5 Forsvarsdepartmentet
Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Forsvarsdepartementet. Oversikten inkluderer alle de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 141 S (2021–2022) mente ikke var utkvittert. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt Forsvarsdepartementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Det er ingen nye vedtak i sesjonen 2021–2022.
Tabell 5.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer
Sesjon | Vedtak nr. | Stikkord | Rapportering avsluttes |
|---|---|---|---|
2020–2021 | 31 | Veteraner – kartlegging av prioriterte forskningsområder | Ja |
2020–2021 | 35 | Veteraner – spesialisterklæring | Ja |
2020–2021 | 36 | Veteraner – vedtak som kan være i strid med gjeldende rett | Ja |
2020–2021 | 123 | Utdanne nok personell til HV etter modell fra Finnmark | Ja |
2020–2021 | 124 | Vurderinger om standardisert fartøyklasse | Nei |
2020–2021 | 125 | Sette ned en forsvarskommisjon | Ja |
2020–2021 | 128 | Nye helikoptre til dedikert helikopterstøtte for Hæren | Nei |
2020–2021 | 131 | Utrede å benytte Haslemoen og Drevjamoen | Nei |
2020–2021 | 133 | Utredning om bruk av ikke-militært ansatte | Nei |
2020–2021 | 136 | Personell til HV på Drevjamoen etter modell frå FLF | Ja |
2020–2021 | 1099 | Ivaretakelse av de nasjonale kulturhistoriske verdiene på Kjeller | Nei |
2020–2021 | 1187 | Statlig bidrag til istandsettelsen av Den gamle krigsskole | Nei |
2019–2020 | 676 | Evaluering av ny etterretningstjenestelov | Nei |
2016–2017 | 576 | Lovhjemmel for å ivareta rettighetene for fanger | Nei |
5.1 Stortingssesjon 2020–2021
Veteraner – kartlegging av prioriterte områder
Vedtak nr. 31, 15. oktober 2020
«Stortinget ber regjeringen legge frem en kartlegging av prioriterte forskningsområder relatert til forsvarspersonell i utenlandstjeneste. Denne skal legge grunnlaget for en strategi for norsk veteranforskning.»
Vedtaket ble truffet under behandlingen av Innst. 20 S (2020–2021) til Meld. St. 15 (2019–2020) Også vi når det blir krevet – Veteraner i vår tid.
Forsvarsdepartementet har etablert Forum for veteranforskning. Forumet, som hadde sitt første møte 16. februar 2021, består av både militære og sivile institusjoner. Fra forsvarssektoren er Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt representert. På sivil side er Forskningsrådet, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress samt Modum Bad representert. Det er også åpnet for at andre sivile relevante institusjoner skal kunne inviteres. Veteranorganisasjonene er referansegruppe for forumet, og kan fremme konkrete ønsker og behov for prosjekter. Til sammen representerer institusjonene i forumet en vesentlig andel av norsk forskningskompetanse innenfor veteranfeltet. Med bakgrunn i forumets arbeid og kompetanse, er det vedtatt en strategi for veteranforskning. Prioriterte forskningsområder relatert til forsvarspersonell i internasjonale operasjoner er norske veteraners psykiske og fysiske helse, samt samfunnsfaglig og historiefaglig forskning om veteraner.
Det vises til Del II, 6 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv., kap. 1720 Forsvaret, post 01, under Forsvarets sanitet og Forsvarets høgskole og post 71, Støtte til veteranforskning.
Veteraner – spesialisterklæring
Vedtak nr. 35, 15. oktober 2020
«Stortinget ber regjeringen sikre at spesialisterklæring om varig psykisk belastningsskade ikke settes til side av Statens pensjonskasse eller erstatningsordningenes klageorgan, uten at erklæringen først sendes tilbake til den aktuelle spesialisten for en kommentar eller tilleggserklæring. Dersom Statens pensjonskasse eller klageorganet mener at erklæringen fortsatt ikke er tilfredsstillende, må det hentes inn en ny medisinsk vurdering.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 21 S (2020–2021) til Dokument 8:101 S (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre rettmessig erstatning for norske veteraner med psykiske skader.
Vedtaket er fulgt opp. Forskriftsendringer trådte i kraft 1. april 2022.
Veteraner – vedtak som kan være i strid med gjeldende rett
Vedtak nr. 36, 15. oktober 2020
«Stortinget ber regjeringa sikre at veteranar kan få ta opp saka si på nytt der vedtak frå Statens pensjonskasse og/eller klagenemnda kan vere i strid med gjeldande rett.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 21 S (2020–2021) til Dokument 8:101 S (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å sikre rettmessig erstatning for norske veteraner med psykiske skader.
