5 Virksomheten til Norges Bank i 2025
5.1 Innledning
Norges Bank skal fremme økonomisk stabilitet og forvalte store verdier på vegne av fellesskapet. Banken har utøvende og rådgivende oppgaver i å sikre prisstabilitet, finansiell stabilitet og merverdi i kapitalforvaltningen og skal bidra til robuste og effektive betalingssystem og finansmarkeder. Norges Bank forvalter egne valutareserver og Statens pensjonsfond utland på vegne av staten.
Virksomheten til Norges Bank er regulert i sentralbankloven. Retningslinjene for pengepolitikken er fastsatt av regjeringen i en egen bestemmelse om pengepolitikken. Oppgaven med å forvalte Statens pensjonsfond utland er delegert til Norges Bank i mandat fastsatt av Finansdepartementet, med hjemmel i lov om Statens pensjonsfond. Oppgaven med å forvalte statsgjelden er gitt Norges Bank i et mandat fastsatt med hjemmel i sentralbankloven.
5.2 Ledelse og administrasjon
De øverste organene i Norges Bank er hovedstyret, komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet og representantskapet.
Hovedstyret består av sentralbanksjefen, visesentralbanksjefene og seks eksterne styremedlemmer som oppnevnes av Kongen i statsråd. To styremedlemmer velges i tillegg av og blant de ansatte for å delta i behandlingen av administrative saker. Hovedstyret ledes av sentralbanksjefen og har det overordnete ansvaret for at styring og drift av banken er tilfredsstillende. Hovedstyret skal sørge for en forsvarlig og effektiv organisering av bankens virksomhet, fastsette strategi for virksomheten, behandle forslag til budsjett og påse at regnskapsavleggelse og formuesforvaltning blir betryggende styrt og kontrollert.
Hovedstyret har det øverste ansvaret for Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland og for fagsaker i sentralbankvirksomheten som ikke hører under komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Hovedstyret benytter internrevisjonen til uavhengig vurdering av risikostyring og internkontroll.
Komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet består av sentralbanksjefen, visesentralbanksjefene og to eksterne medlemmer. De oppnevnes alle av Kongen i statsråd. Sentralbanksjefen leder komiteen. Komiteen har ansvaret for Norges Banks utøvende og rådgivende myndighet i pengepolitikken og bidrar i arbeidet med å fremme finansiell stabilitet.
Representantskapet er Norges Banks tilsyns- og kontrollorgan og har et overordnet ansvar for å føre tilsyn med virksomhetens drift og etterlevelse av lover og regler. Representantskapet er valgt av Stortinget og består av 15 medlemmer. Representantskapet vedtar årlig budsjettet for Norges Bank, godkjenner regnskapet og utpeker revisor. Representantskapet har sitt eget tilsynssekretariat som utfører sekretariats- og tilsynsoppgaver på vegne av representantskapet.
5.3 Arbeidet med finansiell stabilitet
Norges Bank overvåker kilder til sårbarhet og risiko i det finansielle systemet og vurderer tiltak som kan forebygge finansiell ustabilitet. Norges Bank har beslutningsmyndighet for motsyklisk kapitalbuffer og et formalisert rådgiveransvar for systemrisikobufferen i bankene. De to bufferkravene utgjør en vesentlig del av bankenes samlede kapitalkrav. Komiteen beslutter motsyklisk kapitalbuffer hvert kvartal og gir råd om systemrisikobuffer minst hvert annet år.
Den motsykliske kapitalbufferen skal gjøre bankene mer solide og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer har vært på 2,5 pst. siden første kvartal 2023.
Systemrisikobufferen skal bidra til at bankene holder tilstrekkelig kapital for å motstå fremtidige tilbakeslag. Kravet til systemrisikobufferen har vært 4,5 pst. siden fjerde kvartal 2020. Komiteen gir neste råd til Finansdepartementet om krav til systemrisikobuffer i 2026.
Norges Bank vurderer det finansielle systemet som robust. Bankene er solide, og husholdninger og foretak har god gjeldsbetjeningsevne. Samtidig er det stor usikkerhet om utsiktene for internasjonal økonomi, og det er forhøyet risiko for hendelser som kan svekke finansiell stabilitet.
Høy gjeld i mange husholdninger utgjør en sentral sårbarhet i det finansielle systemet. Økte renter og høy prisvekst ga husholdningene strammere økonomi i årene etter pandemien. De fleste har imidlertid med god margin klart både å betjene gjelden og dekke normale utgifter med løpende inntekt. I 2024 og 2025 har lønningene steget mer enn prisene, og i 2025 avtok boliglånsrentene litt. Det har gitt husholdningene økt kjøpekraft og bedre gjeldsbetjeningsevne. De siste årene har husholdningenes samlede gjeld vokst mindre enn inntektene.
Norske foretak er samlet sett solide. Lønnsomheten har holdt seg om lag på nivå med gjennomsnittet de siste ti årene, mens egenkapitalandelen økte for de fleste næringer. Økte tollsatser har så langt ikke påvirket foretakssektoren i særlig grad. I 2025 var konkursene samlet sett om lag på nivå med gjennomsnittet for de siste ti årene.
Innen eiendomsutvikling har konkursene imidlertid steget markant. I Norges Banks utlånsundersøkelse for tredje kvartal 2025 rapporterte halvparten av bankene om økt risiko for brudd på lånevilkår og mislighold innen eiendomsutvikling. Fremover vil trolig noe lavere finansieringskostnader og økte boligpriser bidra til å bedre lønnsomheten i næringen.
