4 Finansdepartmentet

Nedanfor er det gjeve ei oversikt over oppfølging av oppmodingsvedtak under Finansdepartementet. Oversikta omfattar alle vedtak frå stortingssesjonen 2021–2022 og alle vedtak frå tidlegare sesjonar der rapporteringa ikkje vart varsla avslutta i Prop. 1 S (2021–2022) eller som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 144 S om Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2020–2021 meinte at ikkje var utkvitterte. I nokre tilfelle er det samstundes med rapporteringa her gjeve ei meir omfattande framstilling av oppfølginga i Prop. 1 LS (2022–2023) Skatter, avgifter og toll 2023 eller i Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023. I slike tilfelle er det vist til kor denne framstillinga finst i desse dokumenta.

Sjølv om det i tabellen nedanfor er oppgitt at rapporteringa vert avslutta, vil det stundom vere slik at oppfølging av alle sider av vedtaket ikkje er sluttført. Dette kan t.d. gjelde oppmoding om å vareta særlege omsyn i politikkutforminga på eit område, og der oppfølginga vil kunne gå over fleire år. I slike tilfelle vert Stortinget orientert om oppfølginga slik som elles gjennom omtale av det relevante politikkområdet i andre dokument til Stortinget.

4.1 Stortingssesjon 2021–2022

Fritak for vegbruksavgift for avansert biodrivstoff

Vedtak nr. 35-9, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag om fritak for veibruksavgift for drivstoffblandinger med 100 prosent avansert biodrivstoff og melde tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av nasjonalbudsjettet for 2022 og framlegg til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022). Saka vart omtalt i Meld. St. 2 (2021–2022) Revidert nasjonalbudsjett 2022. Der viste regjeringa til at det verken vil vere formålstenleg eller praktisk mogleg å frita reint, avansert biodrivstoff dersom dagens omsetningskrav til biodrivstoff skal vidareførast. Det vart òg peikt på at eit slikt tiltak truleg er i strid med EØS-avtala. På denne bakgrunn meinte regjeringa at det ikkje bør fremjast framlegg om fritak for vegbruksavgift for reint, avansert biodrivstoff. Regjeringa skriv i omtalen at «Anmodningsvedtak nr. 35 punkt 9 (2021–2022) anses med dette som fulgt opp». I Innst. 450 S (2021–2022) tok finanskomiteen omtalen til orientering.

Tiltak for auka elbildel i leasing- og varebilmarknaden

Vedtak nr. 35-13, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen, i revidert nasjonalbudsjett 2022, foreslå tiltak for å øke elbilandelen i leasingmarkedet og innenfor varebilmarkedet, herunder konkrete forslag som vil ha umiddelbar effekt i 2022, for å hindre at disse markedene blir en barriere for å nå målet om at alle nye personbiler og lette varebiler i 2025 skal være nullutslippsbiler. Utredningen skal se på fjerning av skattefordeler til biler med utslipp i leasingmarkedet, støtteordninger til elvarebiler, og CO₂-komponenten i engangsavgiften for nyttekjøretøyer med forbrenningsmotor, den skal videre se på om det kan gjøres grep i støtteordningene til elbil som kan gi næringsdrivende styrkede og mer like fordeler som privatpersoner.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av nasjonalbudsjettet for 2022 og framlegg til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022). I Meld. St. 2 (2021–2022) Revidert nasjonalbudsjett 2022 varsla regjeringa at den vil «utrede nøytral merverdiavgift for leasing mv., og et forslag til regelendringer vil bli sendt på høring. Siktemålet er å fjerne skattefordelen som det er vist til i anmodningsvedtaket.» Vidare viste regjeringa til at eingongsavgifta vart auka i statsbudsjettet og at ytterlegare innstrammingar i eingongsavgifta for varebilar kunne ha uheldige konsekvensar for transportnæringa. Regjeringa vurderte òg auka Enova-stønad til varebilane som lite aktuelt. Regjeringa skriv i omtalen i revidert nasjonalbudsjett at «Anmodningsvedtak nr. 35-13 (2021–2022) anses med dette som fulgt opp.» I Innst. 450 S (2021–2022) tok finanskomitéen omtalen til orientering. Saka er òg omtalt i Prop. 1 LS (2022–2023), kapittel 16.

