4 Økonomiske virkemidler av betydning for den sosiale boligpolitikken
4.1 Kommunal- og regionaldepartementet
4.1.1 Bostøtte
Formål og målgruppe
Bostøtten skal sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en god bolig med en rimelig boutgiftsbelastning. Bostøtten gjelder både leietagere og boligeiere. Ved hjelp av bostøtte skal vanskeligstilte få muligheten til en trygg, god og stabil bosituasjon enten de er i leid eller eid bolig. Bostøtten har dermed flere funksjoner
Bostøtten bidrar til å sikre en bosituasjon til vanskeligstilte som per i dag har en uegnet bolig og/eller en stor boutgiftsbelastning. Bostøtten kan dermed fungere som et sikkerhetsnett i situasjoner med økning boutgifter og/eller fall i inntekt
Bostøtten bidrar til at eksisterende bostøttemottagere kan opprettholde en god og trygg bosituasjon over tid.
Alle over 18 år kan søke om bostøtte. Personer i førstegangstjeneste eller siviltjeneste og studenter uten barn kan ikke få bostøtte. Disse har egne ordninger som dekker utgifter til bolig.
De som er under 18 år og har egne barn kan søke.
Studenter uten barn hvis studiet er et ledd i et offentlig program for arbeidskvalifisering, for eksempel yrkesrettet attføring.
Foreldre som bor sammen med barn som studerer, mister ikke retten til bostøtte.
Det kan ikke søkes om bostøtte dersom man bor i institusjon (sykehjem, aldershjem o.l.)
Innen første dag i den måneden det søkes bostøtte for, må:
alle som bor i boligen være registrert i folkeregisteret som bosatt
vedtak om trygdeytelser være fattet
søker ha fylt 18 år (unntak dersom man har egne barn)
I tillegg er det krav til at boligen:
er godkjent for helårsbruk
er en selvstendig bolig med egen inngang
har eget bad og toalett og gir rom til hvile og matlaging
Beregning av bostøtte
Bostøtten beregnes på bakgrunn av husstandenes inntekt og boutgifter. Formelen for utregningen er:
Godkjente boutgifter – egenandel = sum x dekningsprosent = bostøtte
For beboere i eid eller privat leid bolig er dekningsprosenten 70 pst.. For beboere i kommunale utleieboliger er dekningsprosenten 80 pst..
Godkjente boutgifter er de boutgiftene som blir lagt til grunn i beregningen av bostøtte. Når boutgiftene overstiger det øvre grensebeløpet (boutgiftstak), beregnes det bostøtte bare av differansen mellom det øvre grensebeløpet og egenandelen. De overskytende boutgiftene tas ikke med i beregningen. Boutgiftstaket øker med antall medlemmer i husstanden. Det innebærer at større husstander kan få utbetalt mer i bostøtte, og har høyere inntektsgrenser. Boutgiftstaket er også høyere for en del byer og pressområder.
Egenandelen er den delen av boutgiftene som husstanden må dekke selv. Egenandelen kommer til fratrekk i husstandens godkjente boutgifter og beregnes på bakgrunn av husstandens samlede inntekt og antall husstandsmedlemmer. Minste egenandel er for tiden 15 000 kroner/år.
Inntektsgrensen for bostøtteordningen framkommer indirekte der hvor egenandelen og boutgiftstaket medfører at det ikke gis utbetaling.
Bostøtten blir mindre jo høyere inntekt husstanden har. Det er derfor en grense for hvor høy inntekt man kan ha og samtidig få bostøtte.
4.1.2 Startlån
Formål og målgruppe
Startlån skal bidra til at vanskeligstilte og unge i etableringsfasen, som har vanskeligheter å få boliglån i private banker, får mulighet til å etablere seg i nøkterne og gode boliger. Startlån kan også gis til utbedring av bolig og refinansiering.
De viktigste brukergruppene av startlånet er:
unge i etableringsfasen
barnefamilier
enslige forsørgere
personer med nedsatt funksjonsevne
flyktninger (man må ikke være norsk statsborger for å søke)
personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag
andre økonomisk vanskeligstilte hustander
For at startlånet skal bidra til å hjelpe vanskeligstilte og unge i etableringsfasen til å kjøpe egen bolig må, kravene til å få lån være mindre strenge enn i private institusjoner. Den viktigste forskjellen er at startlånet ikke inneholder krav til egenkapital. I tillegg har ikke startlånet risikopåslag på toppfinansieringen som er vanlig i private banker. Startlånet utgjør derfor en lav terskel inn i eiermarkedet.