Norske banker har høy lønnsomhet. De oppfyller kapital- og likviditetskravene med god margin og har god tilgang til både innskudds- og markedsfinansiering. Kredittverdige husholdninger og foretak har god tilgang på kreditt. Utlånsforskriften bidrar også til å dempe oppbygging av sårbarheter i husholdningssektoren. Ved nyttår i 2025 ble forskriften videreført og gjort varig. Dette bidrar til forutsigbarhet og vil motvirke en fremtidig utglidning av bankenes utlånspraksis.
5.4 Betalingssystemet
Norges Bank skal fremme et effektivt og sikkert betalingssystem. Norges Bank opererer øverste oppgjørssystem for betalinger mellom bankene i Norge og utsteder sedler og mynter. Norges Bank overvåker betalingssystemet og annen finansiell infrastruktur, bidrar til beredskapsløsninger og er tilsynsmyndighet for interbanksystemer.
5.4.1 Norges Banks oppgjørssystem
Norges Banks oppgjørssystem (NBO) utgjør kjernen i betalingssystemet. De fleste betalinger i norske kroner blir i siste instans gjort opp i NBO.
Driften var stabil gjennom året, og det ble i gjennomsnitt gjort opp betalinger for 359 mrd. kroner hver dag. Ved utgangen av året hadde bankene folio- og reserveinnskudd i Norges Bank på i alt 37 mrd. kroner.
Arbeidet med å fornye oppgjørssystemet har fortsatt gjennom 2025. Neste generasjons oppgjørssystem vil bestå av to tjenester: NBO RTGS for det sentrale oppgjøret og NBO INST for realtidsbetalinger.
I 2024 signerte Norges Bank en avtale om å delta i eurosystemets samarbeid om TARGET Instant Payment Settlement (TIPS), og NBO INST vil benytte denne plattformen for oppgjør av realtidsbetalinger i norske kroner. Gjennom 2025 har det blitt klart at tilknytningen til TIPS vil ta noe lengre tid enn tidligere forutsatt. Tilknytningen håndteres i nært samarbeid med Den europeiske sentralbanken (ECB) og banknæringen i Norge. Norges Bank vil i samarbeid med næringen planlegge for at overgangen til den nye tjenesten kan gjennomføres med lavest mulig risiko for alle berørte parter.
Norges Banks hovedstyre besluttet i januar 2025 å innlede formell dialog med ECB om deltakelse i oppgjørssystemet T2 som plattform for NBO RTGS. Ved eventuell deltakelse i T2 vil Norges Bank fortsatt ha eksklusiv kontroll over oppgjøret i norske kroner, likviditetsstyringen og gjennomføringen av pengepolitikken. Arbeidet har så langt omfattet vurderinger av sikkerhet, nasjonal kontroll og krav til beredskapsløsning. En endelig beslutning vil bli tatt etter at nødvendige avklaringer er gjort.
5.4.2 Kontanter
Kontantene har fortsatt en viktig funksjon i betalingssystemet. Kontanter er særlig viktig av beredskapshensyn, og er eneste mulige betalingsmåte ved full svikt i de elektroniske betalingsløsningene. Videre er kontanter viktige for personer som ikke behersker eller ikke har mulighet til å bruke digitale løsninger.
Norges Bank har ansvar for å dekke samfunnets etterspørsel etter kontanter gjennom å forsyne bankene med kontanter. Mengden kontanter i omløp fortsetter å gå ned og var i snitt 37,7 mrd. kroner i 2025. Norges Bank har de siste årene gjennomført endringer i og styrket egen kontantberedskap, herunder i volumer og geografisk fordeling av kontanter, for å møte mer alvorlige krisescenarioer.
For at kontanter skal kunne fylle sin funksjon, må de være mulig for både publikum og næringsdrivende å få tak i og bruke. Forbrukeres rett til å betale med kontanter er styrket. Dette er et viktig bidrag til at kontantene kan fylle sine funksjoner også i tiden fremover. Videre har norske banker en lovbestemt plikt til å sørge for et tilfredsstillende kontanttjenestetilbud til sine kunder både i normalsituasjon og beredskapssituasjon.
Dagens kontanttilbud er sårbart og har noen svakheter. Det meste av kontanthåndteringen gjennomføres av andre leverandører av kontanttjenester enn bankene. Norges Bank har påpekt at bankene i fellesskap bør sikre tilfredsstillende dekning av kontanttjenester over hele landet. Hvis bankene ikke selv finner tilfredsstillende løsninger, mener Norges Bank at det bør utformes mer detaljert regulering.
5.4.3 Digitale sentralbankpenger
Norges Bank har utredet spørsmålet om å innføre digitale sentralbankpenger (DSP) siden 2016. Vi skiller mellom kunderettede DSP og DSP for oppgjør. Kunderettede DSP vil være et allment tilgjengelig betalingsmiddel på linje med kontanter og bankinnskudd. DSP for oppgjør vil kun være tilgjengelig for banker og andre foretak i finansiell sektor med konto i sentralbanken.