Utgreiing av ein klimaavtale med petroleumsbransjen

Vedtak nr. 35-17, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede en klimaavtale med petroleumsbransjen for å redusere klimagassutslippene fra norsk olje- og gassproduksjon, herunder egnede virkemidler for å framskynde omstillingen på norsk sokkel. Denne avtalen skal sørge for at CO₂-utslippene fra oljeproduksjonen på sokkelen ikke skal overskride et fastsatt utslippstak.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022). Departementet legg til grunn at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom vurderinga i Prop. 1 LS (2022–2023), kapittel 17.

Differensiert elavgift

Vedtak nr. 35-30, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede et bunnfradrag i elavgiften slik at det er mulig å skjerme de som har et lavt forbruk fra høye strømpriser.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 1 LS (2021–2022), jf. Innst. 2 S (2021–2022). I Prop. 1 LS (2022–2023), kapittel 8, har regjeringa greidd ut eit botnfrådrag i elavgifta. Eit botnfrådrag er ikkje eigna til å skjerme dei som har eit lågt elektrisitetsforbruk frå høge straumprisar. Regjeringa vil difor ikkje arbeide vidare med ei differensiert elavgift. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Evaluering av NOKUS-reglane

Vedtak nr. 35-31, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen om i løpet av 2022 å gjennomføre en grundig evaluering av dagens skatteordning for NOKUS-selskap, herunder også vurdere hvordan denne ordningen samvirker med kildeskatt.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 1 LS (2021–2022), jf. Innst. 2 S (2021–2022). Det vil ikkje vere hensiktsmessig å gjennomføre ei grundig evaluering av NOKUS-reglane i 2022. Årsaka til det er at ein bør avvente den internasjonale utviklinga på området og særleg innføringa av ei to-pilarløysing for skattleggjing av store multinasjonale konsern i Noreg. Regjeringa følgjer difor i fyrste omgang opp oppmodingsvedtaket ved i Prop. 1 LS (2022–2023), kapittel 18, å gje ein kort omtale av forholdet mellom NOKUS-reglane og reglane om kjeldeskatt på renter og royalty, og vidare varsle at Finansdepartementet vil kome nærare tilbake til ei vurdering av NOKUS-reglane når to-pilarløysinga for skattleggjing av store multinasjonale konsern er innført i norsk rett.

Rapportering på ulikskap

Vedtak nr. 35-32, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet 2023 rapportere om fordeling og ulikhet på grunnlag av flere parametere enn i dag. Eierinntekter skal inngå i rapporteringen så snart det er praktisk mulig. Rapporteringen skal bidra til å nå målet om å redusere økonomisk ulikhet.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av nasjonalbudsjettet for 2022 og framlegg til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Vedtaket er følgt opp i Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, kapittel 6.

Rapportering på ulikskap i formuar

Vedtak nr. 35-33, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet 2023 legge fram beregninger for formuesulikheten i Norge, hvor det også tilstrebes at formuesobjekter som i dag undervurderes i formuesstatistikken inngår med sin reelle markedsverdi.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av nasjonalbudsjettet for 2022 og framlegg til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022). Vedtaket er følgt opp i Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, kapittel 6.

Verdsetjingsmetode for bustader

Vedtak nr. 35-34, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen endre metoden for verdsetting av dyre boliger slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av nasjonalbudsjettet for 2022 og framlegg til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022). Departementet vil kome tilbake til Stortinget ved eit passande høve.

Utvida land-for-land-rapportering (LLR) etter rekneskapslova

Vedtak nr. 35-36, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen om at en forskrift om utvidet land-for-land-rapportering blir utformet slik at selskaper blir pliktige til å opplyse om regnskapsstørrelser for alle land, inkludert støtteland hvor skatt ikke betales.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av nasjonalbudsjettet for 2022 og framlegg til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022). I Prop. 1 S (2021–2022) opplyste Finansdepartementet, i samband med oppmodingsvedtak nr. 48 av 15. november 2016, at det på EU-nivå vart oppnådd semje om nye reglar på området som oppmodingsvedtaket gjeld, og at det tok sikte på å utarbeide og høyre framlegg til lovendringar, basert på forventa EØS-rettslege skyldnader, der òg oppmodingsvedtaket vil verte følgt opp. EU-reglane vart offentleggjorde i november 2021. Direktivet er per no ikkje innlemma i EØS-avtalen. Finansdepartementet tek sikte på å utarbeide og høyre framlegg til lovendringar, baserte på nye EU-reglar.

