Meld. St. 33 (2014–2015)

Norske interesser og politikk for Bouvetøya

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning og oppsummering

Helt siden Bouvetøya ble norsk biland i 1930 har denne øya langt sør i Atlanterhavet vært del av vår polare identitet og historie. Gjennom tidene har øya likevel ikke vært gjenstand for stor oppmerksomhet. Siden 1930 har det heller ikke vært gitt noen samlet omtale til Stortinget av forhold som angår forvaltningen av dette området. Regjeringen mener det nå er tid for å gjøre Bouvetøya bedre kjent gjennom en melding til Stortinget. Denne meldingen har derfor som mål å beskrive Bouvetøya, og gi en bred fremstilling av ulike forhold når det gjelder rettslige rammebetingelser, forvaltning og aktivitet på øya og i havområdene rundt.

Regjeringen fremmer også en melding til Stortinget som omhandler norske interesser og politikk i Antarktis, herunder de norske bilandene Dronning Maud Land og Peter I Øy, heretter omtalt som Antarktismeldingen.1 Tradisjonelt har de tre bilandene Bouvetøya, Dronning Maud Land og Peter I Øy vært omtalt sammen. Bouvetøya ligger nord for Antarktistraktatens virkeområde, og er ubestridt norsk territorium. Regjeringen har derfor funnet det hensiktsmessig å legge frem en egen melding om norske interesser og politikk for Bouvetøya.

Spørsmål som gjelder Bouvetøya håndteres som en integrert del av norsk politikk. Dette innebærer å gjøre norsk lovgivning gjeldende for øya i den grad det er hensiktsmessig, og å sørge for at lovgrunnlaget er tilpasset behovene. I denne meldingen om Bouvetøya beskrives intern lovgivning så vel som det folkerettslige rammeverket, og rettighetene og pliktene som følger av dette, herunder retten til naturressurser og plikten til å ta vare på miljøet. Det gis en egen omtale av de statsrettslige sidene ved øya, og av at det vil bli vurdert om disse og andre forhold bør reguleres i en egen lov.

Meldingen vil legge føringer for politikken for Bouvetøya og havområdene rundt i årene som kommer. Norge etablerte i 1971 naturreservat på øya og i territorialfarvannet. Norge har også ansvar for forvaltningen av ressursene i havet utenfor og på kontinentalsokkelen. Dette ansvaret følger av havretten, som ikke bare gir Norge rettigheter til naturressurser, men også plikter. Det er fortsatt et stort og udekket kunnskapsbehov når det gjelder eventuelle ressurser så vel som ytterligere verneverdier på øya og i området rundt. Regjeringen legger vekt på at alle forvaltningstiltak skal være basert på et godt vitenskapelig grunnlag. Kunnskapsbasert forvaltning vil derfor være et hovedelement i regjeringens politikk for Bouvetøya og havområdene rundt.

Forskning og miljøovervåking står sentralt i aktiviteten på øya og i havområdene rundt. Regjeringens mål er å sørge for at Bouvetøya videreføres som plattform for forskning og miljøovervåking. Dette er viktig for forvaltningen av økosystemene i området, og gir grunnlag for økt kunnskap om globale fysiske og biologiske prosesser og systemer.

Norsk politikk for Bouvetøya kan oppsummeres på følgende måte:

Norge skal være en tydelig og gjenkjennbar aktør, i sør som i nord. Politikken for Bouvetøya og havområdene rundt skal være forankret i de samme prinsipper som gjelder for forvaltningen av polar- og havområdene for øvrig. Det legges opp til en forutsigbar og konsistent forvaltning, med vekt på å ta vare på de unike miljøverdiene på øya og i havområdene rundt, kunnskapsinnhenting og miljøovervåking. Regjeringen legger videre vekt på å beholde handlingsrom på øya innenfor de rammene øyas status som naturreservat setter, på kontinentalsokkelen og i havområdene rundt. Dette for å kunne møte nye utfordringer og muligheter, og benytte de til enhver tid beste virkemidler for forvaltning av øya og havområdene rundt.

Regjeringen har i tråd med dette formulert følgende hovedmålsettinger:

  • Politikken for Bouvetøya og havområdene rundt skal være forutsigbar, med vekt på ansvarlig, kunnskapsbasert forvaltning, bevaring av naturmiljøet og bærekraftig ressursutnyttelse.

  • I samsvar med våre rettigheter og plikter som kyststat skal vi ta vare på de unike miljøverdiene i naturreservatet, og legge til rette for kunnskapsinnhenting og miljøovervåking. Regjeringen vil også videreføre Bouvetøya som plattform for kartlegging, forskning og miljøovervåking på øya og i havområdene rundt.

  • Regjeringen vil ivareta Norges rettigheter og plikter som kyststat og ansvarlig ressursforvalter ved å legge til rette for videre utforsking og kartlegging av ressursene i havområdene, herunder på kontinentalsokkelen.

  • Regjeringen legger også vekt på at regelverk og administrasjon skal være oppdatert og hensiktsmessig. Berørte departementer vil derfor gjennomgå lovgivningen for Bouvetøya med sikte på en klargjøring, oppdatering og opprydning i regelverk og administrative forhold.

Fotnoter

1.

Meld. St. 32 (2014–2015) Norske interesser og politikk i Antarktis.
Til forsiden