8 Klima- og miljødepartmentet

Nedanfor er det gjort greie for oppfølginga av oppmodingsvedtak under Klima- og miljødepartementet. Oversikta inkluderer alle vedtak frå stortingssesjonen 2021–2022 og vedtak frå tidlegare stortingssesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 141 S (2021–2022) meinte ikkje var kvitterte ut. I tabellen nedanfor blir det òg angjeve i kva grad departementet planlegg at rapporteringa knytt til oppmodingsvedtaket no blir avslutta, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket i budsjettproposisjonen for neste år òg.

8.1 Stortingssesjon 2021–2022

Verkemiddel for raske utsleppskutt for store punktutslepp

Vedtak nr. 35.4, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringa vurdere ulike verkemiddel som kan bidra til raske utsleppskutt for store industrielle punktutslepp, irekna system for differansekontraktar.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av innstilling frå finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Vedtaket er under oppfølging.

Enøktiltak i hushalda

Vedtak nr. 35.6, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere å overføre ansvaret for arbeidet med enøktiltak med kjent og velprøvd teknologi og egen strømproduksjon i husholdningene til Husbanken innen revidert 2022. Stortinget ber regjeringen sikre at Enova benytter rammen på 300 millioner kroner til husholdninger som følger av Enova-avtalen, i tillegg til 100 millioner kroner som kommer av enigheten mellom partiene. Regjeringen skal i statsbudsjettet for 2023 redegjøre for arbeidet med ENØK-tiltak i husholdningene»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av innstilling frå finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Regjeringa har i 2022 sett av 400 mill. kroner til klima- og energitiltak hos hushald og forbrukarar gjennom Enova si styringsavtale. Dette er ei auking på 100 mill. kroner frå førre regjering. Regjeringa er oppteken av at hushald med låge inntekter også skal ha moglegheit til å få energioppgradert bustadane sine. I februar 2022 lanserte regjeringa difor ei ordning på 100 mill. kroner gjennom Enova, kor kommunar kan søkje om stønad til energitiltak i kommunale bustadar. Frå 2023 legg regjeringa opp til å overføre 200 mill. kroner til Husbanken for å støtte energitiltak for hushald med låge inntekter. Her vil det i stor grad vere snakk om kjend og velprøvd teknologi.

Enova har over mange år hatt ein viktig innsats retta mot energitiltak hos hushalda. Over avtaleperioden frå 2021 til 2024 vil Enova totalt stille til disposisjon 1,1 mrd. kroner til i hovudsak energitiltak hos hushald og forbrukarar. I februar 2022 lanserte Enova stønad til fleire nye tiltak. Mellom anna auka stønad til solcellepanel, stønad til smart straumstyring, smarte varmtvasstankar, og kartleggingsstønad til burettslag og bustadsameige. Det blei også lansert stønad til energikartlegging for burettslag og sameige som skal gje konkrete anbefalingar om smarte energi- og klimatiltak. Enova opplever monaleg auke i søknadspågangen til denne ordninga og ventar å betale ut opp mot 300 mill. kroner i 2022 i tillegg til stønaden til dei kommunale bustadane. Stønaden til hushald vert betalt ut etterskottsvis, så det tek noko tid før auka pågang fører til auka utbetaling.

Regjeringa har til saman sett av 500 mill. kroner årleg til å styrke satsinga på energitiltak gjennom Husbanken frå 2023, inkludert ei overføring av 200 mill. kroner frå Enova. Husbanken vil frå 2023 gje stønad til energitiltak i kommunalt eigde utleigebustadar, sjukeheimar og omsorgsbustadar, og studentbustadar. Stønaden til energitiltak i kommunalt eigde utleigebustadar vil kome hushald med låge inntekter til gode. Det blir og vist til Kommunal- og distriktsdepartementet sitt budsjett for ein nærare omtale av dette. Det blir og vist til omtale av energieffektivisering i bygg, irekna hushald, i Olje- og energidepartementet sitt budsjett.

Departementet ser med dette vedtaket som følgt opp.

Krav om nullutslepp og fossilfrie byggje- og anleggsplassar i offentlege anbod

Vedtak nr. 35.10, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om krav om nullutslipp og fossilfrie bygge- og anleggsplasser i offentlige anbud i løpet av 2022.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av innstilling frå finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Vedtaket er under oppfølging. Miljødirektoratet har fått i oppdrag å greie ut utsleppsreduserande tiltak på byggje- og anleggsplassar. Oppdraget vil gje eit oppdatert kunnskapsgrunnlag om barrierar og potensial for utsleppskutt i bransjen. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte når oppdraget er levert.

Forbod mot bruk av fossile brensel på byggjeplassar

Vedtak nr. 35.11, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede forbud mot bruk av fossile brensler på byggeplasser og melde tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av innstilling frå finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Vedtaket er under oppfølging. Miljødirektoratet har fått i oppdrag å greie ut utsleppsreduserande tiltak på byggje- og anleggsplassar. Oppdraget vil gje eit oppdatert kunnskapsgrunnlag om barrierar og potensial for utsleppskutt i bransjen. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Erstatte fossile brensel i industrien

Vedtak nr. 35.16, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan erstatte fossile brensler i industrien og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2022.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av innstilling frå finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

På bakgrunn av oppmodingsvedtaket fekk Miljødirektoratet våren 2022 i oppdrag å utarbeide ei oversikt over moglegheitene for å erstatte fossile brensel i fastlandsindustrien. For ikkje-kvotepliktige utslepp skulle det gjerast ei oppdatert vurdering av underlaget frå Klimakur 2030-rapporten og ei ytterlegare vurdering av moglege verkemiddel for å erstatte fossil fyring, som effekt av avgift til 2 000 kroner i 2030 og mogleg forbod frå 2030, eventuelt i kombinasjon med støtteordningar. For dei kvotepliktige utsleppa skulle svaret gje ei oversikt over moglege tiltak og barrierar for å redusere utslepp frå forbrenning. Oppdraget vart levert 9. juni i år.

Miljødirektoratet har i svaret lagt til grunn at utgangspunktet er stasjonær forbrenning av fossile brensel til energiformål. Fossile brensel blir brukte til ulike energiformål, som oppvarming, tørking og til å drive kjemiske prosessar. Indirekte fyring skjer som regel utanfor sjølve prosessane, og ein kan produsere varmen ved bruk av ei rekkje energikjelder. Dermed kan også energikjelda bytast ut utan å gjere store endringar i prosessen. Til dømes kan ein byte ut ein oljekjel med ein elektrisk kjel. Direkte fyring skjer ofte i sjølve prosessen, slik at det ikkje alltid er like enkelt å skifte energikjelde utan modifikasjonar eller utskifting av utstyr eller endringar i prosessen.