Intensivere internasjonalt arbeid mot skattetilpassingar

Vedtak nr. 35-37, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet mot internasjonale skattetilpasninger og skatteflukt gjennom å aktivt arbeide for effektive multilaterale løsninger i internasjonale fora, og implementere nødvendige løsninger og tiltak i det norske skattesystemet.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 1 LS (2021–2022), jf. Innst. 2 S (2021–2022). Departementet legg til grunn at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom omtala i Prop. 1 LS (2022–2023), kapittel 19.

Tiltak mot skattetilpassingar

Vedtak nr. 35-38, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheter for ytterligere tiltak mot skattetilpasning, utover OECDs/Inclusive Frameworks konsensusløsning om endringer i fordeling av beskatningsrett og minimumsskatt (to-pilarløsningen).»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 1 LS (2021–2022), jf. Innst. 2 S (2021–2022). Departementet legg til grunn at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom omtala i Prop. 1 LS (2022–2023), kapittel 19.

Eigedomsskatt

Vedtak nr. 35-39, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med kommunesektoren, utrede endringer i regelverket for eiendomsskatt slik at aktører med stor eiendomsmasse ikke kommer uforholdsmessig gunstig ut sammenlignet med vanlige boligeiere.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av nasjonalbudsjettet for 2022 og framlegg til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022). Departementet legg til grunn at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom vurderinga i Prop. 1 LS (2022–2023), kapittel 20.

Kompensasjonsordning for auka miljøavgifter

Vedtak nr. 35-40, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede en modell for omfordelende kompensasjon for økte miljøavgifter innen statsbudsjettet for 2023.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) Endring av Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022. Departementet legg til grunn at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom vurderinga i Prop. 1 LS (2022–2023), kapittel 21.

Straumprisar

Vedtak nr. 36, 2. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen raskt komme tilbake til Stortinget med mulige tiltak som kan redusere den økonomiske belastningen for husholdningene på kort sikt og spesielt se på tiltak som kan avhjelpe grupper som rammes spesielt hardt av ekstraordinære høye strømpriser.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 1 (2021–2022) Nasjonalbudsjettet 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Regjeringa har foreslått og Stortinget har vedteke ei rekkje mellombelse tiltak for å handtere dei høge straumprisane, jf. Prop. 77 S (2021–2022) og Innst. 251 S (2021–2022), Prop. 58 S (2021–2022) og Innst. 151 S (2021–2022), Prop. 51 S (2021–2022) og Innst. 119 S (2021–2022) og Prop. 115 S (2021–2022) og Innst. 450 S (2021–2022). Stortinget har fatta vedtak om:

• Straumstønadsordning for hushaldningar og burettslag

• Stønad til energieffektivisering

• Auka bustønad

• Auka rammetilskot til kommunane

• Straumstipend til studentar

• Tilskot til idrettslag og frivillige organisasjonar

• Tilskot til jordbruks- og veksthusnæringa.

I tillegg er elavgifta redusert, jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og Innst. 2 S (2021–2022).

Departementet legg til grunn at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Fritak for uttaksmeirverdiavgift ved utdeling til veldedig formål

Vedtak nr. 411, 3. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere om dagens merverdiavgiftsregler for varer til frivillig sektor er for rigide eller skaper barrierer mot sirkulære verdikjeder, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av dokument 8:41 S (2021–2022) Representantforslag frå stortingsrepresentantane Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Robstad om å innføre fritak for merverdiavgift for varer som gis til veldedige formål, for å redusere kasting og destruering av brukbare varer, jf. Innst 172 S.

