7 Virksomheten til Folketrygdfondet i 2025

7.1 Innledning

Folketrygdfondet er et statlig særlovselskap som i 2025 har hatt ansvar for oppgaven med den operative gjennomføringen av forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge (SPN) og Statens fond i Tromsø (SFT). Forvaltningen av fondene utføres etter nærmere bestemmelser fastsatt av Finansdepartementet.

Statens begrunnelse for å eie særlovselskapet Folketrygdfondet er at det skal forvalte SPN og ellers utføre andre forvalteroppgaver som departementet måtte pålegge selskapet. Statens mål som eier er at Folketrygdfondet i forvaltningen av SPN skal søke å oppnå høyest mulig avkastning av fondsmidlene over tid, målt i norske kroner og etter kostnader. Det er også et mål at staten skal kunne benytte Folketrygdfondet til å ivareta andre forvalteroppgaver. Departementet følger opp sitt eierskap og Folketrygdfondets gjennomføring av forvaltningen, blant annet gjennom kvartalsmøter.

SFT ble opprettet ved lov av 25. juni 2024. Folketrygdfondet skal forvalte fondet etter et mandat gitt av Finansdepartementet og innenfor en ramme for forvaltningskapitalen på 15 mrd. kroner. Fondet skal plasseres i mindre nordiske børsnoterte selskaper som ikke inngår i SPNs aksjeindeks. Per årsslutt 2025 var det ansatt fem personer til å forvalte fondet fra Tromsø, og fondet hadde investert 11,8 milliarder kroner i aksjemarkedet.

Finansdepartementet gjør rede for Folketrygdfondets forvaltning av SPN, herunder resultatene i forvaltningen og departementets vurderinger av disse, i de årlige stortingsmeldingene om Statens pensjonsfond.

Folketrygdfondet har rapportert offentlig om forvaltningen av SPN og SFT i 2025 gjennom kvartalsrapporter og en årsrapport som også omhandler eierskapsutøvelsen, samt i en egen rapport om risikojustert avkastning for SPN.

Riksrevisjonen skal følge opp og føre tilsyn med Finansdepartementets forvaltning av SPN og SFT samt eierskapet av Folketrygdfondet, jf. riksrevisjonsloven § 1-2.

7.2 Særlovselskapet Folketrygdfondet

Folketrygdfondet har et styre bestående av syv medlemmer, jf. lov om Folketrygdfondet, se tabell 7.1. Medlemmene oppnevnes av Finansdepartementet for fire år om gangen. Styreleder oppnevnes av departementet, og styret velger selv sin nestleder. Ved behandling av administrative saker suppleres styret med to medlemmer som velges av og blant de ansatte i Folketrygdfondet.

Folketrygdfondets styre per 1. januar 2026

Eiervalgte styremedlemmer

• Siri Teigum (leder)

• Bjørn Østbø (nestleder)

• Morten Borge

• Frances Eaton

• Toril Eidesvik

• Thale Kuvås Solberg

• Tørres Trovik

Styremedlemmer valgt av og blant de ansatte

• Joakim Kvamvold

• Linn Verås

Finansdepartementet oppnevnte fra og med 16. mai 2025 Toril Eidesvik og Thale Kuvås Solberg som nye styremedlemmer. Styremedlemmene Liselott Kilaas og Elisabeth Maråk Støle trådte samtidig ut av styret. Fra og med 9. september 2025 har Linn Verås erstattet Rolf Brudvik som ansattvalgt styremedlem. Finansdepartementet har oppnevnt Siri Teigum til styreleder i Folketrygdfondet, mens Bjørn Østbø er valgt som nestleder. Folketrygdfondets styreleder og nestleder utgjør styrets arbeidsutvalg. Styret har også nedsatt saksforberedende revisjonsutvalg, risikoutvalg og godtgjøringsutvalg. Revisjonsutvalget har i perioden 1. januar til og med 15. mai 2025 bestått av Morten Borge (leder), Liselott Kilaas og Elisabeth Maråk Støle. Fra 15. juni 2025 og ut året har utvalget bestått av Morten Borge (leder), Toril Eidesvik og Thale Kuvås Solberg. Risikoutvalget har vært ledet av Tørres Trovik, med Frances Eaton og Bjørn Østbø som øvrige medlemmer. Styrets godtgjørelsesutvalg har i perioden 1. januar til og med 15. mai 2025 bestått av Siri Teigum (leder), Elisabeth Maråk Støle og Bjørn Østbø. I perioden fra og med 15. juni 2025 har godtgjørelsesutvalg bestått av Siri Teigum (leder), Morten Borge og Bjørn Østbø.

Ved utgangen av 2025 hadde Folketrygdfondet 63 ansatte. Av disse var 38 pst. kvinner. Det var åtte personer i ledergruppen, hvorav to kvinner.

Styret i Folketrygdfondet har i sin årsberetning datert 12. februar 2026 redegjort for styrets arbeid i 2025. Det ble avholdt syv styremøter i 2025, med et gjennomsnittlig oppmøte på 95 pst. blant styrets faste medlemmer. Styret har i løpet av året behandlet et bredt spekter av saker. I årsberetningen vises det blant annet til at styret fastsetter virksomhetsstrategi og årlige virksomhetsplaner for Folketrygdfondet, samt overordnede prinsipper for eierskaps- og kreditorutøvelse. Gjennom hele 2025 har styret arbeidet med strategisk plan for 2026–2029, og denne ble fastsatt i desember 2025. Styret bekrefter i årsberetningen at forutsetningen for fortsatt drift er til stede.