Gjennomgangen til Miljødirektoratet viser at om lag 2/3 av utsleppa frå ikkje-kvotepliktige industriverksemder er frå stasjonær forbrenning, hovudsakleg frå bruk av fossil olje og gass til varmeproduksjon og noko direktefyring, til dømes til tørking. Ei CO₂-avgift på 2 000 kroner er av Miljødirektoratet estimert til å gje utsleppsreduksjonar på 0,8 mill. tonn CO₂ samla for perioden 2022 til 2030. Miljødirektoratets grove estimat er at effekten av eit forbod mot fossil forbrenning i ikkje-kvotepliktig industri vil kunne gje ytterlegare utsleppsreduksjonar på nærmare 0,8 mill. tonn utover effekten av CO₂-avgifta samla for perioden 2022 til 2030. Dette føreset at eit forbod frå 2030 blir varsla i 2022, og at det fører til at verksemdene gjennomfører klimaløysingar frå 2024.

Av forbrenningsutsleppa frå dei kvotepliktige verksemdene er ein betydeleg andel av utsleppa ikkje berre for energiformål. I fleire anlegg blir dei fossile brensla brukte inn i integrerte prosessar og som råstoff i dei kjemiske prosessane. Ein del utsleppseiningar, til dømes kjelar, er derimot heilt tilsvarande i kvotepliktig og ikkje-kvotepliktig industri. Dersom eit forbod mot forbrenning av fossile brensel også omfattar dei kvotepliktige utsleppa, anslår Miljødirektoratet at mellom 0,25 og 0,30 mill. tonn CO₂ er utslepp som årleg stammar frå kjelar, i all hovudsak til produksjon av damp, som relativt enkelt kan bytast med fornybare alternativ.

Miljødirektoratet peiker i sin leveranse på at eit forbod mot fossil fyring vil måtte greiast ut i tråd med utgreiingsinstruksen, med ei fullstendig konsekvensutgreiing. På bakgrunn av dette har Miljødirektoratet fått eit nytt oppdrag med frist i 2023

Oppfylle målet om 10 pst. vern av kyst- og havområde og fremje nasjonal plan for marint vern

Vedtak nr. 35.20, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen oppfylle målet om 10 pst. vern av kyst- og havområder innen 2030, og fremme nasjonal plan for marint vern».

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av innstilling frå finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Oppfølginga av tiltaka i Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur står sentralt i det vidare arbeidet med vern av kyst- og havområde. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte med status for arbeidet.

Greie ut produsentansvarsordning for tekstilar

Vedtak nr. 512, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede en produsentansvarsordning for tekstiler».

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:111 S (2021–2022) Representantforslag om en mer bærekraftig og sirkulær tekstilindustri, jf. Inns. 259 S (2021–2022), tilråding romartal I i innstillinga.

Departementet vil hausten 2022 setje ned ei arbeidsgruppe for å greie ut produsentansvarsordning for tekstilar. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Gjennomgå regelverk og vurdere endringar for å sikre at klesbransjen bruker uselde tekstilvarer om att

Vedtak nr. 513, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket og vurdere endringer for å sikre at klesbransjen i større grad gjenbruker usolgte tekstilvarer i stedet for å destruere dem, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:111 S (2021–2022) Representantforslag om en mer bærekraftig og sirkulær tekstilindustri, jf. Inns. 259 S (2021–2022), tilråding romartal II i innstillinga.

Regjeringa arbeider med saka. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Status for arbeidet med ein heilskapleg tiltaksplan for ein rein og rik Oslofjord

Vedtak nr. 668, 14. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslag til statsbudsjett for 2023 oppgi status for arbeidet med Helthetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv, og foreslå hvordan arbeidet med å bedre vannkvaliteten i Oslofjorden spesielt og langs hele kysten kan forseres.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:209 S (2021–2022) Representantforslag om en helhetlig plan for å beskytte norsk natur mot nitrogenforurensning, jf. Innst. 351 S (2021–2022).

Helthetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv vart lansert i mars 2021 av den førre regjeringa og presenterer dei viktigaste prioriteringane for Oslofjorden i første omgang fram mot 2026. Regjeringa vil raskt følgje opp tiltaksplanen. Regjeringa har i tillegg retta særleg merksemd mot dei største utfordringane, utslepp frå avløp og avrenning frå jordbruk, som vil bidra til å forsere arbeidet med å betre vasskvaliteten i Oslofjorden.

Tiltaksplanen presenterer 63 tiltak og 19 punkt for kunnskapsinnhenting. Kvart tiltak har ei hovudansvarleg styresmakt, som skal stå for gjennomføringa av tiltaket og rapportere på status til Oslofjordrådet. Oslofjordrådet består av klima- og miljøministeren, andre ministrar det gjeld, og relevante ordførarar og fylkesordførarar. Rådet skal sikre god lokal- og regionalpolitisk forankring, samordning og framdrift i arbeidet. Rådet vart oppretta i august 2021. Rådet har hatt to ekstraordinære møte i 2022 og eit ordinært møte 5. september.

På rådsmøtet den 5. september 2022 lanserte Miljødirektoratet ein rapport om status og gjennomføring av tiltak, basert på rapporteringa frå dei tiltaksansvarlege. Rapporten syner at arbeidet er godt i gang, og at fleire av innsatsområda har fått eit løft i det første året av planperioden. Likevel er det langt fram til alle nødvendige tiltak er gjennomførte, og det er eit stort gap mellom tilstanden i dag og dei ambisiøse måla sette av Stortinget. Alle sektorar må auke innsatsen. Rapporten syner òg at den nødvendige suppleringa og forsterkinga av innsatsen for Oslofjorden må styrkjast ytterlegare i åra framover.

Dersom tiltak ikkje blir gjennomførte som planlagt, vil Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet vurdere korleis dette bør følgjast opp for å sikre gjennomføring av dei aktuelle tiltaka.

Vassforskrifta gjennomfører EU sitt vassdirektiv i Noreg. Det er utarbeidd regionale vassforvaltningsplanar med tilhøyrande tiltaksprogram for kvar av vassregionane i Noreg. Dette skal sikre ei heilskapleg forvaltning av vatnet vårt. Vassforvaltningsplanane er eit viktig verktøy i arbeidet med å sikre betring av vasskvaliteten i Oslofjorden og langs heile kysten. Planane set miljømål for alle vassførekomstane i Noreg. Dei oppdaterte regionale vassforvaltningsplanane for planperioden 2022–2027 er no i ferd med å godkjennast av regjeringa, og gjennomføring av dei oppdaterte planane vil bidra til å styrkje innsatsen for å nå miljømåla etter vassforskrifta.

Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Endre omgrepet «nullutslepp» i alle statlege mål og planar til «nullutslepp og biogass»

Vedtak nr. 711, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen om å følge opp vedtak om å endre bruken av begrepet nullutslipp i alle statlige målsettinger og planer til nullutslipp og biogass, dette i den hensikt å likestille biogass med elektrisitet og hydrogen, og det skal gjelde allerede vedtatte og fremtidige planer.»