I Prop. 1 LS (2022–2023), kapittel 22, er det mellom anna omtalt at Skattedirektoratet er gjeve i oppdrag å gjere greie for meirverdiavgift for varer som vert gjevne bort, i staden for å bli kasta. Oppdraget omfattar òg å vurdere endring av føresegna, for at slike varer skal kunne verte gjevne til velgjerande føremål utan meirverdiavgiftskostnader for gjevaren. Regjeringa har vidare omtalt at det i fyrste rekkje er unntak frå avgiftsplikt med ordinær sats som skapar moglege barrierar mot sirkulære verdikjeder. Eventuell økonomisk støtte til sirkulære verdikjeder bør verte gjevne i form av tilskot.

Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Vurdere kven som bør vere ekskludert frå å sitje i Noregs Banks styrande organ

Vedtak nr. 782, 13. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvem som bør være utelukket fra å sitte i Norges Banks styrende organer, jf. sentralbankloven § 2-3 fjerde ledd og § 2-6 tredje ledd.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av eit representantforslag frå stortingsrepresentantane Guri Melby, Sveinung Rotevatn og Sofie Høgestøl om å flytte Noregs Bank Investment Management (NBIM) ut av Noregs Bank og innføre strengare habilitetsreglar rundt utnemningar i banken, jf. Dokument 8:149 S (2021–2022) og Innst. 353 S (2021–2022). Departementet vil kome tilbake til Stortinget med ei vurdering.

Innføre mva på prisar over 500 000 kroner for elbiler

Vedtak nr. 829, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2023 innføre moms på kjøpsbeløpet for elbiler over 500 000 kroner. Momsfritaket skal holdes uendret frem til 2025. I forbindelse med innføring av kjøpsavgifter for elbil skal det sikres at konkurransefordelen til elbiler i alle personbilsegment opprettholdes.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 2 (2021–2022) Revidert nasjonalbudsjett 2022. Departementet legg til grunn at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom vurderinga i Prop. 1 LS (2022–2023), kapittel 7.

4.2 Stortingssesjon 2020–2021

Vurdere den kommunale handlefridomen i formuesskatten

Vedtak nr. 104, 26. november 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av det framtidige mulighetsrommet for endring av formuesskatten, der både statens inntekter og kommunenes handlingsrom for konkurranse om skattebetingelser mellom kommuner belyses.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 5 (2019–2020), Levende lokalsamfunn for fremtiden – Distriktsmeldingen, jf. Innst. 88 S (2020–2021). Oppmodingsvedtaket vart kort omtalt i Prop. 1 LS (2021–2022). Der kjem det fram at svaret frå departementet på oppmodingsvedtaket vil vente til etter at Inntektssystemutvalget har kome med innstillinga si. Utvalet la 29. august 2022 fram NOU 2022: 10 Inntektssystemet for kommunene. Rapporten skal no på høyring. I lys av dette vil regjeringa kome tilbake med svar på oppmodingsvedtaket i forbindelse med dei årlege budsjetta.

Forslag til ei ordning med differensiert tvangsmulkt

Vedtak nr. 176, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til en ordning med differensiert tvangsmulkt, og komme tilbake med en vurdering av et slikt forslag til Stortinget på en egnet måte.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 1 S (2020–2021), jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Saka er omtalt i Prop. 114 LS (2021–2022) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivninga m.m. og folketrygdloven (arbeidsavklaringspengar m.m.) punkt 9.2. Departementet orienterte her om at det er vurdert ulike ordningar med differensiering av tvangsmulkt etter kjenneteikn ved verksemdene, men ingen av desse vert vurderte som eigna. I staden er det grunn til å differensiere mellom dei ulike meldingstypane. Dei siste åra har Skattedirektoratet på fleire område sett ned talet på dagar ei tvangsmulkt lauper. Direktoratet følgjer med på verknaden av desse endringane og vurderer å setje ned talet på laupedagar for fleire typar av meldingar. Det vert òg vurdert å setje ned satsen for tvangsmulkt for enkelte meldingar. Det er naudsynt med forskriftsendringar, og Skattedirektoratet vil sende framlegg om slike endringar på allmenn høyring. I Innst. 450 S (2021–2022) punkt 4.12.2 tok finanskomiteen omtalen til orientering. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Endring av meirverdiavgiftsreglane ved omtvista krav i entreprisar

Vedtak nr. 849, 27. april 2021

«Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige forskrifts- og/eller regelendringer slik at innberetning og betaling av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet suspenderes inntil omtvistede krav er avklart, og komme tilbake med nødvendig budsjettmessig oppfølging snarest og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:116 S (2020–2021), jf. Innst. 348 S (2020–2021). Vedtaket må sjåast i samenheng med oppmodingsvedtak nr. 163 (2020–2021).