Hva er vilkårene for å få startlån?
De viktigste vilkårene som stilles til lånesøker er:
Låntaker må ha problemer med å finansiere hele boliglånet i privat bank
Låntaker må kunne betale renter og avdrag på lånet og samtidig ha nødvendige midler igjen til livsopphold
Boligen må være egnet for husstanden og rimelig i forhold til prisnivå på stedet der man skal bo
Forvaltning
Startlånordningen er organisert slik at Husbanken låner ut penger til kommunene, som igjen låner ut til personer som skal etablere seg i egen bolig. Hovedsakelig brukes startlån som toppfinansiering, mens grunnfinansieringen skjer ved at låntaker låner i ordinær bank. Betingelsene og vilkårene for startlån er underlagt bestemmelser i Finansavtaleloven og Husbankens retningslinjer for startlån. I tillegg har mange kommuner utarbeidet egne retningslinjer for hvordan ordningen skal praktiseres. Det er derfor noe variasjon mellom kommuner når det gjelder forvaltning av låneordningen. Det er kommunene som behandler startlånssøknaden.
4.1.3 Boligsosialt kompetansetilskudd
Formål og målgruppe
Det boligsosiale kompetansetilskuddet skal bidra til å heve kompetansen innen boligsosialt arbeid og boligsosial politikk. Kompetansetilskuddet skal også bidra til å formidle kunnskap om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk generelt. Målgrupper for tilskuddet er kommuner, frivillig sektor, brukerorganisasjoner og andre aktører innen det boligsosiale feltet.
Tilskuddsordningen skal medvirke til:
kunnskapsutvikling om boligsosialt arbeid gjennom forskning, utredning og forsøksprosjekter
boligsosial planlegging og gjennomføring av boligsosial politikk i kommunene
formidling av kunnskap, gode eksempler, planleggingsverktøy og annet til aktørene på boligmarkedet
kunnskapsutvikling om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk
Forvaltning
Tilskuddet forvaltes av Husbanken.
4.1.4 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet
Formål og målgruppe
Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet skal bidra til å heve kompetansen innenfor områdene miljøvennlige og universelt utformede boliger og bygg på attraktive steder.
Tilskuddet skal medvirke til
kunnskapsutvikling, støtte til forsøksprosjekter og formidling av informasjon om energibruk og miljø- og klimavennlige løsninger i boliger og bygg
kompetanseutvikling, støtte til forsøksprosjekter og formidling av informasjon om universell utforming, tilgjengelighet og brukbarhet i boliger, bygg og uteområder
kunnskapsutvikling og formidling av informasjon om bærekraftig bomiljø og byggeskikk/arkitektur
Tilskuddet retter seg i hovedsak mot kommuner, bransje og forsknings-, utviklings- og undervisningsmiljø. Utbyggere som ønsker å søke midler til forbildeprosjekter skal fortrinnsvis ha etablert et samarbeid med kommunene der prosjektet skal realiseres. Organisasjoner som arbeider for å sikre personer med nedsatt funksjonsevne gode boforhold, kan også få tilskudd.
Forvaltning
Tilskuddet forvaltes av Husbanken.
4.1.5 Tilskudd til utleieboliger
Formål og målgruppe
Tilskudd skal bidra til flere egnede utleieboliger for ungdom og vanskeligstilte på boligmarkedet.
Husbanken kan gi tilskudd til kommuner, stiftelser og andre aktører som etablerer og utbedrer utleieboliger. For utleieboliger som er eid av andre enn kommuner skal kommunen ha tildelingsrett i minst 20 år.
Det kan gis tilskudd til kommunalt disponerte utleieboliger for vanskeligstilte ved:
Oppføring av nye boliger
Kjøp av boliger
Utbedring av bolig som bidrar til økt kvalitet. Dette gjelder særlig med hensyn til universell utforming og energi/miljø.
Etablering av utleieboliger ved at kommunen sikres tildelingsrett
Det gis ikke tilskudd til ordinært vedlikehold og rehabilitering av utleieboliger.
Tilskudd til utleieboliger avskrives med 5 pst. per fullført år fra utbetalingstidspunktet.
