Meld. St. 7 (2015–2016)

Likestilling i praksis — Like muligheter for kvinner og menn

Til innholdsfortegnelse

8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Figur 8.1 

Figur 8.1

Foto: Monica Strømdahl

8.1 Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringens arbeid med likestilling baserer seg på sektoransvarsprinsippet. Det betyr at alle departementer har ansvar på sine områder for å fremme likestilling og integrere arbeidet for likestilling i sin ordinære virksomhet.

Arbeidet med å skape like muligheter for kvinner og menn krever en systematisk innsats. Regjeringen har et langsiktig perspektiv på sitt arbeid med å styrke likestillingen. Stortingsmeldingen gir en oversikt over status og utfordringer innenfor utvalgte samfunnsområder og viser retningen for regjeringens likestillingspolitikk.

Meldingen presenterer hvordan eksisterende tiltak bidrar til å nå likestillingspolitiske mål. Finansiering av disse tiltakene er ivaretatt i Stortingets vedtak om budsjett for 2015.

Meldingen presenterer styrking av eksisterende tiltak og nye tiltak som ligger inne i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016. Dette gjelder:

  • Tilskudd til prosjektet Jenter og teknologi (nærmere omtalt i kap. 2)

  • Støtte til Agderfylkenes arbeid med en likestillings- og mangfoldstandard (nærmere omtalt i kap. 3)

  • Utvidelse av Jobbsjansen (nærmere omtalt i kap. 3)

  • Utviklingsprosjekter som kan styrke det kommunale krisesentertilbudet for utsatte grupper (nærmere omtalt i kap. 4)

  • Styrking av det nasjonale bo- og støttetilbudet for unge over 18 år som har blitt utsatt for tvangsekteskap, trusler om tvangsgifte eller annen æresrelatert vold (nærmere omtalt i kap. 4)

  • Styrking av kunnskapsgrunnlaget om hatefulle ytringer (nærmere omtalt i kap. 4)

  • Toårig opphentingsprogram for vaksine mot humant papillomavirus (HPV) for jenter opp til 26 år (nærmere omtalt i kap. 5)

  • Økte bevilgninger til ordningen med FoU-kontrakter til prosjekter i helse-, pleie- og omsorgssektoren (nærmere omtalt i kap 6)

Videre presenterer meldingen enkelte nye tiltak, slik som måleinstrument for kjønnsbalanse i topplederstillinger og forskningsprosjekt om hva som fremmer og hindrer mobilitet i arbeidsmarkedet sett i et kjønnsperspektiv. Disse vil finansieres innenfor rammene til ansvarlig departement.

Meldingen peker også på mulige virkemidler og fremtidige tiltak som vil bli vurdert i de ordinære budsjettprosessene og eventuelt fremmet for Stortinget i de årlige forslag til statsbudsjett.

Meldingen beskriver utfordringer og gir føringer for videre arbeid for likestilling innenfor de ulike sektorområdene. Disse føringene er i stor grad å anse som en del av den ordinære virksomheten og forutsettes iverksatt innenfor gjeldende økonomiske rammer. Et eksempel på dette er arbeidet for redusert sykefravær og økt arbeidsinkludering.

8.2 Samordning av likestillingspolitikken

Sektoransvarsprinsippet innebærer at ansvaret for statsforvaltningen følger statsrådenes konstitusjonelle ansvar. Alle fagmyndigheter og sektorer har ansvar på sine områder for å arbeide aktivt for å fremme likestilling. På statlig nivå har sektordepartementene ansvaret for utformingen av likestillingspolitikken innenfor egne ansvarsområder. Likestillingspolitikken skal inngå som en integrert del av fagpolitikken på et sektorområde. Offentlige myndigheter skal fremme og integrere likestilling i de offentlige virksomhetenes alminnelige arbeid, i alle steg av beslutningsprosessen og på alle nivåer i en virksomhet, slik det følger av aktivitetsplikten.1

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets rolle i likestillingspolitikken

BLD forvalter det nasjonale lovverket om likestilling og ikke-diskriminering. Lovverket sikrer gjennomføring av konvensjons- og direktivforpliktelser om likestilling og ikke-diskriminering i norsk rett. Departementet arbeider for tiden med et forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov.

BLD forvalter håndhevingsapparatet for likestillings- og diskrimineringslovgivningen, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

BLD samordner og utvikler regjeringens felles likestillingspolitikk. Departementet har ansvaret for å utvikle felles politikk på likestillingsområdet. BLD veileder andre departement i deres arbeid med likestilling. Arbeid med sektorovergripende handlingsplaner og meldinger til Stortinget er eksempler på verktøy for å samordne og videreutvikle likestillingspolitikken.