I Prop. 1 LS (2021–2022), punkt 22, har regjeringa omtalt saka. Regjeringa har opplyst at saka reiser statsstøtterettslege problemstillingar som bør verte avklarte med EFTAs overvakingsorgan (ESA) før ein eventuelt vedtek ei regelendring, og at ein slik prosess vil kunne ta inntil 18 månader. Regjeringa har difor ikkje gjort eit framlegg i tråd med Stortingets vedtak. Regjeringa har likevel skissert eit framlegg i tråd med det Stortinget har bede om, slik at Stortinget kan vedta ei regelendring dersom Stortinget ynskjer det. Ved Innst. 3 S (2021–2022) tok Stortinget omtalen til orientering.

Etter dialog med ESA vil regjeringa leggje opp til ei litt anna innretning på ei ordning med utsett tidfesting, og som ikkje vil utfordre statsstøtteregelverket. Regjeringa omtaler i Prop. 1 LS (2022–2023), kapittel 7, eit framlegg om ei ordning med utsett iverksetjing av omtvista krav med grunnlag i tilverknadskontraktar. Etter planen vert saka sendt på høyring hausten 2022, med sikte på at ordninga kan tre i kraft frå 1. januar 2023. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Utval om kontantane si rolle i samfunnet

Vedtak nr. 1174, 9. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg som skal vurdere kontantenes rolle i samfunnet fremover.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 31 (2020–2021) Finansmarkedsmeldingen 2020, jf. Innst. 582 S (2020–2021). Regjeringa vil følgje opp vedtaket og tek sikte på å setje ned eit utval innan utlaupet av 2022.

Samarbeidsløysingar for sparebankar

Vedtak nr. 1176, 9. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre sparebankene fleksibilitet til å benytte fellesløsninger i samarbeid med andre sparebanker innenfor forsvarlige rammer.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:250 S (2020–2021), jf. Innst. 539 S (2020–2021). Oppfølginga av vedtaket er drøfta i Meld. St. 12 (2021–2022), Finansmarkedsmeldingen 2022, kapittel 2.5.1. I Innst. 445 S (2021–2022) tok finanskomiteen omtalen til orientering. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Kapitalkrav for norske sparebankar

Vedtak nr. 1177, 9. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen aktivt bruke handlingsrommet som finnes overfor EU, for å sikre at kapitalkravene til norske sparebanker ikke blir vesentlig strengere enn kravene til konkurrentene deres.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:250 S (2020–2021), jf. Innst. 539 S (2020–2021). Oppfølginga av vedtaket er drøfta i Meld. St. 12 (2021–2022) Finansmarkedsmeldingen 2022, kapittel 2.5.2. I Innst. 445 S (2021–2022) tok finanskomiteen omtalen til orientering. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom dette.

Eigedomsskatt – utgreiing og vurdering av eit tak for bustader og fritidsbustader

Vedtak nr. 1250, 16. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge fram en helhetlig utredning om eiendomsskatten og herunder utrede et tak for eiendomsskatt på ordinære boliger og hytter, og komme tilbake til Stortinget på eigna måte.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga Prop. 192 S (2020–2021) Kommuneproposisjonen for 2022, jf. Innst. 660 S (2020–2021). Regjeringa vil vurdere korleis vedtaket skal følgjast opp og vil kome tilbake til Stortinget om saka.

4.3 Stortingssesjon 2019–2020

Kulturmiljømeldinga – vedlikehald av privateide kulturminne og kulturmiljø

Vedtak nr. 707, 16. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen i samband med bevaringsstrategiene, fremme forslag om hvordan staten kan stimulere private eiere av kulturminner og kulturmiljøer til jevnt, godt vedlikehold gjennom skatte- og avgiftsinsentiver.