Utmåling av tilskudd
Maksimalt tilskudd skal ikke overstige differansen mellom kostnadsdekkende husleie og antatt husleie, og normalt ikke 20 pst. av godkjente prosjektkostnader. Prosentsatsen kan likevel være inntil 40 pst. når boligene skal brukes til å forebygge og bekjempe bostedsløshet, og da særlig boligprosjekter for personer med behov for et helhetlig hjelpeapparat. For beregning av antatt husleie skal både statlig bostøtte og kommunal egenandel vurderes.
Forvaltning
Tilskuddet forvaltes av Husbanken.
4.1.6 Grunnlån
Formål og målgruppe
Grunnlån skal bidra til å fremme viktige boligkvaliteter som miljø og universell utforming i ny og eksisterende bebyggelse, skaffe boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen, og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene.
Lånet kan benyttes til finansiering av nye boliger, utbedring av boliger, ombygging av bygninger til boliger, og kjøp av nye og brukte utleieboliger.
For å kunne få grunnlån, skal prosjektene ha særlig fokus på universell utforming og miljø.
Privatpersoner, utbyggere, boligbyggelag, borettslag, kommuner, fylkeskommuner og stiftelser kan søke om grunnlån.
Utmåling
Ved oppføring av boliger for salg vil grunnlånet normalt utgjøre inntil 80 pst. av den salgspris Husbanken godkjenner. Ved oppføring av boliger til eget bruk vil grunnlånet normalt utgjøre inntil 80 pst. av de prosjektkostnader Husbanken godkjenner. Ved oppføring av utleieboliger vil grunnlånet normalt utgjøre inntil 80 pst. av de prosjektkostnader Husbanken godkjenner.
Når kommunen er låntaker, kan Husbanken finansiere inntil 100 pst. av godkjente prosjektkostnader. Tilsvarende kan private utleieprosjekter til vanskeligstilte finansieres med 100 pst. av godkjente prosjektkostnader, når det foreligger avtale med kommunen om bruk av boligene til vanskeligstilte grupper.
Ved utbedring kan grunnlånet utgjøre inntil 100 pst. av de utbedringskostnader Husbanken godkjenner, dersom samlet lånebelastning på eiendommen ikke overstiger 90 pst. av antatt omsetningsverdi etter utbedring. Det kan gjøres unntak for dette i distriktene.
Forvaltning
Grunnlånet forvaltes av Husbanken.
4.1.7 Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
Formål og målgruppe
Investeringstilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger.
Tilskuddet gis til kommuner.
Utmåling av tilskudd
Det kan gis tilskudd på:
20 pst. av godkjente anleggskostnader til omsorgsboliger med fellesareal begrenset opp til 431.000 kroner per bolig
30 pst. av godkjente anleggskostnader for sykehjem, herunder palliative enheter og boform med heldøgns omsorg begrenset opp til 647.000 kroner per plass
Inntil 30 pst. av godkjente anleggskostnader til nødvendig fellesareal for å yte heldøgnstjeneste i eksisterende omsorgsboliger
For 2010 gis tilskuddet ut fra en anleggskostnad på maksimalt 2,157 mill. kroner
Forvaltning
Tilskuddet forvaltes av Husbanken.
4.1.8 Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig
Formål og målgruppe
Tilskuddet skal bidra til etablering i egen bolig og til å sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet har også som formål å bidra til at husstander som har skaffet seg en nøktern bolig, settes i stand til å beholde denne gjennom nødvendige tilpasninger/utbedringer og eventuelt refinansiering.
Husbanken gir tilskudd til kommuner som videretildeler tilskudd til enkeltpersoner til:
etablering i egen bolig
tilpasning av bolig for personer med nedsatt funksjonsevne
refinansiering
Etter samtykke fra Husbanken kan midler tildelt en kommune avsettes i tapsfond for å sikre kommunen mot økonomiske tap i forbindelse med utlån av startlån.
Husbanken kan også gi tilskudd til
borettslag, sameier og lignende for tilstandsvurderinger som skal fremme tilgjengelighet og miljø i egen boligmasse
enkeltpersoner for utredning og prosjektering av boliger som skal dekke
spesielle behov
prosjektering og investering i heis i eksisterende boligbygg
drift av kriseboliger
Utmåling
Tilskudd til enkeltpersoner fra kommunen:
Tildeling fra kommunene gjøres etter en økonomisk behovsprøving. Størrelsen på tilskuddet gis ut fra en helhetsvurdering av behov og muligheter for støtte fra andre offentlige støtteordninger. Ved tilpasning av utleieboliger skal det vurderes om det er rimelig at utleier bærer kostnadene helt eller delvis (tilskudd gis ikke til utleier).
