NOU 2011: 20

Ungdom, makt og medvirkning

Til innholdsfortegnelse

10 Økonomiske og administrative konsekvenser

10.1 Innledning

Utvalget har arbeidet ut fra en forutsetning om at det vil være samfunnsmessige gevinster forbundet med å øke unges muligheter til å delta i politikk og samfunnsliv samt å medvirke i saker som angår dem selv. Den økonomiske nytteeffekten av forslagene er ikke utredet.

De fleste av tiltakene utvalget foreslår kan gjennomføres med uendret ressursbruk, men noen vil ha økonomiske konsekvenser. Ingen av tiltakene vil ha vesentlige administrative konsekvenser.

I det følgende gjennomgås tiltakene kapittel for kapittel, og det gis anslag på økonomiske konsekvenser – der dette er mulig. Gjennom utredningen foreslår utvalget at det gis støtte til forskning på ulike felt, uten at utvalget kommer opp med noen samlet sum. Forslagene er presentert samlet, til slutt i kapitlet.

10.2 Nærmere om økonomiske konsekvenser

Kapittel 3 Skolens demokratioppdrag

For å styrke demokratiopplæringen går utvalget inn for at det innføres et nytt, bredt demokratifag i grunnskolen, at skolevalg gjøres obligatorisk i videregående skole og at det lages et opplegg med frivillige skolevalg i grunnskolen.

Utvalget forutsetter at innføringen av et nytt demokratifag i grunnskolen vil skje innenfor dagens timetall. Innføringen vil derfor ikke ha økonomiske konsekvenser utover utgifter forbundet med en eventuell etterutdanning av lærere. Skolevalg avholdes allerede på majoriteten av landets videregående skoler, følgelig vil obligatoriske skolevalg ikke ha økonomiske konsekvenser. Skolevalg i grunnskolen kan avholdes etter modell fra skolevalgene i videregående skoler og vil heller ikke ha vesentlige økonomiske konsekvenser.

Utvalget går inn for å styrke det formelle elevdemokratiet i skolen og ber myndighetene utrede om elevgrupperåd bør lovfestes, om rett til elevrådsmidler bør forskriftsfestes og om lærere med ansvar for elevråd trenger mer kompetanse om elevmedvirkning.

Slike utredninger bør kunne gjøres innenfor relevante departementers ordinære budsjett og vil ikke ha økonomiske konsekvenser.

Utvalget vil sikre lærlingene bedre muligheter til medvirkning og går inn for at det gjennomføres forsøk med regionalt lærlingråd.

Ett fylke i hver av de fem regionene i landet bør gjennomføre et slikt forsøk. Forsøket finansieres gjennom en statlig bevilgning til fylkeskommunene som utfører forsøket. Kostnaden vil være minimum 200 000 kroner per fylke.

Utvalget vil at skolen skal ha en åpen holdning til organisasjoner og politiske partier og at elevers engasjement utenfor skolen skal anerkjennes. Utvalget ber skolemyndighetene understreke den demokratiske verdien av en åpen skole i læreplanens generelle del. Utvalget går også inn for at elever i videregående skole får rett til 20 dagers fravær, og at tillitsverv og lignende kan gi grunnlag for alternative arbeidskrav i relevante fag.

Ingen av disse forslagene vil ha økonomiske konsekvenser.

Kapittel 4 Organisasjonskanalen

Utvalget mener arbeidet med å inkludere ungdomsgrupper med lav deltakelse i organisasjonslivet må styrkes. Barne- og ungdomsorganisasjoner bør kunne få statlig tilskudd til økt lederkapasitet og oppfølging av grupper med høy frafallsrate. Utover dette bør barne- og ungdomsorganisasjonene gis tilgang til skolens lokaler utenom undervisningstid.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) forvalter i dag en tilskuddsordning for mangfold og inkludering. Denne bør styrkes med 1 million kroner, som øremerkes tilskudd til lederkapasitet og oppfølging av grupper med høy frafallsrate i barne- og ungdomsorganisasjonene.

