Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2011: 15

Rom for alle— En sosial boligpolitikk for framtiden

Til innholdsfortegnelse

Del 5
Økonomiske og administrative konsekvenser

13 Økonomiske og administrative konsekvenser

Mange vanskeligstilte på boligmarkedet får ikke den hjelpen de trenger. Det betyr ikke uten videre at ressursene til sektoren er utilstrekkelige. Det boligsosiale arbeidet preges i en del tilfeller av ineffektiv organisering. Effektiviteten kan bedres gjennom en mer hensiktsmessig organisering og ved å bygge opp boligsosial kompetanse. Det å anslå ressursbehovet på det boligsosiale området er komplisert fordi boligspørsmål griper inn i de andre velferdsområdene. For eksempel kan det være vanskelig å skille mellom oppfølgingstjenester i bolig og andre former for hjemmetjenester. Det nære forholdet mellom boligsosiale tiltak og helse- og omsorgsarbeid gjør det krevende å anslå økonomiske og administrative implikasjoner.

13.1 Samfunnsøkonomiske effekter av boligsosialt arbeid

Mangel på bolig eller dårlige boforhold har konsekvenser for fysisk og psykisk helse. Tilrettelegging for gode boforhold vil ofte være avgjørende for mulighetene til aktiv samfunnsdeltakelse. Problemer på boligmarkedet kan lett bli selvforsterkende og påvirke husstandens muligheter til å komme seg ut av vanskene over tid. Bistand til stabile boforhold til vanskeligstilte i problemfylte livsperioder kan gi kostnadsbesparelser på en rekke områder, særlig hvis bistanden settes inn i en tidlig fase. Mulige effekter av boligsosiale tiltak kan være reduserte institusjonsopphold, færre døgnovernattinger, mindre kriminalitet, og på sikt høyere yrkesdeltakelse. Boligsosiale tiltak vil ofte være samfunnsøkonomisk lønnsomme, selv når nytten overfor de vanskeligstilte selv og pårørende holdes utenfor.

13.2 Tiltak for at flere kan eie

Det er et stort rom for økt og bedre bruk av startlån. Boligeie vil ofte kunne bedre boforholdene og redusere boutgiftene, uten at det legges større beslag på offentlige budsjetter. Flere vanskeligstilte i eid bolig vil kunne gi bedre gjennomstrømming og utnyttelse av den kommunale utleiesektoren. Kombinasjonen av utvidet løpetid på startlånet til 50 år og dagens 20 års fastrente på 4,5 pst. tilsvarer omtrent 30 pst. boligtilskudd. 60 pst. av tilskuddsmottakerne i 2010 fikk boligtilskudd til etablering på 30 pst. eller mindre. I dag kan sannsynligvis et stort antall vanskeligstilte med få, eller ingen subsidier, ha mulighet til å bli boligeiere.

De kommunale tapsfondene, som blant annet er bygget opp med tilskuddsmidler fra Husbanken, foreslås i særlige tilfeller å kunne benyttes til å dekke vanskeligstiltes tap på startlån. Det har vært lite tap på startlånene, og fondene er derfor i liten grad blitt brukt. En utvidet bruk av tapsfondene kan gi en mer effektiv ressursbruk og kan også bidra til å forebygge boligsosiale problemer. En utvidet bruk av tapsfondene må imidlertid ses i sammenheng med eie-til-leiemodeller. Disse vil trolig redusere forekomsten av tvangssalg og dermed også redusere sannsynligheten for tvungen realisering av negativ egenkapital.

13.3 Styrking av den kommunale utleiesektor

13.3.1 Flere egnede kommunale boliger

Utvalget foreslår en målrettet satsing for å øke antallet egnede boliger for personer med rusavhengighet, alvorlige psykiske lidelser og dobbeltdiagnoser med 2 500 boliger. Utvalget foreslår en satsing på 500 boliger i året over 5 år. Halvparten av tilsagnsrammen kan finansieres gjennom den eksisterende rammen til tilskudd til utleieboliger, og resterende kan finansieres som tilleggsbevilgning. Rammen bør anslagsvis være på 750 mill. kroner for hele satsingen, noe som tilsvarer en årlig styrking av tilsagnsrammen på 150 mill. kroner.1

