NOU 2006: 15

Frivillighetsregister

Til innholdsfortegnelse

4 Utkast til lov om frivillighetsregister med spesialmerknader

§ 1 Formål

Formålet med loven er å forbedre og forenkle samhandling mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter, å legge forholdene til rette for det offentliges politikk i forhold til frivillig virksomhet, samt å styrke og bevare grunnlaget for frivillig virksomhet.

Spesialmerknad:

Lovutkastet har flere formål. For det første er det et formål å forbedre og forenkle samhandling mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter. Det gjelder spesielt i forhold til søknadssaker o.l., der frivillig virksomhet har behov for kontakt med det offentlige og der det skal utformes og innhentes opplysninger og informasjon, men også mer generelt der det offentlige har behov for innsyn i detaljopplysninger om en enkeltstående organisasjons forhold, og der saksbehandlingen ikke er initiert av en søknad fra en organisasjon. Se nærmere om opplysningsbankfunksjonen i pkt. 3.2.1.

Det er også et formål med et frivillighetsregister å legge forholdene til rette for det offentliges politikk i forhold til frivillig virksomhet. Dette må ses i sammenheng med at lovutkastet legger opp til at de enheter som velger å registrere seg i registeret plikter å registrere opplysninger om enhetens kategori (aktivitetsområde), jf. utkastet § 6 første ledd. Tanken er at det offentlige kan benytte seg av opplysningene om aktivitetsområder i forbindelse med tiltak om tildeling av støtte, utforming av skatt- og avgiftspolitikk mv., se nærmere i pkt. 3.2.2.

Videre er det et formål med et frivillighetsregister å styrke og bevare grunnlaget for frivillig virksomhet og dermed å gi slik virksomhet legitimitet. Frivillighetsregisteret er basert på at registreringsenhetene er selvstendige rettssubjekter, at de kan ha rettigheter og plikter, egen formue og gjeld, jf. utkastet § 4. Det er også basert på offentlig innsyn i de registrerte opplysningene, jf. utkastet § 16. Disse forhold må antas å medvirke til en realisering av det nevnte formålet. Se nærmere om legitimeringsfunksjonen i pkt. 3.2.3.

Det er også et formål med et frivillighetsregister at det skal bidra til å legge forholdene til rette for forskning omkring den tredje sektor ved at forsk­ningen kan benytte seg av de registrerte opplysningene om registreringsenhetene. Det må antas at dette også vil kunne få betydning ved utarbeidelse av offentlig statistikk. Disse formålene er imidlertid av noe subsidiær karakter og er ikke nevnt uttrykkelig i lovutkastet, se nærmere i pkt. 3.2.4.

§ 2 Frivillighetsregister. Organisasjon mv.

Staten har ansvaret for oppretting, organisering og drift av et frivillighetsregister.

Departementet gir nærmere regler om organisasjon, lokalisering, administrasjon og om føringen av registeret. Det samme gjelder for etablerings- og årsavgift registreringsenhetene ilegges for å være registrert i registeret.

Spesialmerknad:

Arbeidsgruppen legger opp til at etableringen av et frivillighetsregister er en offentlig oppgave og at organiseringen og driften av et slikt register ligger under staten, jf. første punktum. Arbeidsgruppen har også vurdert alternative eier- og organisasjonsformer, jf. pkt. 3.4.2.

Arbeidsgruppen har ikke sett det som sin oppgave å utforme detaljerte regler om organisasjon, administrasjon og føringen av et frivillighetsregister. Dette er heller ikke noe som er egnet for lovfesting. Når det spesielt gjelder lokaliseringen av et frivillighetsregister, har arbeidsgruppen oppfattet dette å ligge utenfor mandatet.

Arbeidsgruppen presiserer for ordens skyld at den har foretatt en vurdering av alternativer for organisasjon av et frivillighetsregister og tatt standpunkt til hvilken modell som bør ligge til grunn for organiseringen. Det er gjennomføringen på detaljplanet forskriftshjemmelen i annet ledd retter seg mot. Se nærmere om organiseringen mv. av et frivillighetsregister i pkt. 3.4. Tilsvarende gjelder for føringen av registeret. Lovutkastet inneholder en rekke regler om dette, jf. utkastet §§ 8-20, og forskriftshjemmelen tar bare sikte på å dekke mer detaljerte rutiner som det kan vise seg å bli behov for å regulere.

Det er arbeidsgruppens forutsetning at oppslag mot registeret som hovedregel skal være gratis, se utkastet § 16 første ledd, men at det kan beregnes gebyr for spesielle tjenester som for eksempel sammenstilling av opplysninger, se pkt. 3.8.3.