Vedtaket vart gjort i behandlinga av Meld. St. 11 (2021–2022), tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021), jf. Innst. 446 S (2021–2022), tilråding romartal XLIV i innstillinga.

Vedtaket Stortinget viser til, er vedtak nr. 1007 (2020–2021). Stortinget gav tilslutninga si til å oppheve dette vedtaket i behandlinga av Meld. St. 4 Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen2022–2021, Innst. 141 S (2021–2022).

Regjeringa reknar difor vedtaket som utkvittert.

Verkemiddel som kan bidra til å gjera direkte karbonfangst frå luft (DAC) lønnsamt

Vedtak nr. 713, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere virkemidler som kan bidra til å gjøre direkte karbonfangst fra luft (DAC) lønnsomt, herunder hvordan CO₂-avgiften og handlingsrommet innenfor kvotehandelssystemet kan innrettes for å få til dette.»

Vedtaket vart gjort i behandlinga av Meld. St. 11 (2021–2022), tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021), jf. Innst. 446 S (2021–2022), tilråding romartal XLIV i innstillinga.

Vedtaket er under oppfølging. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Levere ein plan for harmonisering av rammeverk for biogass i Norden

Vedtak nr. 753, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen om å følge opp initiativ til å harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette i forbindelse med budsjett for 2023, samtidig gjennomgå virkemidler for biogass i andre nordiske land og vurdere endringer for å sikre at norske biogassprodusenter er mer konkurransedyktige i møte med utenlandsk gassproduksjon.»

Vedtaket vart gjort i behandlinga av Meld. St. 11 (2021–2022), tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021), jf. Innst. 446 S (2021–2022), tilråding romartal XLV i innstillinga.

Miljødirektoratet har, på oppdrag frå departementet, levert ein rapport som gjennomgår verkemidla for biogass i Noreg, Sverige og Danmark. Rapporten er til behandling i departementet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Leggje til rette for auka bruk av avansert flytande biodrivstoff og biogass i transportsektoren

Vedtak nr. 756, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av avansert flytende biodrivstoff og biogass i transportsektoren.»

Vedtaket vart gjort i behandlinga av Meld. St. 11 (2021–2022), tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021), jf. Innst. 446 S (2021–2022), tilråding romartal XLVIII i innstillinga.

Regjeringen auke omsetningskravet for biodrivstoff til vegtrafikk til 17 pst. og innfører omsetningskrav til ikkje-veggåande maskiner på 7 pst. i 2023 og 10 pst. i 2024.

Miljødirektoratet har også levert konsekvensutgreiing og forslag til forskriftsendring for eit omsetningskrav til innanlands sjøfart og fiske, samstundes som ein følgjer med på reduksjonsplikta EU har foreslått til delar av den europeiske skipsfarten, som vil ha konsekvensar for norske skip. Saka er til behandling i departementet. Direktoratet har også levert konsekvensutgreiing og forslag til opptrapping av omsetningskravet. Saka er til behandling i departementet

Miljødirektoratet har også fått i oppdrag å evaluere omsetningskravet til luftfart som tok til å gjelde i 2020, og vurdere eventuell opptrapping. Leveransen frå direktoratet konkluderte med at omsetningskravet i stor grad har vore vellykka.

Regjeringa har gjeve Miljødirektoratet i oppdrag å greie ut eit system for rapportering på berekraftseigenskapane til avansert biodrivstoff selt utanfor omsetningskravet som vil kunne gje større moglegheiter til aktørar som ønskjer å ta i bruk meir biodrivstoff enn det omsetningskravet tilseier.

Regjeringa har også gjeve Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide ei løysing med eiga takstgruppe for alle gassdrivne køyretøy (GA) i takstgruppe 2 (tunge køyretøy), slik at biogasskøyretøy kan få reduserte takstar.

Enova bestemte i 2022 å gje støtte til bygging av 14 nye fyllestasjonar for biogass og til innkjøp av 120 biogasskøyretøy.

Vidare oppfølging av biogass i transportsektoren vil rapporteres under oppmodingsvedtak nr. 753, 10. juni 2022.

Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Sørgje for at Enova aukar støtta til elvarebilar frå 30 pst. til 40 pst. av meirkostnaden

Vedtak nr. 830, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet 2023 sørge for at Enova øker støtten til el-varebiler fra 30 pst. til 40 pst. av merkostnaden.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 2 (2021–2022), revidert nasjonalbudsjett, jf. Innst. 450 S (2021–2022).

Regjeringa foreslår ei auka løyving til Enova på 500 mill. kroner som skal bidra til utsleppsreduksjonar og omstilling. Denne løyvinga gjer at Enova kan auke innsatsen mot transportsektoren. Løyvinga vil mellom anna gjere det mogleg å framleis støtte opp om utviklinga i marknaden for elvarebilar.

Det er fleire utfordringar ved å detaljstyre Enova til å auke støtte til elvarebilar frå 30 pst. til 40 pst. av meirkostnaden. Vi har ambisiøse mål i klimapolitikken og skal på kort tid omstille oss til eit lågutsleppssamfunn. Vi har samstundes avgrensa midlar til å utløyse dei nødvendige endringane. Enova er difor sett opp for effektivt å kunne bruke dei midlane som er stilte til rådvelde. Hovudelementet er ei overordna styring gjennom fireårige styringsavtalar mellom departementet og Enova om forvaltninga av midlane frå Klima- og energifondet. Innanfor rammene av avtalen er Enova gjeve monaleg fagleg fridom til å prioritere mellom område, utforme program og tildele stønad til enkeltprosjekt slik at midlane blir nytta mest mogleg effektivt. Stortinget har ved gjentekne høve stilt seg bak denne styringsmodellen. Detaljstyring av Enova sitt stønadsprogram for elvarebilar vil bryte med prinsippet om overordna styring og fagleg fridom. Enova har avgrensa midlar og prioriterer innsatsen der han gjev best effekt. Meir stønad til elvarebilar betyr at det blir mindre til noko anna.

Dersom utviklinga for elvarebilar held fram som venta, vil det å auke stønaden frå 30 til 40 pst. av meirkostnadene for ein viss modell heller ikkje nødvendigvis utgjere den store forskjellen i støttesum. Per i dag får fleire modellar lite eller ingenting i stønad, ettersom dei har låge eller ingen meirinvesteringskostnader. Ein auke i støtteintensiteten frå 30 pst. til 40 pst. vil for dei fleste modellane utgjere mellom 0 og 6000 kroner per i dag. I dag er det fleire titals elektriske modellar som allereie har lågare pris enn tilsvarande konvensjonelle varebilar, og som dermed ikkje får stønad. Ei auke i stønad vil tilgodesjå dei som allereie mottar stønad og kan dermed bidra til konkurransevriding.