Norges Bank mener at det nå ikke er grunnlag for å innføre hverken kunderettede DSP eller DSP for oppgjør. I fremtiden kan behovet for slike penger endre seg. Norges Bank fortsetter derfor utredningen for å være klar til å kunne innføre DSP dersom det blir nødvendig for å sikre et effektivt og sikkert betalingssystem. Banken vil utrede muligheter og utfordringer ved DSP og tokenisering i finanssystemet, følge med på internasjonal utvikling på området, forberede nødvendig lovgivning og utrede muligheter for bruk av eurosystemets løsninger og standarder for DSP.
5.4.4 Sikkerhet og beredskap i betalingssystemet
Vi har et sikkert og effektivt betalingssystem i dag, men et skjerpet trusselbilde gjør at vi må være forberedt på mer alvorlige hendelser enn tidligere.
Norges Bank fører tilsyn med og overvåker betalingssystemet for å bidra til et sikkert og effektivt betalingssystem. Videre samarbeider Norges Bank med aktørene i betalingssystemet og andre nasjonale myndigheter om ulike tiltak for å styrke beredskapen. Blant annet bidrar banken i arbeidet med trusselbasert penetrasjonstesting av cybersikkerhet for kritiske funksjoner og utforming av rammeverk for vurdering av IKT-relatert risiko.
I februar 2025 leverte en arbeidsgruppe ledet av Norges Bank 18 tiltak til Finansdepartementet for å styrke beredskapen i betalingssystemet. Gjennom året har det vært arbeidet med oppfølging og implementering av foreslåtte tiltak.
5.5 Utøvelse av pengepolitikken
Norges Bank er den utøvende og rådgivende myndigheten i pengepolitikken.
I henhold til lov 21. juni 2019 nr. 31 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) kan Kongen i statsråd treffe vedtak om målene for sentralbankvirksomheten. Bestemmelsen om pengepolitikken fastsatt ved kongelig resolusjon 13. desember 2019 sier at det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.
I tråd med sentralbankloven rapporterer departementet minst årlig i melding til Stortinget om virksomheten i Norges Bank. Dette kapittelet beskriver og vurderer Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet sin utøvelse av pengepolitikken i 2025. Punkt 5.5.1 beskriver komiteens utøvelse av pengepolitikken i 2025, punkt 5.5.2 oppsummerer vurderingene fra andre og punkt 5.5.3 inneholder departementets vurderinger av komiteens utøvelse av pengepolitikken og fastsettelse av krav til motsyklisk kapitalbuffer i 2025.
5.5.1 Norges Banks utøvelse av pengepolitikken i 2025
Etter sentralbankloven har Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet ansvar for bruken av virkemidler for å nå målene i pengepolitikken og skal informere om grunnlaget for sine beslutninger. Dette avsnittet oppsummerer komiteens rentebeslutninger i 2025 og hvilke avveininger som ble kommunisert ved offentliggjøring.
Det avholdes normalt åtte rentemøter i året i Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet. På annet hvert møte publiseres Pengepolitisk rapport (PPR) med nye prognoser for utviklingen i norsk økonomi og styringsrenten.
Ved inngangen til 2025 var styringsrenten på 4,5 pst., et nivå den hadde ligget på gjennom hele 2024. Prognosene publisert i desember 2024 indikerte at styringsrenten ville bli satt gradvis ned fra første kvartal i 2025. Komiteens vurdering da var at det fortsatt var behov for en innstrammende pengepolitikk for å stabilisere prisveksten rundt målet, men at tiden snart var inne for å begynne å sette renten ned. Slik komiteen vurderte utsiktene i desember 2024, ville styringsrenten mest sannsynlig settes ned i mars 2025.
På rentemøtet i januar 2025 besluttet komiteen å holde styringsrenten uendret på 4,5 pst. Den underliggende prisveksten og arbeidsledigheten hadde vært om lag som anslått i Pengepolitisk rapport 4/24, mens den samlede konsumprisveksten hadde vært lavere enn ventet. Komiteens vurdering var at det fortsatt var behov for en innstrammende pengepolitikk for å stabilisere prisveksten rundt målet, men komiteen gjentok at tiden snart var inne for å begynne å sette renten ned. Komiteen fastholdt sin kommunikasjon om at renten trolig ville bli satt ned i mars. Det var stor usikkerhet om utsiktene både globalt og for norsk økonomi. Komiteen var opptatt av risikoen for mer omfattende handelshindringer internasjonalt, og vurderte konsekvensene for prisutsiktene i Norge som usikre.
I mars ble styringsrenten holdt uendret på 4,5 pst. og Pengepolitisk rapport 1/25 ble publisert. Komiteen var opptatt av at prisveksten hadde tiltatt de siste månedene og vært klart høyere enn ventet. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) steg til 3,6 pst. i februar, mens veksten i KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) økte til 3,4 pst. Komiteens vurdering var at det fortsatt var behov for en innstrammende pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid, og at det nå var behov for å holde renten oppe noe lenger enn tidligere signalisert. Komiteen merket seg at prognosene for prisveksten ville blitt høyere og ligget klart over målet i 2025 og 2026 med en renteutvikling som anslått i forrige rapport. Dersom renten ble satt ned for tidlig, kunne prisene fortsette å stige raskt. På den annen side kunne en for høy rente bremse økonomien mer enn det som var nødvendig for å få prisveksten ned til målet. Prognosen for styringsrenten ble løftet noe for hele anslagsperioden og var forenlig med at styringsrenten ville avta til 4 pst. innen utgangen av året og gradvis videre ned de neste årene.
