegge miljøverdiene på øya og i havområdene rundt, og fortsatt innhente ny kunnskap om Bouvetøyas rolle for økosystemet i havområdene rundt øya. Regjeringen vil også videreføre Bouvetøya som plattform for forskning og overvåking som er viktig for de globale økosystemene.

4.3.2 Seismisk aktivitet

Bouvetøyas unike posisjon både i forhold til jordklodens havbunnsspredningsakser og plasseringen langt fra alle kontinenter, gjør øya til et spesielt interessant sted for observasjon av jordklodens seismiske aktivitet (jordskjelvbølger). En automatisk seismisk stasjon på øya ville dekket et gjenværende hull i et verdensomspennende nettverk av jordskjelvstasjoner. På denne måten ville man fått verdifull kunnskap om store områder i jordklodens indre. Dette kan gjøres i samarbeid med NORSAR med lignende utstyr som er installert på forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land.

4.3.3 Kontinentalsokkelen

Norge har fremlagt dokumentasjon om kontinentalsokkelens utstrekning utenfor Bouvetøya for FNs kontinentalsokkelkommisjon. Dokumentasjonen gjelder sokkel utenfor 200 nautiske mil fra grunnlinjene, og er nærmere omtalt i kap. 5.2.2. Dette er begrunnet i at Bouvetøyas landmasse, som er dannet ved en spesiell type vulkansk aktivitet, har en undersjøisk forlengelse østover i form av et større undersjøisk høydeområde som helt i øst går over i en markant rygg, Shakaryggen (se Figur 4.2). Den vulkanske aktiviteten som har skapt landmassen og dennes undersjøiske forlengelse, skyldes at jordas indre i dette området har hatt høyere temperatur enn det normale. Det er derfor dannet smeltemasse, som har kommet opp som lava ved vulkanske utbrudd gjennom tidene.

I tillegg til den vulkanske aktiviteten knyttet til selve øya, er området rundt Bouvetøya som nevnt i kap. 2.2 påvirket av den vulkanske aktiviteten av de tre midthavsryggene som møtes her. Disse forholdene er gunstige for dannelse av metalliske havbunnsmineraler i form av såkalte polymetalliske sulfider og skorper. Interessen internasjonalt for denne typen havbunnsressurser har økt betydelig de siste årene, antagelig på grunn av sterkt økende forbruk og minkende tilgang på nye metallforekomster på land.

Polymetalliske sulfider dannes i varme kilder («hydrotermale skorsteiner») langs de sentrale, aktive delene av midthavsryggene, og påvises ved temperaturmålinger og videokamera. Disse sulfidholdige, varme kildene er også forbundet med et eget økosystem med en helt spesiell fauna og bakterieflora. Dette er et dyphavsøkosystem som kun finnes der man har slike varme kilder. En kartlegging av de metalliske sulfidforekomstene vil dermed også være en kartlegging av disse økosystemene.

Kart: Kartfiguren er sammenstilt av Oljedirektoratet på underlag av det globale topografiske datasettet ETOPO1¹.

¹ Amante, C. and B.W. Eakins, 2009. ETOPO1 1 Arc-Minute Global Relief Model: Procedures, Data Sources and Analysis. NOAA Technical Memorandum NESDIS NGDC-24. National Geophysical Data Center, NOAA. doi:10.7289/V5C8276M [26.05.2015] .

Slike økosystemer representerer et genmateriale som det allerede er interesse for å studere nærmere også utenfor vitenskapelige miljøer. Det er blant annet interesse for å undersøke om enzymer fra disse miljøene kan brukes i industrielle prosesser.

Den andre typen mineraler, de metalliske skorpene, avsettes ved en helt annen mekanisme. Den vedvarende, høye vulkanske aktiviteten i området ved Bouvetøya avgir oppløst metall til vannmassene, og disse felles i sin tur ut som svart, metallrik skorpe på havbunnen der det er bart fjell. Siden området er langt fra nærmeste kontinent, er det her mest bart fjell og minimalt med sedimenter på havbunnen. På denne måten er det gunstige forhold for utfelling av polymetallisk skorpe. For leting etter begge typer avsetninger, både sulfider og skorper, er det en forutsetning å ha detaljerte kart over havbunnstopografien. Dette får man ved bruk av moderne dybdemålingsutstyr, såkalt multistråle-ekkolodd.

Kartlegging og undersøkelser av slike metallressurser er en ung disiplin og skjer internasjonalt i stor grad i form av vitenskapelig utforskning. En kartlegging av disse ressursene rundt Bouvetøya vil derfor måtte foregå i samarbeid med et vitenskapelig miljø med relevant faglig vitenskapelig kompetanse, samt teknisk innsikt og kapasitet.

Det er i dag tildelt mange letelisenser på slike metallressurser rundt om i verdenshavene, hvorav de fleste i de internasjonale havbunnsområdene. Regelverket for utvinning av slike ressurser i de internasjonale områdene er nå under utvikling. Dette skjer i Den internasjonale havbunnsmyndigheten (International Seabed Authority) som er opprettet under FNs havrettskonvensjon. I lys av en økende interesse for denne typen mineraler internasjonalt vil det være hensiktsmessig å kartlegge omfanget av ressursene på kontinentalsokkelen utenfor Bouvetøya. Regjeringen vil således legge til rette for geovitenskapelig forskning, og fortsatt innsamling av data og kunnskap om kontinentalsokkelen, geologi og geologiske prosesser.