Å åpne skolene for barne- og ungdomsorganisasjonene vil ikke ha vesentlige økonomiske konsekvenser. Mange skoler gjør dette allerede, og vi forutsetter at organisasjonene selv kan stå for tilsyn.

Utvalget vil styrke barne- og ungdomsorganisasjonenes mulighet til å delta i kommunal politikkutforming og planprosesser. Kommunene bør tilrettelegge for at det etableres lokale samarbeidsråd for barne- og ungdomsorganisasjonene, som velger sine representanter til ungdomsråd og andre relevante organer og prosesser i kommunene. Forholdet til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene bør også innarbeides i relevante veiledere om medvirkning etter plan- og bygningsloven.

Å tilrettelegge for etablering av lokale samarbeidsråd kan gjøres innenfor kommunenes ordinære budsjetter. Dette trenger ikke kreve mer enn at de aktuelle organisasjonene inviteres til et møte for å diskutere grunnlaget for å etablere et slikt samarbeidsorgan. Det videre arbeidet må organisasjonene selv ta ansvar for. Å revidere innholdet i veiledere vil ikke ha økonomiske konsekvenser. Slike revideringer må skje fra tid til annen, og vi forutsetter at de relevante departementer gjør dette innenfor sine ordinære budsjetter.

Kapittel 5 Myndighetsinitierte ordninger for medvirkning

Utvalget vil styrke ungdomsrådene som innflytelseskanal og går inn for at det utarbeides nasjonale retningslinjer for lokale ungdomsråd. Utvalget foreslår også et statlig tilskudd for kommuner som har ungdomsråd som følger retningslinjene, og ber myndighetene vurdere om kommuneansatte med ansvar for ungdomsråd trenger kompetanseheving.

Tilskuddsordningen utvalget foreslår har økonomiske konsekvenser. Utvalget mener det må settes av en årlig pott på anslagsvis 10 millioner kroner til dette formålet. Hvis myndighetene vurderer at kommuneansatte med ansvar for ungdomsråd trenger kompetanseheving, vil det være behov for en engangsbevilgning for å utvikle et egnet opplegg. Det vil også påløpe kostnader ved gjennomføringen av et eventuelt kurs. Kostnaden vil avhenge av hvordan kurset legges opp og hvor mange som skal delta.

Utvalget vil at ungdomsråd suppleres med andre medvirkningsordninger for å sikre at et mangfold av ungdomsstemmer kommer til orde, og ber derfor myndighetene på alle forvaltningsnivå om å ta i bruk metoden med ekspertgruppemøter. Utvalget går også inn for en forsøksordning med regionale ungdomskonferanser.

Ekspertgruppemøter kan avholdes som del av lokale, regionale og sentrale myndigheters arbeid med å innhente innspill fra ungdom, og vil ikke ha økonomiske konsekvenser. Ett fylke i hver av de fem regionene i landet bør gjennomføre forsøk med regional ungdomskonferanse etter modell fra dagens ordning i Nord-Trøndelag. Kostnaden vil være anslagsvis 200 000 kroner per fylke. Det forutsettes at fylkeskommunene som deltar i forsøket bidrar med en egenandel.

Utvalget vil at ungdom skal få relevant og forståelig informasjon fra myndighetene og går inn for at tjenesten ung.no får en egen post i statsbudsjettet. Utvalget foreslår også tiltak for å heve kompetansen til kommuneansatte om nettkommunikasjon med ungdom og at det utarbeides ungdomsvennlige versjoner av viktige politiske dokumenter.

Tjenesten ung.no har for 2012 en bevilgning på 2 millioner kroner over statsbudsjettet. Å gjøre dette til en permanent tjeneste vil ikke ha økonomiske konsekvenser utover dette.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) kan få oppdraget med å utvikle modeller for kommuners nettkommunikasjon med ungdom og å kurse kommuneansatte. Bevilgningen til Difi bør økes med anslagsvis 500 000 kroner.