I mai ble styringsrenten holdt uendret. Utviklingen i norsk økonomi hadde da vært om lag som ventet. Tollbarrierene var blitt mer omfattende, og det var usikkerhet om det fremtidige handelsregimet. Komiteen var opptatt av at det kunne trekke i ulike retninger for renten fremover. På den ene siden så vekstutsiktene internasjonalt ut til å være svakere, og oljeprisen hadde falt. Hos Norges viktigste handelspartnere var det ventet noen flere rentekutt enn tidligere. På den andre siden hadde kronekursen svekket seg og vært svakere enn lagt til grunn. Det ble vist til at det var større usikkerhet om utsiktene enn normalt.
I juni ble styringsrenten satt ned fra 4,5 til 4,25 pst., og Pengepolitisk rapport 2/25 ble publisert. Komiteens vurdering var at det nå var riktig å begynne en forsiktig normalisering av styringsrenten. Prisveksten var fortsatt over målet, og den høye kostnadsveksten de siste årene var ventet å bidra til å holde prisveksten oppe en tid fremover. Den underliggende prisveksten hadde avtatt noe raskere enn anslått i mars, og det var utsikter til at prisveksten det nærmeste året ville bli noe lavere enn tidligere antatt. Komiteen mente at en forsiktig normalisering av renten ville legge til rette for at prisveksten etter hvert ville komme tilbake til målet uten at økonomien ble bremset mer enn nødvendig. Prognosen for styringsrenten var lite endret sammenlignet med forrige rapport, men den var litt lavere den nærmeste tiden og litt høyere lengre ut i prognoseperioden. Den nye prognosen for styringsrenten avtok til i underkant av 4 pst. ved utgangen av året og videre til om lag 3 pst. mot slutten av 2028. Det ble fortsatt vist til at det var større usikkerhet om utsiktene enn normalt.
I august ble styringsrenten holdt uendret. I løpet av sommeren hadde det kommet nye avklaringer på amerikanske tollsatser, og samlet sett var disse noe høyere enn lagt til grunn i juni. De innførte tollsatsene var i liten grad ventet å påvirke prisveksten i Norge og den direkte effekten av økte tollsatser på veksten i norsk økonomi var antatt å være begrenset. Gjennom sommeren hadde det vært små bevegelser i finansmarkedene, og prisveksten og utviklingen i arbeidsmarkedet hadde vært om lag som ventet. Komiteens vurdering var at det fortsatt var behov for en innstrammende pengepolitikk, men at det trolig ville være riktig å fortsette en forsiktig normalisering av styringsrenten fremover.
I september ble styringsrenten satt ned fra 4,25 til 4 pst., og Pengepolitisk rapport 3/25 ble publisert. Komiteen vurderte som et alternativ å holde renten uendret på dette møtet. Siden forrige rapport hadde prisveksten vært som anslått, men det var utsikter til at den ville holde seg oppe litt lenger. Veksten i norsk økonomi så ut til å bli høyere i 2025 enn tidligere antatt, og det syntes å være litt færre ledige ressurser i økonomien. Komiteens vurdering var at det trolig ville være behov for en noe høyere rente fremover enn det var utsikter til i juni. Prognosen for styringsrenten avtok gradvis til noe over 3 pst. mot slutten av 2028, og var forenlig med ett rentekutt i året de neste tre årene. En forsiktig normalisering av styringsrenten var ventet å legge til rette for at prisveksten etter hvert ville komme tilbake til målet uten at arbeidsledigheten økte mye.
I november ble styringsrenten holdt uendret. Komiteens vurdering var at det ikke hadde kommet informasjon som tilsa at utsiktene for norsk økonomi var vesentlig endret siden rentemøtet i september. Det var usikkerhet om utsiktene, men dersom økonomien utviklet seg om lag slik komiteen nå så for seg, ville renten settes videre ned i løpet av det nærmeste året.
I desember ble styringsrenten holdt uendret på 4 pst., og Pengepolitisk rapport 4/25 ble publisert. Komiteens vurdering var at det fortsatt var behov for en innstrammende pengepolitikk. Prisveksten var fortsatt for høy. Dersom renten ble satt ned for raskt, kunne prisveksten bli liggende over målet for lenge. På den annen side så det ut til å være litt flere ledige ressurser i økonomien enn anslått i forrige rapport. Komiteen ønsket ikke å bremse økonomien mer enn det som var nødvendig for å få prisveksten ned til målet. Samlet sett var vurderingen at renteutsiktene var lite endret siden september. Komiteen mente det var riktig å holde renten uendret på dette møtet, men så fortsatt for seg en forsiktig normalisering av renten de neste årene. Prognosen for styringsrenten var lite endret og forenlig med at styringsrenten ville bli satt ned 1–2 ganger i 2026 og videre til noe over 3 pst. mot slutten av 2028.
5.5.2 Vurderinger fra andre
Hvert år oppnevner Center for Monetary Economics (CME) ved Handelshøyskolen BI en ekspertgruppe som skal evaluere utøvelsen av pengepolitikken det foregående året. Ekspertgruppen legger frem rapporten Norges Bank Watch (NBW). Rapporten finansieres av Finansdepartementet. Evalueringen skal kunne benyttes som del av bakgrunnen for denne årlige rapporteringen til Stortinget om Norges Banks utøvelse av pengepolitikken.