En slik satsing kan bare lykkes hvis det følges opp med et tilstrekkelig tjenestetilbud. Kombinasjonen av et egnet bo- og tjenestetilbud kan være avgjørende for en bedret livssituasjon for den enkelte. Dette krever både en satsing fra kommunenes side og fra spesialisthelsetjenesten. I hvilken grad tjenesteoppfølgingen må styrkes avhenger av om personene har et godt tjenestetilbud på forhånd. For en del av disse brukerne er det grunn til å tro at en slik boligsatsing vil betinge betydelig med ressurser til nødvendige tilhørende tjenester. Dette vil i stor grad komme i tillegg til de tjenester som disse brukerne mottar i dag, og vil derfor kreve en tilsvarende styrking av kommuneøkonomien. Tiltaket må også ses i sammenheng med satsingen på boligsosialt kompetansetilskudd og tilskudd til oppfølgingstjenester, jf. kapittel 10 og 12.

Egnede botilbud med oppfølging kan gi besparelser for det offentlige i form av blant annet færre gjeninnleggelser til behandling og redusert bruk av døgnovernatting. Et slikt botilbud vil være viktig for at kommunene kan følge opp føringene fra Samhandlingsreformen, blant annet med økt fokus på forebygging.

13.3.2 Tiltak for å redusere vedlikeholdsetterslepet i den kommunale utleiesektor

Det er et stort vedlikeholdsetterslep i den kommunale utleiesektoren. Behovet for oppgradering til en standard uten vesentlige feil eller mangler, ble i 2008 anslått til 8,1 mrd. kroner de neste ti årene, jf. kapittel 9. Behovet for de første fem årene ble anslått til 4,7 mill. kroner. Dette var oppgraderingsbehov som ble vurdert som relativt akutt. Utvalget foreslår en tidsbegrenset støtteordning, og det foreslås en nærmere utredning om hvordan ordningen skal utformes og kostnadene mellom stat og kommune fordeles.

Det er dyrt for kommunene å ha en boligmasse som er dårlig vedlikeholdt, og som i noen tilfeller ikke kan tas i bruk på grunn av dårlig standard. Opprusting av dårlige utleieboliger vil føre til at kommunen kan øke tilbudet uten å måtte bygge eller kjøpe nye boliger som bedre dekker den enkelte husstands behov.

13.4 Flere studentboliger

Utvalget ønsker en satsing på 500 flere studentboliger per år. Denne satsingen foreslås ut fra en økning i antall studenter framover, i tillegg til at den vil bidra til å redusere presset i leiemarkedet. Dette vil lette tilgangen til det private leiemarkedet for vanskeligstilte og vil kunne gi et redusert behov for kommunale boliger. Anslaget for økt tilskuddsramme per år er 110 mill. kroner.

13.5 Lovfesting av det kommunale ansvaret for å skaffe boliger til vanskeligtilte

Utvalget foreslår at kommunenes ansvar for å skaffe boliger til vanskeligstilte i større grad forankres i lov. Ansvaret må ses i sammenheng med tjenestebehovet som er nødvendig for at enkelte vanskeligstilte skal kunne mestre boforholdet. I utgangspunktet bør det forutsettes at rammeoverføringene til kommunene øker, slik at kommunene får mulighet til å gjennomføre oppgavene lovforslaget innebærer. Det bør utredes nærmere hva lovforslaget vil innebære av økonomiske og administrative kostnader for kommunene. Slike beregningsanslag bør ta høyde for produktivitetspotensialet i sektoren, og de kostnadsbesparende effekter tiltakene har for andre sektorer.

13.6 Styrking av boligsosialt kompetansetilskudd og oppfølgingstilskudd

For bedre å utnytte det effektivitetspotensialet som ligger i kommunenes boligsosiale arbeid, samtidig som det tas høyde for det brede spekter av forskjeller i kommunenes utfordringer og forutsetninger, foreslås det at Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd styrkes med 80 mill. kroner per år. Utvalget foreslår også at Arbeids- og velferdsdirektoratets oppfølgingstilskudd i bolig styrkes med 30 mill. kroner per år.