Selve finansieringen av registeret er det redegjort for i pkt. 3.8.4. Det legges der opp til at finansieringen dels skal skje gjennom en etableringsavgift (i form av en engangsavgift) og dels gjennom en årlig avgift for å kunne stå registrert. I utkastet § 2 annet ledd annet punktum gis det en hjemmel for departementet til å gi regler om fastsettelsen av disse avgiftene.

§ 3 Registreringsrett. Frivillig virksomhet

Registrering i frivillighetsregisteret er en rett som tilordnes registreringsenheter, jf. § 4, som driver frivillig virksomhet. Frivillig virksomhet er aktiviteter som ikke er fortjenestebasert.

Følgende aktiviteter regnes ikke som frivillig virksomhet:

  1. Aktiviteter organisert av det offentlige.

  2. Aktiviteter basert på samvirkeprinsipper og som omfattes av lov om samvirkeforetak (samvirkeloven).

Spesialmerknad:

Arbeidsgruppen legger opp til at registerets anvendelsesområde bestemmes ved å sammenholde bestemmelsen i utkastet § 3 om frivillig virksomhet med bestemmelsen i utkastet § 4 om registreringsenheter. Utkastet § 3 definerer frivillig virksomhet. Dermed angis lovutkastets og registreringsordningens saklige virksomhetsområde samtidig som det markeres en «nedre» grense for hva frivillighetsregisteret og loven tar sikte på å omfatte. Paragraf 4, som stiller krav til registreringsenhetene, innebærer at ikke all aktivitet som ut fra en bedømmelse av aktivitetsområde etter § 3 kan anses som frivillig virksomhet, hører under loven som registreringsenheter. Dermed faller ikke all frivillig virksomhet inn under frivillighetsregisteret. På den annen side er det bare aktiviteter som kan anses som frivillig virksomhet etter § 3, som kan gjøres til registreringsenheter etter § 4.

Arbeidsgruppen viker tilbake fra å legaldefinere «frivillig organisasjon» og la dette begrepet være avgjørende for registerets og lovens anvendelsesområde. Se nærmere om begrunnelsen for dette under pkt. 3.6.2. Arbeidsgruppen har i stedet valgt å definere frivillig virksomhet og dermed designert et operasjonelt begrep som avgrensningskriterium i stedet for et institusjonelt.

Arbeidsgruppen har vurdert flere alternative måter å angi lovens og registerets virksomhetsområde på, jf. utkastet pkt. 3.6.2 og 3.6.3. Utfordringen er å velge et avgrensningskriterium som både er egnet til å inkludere og ekskludere de livs- og aktivitetsområder man ut fra en lovgivningspolitisk vurdering ønsker i og utenfor et slikt register og samtidig oppnå en avgrensning som lovteknisk er gjennomførbar og rimelig entydig. Arbeidsgruppen har som foran påpekt latt det avgjørende være om registreringsenheten kan sies å drive «frivillig virksomhet». Arbeidsgruppen har også når det gjelder innholdet i definisjonen frivillig virksomhet, vurdert flere alternativer og har valgt å definere frivillig virksomhet som aktiviteter som «ikke er fortjenestebasert», jf. utkastet § 3 annet ledd annet punktum.

Det nærmere innholdet i dette begrepet er det søkt redegjort for i pkt. 3.6.3. Kjerneområdet for definisjonen er aktiviteter der det ikke utøves økonomisk virksomhet og der det ikke foretas utdelinger til eiere. Skoleeksemplet på frivillig virksomhet er aktiviteter som skjer i regi av en ideell, ikke økonomisk forening. Men også aktiviteter i regi av stiftelser, der det foretas utdelinger, omfattes. Imidlertid åpner lovutkastet for at visse stiftelser og visse selskaper kan få stilling som registreringsenhet, jf. utkastet § 4. Stiftelser foretar utdelinger og selskaper driver økonomisk virksomhet, men lovutkastet bygger likevel på at disse aktivitetene i den aktuelle sammenheng ikke er fortjenestebasert. Avgrensningen av virksomhetsområdet i utkastet § 3 må sammenholdes med den institusjonelle avgrensningen av registreringsenhetene i utkastet § 4 for å oppnå et samlet bilde av hva som faller innenfor og utenfor registeret. Når det gjelder det nærmere innholdet i begrepet frivillig virksomhet, viser arbeidsgruppen til pkt. 3.6.3.