I NBW-rapporten for 2025 kommenteres det at de fleste økonomer ventet uendret rente før rentemøtet i juni og at Norges Bank overrasket markedsaktørene ved å redusere renten, som førte til diskusjon om kommunikasjon og forutsigbarhet i pengepolitikken. Videre anbefaler ekspertgruppen å øke antall eksterne medlemmer i komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet og gir noen innspill til den pågående evalueringen av bestemmelsen om pengepolitikken.
I sin årlige gjennomgang av norsk økonomi, publisert i august 2025, anbefalte styret i Det internasjonale pengefondet (IMF) at den stramme pengepolitikken burde opprettholdes til det var tydelig at inflasjonen var på vei tilbake mot målet. Å bringe inflasjonen gradvis tilbake til målet ble ansett som den fremste utfordringen i den økonomiske politikken på kort sikt. Det ble derfor anbefalt at Norges Bank burde gå varsomt frem med normaliseringen av pengepolitikken.
5.5.3 Departementets vurderinger av komiteens utøvelse av pengepolitikken og fastsettelse av krav til motsyklisk kapitalbuffer i 2025
I finansmarkedsmeldingene vurderer departementet om pengepolitikken utøves i tråd med oppdraget slik det er omtalt i sentralbankloven og bestemmelsen om pengepolitikken. Herunder vurderes både måloppnåelsen og skjønnsutøvelsen. Norges Bank er uavhengig i sin virkemiddelbruk, og departementet vurderer ikke hvordan styringsrenten til enhver tid settes.
I vurderingen av utøvelsen av pengepolitikken ser departementet blant annet på utviklingen i de ulike hensynene som skal vektlegges i pengepolitikken. Bestemmelsen om pengepolitikken sier at det operative målet skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. Videre skal inflasjonsstyringen være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.
Norges Banks pengepolitiske strategi beskriver hvordan komiteen for pengepolitikk og finansiell stabilitet tolker mandatet for pengepolitikken, fastsatt i sentralbankloven og bestemmelsen om pengepolitikken, og hvordan pengepolitikken vil innrettes i møte med ulike forstyrrelser.
Om måloppnåelsen i pengepolitikken vil departementet bemerke at konsumprisveksten ble 3,1 pst. i 2025, som er høyere enn inflasjonsmålet på 2 pst.
Departementet deler komiteens vurdering gjennom 2025 av at prisveksten fortsatt var for høy, og at sterkere drivkrefter for prisveksten ga utsikter til at prisveksten ville holde seg oppe lenger enn tidligere ventet. Etter å ha kommet mye ned gjennom 2024, steg inflasjonen noe gjennom 2025 og økte avstanden mellom prisveksten og inflasjonsmålet. Tolvmånedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) gikk opp fra 2,3 pst. i januar 2025 til 3,2 pst. i desember 2025, mens konsumprisindeksen justert for avgifter og energivarer (KPI-JAE) gikk opp fra 2,7 pst. til 3,2 pst. i samme periode. Norges Bank bemerket i Pengepolitisk rapport 4/25 at forventninger om høy prisvekst kan gjøre det vanskeligere å få inflasjonen tilbake til målet. Departementet understreker viktigheten av at inflasjonen ikke må festne seg på et for høyt nivå.
Endringer i handelspolitikken globalt skapte usikkerhet om inflasjons- og vekstutsiktene både ute og hjemme i løpet av 2025, og Norges Banks prognoser for inflasjonen ved utgangen av 2025 ble justert i ulike retninger gjennom året. Gjennom 2025 tilsa prognosene at inflasjonen ville være nær 2 pst. ved utgangen av prognoseperioden.
Basert på inflasjonsutviklingen gjennom 2025 var det etter departementets vurdering riktig med en pengepolitikk som ble ansett som innstrammende. Bankens anslag på den nøytrale realrenten, som er nivået på realrenten som er forenlig med balanse i økonomien over tid, ble oppjustert i løpet av 2025. Det signaliserer et høyere nivå på styringsrenten i en normalsituasjon, samt at et gitt nivå på styringsrenten virker mindre innstrammende på økonomien enn tidligere anslått.
Gjennom å være fremoverskuende og fleksibel, kan inflasjonsstyringen også bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.
Da komiteen i løpet av året startet på det den anså for å være en forsiktig normalisering av styringsrenten, ble det tydelig kommunisert at målet var at prisveksten etter hvert skulle komme tilbake til målet uten at økonomien ble bremset mer enn nødvendig. Departementet merker seg at aktiviteten i norsk økonomi tok seg klart opp i 2025, og steg noe raskere enn trendveksten i økonomien. Den registrerte arbeidsledigheten endret seg lite gjennom året. Ved utgangen av 2025 tilsvarte antall helt ledige 2,1 pst. av arbeidsstyrken sesongjustert, det samme som i desember 2024, og fortsatt lavere enn sitt gjennomsnitt for de siste tjue årene. Arbeidsledigheten målt i arbeidskraftundersøkelsen (AKU) økte med 0,5 prosentpoeng fra 2024 til 2025, men en stor del av denne økningen skyldes ungdom som søker arbeid ved siden av skolegang. Sysselsettingen, målt i antall personer økte med 0,7 prosentpoeng i 2025, om lag som veksten i befolkningen i yrkesaktiv alder. I aldersgruppen 15–74 år var 69,6 pst. sysselsatt i 2025, 0,1 prosentpoeng lavere enn året før.
