2 Utlendingsforskriften – Forslag til endring
Brev av 7. mai 1997 til Justisdepartementet om utlendingslov, med kopi til Sosial- og helsedepartementet, Statens helsetilsyn og Statens helseundersøkelser
Amund Gulsvik, leder i arbeidsgruppen Einar Heldal, sekretær
2.1 Bakgrunn
Sosial- og helsedepartementet oppnevnte i oktober 1996 en arbeidsgruppe for gjennomgang av den nasjonale tuberkulosestrategien. Arbeidsgruppen rapport skal foreligge i september 1997.
Arbeidsgruppen har blitt kjent med at Utlendingsloven og utlendingsforskriften er under revisjon. Vi har notert at Utlendingsforskriftens §182 gir anledning til å bortvise eller utvise utlendinger som omfattes av EØS-avtalen blant annet av hensyn til folkehelsen. Bare smittsomme sykdommer er nevnt: karantenepliktig sykdom, tuberkulose, syfilis, og andre smittsomme sykdommer.
Forskriftsbestemmelsen har sin hjemmel i utlendingslovens §57 bokstav c. Med sistnevnte bestemmelse gjennomføres EØS-avtalens vedlegg V pkt.1, rådsdirektiv 64/221/EØF.
Vi har rådført oss i denne saken med S.Pettersen i Justisdepartementet og Harald Hauge ved Den norske EU-delegasjonen i Brussel.
Vi har registrert at Statens helsetilsyn i brev til Justisdepartementet datert 27.desember 1996 mener at «personer som gjennomgår obligatorisk tuberkulosekontroll ved ankomst til Norge, må sikres adekvat behandling. Dersom vedkommende sendes tilbake til sitt hjemland før behandlingen avsluttes, må fortsatt oppfølging og behandling i hjemlandet være sikret.».»
Vi har notert at Statens helseundersøkelser i brev til Sosial- og helsedepartementet 13.juli 1994 ba departementet vurdere hensiktsmessigheten i utlendingsforskriftens §182 og i brev av 9.januar 1996 (pkt.4) ba departementet ta saken opp med Utlendingsdirektoratet.
Arbeidsgruppen ser styrking av tuberkulosearbeidet blant innvandrere som er prioritert oppgave i årene framover. På denne bakgrunn ønsker vi å påpeke at den nevnte paragrafen i Utlendingsforskriften bør revideres.
2.2 Vurdering
Arbeidsgruppen har vurdert paragrafen som følger:
Paragrafen er unødvendig. I §182 nevnes i forbindelse med folkehelsen bare smittsomme sykdommer: karantenepliktig sykdom, tuberkulose, syfilis, og andre smittsomme sykdommer. Den nye smittevernloven ivaretar hensynet til folkehelsen når det gjelder smittsomme sykdommer hos alle personer som oppholder seg i Norge (§1-2). Hvis en pasient ikke følger helsevesenets instrukser og kan utgjøre en smitterisiko, kan i spesielle tilfelle tvangstiltak iverksettes i form av tvangsundersøkelse og tvangsisolering i sykehus (kap.5). håndtering enn bortvisning.
Paragrafen kan ha direkte negativ effekt på folkehelsen:
bortvisning av en smittsom tuberkulosepasient betyr at vi sender et uløst helseproblem over til et annet land der vi ikke kan være sikre på at adekvat behandling blir gjennomført. Ufullstendig behandling kan føre til utvikling av resistente basiller som utgjør et økende internasjonalt helseproblem.
trussel om bortvisning kan føre til at pasienter med aktiv tuberkulose ikke oppsøker helsevesenet.
Paragrafen stiller Norge i et uheldig lys internasjonalt sett. Det kan nevnes at Nederland og Sveits ifølge vår opplysninger har som praksis å gi tuberkulosepasienter som oppholder seg illegalt i landet midlertidig oppholdstillatelse til behandlingen er avsluttet. Vi vil også minne om at Norge etter andre verdenskrig inviterte spesielt tuberkulosepasienter fra Tyskland til Norge for behandling. Vi synes det er til liten ære at vi nå bortviser personer fra landet fordi de har tuberkulose. Det kan også nevnes at Norge i internasjonale fora har kritisert andre land, spesielt USA, for innreiserestriksjoner ved HIV-infeksjon.
Paragrafen virker som en overlevning fra tidligere tider ved å nevne syfilis og tuberkulose spesielt, men ikke mer aktuelle infeksjonssykdommer som har stått mer sentralt i den internasjonale helsedebatten de siste årene.
Bestemmelsen kan fjernes. Ifølge Harald Hauge vil det være mulig at Norge opphever bestemmelsen i sine forskrifter og notifiserer dette, uten at EU endrer direktivet, siden det er formulert som en kan-bestemmelse.
2.3 Konklusjon
Arbeidsgruppen vil med dette anmode om at Utlendingsforskriftens §182 endres ved at hensyn til folkehelsen som årsak til bortvisning og utvisning fjernes.