13.7 Styrking av bostøtten

En styrket bostøtte vil redusere kommunens utgifter til sosialhjelp og behovet for kommunale bostøtteordninger. Større grad av samordning av virkemidlene må antas ha effektiviseringsgevinster og gi administrative besparelser.

13.7.1 En bedre bostøtte for barnefamilier

I dag har mer enn halvparten av bostøttemottakerne høyere boutgifter enn det som teller med i beregningen. Andelen øker med antall medlemmer i husstanden. En del barnefamilier har derfor høy boutgiftsbelastning etter at de har mottatt bostøtte. Nær to av tre husstander med tre eller flere medlemmer vil sannsynligvis få boutgifter over taket høsten 2011. Utvalget foreslår at boutgiftstaket økes til 10 000 kroner per person ut over første husstandsmedlem. Dette vil både bidra til å jevne ut ulikheter mellom husstandsgruppene i ordningen, og til å målrette midler først og fremst til barnefamilier og større husstander. Andelen barnefamilier som mottar bostøtte og som fortsatt har høy boutgiftsbelastning, vil bli redusert. Siden heving av takene også påvirker inntektsgrensene, vil flere barnefamilier med lav inntekt få bostøtte. Kostnadsanslaget for tiltaket er 320 mill. kroner.

Utvalget mener regelverket bør endres slik at barn som har delt fast bosted, kan tas hensyn til ved bostøtteberegningen for begge foreldrene. Et slikt tiltak er anslått å berøre om lag 5000 husstander og koste omkring 35 mill. kroner per år.

13.7.2 Lik dekningsgrad i bostøtten

Utvalget mener at forskjellsbehandlingen mellom kommunale og privateide boliger når det gjelder dekningsprosent, bør opphøre. Dette vil kunne gi reduserte innlåsingseffekter og gi økt gjennomstrømming i den kommunale utleiesektor. Per mars 2011 utgjør månedlig bostøtte til private boliger ca. 159 mill. kroner, og til kommunalt disponerte ca. 113 mill. kroner. Utvalget foreslår en dekningsprosent på 75 pst. Dette er en økning av støtten til private boliger på ca. 11,6 mill. kroner per måned, og en reduksjon i kommunalt disponerte boliger på ca. 7 mill. kroner. Netto budsjetteffekt vil være rundt 55 mill. kroner per år.

13.8 Økt tilpasningstilskudd

Flere eldre i årene som kommer, tilsier økt behov for å tilrettelegge boligen. Økt satsing på tilpasningstilskuddet vil medføre en mer effektiv utnyttelse av eksisterende eiendomsmasse, og vil avlaste behovet for flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Flere eldre kan dermed bo lengre hjemme. Utvalget foreslår derfor å styrke tilskuddet med 75 mill. kroner per år.

13.9 Samlet oversikt over utvalgets tiltak

De følgende tabeller gir en oversikt over utvalgets tiltak fordelt på de ulike kapitlene i utredningen.

Tabell 13.1 Oversikt over utvalgets tiltak i kapittel 6 Vanskeligstilte på boligmarkedet

Tiltak

Nærmere om tiltaket

Styrke bostøtten for barnefamilier

Flere barnefamilier bør kunne motta bostøtte og en større andel av deres boutgifter bør legges til grunn for beregningen. Det foreslås at boutgiftstaket økes med kr 10 000 per person ut over første husstandsmedlem. Regelverket må justeres slik at barn med delt fast bosted inkluderes i bostøtteberegningen for begge foreldrene.

Justering av nivået på bostøtten etter bolig- og leieprisutviklingen

Bostøtten justeres ikke med bolig- og leieprisutviklingen. Det foreslås å utrede alternative indekseringsmetoder som kan bidra til å opprettholde bostøttens effekt over tid.

Lik dekningsgrad i statlig bostøtte

Dekningsgraden i den statlige bostøtten bør bli lik for beboere i kommunale og private boliger. I dag er dekningen 80 pst. for kommunale boliger og 70 pst. for private boliger. Dekningsgraden bør settes til 75 pst. i både private og kommunale boliger.

Styrke tilskudd til tilpasning i bolig

Tilskudd til tilpasning i bolig bør styrkes med 75 mill. kroner, slik at flere boliger kan gjøres tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne.