Samtlige departementer har egne informasjonsavdelinger. Å utarbeide ungdomsvennlige versjoner av viktige politiske dokumenter bør gjøres som del av det løpende arbeidet i departementenes informasjonsavdelinger og vil ikke ha økonomiske konsekvenser.

Kapittel 6 Valgkanalen

Utvalget har diskutert unges valgdeltakelse og spørsmålet om senking av stemmerettsalderen, men foreslår ingen konkrete tiltak i dette kapitlet.

Kapittel 7 Digitalt medborgerskap

Utvalget vil at unge skal få mer kunnskap om sosiale medier i et demokratiperspektiv, og foreslår at digital medborgerkompetanse integreres det nye demokratifaget i grunnskolen.

Utvalget forutsetter at innføringen av et nytt demokratifag i skolen vil skje innenfor dagens timetall. Innføringen vil derfor ikke medføre noen økonomiske konsekvenser utover de utgifter som vil påløpe dersom myndighetene går inn for å etterutdanne lærere.

Kapittel 8 Personvern i nye medier

Utvalget vil sikre at unges personvern beskyttes på Internett. Feltet bør reguleres og unge som er utsatt for brudd på personvernet bør få hjelp.

Som et ledd i dette foreslår utvalget at slettmeg.no gjøres til en permanent tjeneste med egen post på statsbudsjettet. Prosjektet bør videreføres i samme form som det har i dag, og være underlagt Datatilsynet. Per i dag er den årlige kostnaden 2 250 000 kroner. Antakelig er det behov for en styrking av tiltaket på sikt.

Utvalget vil også at Datatilsynet, Forbrukerrådet og Teknologirådet stiller krav til nettaktører som Facebook og Google om standardiserte og brukervennlige personverninnstillinger.

Forslaget vil ikke ha økonomiske konsekvenser.

Utvalget foreslår videre at det foretas en juridisk utredning om muligheten for regulering av tredjepartsapplikasjoners innhenting og bruk av personopplysninger, og for ansvarliggjøring av nettplattformer som gir disse tilgang til sine brukere. En slik utredning kan gjøres innenfor Justis- og politidepartementets ordinære budsjett og vil ikke ha økonomiske konsekvenser.

I tillegg mener utvalget at personopplysningsloven må innskjerpe foreldres rett til å publisere personopplysninger om egne barn. Det nye lovverket må også gjøres kjent for foreldre.

Justis- og politidepartementet arbeider allerede med revidering av personopplysningsloven som del av departementets ordinære virksomhet. Forslaget til endring av loven har derfor ingen økonomiske konsekvenser. En kampanje for å gjøre lovverket kjent for foreldre vil ha større eller mindre økonomiske konsekvenser avhengig av hvordan arbeidet legges opp. Sosiale medier kan være en fornuftig og ressursbesparende kanal for informasjonsarbeidet.

Utvalget mener at skolen må gi opplæring i personvern, og foreslår at personvern i nye medier tas inn i undervisningen om digital kompetanse både i grunnskolen og i videregående opplæring. Skolen må framstå som et godt eksempel på personvern i praksis. Hver skole bør også gi én av de ansatte et særlig ansvar for personvern.

Å integrere et nytt tema i et eksisterende fag har ingen økonomiske konsekvenser. Personvernansvar i skolen vil inngå i arbeidsoppgavene til en ansatt ved skolen og vil ikke ha økonomiske konsekvenser.

Kapittel 9 Unge i tiltaksapparatet

Utvalget vil styrke barn og unges muligheter til medvirkning i barnevernet og slutter seg til følgende forslag fra Barnevernpanelet: Innføring av erfaringskonsulenter og tillitspersoner samt institusjonalisering av familieråd som arbeidsmetode. Utvalget går inn for en lovendring som sikrer at barn og unges erfaring og mening dokumenteres av barnevernet, og ber myndighetene om å utrede hvordan barnevernet kan tilføres mer kompetanse om betydningen av medvirkning og kunnskap om hvordan medvirkning kan skje.