Hensynet til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser var ikke fremtredende i kommunikasjonen av komiteens pengepolitiske avveininger i løpet av 2025. Det finansielle systemet har vist seg robust i møte med både store markedsforstyrrelser, høy prisvekst og økte renter de siste årene, som Norges Bank omtaler i rapporten Finansiell stabilitet 2. halvår 2025. Til tross for høy gjeld har norske husholdninger håndtert høy inflasjon og betydelige renteøkninger de siste årene, og utlånstapene i bankene har holdt seg lave. Husholdningenes gjeldsbelastning har avtatt de siste par årene, og komiteen vurderer at sårbarheten i norske husholdninger knyttet til høy gjeld er noe redusert. Sårbarheten kan øke igjen dersom mer lempelige finansielle forhold skulle føre til kraftig vekst i boligpriser og gjeld.
God kommunikasjon er avgjørende for at inflasjonen skal forankres rundt målet over tid. Det må derfor være stor grad av åpenhet om vurderingene som gjøres.
Norges Bank skal i henhold til loven informere om grunnlaget for sine beslutninger. Det er opp til Norges Bank å vurdere hva som er best egnet kommunikasjonsform i lys av utviklingen og sitt oppdrag.
I løpet av 2025 var det debatt om Norges Banks kommunikasjon om pengepolitikken fremover, særlig i lys av at markedsaktørene ble overrasket over rentebeslutningen i juni 2025. Departementet har merket seg at det skriftlige materialet som publiseres i forbindelse med komiteens rentebeslutninger, ble videreutviklet gjennom året. Det er viktig å finne en god balanse mellom å sette ord på antatt fremtidig renteutvikling og å ha tilstrekkelig rom til å ta innover seg ny informasjon i tråd med normalt reaksjonsmønster.
Norges Bank har avholdt pressekonferanser ved hvert rentemøte gjennom 2025. På pressekonferansen i forbindelse med offentliggjøringen av rentebeslutningen i august vektla sentralbanksjefen åpenhet i sin redegjørelse:
«Vi legger vekt på å være åpne om hvordan vi vurderer renteutsiktene. Når vi publiserer rentebeslutninger, setter vi samtidig ord på hva vi tror om renteutviklingen fremover. Våre signaler om renteutsiktene er ikke løfter. Hvis den økonomiske utviklingen blir en annen enn vi har sett for oss, kan også renteutviklingen bli en annen.
Slik var det i mars, da vi hadde fått overraskende høye tall for prisveksten. Beslutningen om å holde renten uendret kom likevel ikke veldig overraskende verken på finansmarkedet eller dem som følger oss tettest. Ved rentemøtet i juni var det annerledes. Beslutningen vi da tok om å sette renten ned, kom overraskende på mange.
Vi ønsker ikke å overraske. Men det vil alltid være mandatet vårt og vurderingen vi gjør av de økonomiske utsiktene som avgjør hvilken beslutning vi tar.»
Sentralbanksjef Ida Wolden Baches innledning på pressekonferanse om rentebeslutningen 14. august 2025.
Departementet mener det er bra at Norges Bank er opptatt av å være åpne om sine avveininger og gjøre sitt reaksjonsmønster på ny informasjon godt kjent. Departementet merker seg at tydelig konkretisering av hva renteprognosen kan bety for rentebeslutninger på fremtidige datofestede rentemøter kan gi markedsaktørene inntrykk av at renteprognosen er mer presis enn det er grunnlag for, og kan være særlig utfordrende i situasjoner hvor usikkerheten er stor. Departementet mener sentralbanksjefens presiseringer under pressekonferansen i august kan bidra til å bedre forståelsen av reaksjonsmønsteret. Departementet mener også det er bra at Norges Bank kontinuerlig videreutvikler sin kommunikasjon. I sin årstale i februar 2026 annonserte sentralbanksjefen at Norges Bank ville begynne å publisere et sammendrag av komiteens diskusjoner.
I Finansmarkedsmeldingen 2025 varslet departementet at det ble satt i gang en evaluering av bestemmelsen om pengepolitikken fastsatt ved kongelig resolusjon 13. desember 2019. Finansdepartementet har lagt vekt på å ha en bred og åpen prosess med tidlig involvering. Høsten 2025 ble alle interesserte invitert til å komme med skriftlige innspill til departementet med vurderinger av erfaringen med den nåværende bestemmelsen om pengepolitikken. Departementet mottok tolv innspill. Disse er offentlig tilgjengelig på regjeringen.no. I mars 2026 ble det avholdt en konferanse om temaet, og Norges Bank leverte som forespurt sin skriftlige vurdering av erfaringen med den nåværende bestemmelsen om pengepolitikken. Det tas sikte på å sluttføre evalueringen av den pengepolitiske bestemmelsen og annonsere eventuelle endringer senere i år.
Siden høsten 2021 har Norges Bank fastsatt kravet til motsyklisk kapitalbuffer i bankene. Gjennom 2025 ble bufferkravet opprettholdt på 2,5 pst. Bufferkravet bidrar til at tapståleevnen i bankene opprettholdes. Norges Bank har over flere år utarbeidet et grundig beslutningsgrunnlag for fastsettelse av bufferkravet, og beslutningene er godt kommunisert og begrunnet. Departementet har ikke bemerkninger til fastsettelsen av kravet til motsyklisk kapitalbuffer i 2025.