Skadelidte veteraner er allerede i dag sikret mulighet for prøving og gjenopptak av vedtak om erstatning og kompensasjon som er i strid med gjeldende rett. Vedtak fra Statens pensjonskasse kan klages inn for en særskilt klagenemnd. Vedtak fra klagenemnda kan bringes inn for domstolene innenfor en søksmålsfrist på seks måneder. Klagere som har fått saken sin avgjort i klagenemnda har også mulighet til å begjære gjenopptak etter reglene i forvaltningsloven. Skadelidte kan videre bringe klager mot forvaltningen inn for Sivilombudet etter reglene i lov 18. juni 2021 nr. 121 om Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen. Dette var nytt av 2021. Tidligere falt ansvaret for slike klager under Ombudsnemnda for Forsvaret. Overføringen av ansvaret til Sivilombudet innebærer en styrking av kontrollen med sakene. Regjeringen mener anmodningen ivaretas gjennom gjeldende ordninger, og anser etter dette vedtaket for å være fulgt opp.
Utdanne nok personell til HV etter modell fra Finnmark
Vedtak nr. 123, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen se på muligheten for å utnytte eksisterende EBA og etter behov opprette midlertidig rekruttutdanning for å utdanne nok personell til HV etter modell fra Finnmark, innenfor budsjettrammen.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Forhold vedrørende behov for å opprette egen rekruttutdanning for Heimevernet er vurdert og redegjort for i Prop. 1 S (2021–2022). Innenfor dagens heimevernsstruktur er det etter forsvarssjefens militærfaglige vurderinger og en helhetlig vurdering av Forsvarsdepartementet, ikke funnet behov for en egen rekruttutdanning for Heimevernet.
Vurderinger om standardisert fartøyklasse
Vedtak nr. 124, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen på egnet vis fremme en sak om erstatning av dagens kystvakt- og støttefartøy, herunder en vurdering av en fremtidig standardisert fartøyklasse, og komme tilbake med mulige forseringer i Prop. 1 S (2021–2022).»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Forsvarsdepartementet har gitt Forsvaret i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning etter statens prosjektmodell for å vurdere muligheten for en standardisert fartøyklasse. Et mulig standardisert fartøy kan på sikt vurderes som en erstatning for dagens kystvakt- og støttefartøyer når disse faller for levetid, eller når leiekontrakter går ut. En konseptvalgutredning vil kunne dokumentere effektene av en mulig overgang til standardisert fartøyklasse, og eventuelle gevinster i form av enklere drift, utdanning og understøttelse, men også gi anbefalinger om eierskapsform og anskaffelsesstrategi.
Sette ned en forsvarskommisjon
Vedtak nr. 125, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2021 sette ned en forsvarskommisjon med bred faglig og politisk sammensetning for å vurdere de sikkerhetspolitiske utfordringene for Norge, med sikte på å skape et bredest mulig grunnlag for videre utvikling i forsvarssektoren.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Regjeringen vedtok 17. desember 2021 å nedsette en bredt sammensatt forsvarskommisjon som skal ha relevans for neste langtidsplan, i tråd med Hurdalsplattformen. Formålet med etableringen av forsvarskommisjonen var å få uavhengige innspill, vurderinger og presentasjoner av hvilke veivalg og prioriteringer som best bidrar til å verne om Norges sikkerhet, samt synliggjøre hvilke konsekvenser dette har for den videre utviklingen av forsvarssektoren. Dette arbeidet er også en mulighet for regjeringen til å legge til rette for en bred debatt om Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer og muligheter. Forsvarskommisjonen skal levere et utkast til NOU 1. mai 2023.
Nye helikoptre til dedikert helikopterstøtte for Hæren
Vedtak nr. 128, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den planlagte anskaffelsen av nye helikoptre til spesialstyrkene fra 2024, også anskaffe nye helikoptre til dedikert helikopterstøtte for Hæren. De nye helikoptrene skal organiseres i en skvadron på Rygge, og en skvadron på Bardufoss for å understøtte og samvirke med Hæren. Det henstilles til regjeringen å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om anskaffelsen av helikoptrene, herunder antall.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Arbeidet er pågående og er en del av regjeringens helhetlige tilnærming til Forsvarets fremtidige helikopterkapasitet. Forsvarsdepartementet har besluttet at det skal etableres en skvadronsledelse på Bardufoss for helikopterstøtte til Hæren. Forsvaret er gitt i oppdrag å utrede innretningen på dette innen utgangen av 2022, herunder å gi råd om tidsplanen for gjennomføring. Det er videre besluttet å flytte ett Bell helikopter til Bardufoss fra Rygge for å drive opplæring. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak om anskaffelsen av helikoptrene.