I annet ledd fastsettes det enkelte aktiviteter som faller utenfor området for frivillig virksomhet. Angivelsen er ikke uttømmende. Den kan altså ikke tolkes antitetisk (motsetningsvis), slik at all annen aktivitet det kan være tvil om og som ikke faller innenfor annet ledd, utgjør frivillig virksomhet. Begrunnelsen for at arbeidsgruppen velger å angi spesielt to områder som faller utenfor virksomhetsområdet for registreringsordningen er gitt i pkt. 3.6.3. Det henger først og fremst sammen med at lovens ordlyd – her annet ledd – gir et fortolkningsgrunnlag for å holde stiftelser som det offentlig har full organisatorisk kontroll med, utenfor registreringsordningen, jf. annet ledd nr. 1. Avgrensningen i annet ledd nr. 2 er tatt med for å gjøre det klart at aktiviteter basert på samvirkeprinsipper faller utenfor.

§ 4 Registreringsenheter

Registrering i frivillighetsregisteret er en rett som tilordnes følgende registreringsenheter:

  1. Ikke-økonomisk (ideell) forening

  2. Alminnelig stiftelse, som ikke foretar utdelinger («aktivitetsstiftelse»), eller som utelukkende foretar utdelinger til frivillig virksomhet.

  3. Næringsdrivende stiftelse, som utelukkende foretar utdelinger til frivillig virksomhet.

  4. Aksjeselskap, som utelukkende foretar utdelinger til frivillig virksomhet.

Enhet som har adgang til å foreta utdelinger til fysisk person, eller som foretar slike utdelinger, kan ikke få stilling som registreringsenhet.

Spesialmerknad:

Det er en grunnleggende premiss for arbeidsgruppen at de registreringsberettigede enhetene må være juridiske personer som i kraft av å være nettopp dette kan ha rettigheter, plikter, formue og gjeld og være ansvarlige i forhold til rettsregler, se nærmere under pkt. 3.6.4.1.

Arbeidsgruppen legger til grunn at fysiske personer ikke kan være registreringsenhet og heller ikke enkeltmannsforetak. Det skyldes at en inkludering av slike enheter vil sprenge rammen for hva som med naturlighet kan anses som frivillig virksomhet og gi mulighet for omgåelser der enkeltpersoner begunstiger seg på bekostning av den frivillige virksomheten. Heller ikke ansvarlige selskap kan gjøres til registreringsenhet. I praksis er det sjelden at ansvarlig selskap har noen funksjon i forbindelse med frivillig virksomhet, og det er neppe noe behov for at slike selskap skal kunne registrere seg i frivillighetsregisteret. Å åpne registeret for ansvarlig selskap vil også legge forholdene til rette for omgåelser, ettersom slike selskap typisk driver økonomisk virksomhet og har eiere utenfor den tredje sektor som det foretas utdelinger til.

Foreninger bør derimot inngå som registreringsenhet, ettersom de fleste frivillige organisasjoner er foreninger/forbund (som juridisk er det samme), jf. utkastet § 4 første ledd bokstav a. Det er imidlertid neppe noen grunn til at foreninger som driver økonomisk virksomhet (økonomiske foreninger) skal kunne være registreringsberettigede enheter. Slike vil for øvrig oftest være organisert som samvirkeforetak og faller av denne grunn utenfor lovutkastet, jf. utkastet § 3 annet ledd nr. 2. Hva som er en forening må fastsettes konkret i forhold til rettspraksis og juridisk teori, jf. nærmere de alminnelige merknadene pkt. 3.6.4.2 og Woxholth, Foreningsrett, annen utgave, Oslo 1999, s. 42 flg.

Stiftelser bør også gis status som registreringsenhet, jf. utkastet § 4 første ledd bokstav b, selv om en stiftelse typisk har en mindre demokratisk oppbygning enn en forening. Stiftelser bør inkluderes fordi atskillig frivillig virksomhet er organisert i stiftelsesform («aktivitetsstiftelser»). Arbeidsgruppen har vurdert å avgrense mot stiftelser som foretar utdelinger, fordi utdelingsstiftelser/avkastningsstiftelser i praksis foretar utdelinger til en rekke formål og til enkeltpersoner. En del av disse formålene ligger utenfor hva man med naturlighet kan anse som frivillig virksomhet. Imidlertid har arbeidsgruppen blitt stående ved at en generell utelukkelse av stiftelser som foretar utdelinger vil favne for vidt, ettersom det vil utelukke stiftelser som for eksempel utdeler midler til en forening som driver frivillig virksomhet. Arbeidsgruppen har derfor valgt å inkludere stiftelser – både alminnelige (utkastet § 4 første ledd bokstav b) og næringsdrivende (utkastet § 4 første ledd bokstav c) – som utelukkende foretar utdelinger til frivillig virksomhet. Dette ekskluderer en registrering av familiestiftelser, som i lovutkastets mening ikke anses som frivillig virksomhet. I lovutkastet er det videre lagt opp til at stiftelser som har adgang til å foreta eller foretar utdelinger til enkeltpersoner faller utenfor, jf. den generelle bestemmelsen i utkastet § 4 annet ledd. Se nærmere om begrunnelsen for disse avgrensningene i pkt. 3.6.4.3.