Tabell 13.2 Oversikt over utvalgets tiltak i kapittel 7 Eierlinja

Tiltak

Nærmere om tiltaket

Startlån med risikodempende tiltak

Det foreslås en mer fleksibel bruk av startlånet i kombinasjon med et sett av risikodempende tiltak. Startlån må kunne gis med løpetid inntil 50 år og med mulighet for avdragsfrie perioder. Startlånkunder med fastrente må kunne bruke fastrentelånet som en del av finansieringsgrunnlaget ved kjøp av ny bolig.

Ved refinansiering gjennom startlån bør forbruksgjeld kunne inkluderes, dersom dette medvirker til at boligen kan beholdes. Det bør også kunne benyttes til å refinansiere forbruksgjeld dersom dette muliggjør kjøp av bolig.

Kommunenes tapsfond til startlån må i særlige tilfeller kunne benyttes til å dekke tap ved salg av bolig.

Utleieboligtilskuddet bør kunne brukes til å kjøpe boliger til vanskeligstilte boligeiere som risikerer tvangssalg. Eieren bør tilbys leieavtale som gir mulighet til å kjøpe tilbake boligen.

Boligtilskudd som rente- og avdragsfritt lån

Tilskudd til etablering bør kunne gis som et rente- og avdragsfritt lån. Dette vil gi kommunene økt fleksibilitet til å skreddersy finansieringsløsninger tilpasset den enkelte husstands behov. Kommunene kan med dette bygge opp tilskuddsfond slik at midlene kan tildeles flere ganger.

Målrettet politikk for leie til eie

Det foreslås at leasing og andre leie-til-eiemodeller settes i system og får et større omfang enn i dag. Også eie-til-leiemodeller foreslås som en del av en helhetlig sosial boligpolitikk for vanskeligstilte.

Tabell 13.3 Oversikt over utvalgets tiltak i kapittel 8 Det private leiemarkedet

Tiltak

Nærmere om tiltaket

Utrede modeller for utleie med sosiale formål

Modeller som kan gi hensiktsmessige rammevilkår til utleieselskaper med sosiale formål bør utredes.

Flere studentboliger

Det foreslås en økning på 500 nye studentboliger årlig sammenlignet med dagens nivå, totalt 1 500 boliger. Det er ikke bare viktig for studenter, men også for å dempe det generelle presset i leiemarkedet.

Utvide Husleietvistutvalget til flere kommuner

HTU bør utvides til flere deler av landet. Særlig viktig vil det være å prioritere etablering av slike kontorer i områder med press på boligmarkedet, som i og rundt de større byene.

Styrket leieboerorganisering

Det bør opprettes en nasjonal leieboerforening. En god, nasjonal leieboerforening vil være avhengig av offentlig støtte.

Frivillig sertifiseringsordning for utleiere

Det foreslås utredet om det er hensiktsmessig og mulig å etablere en frivillig sertifiseringsordning for utleiere.

Økt kunnskap om useriøse utleiere og uegnede utleieobjekter

Det er viktig med økt kunnskap om useriøse utleiere og uegnede utleieobjekter for å kunne hindre kommersiell utnytting av vanskeligstilte grupper. Det foreslås at det både på nasjonalt og kommunalt nivå utarbeides undersøkelser for å få bedre oversikt over denne type utleievirksomhet.

Relevante lover og regler bør gjennomgås for å avklare hvilke sanksjonsmuligheter kommunene har overfor useriøse utleiere og uegnede utleieforhold. Det bør videre vurderes om det er tilstrekkelig hjemmel for tilsyn og sanksjonering.

Tabell 13.4 Oversikt over utvalgets tiltak i kapittel 9 Kommunal utleie

Tiltak

Nærmere om tiltaket

Flere egnede boliger for personer med rusavhengighet, alvorlige psykiske lidelser og dobbeltdiagnose

Det foreslås en satsing på 2 500 flere egnede boliger til rusavhengige, personer med psykiske lidelser og dobbeltdiagnose. Satsingen bør målrettes de kommunene som har det største behovet. En slik satsing kan bare lykkes hvis den følges opp med et tilstrekkelig tjenestetilbud.