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 16 (2019–2020) – Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold, jf. Innst. 379 S (2019–2020). Oppmodingsvedtaket vil verte følgt opp i samråd med Klima- og miljødepartementet og i samsvar med nye bevaringsstrategiar som Klima- og miljødepartementet førebur. Finansdepartementet vil kome tilbake til Stortinget om saka.

Reiarlagskatteordninga

Vedtak nr. 784, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning kan drive virksomhet som ikke er støtteberettiget, og som skal beskattes ordinært. Status for saken skal omtales i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 2 (2019–2020), jf. Innst. 360 S (2019–2020). Finansdepartementet arbeider med oppfølging av vedtaket og vil kome tilbake til Stortinget om saka. Saka er nærare omtalt i Prop. 1 LS (2022–2023), kapittel 15.

4.4 Stortingssesjon 2018–2019

Skattefrie satsar ved kostgodtgjering på reiser

Vedtak nr. 188, 12. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i 2019 settes like skattefrie satser ved kostgodtgjørelse for tjenestereiser og pendleropphold utenlands som innenlands.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 1 LS (2018–2019), jf. Innst. 3 S (2018–2019). Ved ein inkurie vart vedtaket ikkje sendt frå Stortinget før i oktober 2021. I Prop. 1 LS (2022–2023), kapittel 14, opplyser ein at dei skattefrie satsane for kostgodtgjering vart endra i samsvar med oppmodingsvedtaket frå 1. januar 2019. Like satsar følgjer av forskrift om takseringsreglar 2019 §§ 1-2-2 og 1-2-4 og av satsforskriften 2020 §§ 3 og 4. Departementet ser det slik at oppmodingsvedtaket er følgt opp.

4.5 Stortingssesjon 2016–2017

Land-for-land rapportering

Vedtak nr. 48, 15. november 2016

«Stortinget ber regjeringen sørge for at selskap som etter forslagene i land-for-land-rapportering til skattemyndighetene, også blir pliktige til å rapportere etter regnskaps- og verdipapirloven, og at selskapene skal rapportere betalt inntektsskatt og påløpt inntektsskatt, antall ansatte, akkumulert fortjeneste, resultat før skattekostnad, summen av inntekter fra transaksjoner med nærstående/ikke nærstående foretak og bokført egenkapital.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Prop. 120 L (2015–2016) Endringer i ligningsloven (land-for-land-rapportering til skattemyndighetene) og tilhøyrande Innst. 42 L (2016–2017). I Prop. 1 S (2021–2022) opplyste Finansdepartementet at det på EU-nivå vart oppnådd semje om nye reglar på området som oppmodingsvedtaket gjeld, og at det tok sikte på å utarbeide og høyre framlegg til lovendringar basert på forventa EØS-rettslege skyldnader, der òg oppmodingsvedtaket vil verte følgt opp. I Innst. 141 S (2021–2022) opplyste kontroll- og konstitusjonskomiteen at regjeringa si omtale vert teken til etterretning. EU-reglane vart offentleggjorde i november 2021. Direktivet er per no ikkje innlemma i EØS-avtalen. Finansdepartementet tek sikte på å utarbeide og høyre framlegg til lovendringar, basert på nye EU-reglar.

Sikre behovet hos bustadkjøparar for meir tid i bustadhandelen

Vedtak nr. 1040, 20. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre boligkjøpernes behov for mer tid i bolighandelen gjennom forskriftene til eiendomsmeglingsloven eller ved å fremme forslag for Stortinget om endringer i avhendingsloven.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:123 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn Toskedal om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig, jf. Innst. 477 S (2016–2017).

Eit utval vart sett ned 11. oktober 2019 for å revidere eigedomsmeklingslova. Utvalet overleverte si utgreiing, NOU 2021: 7 Trygg og enkel eiendomsmegling — Evaluering av eiendomsmeglingsloven og forslag til en fremtidsrettet regulering, 4. juni 2021. Utgreiinga inneheld mellom anna framlegg til endringar som skal sikre forbrukarar meir tid i bustadhandelen. Utgreiinga har vore på høyring til oktober 2021 og ligg no til vurdering i departementet.