Utrede å benytte Haslemoen og Drevjamoen
Vedtak nr. 131, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen utrede å benytte Haslemoen og Drevjamoen som supplement til rekruttskolen som lokaliseres på Terningmoen, og på egnet måte komme tilbake til dette i forbindelse med Prop. 1 S (2021–2022).»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Forsvarsdepartementet har i tråd med Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) utredet bruk av Drevjamoen og/eller Haslemoen som supplement i rekruttutdanningen i Forsvaret. Som beskrevet av den forrige regjeringen i Prop. 1 S (2021–2022) avdekket utredningen en feil i plangrunnlaget for antall rekrutter pr. rekruttskole. Parallelt med dette vil beslutningen om tolv eller 16 måneder førstegangstjeneste, samt en pågående utredning om effektivisering av vakt- og sikringsfunksjonen i Forsvaret, ha betydning for utdanningsbehovet. Forsvaret er anmodet om å fremskaffe oppdaterte analyser av utdanningsbehovet ved rekruttskolene. Hensiktsmessigheten av å benytte andre leire som supplement til Terningmoen er utredet. Utredningene viser at det er fordeler med å samle utdanningsmiljøer på få lokasjoner og at å ta i bruk flere leirer vil medføre utgifter til oppgradering av bo- og fellesarealer og kostnader knyttet til å tilfredsstille kravene til kjønnsnøytral verneplikt. Videre vil utdanningsbelastningen for de operative avdelingene reduseres og skape rom for økt operativ tilgjengelighet. Basert på Forsvarets utredninger vil Forsvarsdepartementet supplere eksisterende utredning med en oppdatert vurdering av det totale utdanningsbehovet for rekrutter. Terningmoen bygges i første omgang opp for å ivareta en økning på 1 100 rekrutter pr. innrykk. Pågående utredninger i Forsvaret vil definere rekruttutdanningsbehovet og være styrende både for det endelige utdanningsvolumet ved Terningmoen og behovet for å iverksette eventuelle ytterligere tiltak. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette.
Utredning om bruk av ikke-militært ansatte
Vedtak nr. 133, 1. desember 2020
«Stortinget ber regjeringen innen 2022 legge fram en utredning om bruk av ikke-militært ansatte og forhold knyttet til krigens folkerett og ikke-militært personell som legitime militære mål.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Forsvarsdepartementet har iverksatt en kartlegging om bruk av ikke-militært ansatte og forhold knyttet til krigens folkerett og ikke-militært personell som legitime militære mål. Kartleggingen er nå i sluttfasen, og regjeringen tar sikte på å informere Stortinget om saken innen utgangen av 2022.
Personell til HV på Drevjamoen etter modell fra FLF
Vedtak nr. 136, 16. desember 2020
«Stortinget ber regjeringa greie ut utnytting av eksisterande EBA og etter behov opprette mellombels rekruttutdanning for å utdanne personell til HV på Drevjamoen etter modell frå Finnmark landforsvar.»
Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren.
Forhold vedrørende behov for å opprette egen rekruttutdanning for Heimevernet er vurdert helhetlig av forrige regjering og redegjort for i Prop. 1 S (2021–2022). Innenfor dagens Heimevernsstruktur er det etter forsvarssjefens militærfaglige vurderinger og en helhetlig vurdering av Forsvarsdepartementet ikke funnet behov for en egen rekruttutdanning for Heimevernet. Heimevernet har i dag utfordringer med å rekvirere personell med lokal tilknytning i de nordligste fylkene. Forsvaret har tilgjengelig flere virkemidler for å bøte på denne utfordringen, eksempelvis seleksjon etter geografisk tilhørighet i forbindelse med rekvirering til førstegangstjeneste. Regjeringen vil se den videre styrkingen av Heimevernet i sammenheng med en helhetlig vurdering av Heimevernets fremtidige utnyttelse og innretning i den neste langtidsplanen for forsvarssektoren.
Ivaretakelse av de nasjonale kulturhistoriske verdiene på Kjeller
Vedtak nr. 1099, 2. juni 2021
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med en plan for hvordan staten kan bidra til at de nasjonale kulturhistoriske verdiene på Kjeller blir ivaretatt.»
Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 543 S (2020–2021) til Dokument 8:241 S (2020–2021) Representantforslag om en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området og luftfartøyvernsenter på Kjeller.
Forhold knyttet til ivaretakelse av nasjonale, kulturhistoriske verdier på Kjeller ses i sammenheng med arbeidet knyttet til avhendingen av Kjeller base, og koordineres med pågående prosesser hos Riksantikvaren og Lillestrøm kommune. Det vises også til informasjonssak om avviklingen av Kjeller base i Prop. 1 S (2021–2022) Del III, 6.8 Avhending av Kjeller base. Fremdriften i Lillestrøm kommunes planprosess medfører at planen som skal danne grunnlag for etterbruk av Kjeller først ferdigbehandles ved utgangen av 2026. Riksantikvarens fredningsprosess samkjøres med dette arbeidet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om oppfølging av vedtaket.