Rammer for bedre vedlikehold

Husbanken bør stille vilkår om kommunalt vedlikehold ved tildeling av tilskudd.

Det foreslås en tidsbegrenset støtteordning for å redusere vedlikeholdsetterslepet i kommunale boliger. Det bør utredes nærmere hvordan støtteordningen skal utformes.

Forlenget nedskrivingstid på tilskudd til utleieboliger

Nedskrivingen av tilskudd til utleieboliger bør forlenges til 30 år. Kommunens tildelingsrett for utleieboliger til vanskeligstilte foreslås også økt til 30 år, når andre enn kommunen eier boligene.

Forvaltningsskole og veileder

For å øke kompetansen på dette feltet foreslås det et studium om planlegging og forvaltning av kommunal boligmasse.

Det foreslås også å lage en veileder i forvaltning av kommunale utleieboliger.

Styrke forvaltningen av tilskudd til utleieboliger

Det bør foretas en grundig gjennomgang av tilskuddet til utleieboliger med hensyn til mål, vilkår for tildeling og resultatrapportering. Gjennomgangen bør ses i sammenheng med erfaringene fra Husbankens kommunesatsing, og hvordan denne bidrar til å styrke forvaltningen av tilskuddene.

Økt fleksibilitet i bruken av tilskuddene

Det bør ses på modeller for sammenslåing av tilskudd til utleieboliger og omsorgsboliger. Felles regelverk vil forenkle administrasjonen av ordningene.

Økt fleksibilitet mellom tilskudd til utleieboliger og til etablering, kan gi et mer helhetlig boligsosialt arbeid.

Det bør utredes modeller for å slå tilskuddene til utleieboliger og omsorgsboliger sammen med tilskudd til studentboliger.

Tabell 13.5 Oversikt over utvalgets tiltak i kapittel 10 Arbeidet med bostedsløshet

Tiltak

Nærmere om tiltaket

En samordnet innsats for unge

Kommunen bør ha en ansvarlig person som representerer tjenesteapparatet.

Alle kommuner bør utarbeide en felles bolig- og omsorgsstrategi for ungdom.

Det bør utredes hvorvidt det offentliges ansvar for å gi hjelp til en trygg bosituasjon for barn, som er under eller har vært under barnevernets omsorg, i tilstrekkelig grad er regulert i dagens lovverk.

Beredskapsplaner for bostedsløse barnefamilier

Kommunene bør ha beredskapsplaner til bruk dersom barnefamilier står i fare for å bli, eller har blitt, bostedsløse.

Bruk av midlertidige boliger for barnefamilier skal unngås og en eventuell kommunal bolig bør være i et ordinært bomiljø.

Varslingsregelen i husleieloven bør evalueres. Det bør utredes hvorvidt det er hensiktsmessig å innføre en varslingsplikt i tilfeller der barnefamilier står i fare for å bli kastet ut.

En samlet statlig innsats

Statlige tilskuddsordninger med til dels overlappende og supplerende formål, bør i større grad samordnes. Kommunene bør kunne søke om midler til både kompetanseutvikling, boliginvesteringer og oppfølgingstjenester.

Økt oppmerksomhet på arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet er påkrevd. Klare nasjonale mål vil gi en større grad av samordning og forankring av arbeidet.

Oppfølgingstjenester i bolig

Tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig bør styrkes med 30 mill. kroner. Tiltaket må ses i sammenheng med utvalgets forslag om å styrke Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd med 80 mill. kroner, og satsing på 2500 flere utleieboliger.

Bolig som en del av behandlingen

Bosted med oppfølging bør defineres som en del av behandlingen og legges inn i individuell plan.

Spesialisthelsetjenesten (rus og psykiatri) bør ha ansvar for å starte en prosess med kommunen for å etablere et egnet botilbud i god tid før utskrivelse.

Tabell 13.6 Oversikt over utvalgets tiltak i kapittel 12 Rollefordelingen mellom stat og kommune

Tiltak

Kommentar

Husbanken som statlig samordner

Husbanken bør gis mandat til å samordne den statlige innsatsen innenfor den sosiale boligpolitikken. Politikkområdet bør særlig integreres bedre med ansvarsområder underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, slik som rus, psykiatri og spesialisthelsetjenesten.