Grunna positiv utvikling i salet av elvarebilar justerte Enova i 2021 ned støttesatsen frå 40 til 30 pst. av meirkostnadene ved kjøp av elvarebil. Den positive utviklinga har fortsett inn i 2022. I seks av årets sju første månadar har delen elvarebilar lege stabilt over 20 prosent av nyvarebilsalet. Det er kome mange nye modellar inn i marknaden, det er auking i konkurransen, og meirkostnaden har gått ned. Ei auking i stønad kan òg ha den ulempen at det forstyrrar konkurransen i marknaden og held prisane oppe.

Frå 1.1.2022 blei CO₂-komponenten i eingongsavgifta for varebilar auka. Dette aukar konkurransekrafta til elvarebilar.

Departementet ser på vedtaket som fulgt opp.

Utarbeide rapporteringssystem for bruk av berekraftig biodrivstoff utanfor omsetningskravet

Vedtak nr. 837, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tilsvarende modell som Sverige for Norge for avansert biodrivstoff, og snarest mulig utarbeide et rapporteringssystem for bruk av bærekraftig biodrivstoff utover omsetningskravet, som oppfyller bærekraftskriteriene for biodrivstoff, og som ikke inneholder biodrivstoff med avskogingsrisiko. Dersom Sverige i prosessen med EU-kommisjonen ikke får gjennomslag for den foreslåtte modellen, bes regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til ny modell.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 2 (2021–2022), revidert nasjonalbudsjett, jf. Innst. 450 S (2021–2022).

I Sverige er reine og høginnblanda biodrivstoff friteke for avgift, mens biodrivstoff som blir blanda inn i fossilt drivstoff, er avgiftspliktig. Fritatt biodrivstoff kan ikkje nyttast til å oppfylle dei svenske reduktionsplikten (tilsvarer det norske omsetningskravet). Den svenske regjeringa sende 27. desember 2021 på høyring eit forslag om å innføre avgifter også på reine og høginnblanda biodrivstoff, men samtidig inkludere reine og høginnblanda biodrivstoff i reduktionsplikten. Lovendringane blir foreslåtte med verknad frå 1. januar 2023. Forslaget begrunnes med at det sannsynlegvis ikkje vil vere mogeleg å få godkjent ei forlenging av gjeldande system når kommisjonen si godkjenning stoppar 31. desember 2022. Forslaget er i prinsippet identisk med gjeldande norsk regelverk.

Den svenske regjeringa varsla 14. februar 2022 at den likevel vil søkje Kommisjonen om avgiftsfritak for reine og høginnblanda biodrivstoff. Bakgrunnen er at den svenske regjeringa meiner at nylege endringar i EU sine miljøstytteretningslinjer bør styrkje Sveriges moglegheiter til å behalde avgiftsfritaket for høginnblanda biodrivstoff i si noverande form, dvs. avgiftsfritak for høginnblanda og reint biodrivstoff kombinert med at slikt drivstoff ikkje er omfatta av reduksjonsplikta (omsetningskravet). Finansdepartementet er ikkje kjent med utfallet av prosessen mellom Sverige og Kommisjonen.

I oppmodingsvedtaket blir vi bedt om å kome tilbake til Stortinget med ein «tilsvarande modell som Sverige». Det er framleis usikkert korleis det framtidige svenske regelverket vil bli utforma. Den svenske regjeringa vil måtte leggje fram forslaget den seinaste sitt medio september i forslaget til statsbudsjett for 2023. Vi må avvente vidare regelverksutforming i Sverige før vi kan vurdere eventuelle endringar i vegbruksavgifta på reint og høginnblanda avansert biodrivstoff etter svensk modell. Oppmodingsvedtakets punkt om avgifter må derfor vurderast fram mot 2024-budsjettet.

Departementet arbeider med oppfølging av den andre delen av vedtaket, om rapporteringssystem for biodrivstoff utanfor omsetningskravet. Departementet har gjeve Miljødirektoratet i oppdrag å greie ut eit slikt system.

8.2 Stortingssesjon 2020–2021

Bidra til gjennomføring av tiltak initierte av lokale og regionale styresmakter som reduserer utslepp i verdsarvfjordane

Vedtak nr. 690, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen bidra til gjennomføring av tiltak initiert av lokale og regionale myndigheter, som reduserer utslipp i verdensarvfjordene.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:23 S (2020–2021) Representantforslag om utsettelse av kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026, jf. Innst. 251 S (2020–2021).

Oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp i samband med oppfølginga av vedtak nr. 691, 25. februar 2021, og vedtak nr. 672, 3. mai 2018. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Tiltak som sikrar verdsarvfjordane som anløpshamn for cruisebåtar også etter 2026 – etablering av landstraum i Flåm mv.

Vedtak nr. 691, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer verdensarvfjordene som anløpshavn for cruisebåter også etter 2026, blant annet ved at staten sikrer etablering av landstrøm i Flåm som planlagt innen 2022.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:23 S (2020–2021) Representantforslag om utsettelse av kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026, jf. Innst. 251 S (2020–2021).

Oppmodingsvedtaket vil bli følgt opp i samband med oppfølginga av vedtak nr. 690, 25. februar 2021, og vedtak nr. 672, 3. mai 2018. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Verkemiddel for meir effektiv og einskapleg skadefelling av rovvilt

Vedtak nr. 751, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egnede virkemidler som gjør skadefelling av rovvilt mer effektivt og enhetlig.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:86 S (2020–2021), Representantforslag om mer effektiv skadefelling av store rovdyr, jf. Innst. 255 S (2020–2021). Klima- og miljødepartementet har motteke ei fagleg vurdering og tilråding om vidare oppfølging av oppmodingsvedtaket frå Miljødirektoratet.

Regjeringa vurderer den faglege tilrådinga frå Miljødirektoratet og vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Kompetanseoverføringsprosjekt om skadefelling

Vedtak nr. 752, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen iverksette et kompetanseoverføringsprosjekt for at de metodene og de erfaringene som er gjort av skadefellingslagene i Nord-Østerdal og Engerdal, blir overført til skadefellingslag andre steder i landet. Det bør utarbeides et kursopplegg og etableres et permanent nettverk som sikrer overføring av kunnskap og kompetanse.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:86 S (2020–2021), Representantforslag om mer effektiv skadefelling av store rovdyr, jf. Innst. 255 S (2020–2021). Klima- og miljødepartementet har motteke ei fagleg vurdering og tilråding om vidare oppfølging av oppmodingsvedtaket frå Miljødirektoratet.

Regjeringa vurderer den faglege tilrådinga frå Miljødirektoratet og vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Forslag om verkemiddel for meir effektiv lisensfelling

Vedtak nr. 753, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan virkemidler knyttet til skadefelling også kan bidra til å gjøre lisensfelling mer effektiv.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:86 S (2020–2021), Representantforslag om mer effektiv skadefelling av store rovdyr, Innst. 255 S (2020–2021). Klima- og miljødepartementet har motteke ei fagleg vurdering og tilråding om vidare oppfølging av oppmodingsvedtaket frå Miljødirektoratet.