Statlig bidrag til istandsettelsen av Den gamle krigsskole
Vedtak nr. 1187, 9. juni 2021
«Stortinget ber regjeringen utrede og avklare hvorvidt eventuelle fremtidige tilskudd og/eller driftsmidler til Stiftelsen Den Gamle Krigsskole i forbindelse med bygningsmassen i Tollbugata 10 i Oslo bør utløses via Kulturdepartementet.»
Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 494 S (2020–2021) til Dokument 8:278 S (2020–2021) Representantforslag om statlig bidrag til istandsettelsen av Den Gamle Krigsskole i Oslo.
Forsvarsdepartementet igangsatte i 2021 et tverrsektorielt arbeid for å utrede alternativer for fremtidig forvaltning av forsvarssektorens kulturhistoriske eiendommer. Utredningen skal også belyse hvordan man eventuelt kan sørge for finansiering innenfor rammen av sektorprinsippet, selv om man eksempelvis avhender slike eiendommer eller velger andre organisasjonsformer for eierskapet. En arbeidsgruppe ledet av Forsvarsbygg leverte sin rapport til Forsvarsdepartementet 15. juni 2022. Det gjennomføres nå en høring av utredningen, som vil utgjøre et viktig grunnlag for regjeringens videre behandling av arbeidsgruppens anbefalinger. Om det skal etableres spesielle tilskuddsordninger for kulturhistoriske eiendommer som tidligere har vært i forsvarssektorenes eie, inkludert Tollbugata 10, vil være en del av anbefalingen knyttet til fremtidig forvaltning av disse eiendommene.
5.2 Stortingssesjon 2019–2020
Evaluering av ny etterretningstjenestelov
Vedtak nr. 676, 11. juni 2020
«Stortinget ber regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse. Evalueringen skal være offentlig og foreligge senest fire år etter at loven er satt i kraft. Evalueringen skal gjelde lovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser, inkludert ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos EOS-utvalget og domstolene.»
Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 357 L (2019–2020) til Prop. 80 L (2019–2020) Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven) og Lovvedtak 134 (2019–2020).
Regjeringen vil sørge for en uavhengig evaluering av etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse slik Stortinget ber om. Etterretningstjenesteloven har trådt i kraft trinnvis. Den siste bestemmelsen, paragraf 7-3, ble satt i kraft 2. september 2022, slik at systemet for tilrettelagt innhenting kan testes og utvikles på trygt juridisk grunnlag. Aktiviteten begrenses gjennom en instruks til innsamling av data for å teste og utvikle systemet. Dataene skal ikke brukes til etterretningsformål. Ikrafttredelsen av bestemmelsen 2. september 2022 innebærer at hele etterretningstjenesteloven er ikraftsatt, og at evalueringen vil foreligge senest 2. september 2026.
Samtidig er endringer i paragraf 7-3 på høring, og planen er å sende en lovproposisjon til Stortinget før påske 2023. Regjeringen foreslår å endre bestemmelsen på bakgrunn av utvikling i internasjonal rettspraksis avsagt etter at loven ble vedtatt. I høringsnotatet foreslås det at sjefen for Etterretningstjenesten fortsatt skal kunne treffe beslutning om at ekomtilbydere skal tilrettelegge for testinnhenting og testanalyser av trafikk i nett og tjenester. Systemet for tilrettelagt innhenting kan ikke settes i operativ drift før Stortinget har behandlet en proposisjon om endringer i paragraf 7-3.
5.3 Stortingssesjon 2016–2017
Lovhjemmel for å ivareta rettighetene for fanger
Vedtak nr. 576, 18. april 2017:
«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for å sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.»
Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 248 S (2016–2017) om Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014. Forslaget ble fremmet av Miljøpartiet De Grønne etter at innstillingen var fremmet for Stortinget.
Forsvaret har på oppdrag fra Forsvarsdepartementet utført en utredning av temaet frihetsberøvelse i militære operasjoner, som et grunnlag for det videre arbeidet med problemstillingen. Saken har vist seg noe mer kompleks enn hva først var antatt. Det pågår nå et arbeid i Forsvarsdepartement med å utrede behovet for lovforankring, i dialog med Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Forsvarsdepartementet tar sikte på å ferdigstille denne utredningen innen første halvdel av 2023. Regjeringen tar sikte på å informere Stortinget om saken våren 2023.