Hvilke kriterier som gjelder ved fastsettelsen av stiftelsesbegrepet må avgjøres på bakgrunn av legaldefinisjonen i stiftelsesloven § 2, se nærmere Woxholth, Stiftelser etter stiftelsesloven 2001, Oslo 2001, s. 125 flg. og Knudsen og Woxholth, Stiftelsesloven med kommentarer, Oslo 2004, s. 26 flg.

Et særlig spørsmål er om aksjeselskap bør kunne få status som registreringsenhet. (Se om ansvarlig selskap foran). Dette reiser prinsipielle spørsmål i forhold til grunnkravet om frivillig virksomhet, ettersom det typiske ved selskaper er at de er fortjenestebaserte. For aksjeselskap kommer spørsmålet om disse kan gis status som registreringsenhet på spissen, fordi det i praksis er en del frivillig virksomhet som har organisert «sideaktiviteter» i aksjeselskaps form, for eksempel selskaper som selger produkter og/eller tjenester til eller for den ideelle virksomheten, og som har til hensikt å realisere eller finansiere denne. Arbeidsgruppen ser at det er et visst behov for at slike selskaper skal kunne få status som registreringsenheter, og finner ikke avgjørende mothensyn. Forutsetningen er at eventuelle utdelinger utelukkende går til den frivillige virksomheten, jf. utkastet § 4 første ledd bokstav d. Det vises til redegjørelsen i pkt. 3.6.4.5.

I annet ledd angis det at enhet som har adgang til å foreta utdelinger til fysisk person eller som foretar slike utdelinger ikke kan få stilling som registreringsenhet. Ikke-økonomiske foreninger kan overhodet ikke foreta utdeling til eiere og det er upraktisk at de foretar utdelinger til andre enkeltpersoner, så problemstillingen er i første rekke praktisk i forhold til stiftelser og aksjeselskap. Særlig i forhold til stiftelser som foretar utdelinger til familiemedlemmer, alminnelig trengende (som i praksis vil være enkeltpersoner), studenter osv. er det imidlertid av betydning å presisere at slike stiftelser ikke kan få plass i registeret. Det vises til drøftelsen i pkt. 3.6.4.3. Tilsvarende gjelder i forhold til registreringsberettigede aksjeselskap. Her ligger begrunnelsen for å nekte registrering i første rekke i omgåelseshensyn ved at aksjeselskap som tilsynelatende utelukkende foretar utdelinger til frivillig virksomhet i realiteten (også) forestår utdelinger til eiere som fysiske personer.

§ 5 Forholdet til Enhetsregisteret

Før en enhet kan bli registrert i frivillighetsregisteret, må den registreres i Enhetsregisteret, med opplysninger som nevnt i enhetsregisterloven §§ 5 og 6. Det skal alltid registreres opplysninger om enhetens styre.

Spesialmerknad:

Bestemmelsen tar sikte på å definere og forklare relasjonen mellom frivillighetsregisteret og Enhetsregisteret. Arbeidsgruppen legger opp til en enkel registreringsordning uten dobbelt lagring av opplysninger, jf. pkt. 3.4.4.2, der Enhetsregisteret anvendes som «grunnmur» for frivillighetsregisteret. I praksis innebærer det at Enhetsregisteret og dettes registerfører av registreringsenheten mottar opplysninger fastsatt i enhetsregisterloven §§ 5 og 6, mens frivillighetsregisteret og dettes registerfører mottar (tilleggs)opplysninger om forhold som nevnt i lovutkastet her, jf. utkastet § 6. Hertil kommer at regnskapsopplysninger registreres i Regnskapsregisteret, jf. utkastet § 7. Det er arbeidsgruppens forutsetning at brukere av frivillighetsregisteret skal kunne hente samtlige opplysninger om enheter som er registrert der ett og samme sted, selv om opplysningene fysisk ligger i ulike databaser. Om registreringsordningen og forholdet til Enhetsregisteret, se nærmere pkt. 3.4.3 og 3.4.4. Vedrørende plikten til å registrere opplysninger om styre, se pkt. 3.7.2.