De foreslåtte endringene i barnevernets praksis sammenfaller med forslagene fra Barnevernpanelet. BLD skal legge fram en stortingsmelding om barnevernet i 2012. Utvalget forutsetter at økonomiske konsekvenser av de nevnte forslagene vil bli vurdert som ledd i arbeidet med meldingen. Den foreslåtte utredningen bør også inngå i dette arbeidet, og innenfor BLDs ordinære budsjett. Å endre loven slik at barn og unges erfaringer og synspunkter må dokumenteres av barnevernet vil ikke ha økonomiske konsekvenser.

For unge som institusjonsplasseres mener utvalget at det er behov for flere lovendringer. Utvalget mener det bør utredes om barn som er fylt 12 år må samtykke til plassering etter barnevernloven § 4-4. Når det gjelder institusjonsplassering av barn over 12 år etter psykisk helsevernloven § 2-1 første ledd bør det utredes hvordan kontrollkommisjonens vurdering kan reguleres nærmere. Utvalget finner også at det bør utredes nærmere om barnevernloven § 4-4 femte ledd bør åpne for at barn over en viss alder, for eksempel 15 år, kan la seg frivillig plassere i institusjon eller fosterhjem uten samtykke fra foreldrene. I tillegg til dette går utvalget inn for at reglene om inngrep i selvbestemmelsen under institusjonsopphold bør inntas i lov, samt at det lovfestede minimumstilsynet ved barneverninstitusjoner økes.

Utredningene bør gjøres innenfor de relevante departementers ordinære budsjetter. Eventuelle økonomiske og administrative konsekvenser kan ikke beregnes før eventuelle lovforslag foreligger. Øking av tilsynet med barneverninstitusjoner vil ha økonomiske konsekvenser. Disse vil avhenge av omfanget på økningen, men utvalget forutsetter at tilsynet som et minimum fordobles.

Utvalget vil at unge asylsøkeres mulighet til å medvirke i egen sak må forbedres og at alle enslige mindreårige asylsøkere skal plasseres i omsorgsinstitusjon, med de rettigheter dette innebærer.

Å gi unge asylsøkere mulighet til å medvirke i egen sak bør inngå i den ordinære behandlingen av asylsaker og vil ikke ha økonomiske konsekvenser. Revidering av lovverket er foreslått av Justis- og politidepartementet i Prop. 141 L (2010–2011), og denne er nå under behandling i Stortinget.

Barnevernet bør få ansvar for alle enslige mindreårige asylsøkere. Barnevernet har allerede ansvar for alle barn og unge som befinner seg i Norge og som har behov for offentlig omsorg. Kostnadene ved denne endringen avhenger av hvor mange det er som befinner seg i den aktuelle gruppen. Det vi vet er at det har vært en markant nedgang fra 2010 til 2011. Bufdir oppgir at en plass i omsorgssenter er beregnet til drøyt 1,1 millioner kroner per år.

Forskning

Utvalget anbefaler at det gis støtte til forskning på følgende felt:

  • innføring av et nytt demokratifag i skolen

  • skolevalgenes betydning i demokratiundervisningen

  • forsøksordning med regionalt lærlingråd

  • effekten av å formalisere ungdomsrådene

  • forsøksordning med regional ungdomskonferanse

  • unges digitale medborgerskap

  • omfanget av mobbing og trakassering i sosiale medier

  • foreldres elektroniske overvåkning av egne barn

  • medierelaterte personvernkrenkelser i skolen

  • bruken av ettervern i barnevernet

  • ivaretakelse av enslige mindreårige asylsøkeres rettigheter

Forskningsmidlene bør bevilges via Norges forskningsråd.

Til dokumentets forside