Tilskudd til borettslag, sameier og lignende for tilstandsvurdering som skal fremme tilgjengelighet og miljø i egen boligmasse
Det kan gis tilskudd på inntil 50 pst. av kostnadene til tilstandsvurderinger
Tilskudd til enkeltpersoner for utredning og prosjektering av boliger som skal dekke spesielle behov
Tilskuddet kan dekke kostnader til utredning med inntil kroner 12 000 per sak og kostnader til prosjektering med inntil kroner 12 000 per sak.
Tilskudd til prosjektering og investering i heis i eksisterende boligbygg
Det kan gis tilskudd på inntil 50 pst. av kostnadene til prosjektering/installering av heis.
Tilskudd til drift av kriseboliger
Det kan gis tilskudd til dekning av driftsutgifter for kriseboliger med inntil 100 pst. av godkjente driftsutgifter.
Forvaltning
Husbanken tildeler tilskudd til kommunene for videretildeling. Tilskudd til borettslag, sameier og lignende for tilstandsvurdering som skal fremme tilgjengelighet og miljø i egen boligmasse, tilskudd til enkeltpersoner for utredning og prosjektering av boliger som skal dekke spesielle behov, tilskudd til prosjektering og investering i heis i eksisterende boligbygg og tilskudd til drift av kriseboliger tildeles direkte fra Husbanken.
4.1.9 Tilskudd til studentboliger
Formål og målgruppe
Ordningen skal sikre etablering av boliger for studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Dette skal bidra til et mer forutsigbart og rimelig boligtilbud for studenter og være et supplement til det private boligmarkedet.
Tilskudd kan gis til studentsamskipnader og i særlige tilfeller studentboligstiftelser.
Det kan gis tilskudd til:
oppføring av studentboliger
kjøp og ombygging av eksisterende bygningsmasse til studentboliger
rehabilitering av eksisterende studentboliger i særlige tilfeller
Utmåling
Det gis et fast tilskudd per hybelenhet på maksimalt kroner 250 000 i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø og Drammen, og kroner 200 000 i landet for øvrig. Øvre totale kostnadsramme for prosjektene er kroner 700 000 i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø og Drammen, og kroner 600 000 i landet for øvrig.
Forvaltning
Tilskuddet forvaltes av Husbanken. Kunnskapsdepartementet behandler derimot søknadene, og vedtar tilsagn om tilskudd.
4.2 Helse- og omsorgsdepartementet
4.2.1 Tilskudd til kommunalt rusarbeid
Formål og målgruppe
Formålet med tilskuddet er å øke kapasiteten i det kommunale rusarbeidet, slik at mennesker med rusproblemer får et helhetlig, tilgjengelig og individuelt tilpasset tjenestetilbud.
Tilskuddet kan benyttes til bl.a.:
Aktivitetstilbud (støttekontakt/tillitsperson)
Oppfølgingstjenester
Arbeidsrettede tiltak
Oppfølgingstjenester i bolig
Lokalmedisinske sentra
Ulike typer akuttilbud
Målgruppen er både unge med begynnende rusmiddelproblemer, og voksne og eldre med omfattende rusmiddelavhengighet.
Utmåling
Tilskuddet inngår i Opptrappingsplanen for rusfeltet (2007 – 2012) og må ses i sammenheng med Samhandlingsreformens formål. Tildeling tar utgangspunkt i prosjektsøknad fra kommunene. Søknadene beskriver tiltakets formål, budsjett og rapportering. Store byer og randkommuner er prioritert.
Forvaltning
Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen.
4.2.2 Tilskudd til frivillig arbeid overfor rusmiddelavhengige
Formål og målgruppe
Formålet med tilskuddet er å støtte opp om innsatsen som utføres av frivillige og ideelle virksomheter overfor rusmiddelavhengige og prostituerte. Tilskuddet skal brukes til oppfølging, omsorg og rehabilitering i regi av frivillige organisasjoner og private virksomheter med ideelt formål. Tiltakene det gis tilskudd til skal være et supplement til det offentlige tiltaksapparatet, men samarbeid med kommunen vektlegges.
