11 Meldings- og rapporteringsrutiner
11.1 Regelverk
Bestemmelser om meldingssystemet finnes i forskrift om leger og annet helsepersonells melding og varsling av smittsomme sykdommer som trådte i kraft 1. januar 1995 og forskrift om tuberkulosekontroll. I tillegg angir forskrifter om godtgjørelse av utgifter til viktigere legemidler (55 ) at legemidler til behandling av tuberkulose skal rekvireres og utleveres fra Rikshospitalets apotek, og at Statens helseundersøkelser for den enkelte pasient må godkjenne utlevering av rifampicin.
Det er meldeplikt for tre grupper pasienter:
Pasienter med mistenkt eller påvist tuberkulose.
Nysmittede (tuberkulinomslagere og superinfiserte) som blir gitt forebyggende behandling.
Pasienter med infeksjon eller sykdom på grunn av atypiske mykobakterier.
Følgende helsepersonell skal melde:
Legen som oppdager eller får mistanke om tuberkulose, om nysmitte (der personene blir gitt forebyggende behandling) eller sykdom på grunn av atypiske mykobakterier.
Mikrobiologiske laboratorier skal melde funn av tuberkelbasiller og resultat av resistens-bestemmelser. Også funn av atypiske mykobakterier skal meldes.
Patologisk-anatomiske laboratorier skal melde kronisk spesifikk betennelse der tuberkulose er påvist eller er overveiende sannsynlig.
Følgende meldingsskjemaer og kanaler gjelder:
Legen sender Nominativ melding om smittsom sykdom til Folkehelsa, med kopi til kommunelegen. Folkehelsa sender omgående skjemaet videre til Statens helseundersøkelser.
Laboratoriene sender kopi eller avskrift av rekvirentsvar med positivt funn til Folkehelsa, som videresender dette til Statens helseundersøkelser.
Statens helseundersøkelser sender ut tilleggsskjemaet Melding om igangsetting av behandling for tuberkulose til legen som startet behandlingen.
Statens helseundersøkelser sender tre og ni måneder etter start av behandlingen ut tilleggsskjemaet Kontroll av tuberkulose til kontrollerende lege med datastyrte kommentarer og råd til kommunehelsetjenestens oppfølging av pasienten.
Tilleggsskjemaene fylles ut og returneres til Statens helseundersøkelser. Kopi av tilleggsskjemaene går til kommunelegen.
Statens helseundersøkelser sender Årsrapport til kommunelegen med liste over alle pasienter som ved årsskiftet omfattes av tuberkuloseregisteret i kommunen.
Statens helseundersøkelser publiserer epidemiologiske oversikter i MSIS-rapport.
I meldingssystemet inngår også følgende rapporter:
Rapport om resultat av miljøundersøkelser sendes av kommunelegen til lungepoliklinikken med en liste over personer som etter miljøundersøkelse henvises til røntgenundersøkelse og klinisk vurdering. Lungepoliklinikken påfører resultatet av undersøkelsen og sender rapporten tilbake til kommunelegen med kopi til Statens helseundersøkelser.
Rapport om tuberkulin/BCG-status i 10.klasse sendes av skolelegen/helsesøster årlig til Statens helseundersøkelser.
11.2 Status i dag
Meldedekningen antas å være høy siden tre ulike systemer brukes: legers melding, laboratoriers melding og rifampicinresepter. Dessuten sammenholdes informasjonen med dødsårsaksregisteret.
Det sentrale tuberkuloseregister anvender rifampicinresepter for å sikre mer fullstendig meldingsdekning ved at kopi av blåresepten sendes fra det lokale apotek til Rikshospitalets apotek. Rikshospitalets apotek og Det sentrale tuberkuloseregister sammenholder resepter på rifampicin for å sikre at alle tuberkulosepasienter blir meldt og at dette viktige medikamentet ikke blir brukt på feil indikasjon.
Underrapportering av tuberkulose til Det sentrale tuberkuloseregister ble i perioden 1989-94 anslått til 8% ved å sammenligne med dødsårsaksregister og rifampicinresepter (56 ). En rundspørring til de tre største laboratoriene i landet viste at 2% av pasienter med positive dyrkningsprøver på M tuberculosis i perioden 1989-94 ikke var meldt (Det sentrale tuberkuloseregister, upublisert materiale).
Parallelt med innføring av nye meldingsskjemaer har Det sentrale tuberkuloseregister også innført et nytt dataprogram. Nytt meldingssystem og datasystem ved SHUS er fortsatt i en etableringsfase. Nye meldingsskjemaer ble tatt i bruk i løpet av 1996. Nytt datasystem omfatter data fra og med 1996, men for 1996 ble også det gamle systemet brukt for å kvalitetskontrollere det nye systemet.
Det sentrale tuberkuloseregister kvalitetskontrollerer i dag informasjonen med følgende rutiner:
Tuberkuloseregisteret sammenholder legers meldinger, laboratoriers meldinger og rifampicinresepter fra Rikshospitalets apotek. Registeret purrer aktivt ved mangler.
Registeret retter opp feildiagnoser vanligvis på basis av at klinikeren anfører feildiagnose ved tilbakesending av tilleggsskjemaer utsendt fra Statens helseundersøkelser tre og ni måneder etter behandlingsstart.
Rapportering ved dødsfall sammenholdes med dødsårsaksregisteret. Dette er ikke gjort etter 1994. Det sentrale tuberkuloseregister innhenter tilleggsopplysninger ved alle dødsfall der aktiv tuberkulose mistenkes.
HIV/AIDS. Sammenholding av data over AIDS-pasienter i MSIS ble sist utført i 1992.
Det sentrale tuberkuloseregister deltar i et EU-finansiert europeisk nettverk med base i AIDS-informasjonssenteret i Frankrike. Nettverket startet med insidensdata for tuberkulose i Europa i 1995. I løpet av 1997 vil også behandlingsresultat bli inkludert. Det sentrale tuberkuloseregisters kategorier er laget i samsvar med anbefalinger i dette nettverket.
Det sentrale tuberkuloseregister gir ut informasjon ved årsrapport til kommuneleger og publikasjon i MSIS-rapport årlig.
Det bør presiseres i fremtidig informasjon om tuberkulosekontroll at forebyggende behandling med antituberkuløse midler blir meldt til Det sentrale tuberkuloseregister.