4 Oppfølging av strategien
Strategien er eit rammeverk for å innrette innsatsen på hjernehelsefeltet mot felles mål dei neste ti åra. Innsatsområda og tiltaka vil måtte utviklast vidare i tråd med endringar i diagnostikk, behandling og utvikling av helse- og omsorgstenestene.
Ulike hjernesjukdommar vil òg ha behov for ulike tiltak for å nå målet. Helsedirektoratet vil, saman med Partnarskapet (sjå boks 4.1), ha ei sentral rolle i arbeidet med å finne fram til, utvikle og setje i verk tiltak innanfor målområda, i tillegg til å koordinere arbeidet på feltet. Direktoratet vil òg ha ansvar for indikatorutvikling som gjer det mogleg å vurdere i kva grad ein når måla. Strategien legg til grunn ordinære ansvarsforhold i tenesteutviklinga. Personellmessige konsekvensar skal inngå i vurderinga av tiltak. Tiltak med økonomiske konsekvensar blir handterte i normale budsjettprosessar.
Helsedirektoratet skal kvart år gi ei kort statusoppdatering til Helse- og omsorgsdepartementet om arbeidet. Rapporteringa skal bidra til kontinuerleg utvikling av strategiarbeidet og danne grunnlag for evaluering. I tillegg skal ein undersøkje om det er behov for å justere tiltak for å nå delmåla. Det bør gjennomførast ei midtvegsevaluering av alle delmåla halvvegs inn i strategiperioden for den oppdaterte hjernehelsestrategien.
Boks 4.1 Partnarskapet for hjernehelse
Partnarskapet omfattar aktørar som er inviterte av Helsedirektoratet. Det har ein rådgivande funksjon i arbeidet med hjernehelsestrategien. Partnarskapet skal vere pådrivar i arbeidet med hjernehelsestrategien ved å fremje nye idear og skape dialog og samarbeid. Dette skjer ved at deltakarane tek opp utfordringar og drøftar moglege løysingar innanfor arbeidet med hjernehelse.
Deltakarane representerer brukarorganisasjonar, spesialisthelsetenesta, kommunale helse- og omsorgstenester og andre relevante fagmiljø.
Dei ulike aktørane i partnarskapet skal samarbeide for å bidra til at tiltak blir innførte, men deltakarane skal ikkje endre etablerte ansvarsforhold, myndigheiter og rapporteringslinjer.
|
Ansvarsforhold i oppfølging av strategien |
|
|---|---|
|
Aktør |
Rolle og ansvar |
|
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) |
Helse- og omsorgsdepartementet skal ha det overordna ansvaret for strategien, fastsetje mål og prioriteringar og følgje opp gjennom styringsdialog med underliggjande etatar og verksemder. |
|
Helsedirektoratet |
Helsedirektoratet skal koordinere hjernehelsestrategien, utarbeide tiltaksplan og indikatorar, drive fagleg rådgiving, utvikle retningslinjer, indikatorar og rettleiingar, koordinere tiltak, rapportere om måloppnåing. |
|
Folkehelseinstituttet (FHI) |
FHI skal drive datainnsamling og analyse (NCD-indikatorar, levevanar), forske på førebygging og helsefremjing og overvake sjukdomsførekomst. |
|
Regionale helseføretak (RHF) |
Dei regionale helseføretaka skal setje i verk tiltak i spesialisthelsetenesta og utvikle pasientforløp, kvalitetsregister og kliniske studiar. |
|
Kommunane |
Kommunane skal førebyggje og drive helsefremjing lokalt, følgje opp pasientar, brukarar og pårørande, drive habilitering og rehabilitering og samarbeide med frivillige organisasjonar. |
|
Forskingsrådet |
Forskingsrådet skal lyse ut midlar til finansiering av forskingsprosjekt og vurdere kvaliteten på og relevansen til søknader som kjem inn. Rådet skal òg stimulere til kliniske studiar i internasjonalt samarbeid. |
|
Hjernerådet |
Hjernerådet skal bidra i partnarskapet og etablere ein hub for hjerneforsking. |
|
Frivillige organisasjonar og brukarorganisasjonar |
Organisasjonane skal bidra med støtte til pasientar, brukarar og pårørande, vere med på å utvikle tiltak og fremje brukarmedverknad. |
|
Partnarskapet |
Partnarskapet skal gi råd, fremje nye idear og skape dialog og samarbeid. |