Regjeringa vurderer den faglege tilrådinga frå Miljødirektoratet og vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Nasjonal plan for å gjere land- og ladestraum, hydrogen, ammoniakk og andre grøne drivstoff tilgjengelege

Vedtak nr. 831, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en nasjonal plan for å gjøre land- og ladestrøm, hydrogen, ammoniakk og andre grønne drivstoff tilgjengelig.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

På oppdrag frå Klima- og miljødepartementet har DNV levert ein underlagsrapport om føresetnader, status, behov og barrierar for tilgjengeleggjering av ulike alternative berekraftige drivstoff til skipsfarten. Departementet arbeider no med utforminga av den nasjonale planen. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Forslag om revidering av motorferdsellova

Vedtak nr. 973, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:155 S (2020–2021), Representantforslag om lokalt selvstyre over motorisert ferdsel i utmark, og Dokument 8:161 S (2020–2021), Representantforslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på redusert byråkrati, jf. Innst. 429 S (2020–2021)

Vedtaket frå Stortinget er bakgrunnen for at Kongen i statsråd 3. september 2021 sette ned eit offentleg utval som skal gjennomgå regelverket om motorferdsel i utmark og vassdrag og foreslå endringar i dette. Utvalet skal levere utgreiinga innan 1. desember 2023. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saka på eigna måte.

Oppfølging av globalt rammeverk for naturmangfald

Vedtak nr. 976, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av det globale rammeverket for naturmangfold på egnet måte så fort som mulig etter at rammeverket er på plass.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:174 S (2020–2021), Representantforslag om en strategifor arbeidet med FNs naturavtale, jf. Innst. 434 S (2020–2021).

Forhandlingane om eit globalt rammeverk for naturmangfald skal avsluttast under COP 15 i Montreal i Canada, 7.–19. desember 2022. Regjeringa vil følgje opp stortingsvedtaket så fort som mogleg etter at rammeverket er på plass. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Ny vurdering av innstrammingane i sjølaksefisket

Vedtak nr. 977, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen foreta en ny vurdering av innstrammingene i sjølaksefisket og hvordan de vil virke konkret for sjølaksefiskerne på Sørlandet. Stortinget ber videre regjeringen om å foreta lempelige vurderinger av søknader om dispensasjon for fiskerne som mister en stor del av sin inntekt uten andre muligheter.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:148 S (2020–2021) Representantforslag om å stoppe innstramminger i sjølaksefisket i 2021, jf. Innst. 430 S (2020–2021).

I brev 2. juli 2021 bad Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet om å gjere ei vurdering av korleis innstrammingane i sjølaksefisket vil verke konkret for sjølaksefiskarane på Sørlandet. Miljødirektoratet gav Menon Economics i oppdrag å gjere ei vurdering av dette. Menon leverte den endelege rapporten sin hausten 2021. Basert på resultata frå undersøkinga slår Menon fast at det ikkje er grunnlag for å seie at sjølaksefiskarane på Sørlandet blir spesielt hardt ramma av innstrammingane i sjølaksefisket. Vurderinga av situasjonen for sjølaksefiskarar på Sørlandet, jf. første del av vedtak 977, tilseier at dei ikkje blir hardare ramma av reguleringane i sjølaksefisket enn fiskarar andre stader i landet.

I lys av at den gjeldande dispensasjonsføresegna i forskrift om fiske av anadrome laksefisk i sjø ikkje dekkjer dispensasjonssøknader frå enkeltfiskarar, bad departementet òg Miljødirektoratet vurdere om det i lys av naturmangfaldlova, lakse- og innlandsfisklova og anna relevant lovverk kan gjevast ei dispensasjonsføresegn i den aktuelle forskrifta som inneber at dispensasjon til fiske kan bli innvilga til fiskarar som mistar ein stor del av inntekta som følgje av reguleringane, og som ikkje har andre moglegheiter til inntening.

Miljødirektoratet si vurdering var her at ei ordning som gjev dispensasjon til enkeltfiskarar, ikkje er i tråd med formålet i lakse- og innlandsfisklova og vil òg truleg utløyse erstatningskrav jf. Grunnlova § 105. Ei slik ordning vil òg innebere usakleg forskjellsbehandling av personar med i utgangspunktet like rettar, noko som igjen vil gjere ordninga ugyldig etter allmenne forvaltningsrettslege reglar. I tillegg vil ei slik ordning vere svært arbeidskrevjande for forvaltninga, ettersom det inneber at ei regulering som i utgangspunktet er forskriftsfesta, blir basert på enkeltvedtak der den økonomiske situasjonen til kvar enkelt fiskar skal dokumenterast og vurderast. Både samla og kvar for seg tilseier desse forholda at ein ikkje gjennomfører ei dispensasjonsordning, jf. andre del av vedtak 977.

Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Evaluere status for små og sårbare bestandar av villaks

Vedtak nr. 979, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av status for små og sårbare bestander av villaks og at en slik evaluering forelegges Stortinget på egnet måte etter sesongen 2021.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:148 S (2020–2021) Representantforslag om å stoppe innstramminger i sjølaksefisket i 2021, jf. Innst. 430 S (2020–2021).

I brev 2. juli 2021 gav Klima- og miljødepartementet i oppdrag til Miljødirektoratet å gjennomføre ei evaluering i tråd med oppmodingsvedtaket og bad om at evalueringa skulle bli oversend til departementet.

Miljødirektoratet gav Vitskapleg råd for lakseforvaltning (VRL) i oppdrag å gjere ei slik vurdering og bad også om ei oppdatert vurdering av risiko for overutnytting av dei same bestandane i sjølaksefisket etter innføringa av dei nye fiskeføresegnene i 2021. VRL leverte den endelege rapporten våren 2022.

I rapporten oppdaterer VRL status for omsynskrevjande laksebestandar (små eller sårbare bestandar og bestandar under reetablering etter kalking og nedkjemping av G. salaris) i Noreg og vurderer risikoen for overutnytting i 13 fjordregionar og 10 kystregionar. Vidare konkluderer VRL med at dei nye fiskereguleringane som vart innførte i 2021, har gjort at risikoen for overutnytting som truar omsynskrevjande bestandar har blitt fjerna frå så godt som heile landet. Unntaket er den ytre kysten av Finnmark der det framleis blir fiska på bestandane i Tanavassdraget.

Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Greie ut insentivordning for at frivillige, inkl. lag og organisasjonar, vil bidra til rydding av plast

Vedtak 1001, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede en incentivordning for at flere frivillige, inkludert lag og organisasjoner, vil bidra til rydding av plast.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:236 S (2020–2021) Representantforslag om globale og nasjonale tiltak for renere hav og håndtering av plast, jf. Innst. 445 S (2020–2021).