Tilskuddet dekker blant annet følgende formål:
Omsorgs- og døgnbaserte tjenester
Gatenære tiltak
Kvalifiserings- og nettverksarbeid
Støtte til brukerorganisasjoner og pårørendearbeid
Utmåling
Tildeling utmåles med utgangspunkt i søknad fra ansvarlig virksomhet. Søknaden skal beskrive planlagt aktivitet, budsjett og finansieringskilder. Faglige vurderinger, tidligere resultater og prosjekter som strekker seg over flere år inngår i prioriteringsgrunnlaget og arbeid med lokale rehabiliterings-, etterverns-, nettverks-, og boligtiltak prioriteres ved tildeling. Samarbeid med kommunen, serviceerklæring som tydeliggjør innholdet i tilbudet og system for brukermedvirkning blir også vektlagt.
Forvaltning
Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen.
4.2.3 Tilskudd til storbyene – psykisk helse
Formål og målgruppe
Tilskuddet skal bidra til å styrke innsatsen overfor mennesker med alvorlig psykisk lidelse og/ eller rusmisbruk og langvarige og sammensatte behov for tjenester, oppfølging og støtte.
Mål for ordninger er blant annet å:
Sikre identifisering av mennesker som trenger hjelp/ bistand og videreformidling inn i hjelpeapparatet
Utvikle tiltak som sikrer god og kompetent hjelp til målgruppene, herunder tiltak for å sikre langvarige og stabile boforhold, etablering av ambulante og/eller oppsøkende behandlings- og oppfølgingsteam mv.
Sikre helhetlig og koordinert oppfølging av målgruppene
Sikre bruker- og pårørendemedvirkning
Utmåling
Tilskuddet ble opprettet under Opptrappingsplanen for psykisk helse som en særskilt satsing i de fire største byene, Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Tilskuddet er fordelt mellom byene etter en etablert nøkkel, og utbetales på bakgrunn av prosjektsøknader fra den enkelte kommune.
Forvaltning
Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen. Tildeling vedtas på bakgrunn av innstilling fra Fylkesmannen.
4.2.4 Tilskudd til etablering av ACT- team og utvikling av organisatorisk forpliktende samarbeidsmodeller mellom kommune og spesialisthelsetjeneste
Formål og målgruppe
Målgruppen for tilskuddet er mennesker med alvorlige psykiske lidelser (alene eller i kombinasjon med rusmiddelmisbruk, kognitiv svikt m.v.) og langvarige og sammensatte behov for et helhetlig og sammenhengende behandlings- og tjenestetilbud. Formålet med tilskuddet er å gi kvalitativt bedre tjenester til målgruppen, med vekt på helhetlige behandlingsforløp og samtidige tjenester fra kommunen og spesialisthelsetjenesten. Det ytes tilskudd til utvikling av organisatorisk forpliktende samarbeidsmodeller mellom kommune og spesialisthelsetjenesten innen psykisk helse feltet, samt til utvikling av ACT- team. ACT- team (Assertive Community Treatment) er en modell for tverrfaglig, oppsøkende behandling, med formål å skulle ivareta pasientens sammensatte behov for bistand på flere livsområder.
Utmåling
Tilskudd utmåles på bakgrunn av prosjektsøknad. En forutsetning for tildeling er at søknad er utarbeidet i fellesskap mellom deltagende kommuner og helseforetak, og at prosjektet er tydelig ledelsesforankret hos alle parter.
Forvaltning
Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordningen.
4.3 Arbeidsdepartementet
4.3.1 Tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig
Formål og målgruppe
Tilskuddet skal bidra til å styrke og utvikle de ordinære tjenestene i kommunene slik at de bedre kan ivareta bostedsløses og rusmiddelmisbrukeres behov for oppfølging i bolig. Tilskuddet gis til kommuner.
Utmåling
Tilskudd utmåles på bakgrunn av prosjektsøknad. Tilskuddet gis til stillinger (lønn og sosiale utgifter). Stillinger knyttet opp mot tjenesteutøving forutsettes videreført etter endt tilskuddsperiode. Tilskuddet tildeles for ett år av gangen, men tilskudd kan mottas i tre år.
Forvaltning
Tilskuddet forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet i samarbeid med Fylkesmennene.