Finansdepartementet velger ekstern revisor for Folketrygdfondet, jf. lov om Folketrygdfondet § 13. I forskrift 8. desember 2011 nr. 1217 om årsregnskap m.m. for Folketrygdfondet, har departementet fastsatt nærmere bestemmelser for hvordan Folketrygdfondets regnskap skal føres. Departementet har valgt Deloitte som ekstern revisor for Folketrygdfondet for en periode på fire år fra regnskapsåret 2024.

Ifølge revisors uttalelse oppfyller årsregnskapet for 2025 gjeldende lovkrav og gir et rettvisende bilde av Folketrygdfondets finansielle stilling per 31. desember 2025 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, i samsvar med Bestemmelser om årsregnskap m.m. for Folketrygdfondet. Etter lov om Folketrygdfondet § 12 skal årsregnskap og -beretning for Folketrygdfondet godkjennes av Finansdepartementet og meddeles Stortinget. Departementet godkjente Folketrygdfondets årsregnskap og beretning 27. mars 2026.

Folketrygdfondet får dekket kostnadene ved å forvalte SPN og SFT innenfor en ramme fastsatt av Finansdepartementet. Godtgjørelsen til Folketrygdfondet for forvaltningen av SPN i 2025 var 266 mill. kroner, mens godtgjørelsen for forvaltningen av SFT var 24 mill. kroner. Forvaltningskostnadene var godt innenfor rammen fastsatt av departementet for 2025 på til sammen 316 mill. kroner for forvaltningen av de to fondene. Målt som andel av gjennomsnittlig kapital i SPN utgjorde forvaltningskostnadene for SPN 0,067 pst. i 2025, mens tallet for 2024 var 0,065 pst.

Periodens resultat i Folketrygdfondet var -0,5 mill. kroner. Av resultatet utgjorde driftsresultatet i Folketrygdfondet etter tillegg for netto finansposter 2,0 mill. kroner, mens endringer i avsetninger til ytelsesbaserte pensjonsplaner utgjorde -2,5 mill. kroner. Dette er avsetninger som svinger fra år til år, blant annet som følge av endringer i rentenivået. Som følge av overgangen fra en ytelsesbasert til en innskuddsbasert pensjonsordning fra 1. januar 2016, er svingningene i avsetninger nå betydelig lavere enn de har vært historisk.

I tråd med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2025–2026) utbetales utbytte på den innskutte egenkapitalen i Folketrygdfondet. For 2025 er det avsatt 2,0 mill. kroner i utbytte til staten, mens -2,5 mill. kroner føres mot annen egenkapital. Egenkapitalen i Folketrygdfondet er 54,8 mill. kroner etter disponering av resultatet for 2025. Statens innskutte egenkapital i Folketrygdfondet per 31. desember 2025 var 60,0 mill. kroner.

7.3 Statens pensjonsfond Norge

Markedsverdien av SPN ved utgangen av 2025 var 417 mrd. kroner. Avkastningen av fondet var i fjor 12,7 pst., som er 0,8 prosentpoeng høyere enn avkastningen av referanseindeksen fastsatt av Finansdepartementet. Verdien av aksjeinvesteringene utgjorde 271 mrd. kroner, mens verdien av obligasjonsinvesteringene var på 145 mrd. kroner.

Resultatregnskapet viser et porteføljeresultat på 47,4 mrd. kroner i SPN i 2025. Renteinntekter og aksjeutbytter utgjorde henholdsvis 6,2 mrd. kroner og 12,6 mrd. kroner, mens kursendringer på aksjer, obligasjoner og finansielle derivater ga en gevinst på 29,3 mrd. kroner. Forvaltningskostnadene for 2025 på 266 mill. kroner trekkes direkte fra bruttoavkastningen av SPN.

I Meld. St. 22 (2023–2024) Statens pensjonsfond 2024 varslet regjeringen at det fra og med statsbudsjettet for 2025 blir innført en regel for årlige uttak fra SPN. I Prop. 1 S (2024–2025) Statsbudsjettet 2025 foreslo regjeringen et årlig uttak på tre pst. av fondsverdien ved årets start. For 2025 utgjorde dette 11,7 mrd. kroner.

Markedsverdien av SPN økte med 35,7 mrd. kroner i 2025 etter at kostnadene for forvaltningen og uttaket på 11,7 mrd. kroner er trukket fra.

7.4 Statens fond i Tromsø

Fondet ble opprettet i 2024, og de første ansatte startet våren 2025. Fondet har en ramme for investeringene på 15 mrd. kroner. Markedsverdien av aksjeinvesteringene i SFT ved utgangen av 2025 var 11,8 mrd. kroner. I tillegg var 3,7 mrd. kroner plassert som kontolån til staten. Totalresultatet for SFT i 2025 var 507 mill. kroner etter forvaltningskostnader.

Mandatet for SFT har en innfasingsbestemmelse som tilsier at mer enn 5 mrd. kroner må være investert i markedet før mandatets ramme for forventet relativ volatilitet og kravet om avkastningsberegninger i samsvar med metodikken i Global Investment Performance Standards (GIPS) gjør seg gjeldende. Investert kapital var 5 mrd. kroner 9. oktober 2025. Avkastningstallene har derfor denne datoen som startdato. Avkastningen av SFT for perioden etter 9. oktober 2025 er på 6,1 pst., som er 0,5 prosentpoeng høyere enn avkastningen av referanseindeksen fastsatt av Finansdepartementet.