5.6 Kapitalforvaltningen
5.6.1 Statens pensjonsfond utland
Norges Bank forvalter Statens pensjonsfond utland på vegne av Finansdepartementet.
Investeringene i Statens pensjonsfond utland hadde en avkastning på 15,1 pst. i 2025, etter sterk oppgang i globale aksjemarkeder. Avkastningen var 0,28 prosentpoeng lavere enn fondets referanseindeks. Verdien av SPU var 21 268 mrd. kroner ved utgangen av 2025. Investeringene var ved utgangen av året fordelt med 71,3 pst. i aksjer, 26,5 pst. i rentepapirer, 1,8 pst. i unotert eiendom og 0,4 pst. i unotert infrastruktur.
Fondets verdi påvirkes av avkastningen på investeringene, kapitaltilførsel og uttak fra staten, samt endringer i valutakurser. Avkastningen målt i fondets valutakurv var 15,1 pst. i 2025 før fradrag for forvaltningskostnader, eller 2 362 mrd. kroner i regnskapsmessig resultat.
En sterkere kronekurs gjorde at fondets verdi målt i norske kroner falt med 1 155 mrd. kroner, men det har ingen betydning for fondets kjøpekraft i utenlandsk valuta. Innskuddet fra den norske stat var netto 327 mrd. kroner etter utbetalt forvaltningsgodtgjøring.
Aksjeavkastningen var 19,3 pst. i 2025. Avkastningen på fondets rentebærende instrumenter var 5,4 pst., mens plasseringene i unotert eiendom ga en avkastning på i overkant av 4,4 pst. Investeringene i unotert infrastruktur hadde en avkastning på 18,1 pst. i fjor.
Finansdepartementet redegjør for Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond utland i stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond.
5.6.2 Valutareservene
Norges Bank eier landets offisielle valutareserver. Valutareservene skal være tilstrekkelig store og likvide til å kunne benyttes til transaksjoner i valutamarkedet som ledd i gjennomføringen av pengepolitikken eller ut fra hensynet til finansiell stabilitet, og for å møte Norges Banks internasjonale forpliktelser. Forvaltningen av valutareservene rettes inn mot å oppnå høyest mulig avkastning innenfor gjeldende rammer. Valutareservene er delt inn i en aksjeportefølje, en renteportefølje og en petrobufferportefølje.
For 2025 ble valutareservenes størrelse og innretning vurdert som godt tilpasset til å ivareta det overordnede beredskapsformålet til valutareservene.
Markedsverdien av den samlede aksje- og renteporteføljen var 727,5 mrd. kroner ved utgangen av 2025. Det er 30,7 mrd. kroner mindre enn i 2024. Verdien av aksjeporteføljen var 164,1 mrd. kroner, mens verdien av renteporteføljen var 563,4 mrd. kroner.
Målt i internasjonal valuta var avkastningen til den samlede aksje- og renteporteføljen 40,8 mrd. kroner i 2025. Det tilsvarer en avkastning på 6,9 pst. Aksjeporteføljens avkastning var 17,7 mrd. kroner, mens renteporteføljens avkastning var 23,1 mrd. kroner, tilsvarende henholdsvis 18,8 pst. og 3,9 pst.
Målt i kroner var aksje- og renteporteføljens avkastning -0,7 pst. Kronekursstyrkelse bidro negativt til avkastningen målt i norske kroner.
Formålet med petrobufferporteføljen er å sørge for hensiktsmessig håndtering av statens behov for veksling mellom utenlandsk valuta og norske kroner, samt foreta overføringer til og fra SPU. Porteføljens størrelse svinger som følge av kjøp og salg av valuta i markedet, kjøp av valuta fra statens direkte økonomiske engasjement, månedlige overføringer til og fra SPU og valutakursendringer. Høye olje- og gasspriser, i tillegg til et større oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet, har de siste årene ført til store kapitalstrømmer og store svingninger i petrobufferporteføljen.
Petrobufferporteføljens markedsverdi var 21,2 mrd. kroner ved utgangen av året.
5.7 Oppgaver som statens bank
5.7.1 Kronetransaksjoner på vegne av staten
Norges Bank har ansvar for å veksle statens inntekter fra petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, slik at staten får riktig mengde kroner til bruk over statsbudsjettet og valuta til sparing i SPU. Vekslingene er en oppgave Norges Bank utfører på vegne av staten, helt adskilt fra pengepolitikken.
Norges Bank kjøpte i 2025 valuta tilsvarende 15,8 mrd. kroner på vegne av staten. Valutakjøpene var lavere enn i 2024. Dette skyldes i hovedsak et større oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet, men også noe lavere netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten sammenlignet med 2024.
I 2025 korrigerte staten for at det over flere år har vært overført mer midler fra SPU enn det som har vært nødvendig for å dekke det oljekorrigerte underskuddet. Det ble overført 82,1 mrd. kroner fra statens konto til SPU som følge av denne korrigeringen. Dette var med på å øke behovet for å kjøpe valuta.
5.7.2 Statsgjeld
Norges Bank forvalter statsgjelden på vegne av Finansdepartementet. Målsettingen for forvaltningen er å dekke statens lånebehov til lavest mulige kostnader innenfor rammene av mandatet. Lånebehovet dekkes i hovedsak gjennom opptak av langsiktige obligasjonslån med fast rente. Staten låner også kortsiktig gjennom statskasseveksler, som er lån med løpetid på ett år eller kortere. Staten låner kun i norske kroner.