§ 6 Registreringspliktige og registreringsberettigede opplysninger

I frivillighetsregisteret skal det registreres opplysninger om enhetens kategori og eventuelle relasjonelle forhold i henhold til kriterier for kategorisering fastsatt i forskrift.

En forenings vedtekter kan registreres i frivillighetsregisteret. I tilfelle skal vedtektene minst inneholde opplysninger om enhetens navn, formål, årsmøte, styre og valg til styre, vedtektsendringer og opphør.

Registreringsenhet som ikke har innsendelsesplikt til Regnskapsregisteret etter reglene i regnskapsloven § 8-2 kan velge å påta seg en slik plikt etter § 7 i loven her. For registreringsenhet som har påtatt seg slik innsendelsesplikt skal registeret inneholde opplysning om dato for sist mottatte regnskapsrapportering i Regnskapsregisteret.

Spesialmerknad:

Bestemmelsen tilsikter å redegjøre for de opplysninger som skal og kan registreres i frivillighetsregisteret. Den må ses i sammenheng med utkastet § 5 som angir registreringsplikt for visse opplysninger i Enhetsregisteret.

Første ledd foreskriver registreringsplikt for opplysninger om enhetens kategori og eventuelle relasjonelle forhold, i henhold til kriterier for kategorisering fastsatt i forskrift. Forutsetning for plikten er at enheten benytter seg av retten til å registrere seg. Bestemmelsen må ses i sammenheng med politikkutformingsfunksjonen, jf. pkt. 3.2.2, og anvendelsen av malen for kategorisering fra Johns Hopkins prosjektet, jf. pkt. 3.7.7.

Annet ledd fastslår en registreringsrett for en forenings vedtekter og en angivelse av minstekrav til en forenings vedtekter, dersom det gjøres bruk av registreringsretten. Det presiseres at det må sondres mellom det å fremlegge vedtekter for registerføreren ved første gangs registrering, noe som er et krav for samtlige foreninger som ønsker å registrere seg, jf. utkastet § 8 annet ledd annet punktum. Disse vedtektene kan enhver få innsyn i ved henvendelse til registeret. Det er imidlertid bare hvis vedtektene registreres, at det foreligger en plikt til å registrere vedtektsendringer, jf. utkastet § 10. Det innebærer at det bare er for foreninger som gjør bruk av registreringsretten for vedtekter at det er mulig å få innsyn i oppdaterte vedtekter. En stiftelse og et selskaps vedtekter (og endringer i disse) skal registreres etter stiftelsesloven og foretaksregisterloven, og det er unødvendig å fastslå en registreringsplikt i lov om frivillighetsregister. Vedrørende den nærmere begrunnelsen for frivillig registrering av en forenings vedtekter, se pkt. 3.7.3.

Tredje ledd bygger på den forutsetning at det bare er stiftelser og aksjeselskap blant registreringsenhetene i et frivillighetsregister som har en ubetinget regnskapsplikt etter regnskapsloven og innsendelsesplikt til Regnskapsregisteret etter regnskapsloven kapittel 8. Det er bare visse foreninger som har slike plikter, jf. pkt. 3.7.5. Tredje ledd gjelder enheter – i praksis foreninger – som likevel på frivillig basis velger å rapportere regnskapsopplysninger til Regnskapsregisteret; en mulighet det åpnes for i utkastet § 7. For slike enheter bestemmes det i tredje ledd at disse plikter å registrere opplysninger i frivillighetsregisteret om dato for sist mottatte regnskapsrapportering i Regnskapsregisteret.

§ 7 Rapportering av regnskapsopplysninger

Rapportering av regnskapsopplysninger for stiftelser, aksjeselskap og regnskapspliktige foreninger skjer etter reglene i regnskapsloven kapittel 8. Foreninger som ikke er regnskapspliktige etter regnskapsloven, kan rapportere regnskapsopplysninger til Regnskapsregisteret. Nærmere regler om krav til innhold og form ved rapportering fastsettes av departementet. Om rapporteringsplikten ikke overholdes, kan registerfører iverksette tiltak i henhold til § 12.

Spesialmerknad:

I første punktum er det for ordens skyld – i informasjonsøyemed – angitt at rapportering av regnskapsopplysninger for stiftelser, aksjeselskap og regnskapspliktige foreninger skjer etter reglene i regnskapsloven kapittel 8.

