Det vises til deres brev av 27. mars 2026. Departementet har blitt anmodet om å avgi en tolkningsuttalelse knyttet til skatteloven § 9-14 om uttaksbeskatning. Henvendelsen gjelder tilfeller der inntekten i et datterselskap i lavskattland er skattepliktig til Norge etter reglene i skatteloven §§ 10-60 flg. (NOKUS-reglene) og skattenivået i det aktuelle utlandet endres, slik at det ikke lenger er tale om et lavskattland. Det er konkret reist spørsmål om betydningen av at det andre landet har innført en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt (Qualified Domestic Minimum Top-up Tax (QDMTT)) etter Pilar 2-reglene.

Departementet har tidligere tatt stilling til spørsmålet om opphør av NOKUS-beskatning som følge av ikrafttredelse av en skatteavtale, jf. skatteloven § 10-64 bokstav a, vil medføre skatteplikt for gevinst på eiendeler og forpliktelser etter skatteloven § 9-14. Departementet la til grunn at ikrafttredelse av en skatteavtale og påfølgende opphør av NOKUS-beskatning ikke vil medføre skatteplikt etter skatteloven § 9-14.

Endring av effektiv skattesats i det andre landet, eller i Norge, er ikke noen ny eller upraktisk problemstilling. Innholdet i skatteloven § 9-14 er grundig gjennomgått både i Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) kapittel 8, og i Prop. 112 L (2011-2012) kapittel 2, uten at spørsmålet om endring i skattenivået er direkte adressert.

Problemstillingen har blitt ytterligere aktualisert ved innføringen av Pilar 2-regelverket. Samtidig ville det være krevende å skille mellom tilfeller hvor land forholder seg til Pilar 2 ved å innføre nasjonal suppleringsskatt eller ved å øke skattesatsene, eller begge deler.

Selv om opplistingen i skatteloven § 9-14 annet ledd, herunder bokstav c, ikke er uttømmende, legger departementet til grunn at det ikke utløses uttaksskatt etter skatteloven § 9-14 som følge av at et norskkontrollert selskap er etablert i et land som endrer status fra lavskattland til normalskattland.

At et selskap blir underlagt kvalifisert nasjonal suppleringsskatt i et annet land, kan etter omstendighetene medføre at selskapet ikke lenger anses å være etablert i et lavskattland. Dette vil som utgangspunkt bero på en vurdering etter skatteloven § 10-63. Departementet viser i den forbindelse til at det i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett for 2025, jf. Prop 145 LS (2024-2025) punkt 11.5, har uttalt at det vil se nærmere på forholdet mellom NOKUS­reglene og suppleringsskattereglene.

Når det gjelder vurderingen av lavskattland og tidspunktet for opphør av skatteplikten etter skatteloven § 10-61, vises det til Ot.prp. nr. 16 (1991–92) punkt 6.9.

Med hilsen

Kari Alice Frønsdal (e.f.)
avdelingsdirektør                                                 

Anders Heieren
lovrådgiver