Arbeidet med rapporteringer på gjennomføring av de internasjonalt inngåtte forpliktelsene er en del av BLDs samordningsoppgave. For en nærmere omtale av disse forpliktelsene vises det til kapittel 7.

BLD har på sitt budsjett flere tilskuddsordninger som har som formål å fremme likestilling. Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet som forvalter ordningene.

BLD bidrar til utvikling av kunnskap om likestilling og likestillingsarbeid. BLD legger til rette for at utviklingen på sentrale samfunnsområder kan dokumenteres, analyseres og følges over tid. BLD finansierer en koordinatorstilling i Statistisk sentralbyrå for likestillingsrelatert statistikk. Videre har BLD bidratt til etableringen av et nasjonalt kjernemiljø for likestillingsforskning (CORE). CORE er etablert ved Institutt for samfunnsforskning og har et formalisert samarbeid med forskere ved Universitetet i Oslo. CORE skal forske på utdanning og arbeidsmarked, familie- og arbeidsliv, internasjonalisering, opinion og politikk. BLD har finansiert miljøet med fire millioner kroner årlig i en treårsperiode – 2013 til 2015. Departementet vil forlenge kontrakten med ett år, til og med 2016.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er regjeringens fagdirektorat for likestilling og ikke-diskriminering. Direktoratet skal bidra til å gjennomføre likestillingspolitikken. Direktoratet bidrar til å styrke kommuners og sektormyndigheters kompetanse på likestilling. Bufdir driver faglig utviklingsarbeid og forvalter flere tilskuddsordninger på likestillingsområdet.

I samspill med andre aktører skal Bufdir bidra til en helhetlig og sektorovergripende tilnærming til likestilling, og støtte opp under sektorenes selvstendige ansvar for likestillingspolitikken.

Som fagorgan for likestilling har Bufdir både oppgaver knyttet til iverksetting av gjeldende politikk og oppfølging av regjeringens handlingsplaner og tiltak. Direktoratet har oppgaver knyttet til kunnskapsutvikling, dokumentasjon og analyse. Dokumentasjon- og analysearbeidet innebærer blant annet ansvar for å drifte et forum for likestillingsdata og for nasjonal statistikk om krisesentertilbudet. Som forvaltningsorgan skal Bufdir forvalte tilskudd til familie- og likestillingspolitiske organisasjoner, tilskudd til incestsentrene og voldtektssentrene, tilskudd eller driftsstøtte til de tre likestillingssentrene i Norge og tilskudd til Reform ressurssenter for menn. Bufdir har en sentral opplærings- og veiledningsrolle knyttet til aktivitetsplikten. Bufdir har også ansvar for å igangsette et arbeid for å heve kompetansen i statlige etater om arbeid med likestilling, både som myndigheter og arbeidsgivere.

Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underlagt BLD. Den faglige uavhengigheten til LDO er fastsatt i diskrimineringsombudsloven. Ombudets oppgave er å fremme likestilling fog å bekjempe diskriminering. Ombudet har både en lovhåndheverfunksjon og en pådriver- og kompetansefunksjon. LDO har ansvaret for å føre tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelsene Norge har etter blant annet FNs kvinnediskrimineringskonvensjon. Videre skal LDO føre tilsyn med at aktivitets- og redegjørelsesplikten for arbeidsgivere overholdes.

Likestillings- og diskrimineringsnemnda er klageinstans for ombudets uttalelser og spiller således en viktig rolle i rettsutviklingen på diskrimineringsfeltet. Nemnda fatter vedtak om et forhold er i strid med diskrimineringslovgivningen. Den kan gi pålegg om retting, stansing eller andre tiltak for å sikre at diskrimineringen opphører eller ikke gjentas. Nemnda kan videre treffe vedtak om tvangsmulkt samt begjære påtale i forbindelse med overtredelse av pålegg.

Diskrimineringsvernet forutsetter et håndhevingsapparat som fungerer godt. Flere aktører har pekt på svakheter ved dagens system. Innvendingene knytter seg til ombudets ulike roller som håndhever av og pådriver for likestillings- og diskrimineringslovgivingen og tilsynsfører av Norges konvensjonsforpliktelser, samt nemndas manglende kompetanse til å ilegge oppreisning i diskrimineringssaker. Likestillingsutredningen (NOU 2011: 18) har også pekt på flere utfordringer knyttet til dagens håndhevingsapparat. BLD har lyst ut en utredning av håndhevingsapparatet på likestillings- og diskrimineringsområdet med sikte på å styrke håndhevingen. Utredningen skal etter planen sluttføres i 2016.

Fotnoter

1.

Offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid er forankret i likestillingsloven § 12. Den pålegger offentlige myndigheter å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mellom kjønnene.

Til dokumentets forside