I annet punktum er det hjemlet en særlig rett for foreninger som ikke er regnskapspliktige etter regnskapsloven til å rapportere regnskapsopplysninger til Regnskapsregisteret. Forutsetningen er at slike foreninger, selv om det ikke er obligatorisk etter lovgivningen, avlegger et regnskap. Arbeidsgruppen har vurdert nærmere om det i lov om frivillighetsregister bør innføres en regnskaps- og revisjonsplikt for foreninger som ikke er regnskapspliktige etter regnskapsloven, men har kommet til at dette ikke er velbegrunnet, jf. pkt. 3.7.5. Arbeidsgruppen har også vurdert grunnleggende forhold omkring regnskapsrapportering til Regnskapsregisteret, jf. pkt. 3.7.6. Detaljene bør fastsettes i forskrift, jf. tredje punktum.

§ 8 Dokumentasjon av opplysningene

Det kreves skriftlig erklæring fra styre, daglig leder, forretningsfører eller tilsvarende kontaktperson, jf. § 11, om at de opplysninger som meldes er riktige.

Registerfører kan kreve fremlagt den dokumentasjon som anses nødvendig for å vurdere om det som meldes er riktig. Ved første gangs registrering av forening skal foreningen fremlegge foreningens vedtekter.

Spesialmerknad.

Bestemmelsen har sitt forbilde i enhetsregisterloven § 8, men er dels «smalere» og dels «videre» enn denne bestemmelsen. Den tar sikte på å sørge for at de opplysninger som meldes til registeret stemmer overens med de virkelige forhold. Arbeidsgruppen nevner i den forbindelse at frivillighetsregisteret ikke tilsikter å ha en positiv og negativ troverdighet for de registrerte opplysningene som for eksempel et næringsregister som Foretaksregisteret. En registrering etablerer således ikke legitimasjonsvirkninger i forhold til tredjemenn, som medkontrahenter mv. Det er likevel viktig å sikre at de registrerte opplysningene i størst mulig grad er i samsvar med det som faktisk er tilfellet. Dette søkes gjennomført ved at det inngis erklæring som bekrefter at meldte opplysninger er riktige, jf. første ledd.

I annet ledd første punktum gis registerføreren en hjemmel til å kreve fremlagt den dokumentasjon han anser nødvendig for å bedømme om det som meldes er riktig. Det kan være dokumenter knyttet til stiftelsen, regnskapsopplysninger mv.

Annet ledd annet punktum foreskriver at en forening ved første gangs registrering skal fremlegge vedtektene. Det forutsettes altså at registreringsberettiget forening har vedtekter. Plikten til å fremlegge vedtektene gjelder helt uavhengig av om foreningen velger å registrere disse, jf. om sistnevnte, utkastet § 6 annet ledd. Begrunnelsen for plikten til å fremlegge vedtektene er at dette vil være det sentrale dokument registerføreren har for å vurdere om enheten i juridisk forstand er en forening.

§ 9 Oppfyllelse av meldingsretten ved førstegangsmelding

Førstegangsmelding skjer ved at enheten melder opplysninger som nevnt i § 6 til frivillighetsregisteret. Dersom enheten ikke er registrert i Enhetsregisteret fra tidligere, skal det samtidig inngis melding om registrering i Enhetsregisteret.

Spesialmerknad:

Utkastet § 9 har sin parallell i enhetsregister­loven § 13, men er spesielt tilpasset frivillighets­registeret, der det foreligger registrerings- og meldingsrett og ikke registrerings- og meldingsplikt. Bestemmelsen er strengt tatt ikke nødvendig, fordi utkastet §§ 5 og 6 foreskriver hvilke opplysninger som skal og kan registreres. Den er likevel tatt med i lovutkastet av hensyn til informasjon til registreringsenhetene og brukerne av frivillighetsregisteret og må ses i sammenheng med utkastet § 10 om endringsmeldinger (som altså kommer i tillegg til førstegangsmeldingene). Ved å sammenholde utkastet § 9 med utkastet § 10 får man oversikt over hvordan alle former for meldinger oppfylles, dvs. både førstegangsmelding og endringsmelding.

Velger en enhet først å registrere seg i frivillighetsregisteret, foreligger det en plikt til å melde og registrere opplysninger som nevnt i utkast til lov om frivillighetsregister § 5 til Enhetsregisteret og opplysninger som nevnt i utkastet § 6 første ledd til frivillighetsregisteret. Dersom en forening velger å benytte seg av retten til å registrere vedtektene sine, skal det skje til frivillighetsregisteret etter utkastet § 6 annet ledd. Hvis en ikke regnskapspliktig forening velger å rapportere regnskapsopplysninger, skal det skje til Regnskapsregisteret, jf. utkastet § 7.