Styrke boligsosialt kompetansetilskudd

Husbankens boligsosiale kompetansetilskudd bør styrkes med 80 mill. kroner, til en årlig ramme på 150 mill. kroner. Tiltaket må ses i sammenheng med styrking av tilskudd til oppfølgingstjenester i bolig.

Lovfeste det kommunale ansvaret for å skaffe boliger til vanskeligstilte

Det må fremgå tydelig av loven at kommunene har plikt til å sørge for at det foreligger adekvate botilbud for personer med et helse- og omsorgsbehov, eller som av andre grunner ikke er i stand til å skaffe seg et forsvarlig bosted. Det er ikke tilstrekkelig at kommunen gir råd, veiledning og assistanse, hvis ikke dette fører til et tilfredsstillende resultat. Kommunen må ha plikt til å sørge for at et udekket boligbehov for denne gruppen finner en tilfredsstillende løsning.

I forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov bør § 3-7 om boliger til vanskeligstilte, endres til følgende:

«§ 3-7 Hjelp til å skaffe bolig
Kommunen skal gi nødvendig hjelp til å skaffe bolig til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker.»

Det bør samtidig foretas en tilsvarende justering av den motsvarende bestemmelsen i NAV-sosialtjenesteloven § 15.

Rett til nødvendig bistand til å få et forsvarlig botilbud

Mye tyder på at de midlertidige botilbudene som gis, ofte er dårligere enn det som forutsettes, og at slike tilbud ikke sjelden gis for et vesentlig lengre tidsrom enn det som kan anses som midlertidig. Utvalgets flertall foreslår endret tittel, at det føyes til en ny andre setning og et nytt andre avsnitt i § 27 i Lov om sosiale tjenester i NAV, slik at denne lyder som følger:

Ǥ 27 Forsvarlige boforhold
Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke selv er i stand til dette. Slikt midlertidig botilbud skal ikke gis for lenger enn totalt tre måneder.
Den som etter tre måneder er uten et forsvarlig botilbud og ikke selv er i stand til å skaffe seg dette, har krav på nødvendig hjelp fra kommunen til å skaffe seg et egnet varig botilbud.»

Utvalgets mindretall vil ikke gå inn for at det innføres en slik individuell rettighet til nødvendig hjelp fra kommunen til å skaffe et egnet og varig botilbud.

I dag må midlertidige botilbud organiseres i NAV-kontoret, jf. § 13 i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen. Kommunene bør selv ha frihet til å velge hvor dette skal organiseres.

Tydeliggjøre ansvar for forsvarlig bosituasjon som del av kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester

Bistand til å få bolig bør tydeliggjøres som en del av kommunenes plikt til å gi råd, veiledning og annen bistand. I forslag til kommunal helse- og omsorgslov bør det føyes til nye punkt i bestemmelsen som bedre dekker behovet for hjelp til å skaffe et forsvarlig botilbud.

Boligsosialt arbeid som del av velferdsutdanningen

Boligsosialt arbeid bør være en del av den generelle helse- og sosialfaglige utdanningen.

Gjennom meldingen om velferdsutdanning bør det legges til rette for at boligens betydning vektlegges sterkere i forskningen.

Bedre datagrunnlag for å vurdere måloppnåelse

Det er behov for mer kunnskap om hva som gjør at personer kommer i en vanskelig situasjon på boligmarkedet. Det er også behov for individrettede data som kan følge utviklingen over tid.

ASSS-nettverket bør trekkes inn i utviklingsarbeidet av KOSTRA og rapportering på det boligsosiale arbeidet.

Det bør stimuleres til at det utvikles bedre støttesystemer for kommunene i deres arbeid innenfor det boligsosiale området.

Fotnoter

1.

Siden boligene vil kreve omfattende tjenesteoppfølging, er det forutsatt opptil 40 pst. tilskuddsutmåling. Det er videre antatt at halvparten av boligene anskaffes gjennom nybygging, og resten kjøpes brukt. Gjennomsnittlig anskaffelseskostnad for henholdsvis kjøp og bygging av kommunale boliger er for 2010 estimert til henholdsvis 1,5 og 1,65 mill. kroner.
Til toppen
Til dokumentets forside