Ved utgangen av 2025 var statsgjelden 647 mrd. kroner, fordelt på 597 mrd. kroner i statsobligasjoner og 50 mrd. kroner i statskasseveksler. Av dette var statens egenbeholdning på 50 mrd. kroner i obligasjoner og 16 mrd. kroner i veksler.
I 2025 ble det tatt opp obligasjonslån for 105 mrd. kroner i markedet. I februar ble det lagt ut et nytt 10-års obligasjonslån på 22 mrd. kroner ved syndikering. I juni ble det samme lånet utvidet med 15 mrd. kroner ved syndikering.
Eksisterende obligasjonslån ble utvidet med 68 mrd. kroner ved auksjoner fordelt på 24 dager. Det ble emittert statskasseveksler for litt under 52 mrd. kroner til markedet gjennom 18 auksjoner. Lånebehovet ble dekket i tråd med Strategi og låneprogram for 2025.
5.8 Balanse og regnskap
5.8.1 Balanse
Norges Banks balanse består av flere poster direkte knyttet til bankens samfunnsoppdrag. Balansesummen ved utgangen av 2025 var 22 198 mrd. kroner.
I tråd med Bestemmelser om årsregnskap mv. for Norges Bank (regnskapsinstruksen) er verdien av SPU-kronekonto og verdien av investeringsporteføljen presentert på Norges Banks balanse. Norges Bank har som forvalter ingen finansiell risiko knyttet til forvaltningsoppdraget. Ved utgangen av 2025 var verdien av SPU 21 268 mrd. kroner.
Foruten SPU utgjør valutareservene majoriteten av eiendelene. Nettoverdien av valutareservene var 749 mrd. kroner ved utgangen av 2025.
Sedler og mynt i omløp er en gjeldspost for Norges Bank. Synkende etterspørsel har de senere årene redusert omfanget av kontanter i omløp, men dette ser nå ut til å være stabilisert. Ved årsslutt 2025 var 38 mrd. kroner i omløp.
Egenkapitalen var på 341 mrd. kroner per 31. desember 2025. Egenkapitalen, eksklusiv SPU-kronekonto, utgjør per 31. desember 2025 36,6 pst. av balansesummen.
5.8.2 Resultatregnskap
Totalresultatet for 2025 ble et underskudd på 26,2 mrd. kroner.
Resultatet var hovedsakelig drevet av valutaeffekter og gevinster på aksje- og renteinvesteringene. I 2025 var det et tap på 54,2 mrd. kroner som følge av valutaeffekter. Gevinst på aksje- og renteinvesteringene var henholdsvis 17,9 og 22,8 mrd. kroner.
Øvrige større poster inkluderer inntekten fra mottatt forvaltningsgodtgjøring fra Finansdepartementet, knyttet til kostnadene ved forvaltningen av SPU, på 7,5 mrd. kroner i 2025.
Driftskostnadene, inkludert driftskostnadene for forvaltningen av SPU, utgjorde 9,0 mrd. kroner i 2025, mot 8,8 mrd. kroner i 2024. Økningen sammenlignet med 2024 skyldes i hovedsak høyere personalkostnader, delvis motvirket av lavere honorarer til eksterne forvaltere av SPU og valutaeffekter. Faste og avkastningsavhengige honorarer til eksterne forvaltere av SPU utgjorde om lag en tredjedel av de samlede driftskostnadene i 2025. Bruk av eksterne forvaltere har spilt en viktig rolle i å nå fondets mål om høyest mulig netto avkastning. Fra oppstart i 1999 og frem til og med utgangen av 2025 var den akkumulerte meravkastningen etter kostnader for de eksterne aksjemandatene om lag 93 mrd. kroner.
Totalresultatet i SPU for 2025 ble et overskudd på 1 199,3 mrd. kroner. Avkastningen fra forvaltningen, etter fradrag for godtgjørelse til Norges Bank, føres mot kronekontoen direkte og påvirker derfor ikke totalresultatet eller egenkapitalen til Norges Bank. Totalresultatet for 2025 er tilført SPU-kronekonto per 31. desember 2025.
Totalresultatet på -26,2 mrd. kroner disponeres i tråd med «Retningslinjer for avsetning og disponering av Norges Banks overskudd» ved at 26,2 mrd. kroner overføres fra kursreguleringsfondet. Fra overføringsfondet overføres en tredjedel, 20,1 mrd. kroner, til statskassen.
5.8.3 Finansiering av overføringer til staten
Overføring av overskudd fra Norges Banks drift og renter på statens innskudd er en inntekt for staten og brukes over statsbudsjettet. Når staten bruker overføringene, øker bankenes innskudd i Norges Bank. Til og med 2024 har staten motvirket denne økningen ved å utstede statsobligasjoner tilsvarende overføringene fra Norges Bank. Finansdepartementet har besluttet at staten ikke vil utstede statsgjeld for dette formålet fra og med 2025.
Norges Banks hovedstyre har besluttet å selge valuta fra valutareservene og kjøpe kroner for å dekke overføringer av utbytte og renter til staten for regnskapsåret 2025. Det innebærer at overføringene til staten ikke vil påvirke det langsiktige nivået på bankenes innskudd i Norges Bank. Norges Bank legger vekt på åpenhet og forutsigbarhet i gjennomføringen av kronekjøpene for å minimere påvirkningen på valutamarkedet.