Etter oppdrag frå Klima- og miljødepartementet gjennomfører Senter mot marin forsøpling (Marfo) no ei evaluering av ordninga for tilskot til tiltak mot marin forsøpling og av andre tiltak for styrkt tilrettelegging og koordinering av opprydding av marin forsøpling. Det frivillige oppryddingsarbeidet er ein sentral del av dette. Marfo skal levere evalueringa si til departementet innan utgangen av 2022. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Tilskotsordning som dekkjer kostnadene med leveransar av avfall etter frivillige ryddeaksjonar

Vedtak 1004, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en tilskuddsordning som dekker kostnadene forbundet med leveranser av avfall etter frivillige ryddeaksjoner. Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:236 S (2020–2021) Representantforslag om globale og nasjonale tiltak for renere hav og håndtering av plast, jf. Innst. 445 S (2020–2021).

Senter mot marin forsøpling, Marfo, har overteke forvaltninga av ei tilskotsordning for støtte til tiltak mot marin forsøpling etter Miljødirektoratet. I 2022 vart det delt ut om lag 50 mill. kroner til ulike oppryddingstiltak og førebyggjande tiltak. Dekning av kostnader til levering av avfall kan inngå som del av større prosjekt. Refusjonar av mindre utgifter til ryddeutstyr, transport og levering av rydda avfall har i fleire år vore handterte ved at Hold Norge Rent forvaltar ei eiga refusjonsordning med midlar frå denne tilskotsordninga, der frivillige kan få dekt like utgifter om dei registrerer ryddeaksjonar i forkant. Hold Norge Rent har kvart år søkt om midlar frå tilskotsordninga til dette, der dei igjen fordeler til ei lang rekkje aktørar. På oppdrag frå departementet har Marfo sett i gang ei evaluering av tilskotsordninga for tiltak mot marin forsøpling og refusjonsordninga for ryddekostnader i lys av utviklinga i oppryddingsarbeidet og behovet for føreseielege vilkår for aktørane. Evalueringa skal leverast departementet innan utgangen av 2022. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Harmonisere rammevilkåra for biogassproduksjon i Norden

Vedtak 1009, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen om å ta initiativ til å harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette for å bidra til å utvikle biogassnæringen i Norge.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dok. 8:231 S (2020–2021) Representantforslag om å fjerne de statlige barrierene for produksjon og bruk av biogass, jf. Innst. 468 S (2020–2021).

Miljødirektoratet har, på oppdrag frå departementet, levert ein rapport som gjennomgår verkemidla for biogass i Noreg, Sverige og Danmark. Rapporten blir no behandla i departementet. Vi viser òg til vedtak nr. 753, 10. juni 2022 om harmonisering av rammevilkåra for biogass i Norden. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

8.3 Stortingssesjon 2019–2020

Nye mål i kulturmiljøpolitikken

Vedtak 708, 16. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at en av de nye bevaringsstrategiene skal handle om kirker, og at det i den forbindelse legges til grunn en målsetting om at alle steinkirker fra middel-alderen skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 1 000-årsjubileet for slaget på Stiklestad i 2030.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken –Engasjement, bærekraft og mangfold, jf. Innst. 379 S (2019–2020).

Klima- og miljødepartementet arbeider med å følgje opp Meld. St.16 (2019–2020). Utvikling av bevaringsstrategiane er ei prioritert oppgåve som er sett i gang hausten 2020. Kva tema som skal prioriterast, vil bli avklart som ein del av prosessen. Korleis kyrkjer skal inkluderast i dette arbeidet, vil inngå i vurderinga. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

8.4 Stortingssesjon 2018–2019

Erstatningsreglane ved tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordninga (FKT)

Vedtak nr. 383, 31. januar 2019

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av erstatningsordningene for tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT) og rapportere til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Dokument 8:239 S (2017–2018) Representantforslag omerstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt, jf. Innst. 140 S (2018–2019).

Departementet er i gang med oppfølginga av dette vedtaket. Når det gjeld erstatningsordninga for tap av tamrein til rovvilt er departementet si førebelse vurdering at det er behov for å sjå på endringar i ordninga. Departementet arbeider for å få gjennomført dette og vil involvere aktuelle partar i arbeidet. Når det gjeld erstatningsordninga for tap av husdyr til rovvilt er departementet si vurdering at det kan vere behov for enkelte justeringar i ordninga, men at det mellom anna av ressursmessige omsyn er hensiktsmessig at vidare vurderingar ventar på arbeidet med erstatningsordninga for tamrein. Når det gjeld ordninga med tilskot til førebyggjande tiltak mot rovviltskadar og konfliktdempande tiltak (FKT-ordninga) har Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) utarbeidd rapporten «Vurdering av FKT-ordningen» (NIBIO rapport, vol. 6, nr. 130, 2020). Forvaltninga følgjer opp dette, mellom anna gjennom arbeid med forslag til revidert forskrift for tilskotsordninga. Forslag til revidert forskrift vil bli sendt på høyring.

8.5 Stortingssesjon 2017–2018

Gjenbruk gjennom kommunane sine gjenbruksstasjonar

Vedtak nr. 481, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene ansvar for å legge til rette for gjenbruk gjennom kommunenes gjenbruksstasjoner.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal II.

Det er vurdert at kommunane allereie har dette ansvaret, sjølv om det ikkje går uttrykkjeleg fram av forureiningslova, og at dette kan dekkjast over avfallsgebyret, jf. Prop. 1 S (2018–2019). Energi- og miljøkomiteen tok regjeringa si vurdering til orientering og bad om ei orientering som fortel om kommunane følgjer opp dette ansvaret, jf. Innst. 9 S (2018–2019).

Klima- og miljødepartementet vil komme tilbake til Stortinget med ei orientering som fortel om kommunane følgjer opp.

Utleige av avfallskonteinarar frå godkjende avfallsselskap

Vedtak nr. 482, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen gi kommunene anledning til selv å bestemme om de ønsker samtykke ved utleie av avfallskonteinere fra godkjente avfallsselskaper.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal III.

Departementet arbeider med saka. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Krav til utsortering og materialattvinning av plast og matavfall

Vedtak nr. 485, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen stille krav til utsortering og materialgjenvinning av plast og matavfall fra husholdninger og lignende avfall fra næringslivet.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal VI.

Departementet har fastsett forskrift om krav til utsortering og materialattvinning av matavfall og plastavfall, med verknad frå 1. januar 2023.

Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Avfall frå offentlege tenester og andre som produserer avfall som liknar hushaldsavfall

Vedtak nr. 486, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge til rette for at alt avfall fra offentlige tjenester og andre som produserer avfall som likner husholdningsavfall, skal ha de samme kravene til materialgjenvinning i norsk regelverk som husholdningsavfall.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal VII.

Departementet har fastsett forskrift om krav til utsortering og materialattvinning av matavfall og plastavfall, med verknad frå 1. januar 2023.

Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Reinsing av flygeoske

Vedtak nr. 487, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede påbud om rensing av flyveaske og komme til Stortinget med dette på egnet måte.»