§10 Endringsmelding

Den enkelte registreringsenhet skal uten ugrunnet opphold melde endringer i opplysninger som nevnt i § 6 første ledd til frivillighetsregisteret. Dersom en forenings vedtekter er registrert etter § 6 annet ledd, gjelder plikten etter første punktum også endringer i vedtektene. Dersom en forenings regnskapsopplysninger er registrert etter § 6 tredje ledd, jf. § 7, gjelder plikten etter første punktum også endringer i de registrerte regnskapsopplysningene.

Spesialmerknad:

Bestemmelsen har sitt forbilde i enhetsregisterloven § 15. Den er nødvendig for at registeret til enhver tid skal være oppdatert i forhold til «virkeligheten». Dersom det bare vedtas regler om førstegangsmelding og ikke om endringsmeldinger, vil det føre til at registeret ikke er oppdatert i forhold til endringer som har funnet sted etter førstegangsmeldingen.

§ 11 Hvem plikten til å melde opplysninger påligger ved utøvelse av meldingsrett

Dersom en enhet velger å registrere seg i frivillighetsregisteret, påligger plikten til å melde opplysninger etter §§ 5, 6 og 7 styre, daglig leder, forretningsfører eller tilsvarende kontaktperson.

Spesialmerknad:

Regelen har enhetsregisterloven § 14 som sin parallell, men er spesielt tilpasset registreringen i frivillighetsregisteret. Det er tilstrekkelig at en av de nevnte pliktsubjektene besørger at opplysningene meldes. Plikten påhviler imidlertid prinsipielt alle pliktsubjektene, som hver for seg har et selvstendig ansvar for at opplysningene blir meldt.

§ 12 Pålegg om melding. Sletting

Dersom en enhet velger å registrere seg i frivillighetsregisteret og registerfører har grunn til å anta at opplysninger som pliktes meldt ikke er innkommet, kan han pålegge enheten å gi opplysninger til registeret innen en bestemt fastsatt frist.

For å sikre best mulig kvalitet på opplysningene i registeret kan registerføreren også gjennomføre kontroller etter nærmere regler gitt av departementet.

Om pålegg etter første eller annet ledd ikke etterkommes, kan registerfører slette enheten fra registeret.

Spesialmerknad:

Bestemmelsen samsvarer i det alt vesentlige med enhetsregisterloven § 16. Det er imidlertid nødvendig med en særlig lovregulering for at den også skal få anvendelse i forhold til frivillighetsregisteret.

§ 13 Innføring i registeret

Registerføreren skal prøve om innsendte opplysninger og dokumentasjon er i samsvar med reglene i denne lov og forskrifter gitt i medhold av loven. Straks opplysningene er funnet i orden, skal de innføres i registeret.

Spesialmerknad:

Regelen er bygget over enhetsregisterloven § 17 og er spesielt tilpasset frivillighetsregisteret.

§ 14 Underretning til registreringsenheten

Registreringsenheten skal ha underretning om hvilke opplysninger som blir registrert i frivillighetsregisteret ved førstegangsregistrering og hvilke endringer som senere blir gjort.

Spesialmerknad:

Bestemmelsen har sitt forbilde i enhetsregisterloven § 18 og har samme formål og tilnærmet samme virkefelt.

§ 15 Registreringsnektelse

Finner registerfører at vilkårene for registrering av enhet i frivillighetsregisteret ikke foreligger, eller de meldte opplysningene er så utydelige eller uklare at det ikke er mulig å fastslå hvordan de skal forstås, skal registrering nektes.

Registreringsenheten skal ha skriftlig underretning med opplysning om grunnen til at registrering er nektet. Det skal også opplyses om klageadgang, klagefrist og fremgangsmåten ved en eventuell klage.

Spesialmerknad:

Bestemmelsen tilsvarer enhetsregisterloven § 19.

§ 16 Innsyn. Utlevering av opplysninger

Enhver har rett til å få tilgang til og utskrift av opplysninger registrert i frivillighetsregisteret.

Departementet kan gi nærmere regler om hvordan opplysningene skal gjøres tilgjengelige og kan bestemme at det skal betales gebyr for tjenestene.

Spesialmerknad:

Bestemmelsen har sin parallell i enhetsregisterloven § 22. Den slår fast at det for frivillighetsregisterets del er slik at enhver har rett til å få tilgang til og utskrift av opplysninger i registeret. Utgangspunktet er at oppslag mot registeret er gratis. Imidlertid er det i annet ledd gitt en hjemmel for departementet til å gi nærmere regler om hvordan opplysningene skal gjøres tilgjengelige og om at det skal betales gebyr for tjenestene. Arbeidsgruppen viser til pkt. 3.8.3. Det er en forutsetning at gebyr bare skal kunne kreves der frivillighetsregisteret yter spesielle tjenester som for eksempel å sammenstille opplysninger fra og om flere enheter. Når det gjelder finansieringen av etableringen og driften av et frivillighetsregister, vises det til pkt. 3.8.4 og til utkastet § 2 annet ledd tredje punktum.

§ 17 Retting av feil

Dersom en innføring i registeret er uriktig eller det på annen måte er gjort feil i forbindelse med registreringen, skal feilen rettes. Enheten skal underrettes om feilen og om hvordan den vil bli rettet.

Dersom det er uklart hvordan feilen skal rettes, eller den av andre grunner ikke kan rettes uten etter ny melding fra enheten, kan registerføreren ta inn en opplysning om feilen i registeret. Samtidig skal han pålegge enheten å gi ny melding innen en bestemt frist.

Spesialmerknad:

Bestemmelsen samsvarer med enhetsregisterloven § 25.

§ 18 Sletting av opphørte enheter

Dersom registerføreren har grunn til å tro at en enhet er opphørt, skal han varsle enheten eller den meldepliktige kontaktperson om at enheten kan bli slettet dersom det ikke innen en nærmere angitt frist fremkommer opplysninger som gjør det sannsynlig at den fortsatt består. Det samme gjelder dersom en enhet ikke betaler skyldig avgift til frivillighetsregisteret innen en nærmere angitt frist.

Spesialmerknad:

Bestemmelsen i utkastet § 18 første punktum samsvarer med enhetsregisterloven § 26 første ledd første punktum. Annet punktum i utkastet § 18 må ses i sammenheng med utkastet § 2 annet ledd annet punktum og bemerkningene i utkastet pkt. 3.8.4 om finansieringen av registeret gjennom en avgiftsordning.

§ 19 Klage

Registerførerens vedtak kan påklages til en nemnd oppnevnt av departementet. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om klagesaksbehandlingen.

Spesialmerknad:

Bestemmelsen må ses i sammenheng med arbeidsgruppens vurderinger og standpunkt i utkastet pkt. 3.7.9. Det legges der opp til at registerførerens vedtak ikke skal påklages etter forvaltningslovens alminnelige regler til overordnet instans som i dette tilfellet er departementet, men til en særskilt nemnd oppnevnt av departementet. Formålet er å sikre en brukerdeltagelse, særlig når det gjelder bedømmelsen av spørsmål om hva som med naturlighet kan anses som «frivillig virksomhet» i lovens forstand. Arbeidsgruppen legger til grunn at representanter for frivillig virksomhet spesielt når det gjelder dette spørsmålet, har kunnskap og erfaring de kan bidra med under en klagesaksbehandling, som utfyller den juridiske kompetansen både hos registerføreren som førsteinstans og departementet som annen instans etter forvaltningslovens alminnelige regler om klage. Det vises til utkastet pkt. 3.7.9.

§ 20 Elektronisk kommunikasjon

Krav i eller i medhold av denne lov om underskrift eller om at klage, underretning eller liknende skal gis skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon.

Spesialmerknad:

Bestemmelsen er et resultat av at det i en rekke lover er blitt innført regler om at elektronisk kommunikasjon likestilles med papirbasert, jf. Ot.prp. nr. 67 (2005-2006). Dette forutsetter imidlertid at forholdene legges til rette for elektronisk kommunikasjon. Bestemmelsen er altså ingen regel som hjemler et krav om å få gjennomføre elektronisk kommunikasjon med registeret, men en regel som – når forholdene er lagt til rette for det – gir grunnlag for å likestille elektronisk kommunikasjon med papirbasert.

§ 21 Forskrifter

Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne lov.

Spesialmerknad:

Flere steder i lovutkastet er det gitt særskilte forskriftshjemler til departementet. Utkastet § 21 gir en generell hjemmel for departementet til å gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av loven som i første rekke har betydning i forhold til tilfelle som ikke er dekket direkte av de øvrige forskriftshjemlene.

§ 22 Lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen

Kongen kan gi nærmere regler om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen.

Spesialmerknad:

Bestemmelsen tilsvarer enhetsregisterloven § 29.

§ 23 Ikrafttreden

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Spesialmerknad:

Utkastet § 23 hjemler en rett for Kongen til å bestemme lovens ikrafttredelsestidspunkt.

Til dokumentets forside