Vedtaket vart gjort ved behandlinga av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XI.

Flygeoske oppstår ved forbrenning av avfall og blir rekna som farleg avfall. Ved å vinne att salt og tungmetall i slik oske kan behovet for deponi for denne fraksjonen farleg avfall reduserast. Ekspert-utvalet om farleg avfall, som overleverte tilrådinga si til regjeringa i november 2019, peikte på ei betydeleg teknologiutvikling knytt til slik materialattvinning/reinsing av flygeoske. Dei viste samstundes til at det tek tid å kommersialisere teknologiane, men at anlegg under utvikling indikerer at teknologiane er i ferd med å bli modne. Sidan 2019 har det skjedd vidare utvikling på området, mellom anna i Sverige og Noreg, men det er ikkje grunnlag for å innføre eit påbod om reinsing. Departementet følgjer utviklinga på området. Stortinget vil bli orientert på eigna måte fremover, i tråd med Kontroll- og konstitusjonskomiteen sin merknad i Innst. 141 S (2021-2022). Departementet ser med dette vedtaket som følgt opp.

Matkastelov

Vedtak nr. 489, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og matvarebransjen. Loven bør omfatte påbud om å donere all spiselig overskuddsmat til veldedige formål og sekundært til dyrefôr, samt påbud om å offentliggjøre nøkkeltall knyttet til matsvinn og reduksjon av matsvinn.»

Vedtaket vart gjort ved behandling av Meld. St. 45 (2016–2017), jf. Innst. 127 S (2017–2018) om Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. tilrådinga i innstillinga romartal XV.

Det har vore viktig å sjå resultat frå arbeidet under Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn og dra vekslar på erfaringar frå dette arbeidet før ein konkluderer med korleis ei matkastelov skal sjå ut, slik at ei eventuell lov utfyller eksisterande verkemiddel på best mogleg vis. Første hovudrapporteringa under avtalen vart publisert i desember 2021. Basert på denne informasjonen vil regjeringa arbeide vidare med saka. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Pålegg om utsortering og materialattvinning av plast- og matavfall

Vedtak nr. 502, 27. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen pålegge kommuner og næringsaktører utsortering og materialgjenvinning av plast- og matavfall i tråd med anbefalingene fra Miljødirektoratet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentant Une Aina Bastholm om eit løft for norsk sirkulærøkonomi gjennom attvinning av avfall for næringsaktørar og kommunar, jf. Dok. 8:31 S (2017–2018) og Innst. 129 S (2017–2018).

Departementet har fastsett forskrift om krav til utsortering og materialattvinning av matavfall og plastavfall, med verknad frå 1. januar 2023.

Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Greie ut strengare krav til svartvass- og gråvassutslepp frå cruiseskip

Vedtak nr. 661, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede strengere krav til svartvanns- og gråvannsutslipp fra cruiseskip.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, representantforslag frå stortingsrepresentantane Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslepp fram mot 2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018), jf. tilrådinga i innstillinga romartal VIII.

Sjøfartsdirektoratet har greidd ut forslag til endring i regelverket for innføring av strengare krav til utslepp av kloakk frå skip langs kysten. Ei kartlegging frå Miljødirektoratet om mottakskapasiteten for kloakk og kloakkslam i hamnene inngår i faggrunnlaget. Saka er til behandling i departementet. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Implementere krav og reguleringar til utslepp frå cruiseskip og annan skipstrafikk i turistfjordar m.m.

Vedtak nr. 672, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder samt andre egnede virkemidler for å sørge for innfasing av lav- og null-utslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030, herunder innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen 2026.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, representantforslag frå stortingsrepresentantane Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslepp fram mot 2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018).

1. mars 2019 innførte Sjøfartsdirektoratet som eit første steg strengare utsleppskrav til skip i verdsarvfjordane. I 2020 greidde Sjøfartsdirektoratet ut konsekvensane av å innføre nullutsleppskrav for turistskip og ferjer i verdsarvfjordane så snart det kan gjennomførast teknisk og seinast innan 2026. Utgreiinga viste mellom anna at det er teknologiske utfordringar med å kunne oppnå nullutslepp for større turistskip, som cruiseskip, innan 2026.

Ved Stortingets behandling 25. februar 2021 av Dokument 8:23 S (2020–2021) Representantforslag om utsettelse av krav om nullutslipp i verdsarvfjordane fra 2026 vart det gjort to nye oppmodingsvedtak, høvesvis vedtak nr. 690, 25. februar 2021 «Stortinget ber regjeringen bidra til gjennomføring av tiltak initiert av lokale og regionale myndigheter, som reduserer utslipp i verdensarvfjordene» og vedtak nr. 691, 25. februar 2021 «Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer verdensarvfjordene som anløpshavn for cruisebåter også etter 2026, blant annet ved at staten sikrer etablering av landstrøm i Flåm som planlagt innen 2022».

På bakgrunn av oppmodingsvedtaka har regjeringa sendt oppdrag til Sjøfartsdirektoratet, der dei blir bedne om ein statusgjennomgang og forslag til korleis krav om nullutslepp for turistskip og ferjer i verdsarvfjordane frå 2026 kan gjennomførast og innrettast. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Nasjonalt forbod mot sal av heliumballongar

Vedtak nr. 674, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig utrede et nasjonalt forbud mot salg av heliumballonger, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, representantforslag frå stortingsrepresentantane Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra og Torgeir Knag Fylkesnes om å gjennomføre Stortingets mål i klimaforliket om å kutte norske klimagassutslepp fram mot 2020, jf. Dok. 8:16 S (2017–2018) og Innst. 253 S (2017–2018).

Departementet vurderer vidare behov for utgreiing av eit slikt nasjonalt forbod mot sal av heliumballongar. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

8.6 Stortingssesjon 2016–2017

Gratis levering av marint avfall

Vedtak nr. 529, 28. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen særskilt belyse hvordan gratis levering av marint avfall bør organiseres, og komme tilbake til dette på egnet måte.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga av innstilling frå energi- og miljøkomiteen Innst. 213 S (2016–2017), jf. Dok. 8:31 S (2016–2017), tilrådinga i innstillinga romartal I.

Noreg skal gjennomføre EUs reviderte skipsavfallsdirektiv. Miljødirektoratet har oversendt forslaga sine til endringane i norsk regelverk som følgje av direktivet etter høyring. Forslag til endringar inneber mellom anna at krav om avfallsgebyr i hamn skal innførast også for fiskefartøy slik det no gjeld for andre typar fartøy. Samstundes blir det foreslått at gebyret ikkje berre skal gå til mottak og handtering av avfall frå skipsdrift, men også til oppfiska avfall (marint avfall). Dette vil innebere at det ikkje blir kravd særskilt gebyr for innlevering av avfall som er fått opp frå havet. Det skal også vere tilrettelagt for at oppfiska avfall skal kunne leverast. Forslaget er til vurdering i departementet.

Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Forslag til tiltak og verkemiddel for overvassproblematikk

Vedtak nr. 914, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene fra overvannsutvalget (NOU 2015: 6), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert en vurdering av en egen sektorlov for vann- og avløp.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandling av Dok. 8:78 S (2016–2017), jf. Innst. 436 S (2016–2017), jf. tilrådinga i innstillinga romartal I.

Overvassutvalet foreslo ein pakke av verkemiddel som må sjåast i samanheng, og som til saman vil medverke til å oppnå måla om å førebyggje skade på busetnad, infrastruktur, helse og miljø. Forslag til endringar i forureiningslova og vass- og avløpsanleggslova vart sendt på høyring i mars 2020 og er til behandling i Klima- og miljødepartementet. Forslag til endringar i plan- og bygningslova vart sendt Stortinget i juni 2022. Kommunal- og distriktsdepartementet vil vedta endringar i byggjesaksforskrifta og byggteknisk forskrift før lovendringane tek til å gjelde. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

8.7 Stortingssesjon 2015–2016

Klargjering av kva som er god tilstand, og av kva areal som er å rekne som ringare økosystem

Vedtak nr. 669, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen klargjøre hva som er god tilstand og hvilke arealer som er å regne som forringede økosystemer, og trappe opp arbeidet med å bedre tilstanden i økosystemene, med sikte på at 15 pst. av de forringede økosystemene skal være restaurert innen 2025.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandling av Meld. St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016) om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, innstillinga romartal III.

Klima- og miljødepartementet oppretta i 2016 Ekspertrådet for økologisk tilstand. Rådet kom med tilrådingane sine i 2017, og ulike fagmiljø har gjennomført nødvendig utvikling og utprøving av fagsystemet. I 2020 starta arbeidet med å ta fagsystemet i bruk, samstundes som delar av systemet framleis vart utvikla vidare. I 2021 vart tilstandsvurdering basert på fagsystemet for økologisk tilstand for økosystema skog og arktisk tundra presentert, medan i 2022 vart tilstandsvurdering for fjell presentert. I tillegg blir det arbeidd med å ferdigstille vurdering for havområda Barentshavet, Nordsjøen og Norskehavet. I tillegg vart det starta eit arbeid med å styrkje faggrunnlaget, med særleg vekt på våtmark og ope lågland der kunnskapsgrunnlaget ikkje er tilstrekkeleg til å vurdere tilstand etter fagsystemet. Arbeidet med å styrkje faggrunnlaget vil halde fram i 2023.

Tilstanden i økosystema med godt nok datagrunnlag kan deretter vurderast med jamne mellomrom, inkludert kva som er sett på som ringare økosystem.

I 2021 vart «Naturstrategi for våtmark» lagt fram. Regjeringa har sett i gang arbeidet med å etablere ein meny av ulike tiltak som bidreg til å halde ved lag eit mangfald av økosystem i god økologisk tilstand for dei andre økosystema på land. Restaureringstiltak vil i samband med dette bli vurderte saman med andre miljøtiltak som kan bidra til å betre tilstanden i økosystema. Globale mål om restaurering vil bli lagt til grunn for arbeidet.

Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Kvalitetsnormer for økosystem som del av utviklinga av nye forvaltningsmål

Vedtak nr. 670, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere kvalitetsnormer for økosystemer som en del av utviklingen av nye forvaltningsmål.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga av Meld. St. 14 (2015–2016), jf. Innst. 294 S (2015–2016) om Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. innstillinga romartal IV.

I 2021 vart «Naturstrategi for våtmark» der det er sett forvaltningsmål for våtmark, lagt fram. Dette målet er å (1) bremse nedbyggingstakta for våtmark som er i dag, og (2) forbetre den økologiske tilstanden i våtmark. Naturstrategien fyller ei liknande rolle som ei kvalitetsnorm gjennom det målet som er sett, ei forbetring av kunnskapsgrunnlaget og gjennomføring av konkrete tiltak etter nærmare utgreiing. Kunnskapsgrunnlaget for våtmark bør vidareutviklast før det eventuelt blir fastsett ei kvalitetsnorm for våtmark etter naturmangfaldlova. Myr er ein del av økosystemet våtmark, og Klima- og miljødepartementet vil sjå eventuell utarbeiding av ei kvalitetsnorm for myr i samanheng med denne vidareutviklinga av dette kunnskapsgrunnlaget. Naturstrategien vil bli evaluert etter seks år og revidert etter tolv år. Behovet for eventuelle nye mål og verkemiddel vil da bli vurdert på nytt.

Regjeringa har sett i gang arbeidet med å etablere ein meny av ulike tiltak som bidreg til å halde ved lag eit mangfald av økosystem i god økologisk tilstand. Arbeidet med å følgje opp naturmangfaldmeldinga og utvikle forvaltningsmål held med dette fram for dei andre økosystema på land. Vurdering av kvalitetsnormer vil vere ein integrert del av dette arbeidet.

Regjeringa ser på vedtaket som følgt opp.

Handlingsplan for å betre situasjonen for sjøfugl

Vedtak nr. 674, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. I handlingsplanen må det gjøres en vurdering av hvilke øvrige sjøfugler som bør få status som prioritert art.»

Vedtaket vart gjort ved stortingsbehandlinga av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. Innst. 294 S (2015–2016), innstillinga romartal IX.

Ei direktoratsgruppe leidd av Miljødirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide eit utkast til handlingsplan for sjøfugl. Utarbeidinga av handlingsplanen har vore meir omfattande og krevjande enn ein først trudde. Dette er eit komplekst og samansett fagområde som involverer mange ulike sektorar. Det tek tid å få på plass kunnskapsgrunnlaget som handlingsplanen skal byggje på. Som ledd i dette har Miljødirektoratet gjeve Vitskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i oppdrag å levere eit kunnskapsgrunnlag og vurdere nytte og kostnad av relevante tiltak. VKM skal levere sin rapport i desember 2023. Siktemålet er ferdigstilling av ein handlingsplan i løpet av 2024. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.

Forbod mot mikroplast i kroppspleieprodukt

Vedtak nr. 681, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen om fremme forslag med sikte på å forby mikroplast i kroppspleieprodukter.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandlinga av Dok. 8:44 S (2015–2016), jf. Innst. 282 S (2015–2016), tilrådinga i innstillinga romartal I.

Eit forslag til restriksjon frå EUs kjemikaliebyrå under EU/EØS-regelverket REACH mot mikroplast tilsett i produkt som blir marknadsførte i Europa, vart ferdigstilt i 2019. EU-kommisjonen fremja forslag til endring av regelverket den 31. august 2022. Dette vil også omfatte forbod mot mikroplast tilsett i kroppspleieprodukt. Eit forbod er dermed ikkje venta endeleg vedteke før i 2023. Norske miljøstyresmakter vil aktivt følgje arbeidet. Stortinget vil bli orientert på eigna måte.