1 Utredningens hovedinnhold
1.1 Tillit til regnskapsinformasjon – europeisk rettsharmoni
Utvalget fremmer i utredningen forslag til ny lov om revisjon og revisorer (revisorloven).
Revisjon skal bidra til tillit til foretakenes finansielle rapportering blant regnskapsbrukerne. Revisor skal utføre en uhildet og faglig kompetent kontroll av om regnskapet gir et riktig bilde av foretakets økonomiske stilling og resultat, og offentlig bekrefte resultatet av revisjonen i en revisjonsberetning. Som en del av dette arbeidet, har revisor også en viktig rolle i å hindre økonomisk kriminalitet. Revisor er allmennhetens tillitsperson ved utførelse av lovfestet revisjon. Allment tilgjengelige regnskaper som brukerne kan stole på, gir samfunnsmessige gevinster i form av reduserte transaksjonskostnader, sikrere skattegrunnlag og likere konkurransevilkår. Troverdig regnskapsinformasjon vil også bidra til å gi myndighetene et forsvarlig grunnlag for sin økonomiske politikk, blant annet med sikte på finansiell stabilitet.
Utvalgets forslag til ny revisorlov skal bidra til å sikre denne tilliten.
Lovforslaget er et ledd i et europeisk samarbeid for å skape tillit til finansiell rapportering og effektivisere den frie bevegelsen i det indre markedet i Europa. På revisjonsområdet har dette samarbeidet særlig bestått i at EU i 2014 vedtok regelpakken «Reform av revisjonsmarkedet». Regelpakken besto av endringer i direktiv 2006/43/EF om lovfestet revisjon av årsregnskaper og konsernregnskaper (revisjonsdirektivet) ved direktiv 2014/56/EU og forordning (EU) nr. 537/2014 om særlige krav ved revisjon av foretak av allmenn interesse (revisjonsforordningen). En sentral del av utredningen har vært å foreslå regler til gjennomføring av de ventede norske EØS-forpliktelsene etter endringene i revisjonsdirektivet og revisjonsforordningen.
Utvalget har lagt vekt på at lovverket skal være oversiktlig og tilgjengelig. Utvalget går inn for å samle de aller fleste reglene i den nye revisorloven, og at de ikke som nå spres på lov og forskrift. Det er søkt å gi loven en oversiktlig inndeling i kapitler. Det er viktig for å sikre god oversikt over et høyere antall bestemmelser i den nye loven som følge av ny EØS-relevant lovgivning og fordi det meste av regelverket foreslås samlet i loven.
Innstillingen er i hovedsak enstemmig. Ulike mindretall i utvalget har fremmet alternative forslag på enkelte punkter. Disse er gjengitt i kapittel 26.4.
1.2 Midler for å realisere formålet
Lovforslaget skal bidra til å oppfylle formålet om tillit til at regnskapet oppfyller gjeldende lovkrav og ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, jf. lovforslaget § 9-1. Lovforslaget omfatter virkemidler for å realisere formålet når det gjelder kompetanse og skikkethet, kvalitet og gjennomsiktighet i revisjonsforetakene, uavhengighet, revisors oppgaver og plikter, revisors kommunikasjon, plikter for de reviderte foretakene, offentlig tilsyn og reaksjoner på overtredelser.
Kompetanse og egnethet
Etter gjeldende revisorlov skal registrerte revisorer ha en bachelorgrad i regnskap og revisjon. Statsautoriserte revisorer må ha en mastergrad i regnskap og revisjon. Utvalget foreslår at det skal være nødvendig med en relevant mastergrad for å få godkjenning som revisor, men at innholdet i mastergraden skal bli mer fleksibelt. Etter utvalgets vurdering tilsier revisors rolle at revisorutdanningen må ligge på et høyt nivå. Et solid teoretisk grunnlag er sentralt for revisorenes evne til å ivareta sin funksjon i møte med et spesialisert og sammensatt næringsliv. I tillegg til en mastergrad i regnskap og revisjon som i dag, skal en mastergrad i økonomi og administrasjon eller en tilsvarende utenlandsk mastergrad kunne kvalifisere, så fremt utdanningen omfatter minst seksti studiepoeng innenfor fagemner som utgjør sentral revisorkompetanse. Mulighet for ulike spesialiseringer i utdanningsløpet til fremtidige revisorer, vil etter utvalgets vurdering styrke forutsetningene for å kunne utføre revisjon av høy kvalitet.
Utvalget går inn for at det fremover bare skal være en kategori revisorer – statsautorisert revisor. Registrerte revisorer ved lovens ikrafttredelse skal etter forslaget bli statsautoriserte revisorer.
Utvalget vil styrke vilkårene om skikkethet for å få godkjenning som revisor. Utvalget foreslår at godkjenning ikke skal gis til personer som har utvist en atferd som gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan utøve yrket på en forsvarlig måte, for eksempel at søkeren har fått negative forvaltningsvedtak rettet mot seg. Tilbakekall av autorisasjon som regnskapsfører eller tilleggsskatt er mulige eksempler.
Utvalget foreslår å øke kravet om etterutdanning fra 105 timer til 120 timer i løpet av de tre siste årene. Utvalget anbefaler også øket fleksibilitet i hvordan kravet til etterutdanning kan innfris, spesielt ved at det i større grad overlates til den enkelte revisor å vurdere hvilken etterutdanning hun eller han har behov for. Utvalget foreslår også større frihet til å oppfylle kravet på andre måter enn ved tradisjonelle kurs.
Kvalitet og gjennomsiktighet i revisjonsforetakene
Endringsdirektivet fra 2014 stiller en rekke krav til administrative rutiner og systemer for kvalitetsstyring. Kravene er for en stor del hentet fra den internasjonale standarden for kvalitetsstyring «ISQC 1», som revisjonsforetakene allerede i dag må forholde seg til. Lovreglene blir imidlertid mer omfattende. I tillegg foreslår utvalget at revisjonsforetak, på linje med andre foretak under tilsyn, skal følge Finanstilsynets risikostyringsforskrift. Loven vil stille overordnede krav om at revisjonsforetakene skal ha forsvarlige rutiner for administrasjon, regnskap og informasjonssikring, samt kvalitetsstyring som sikrer at retningslinjer, rutiner og beslutninger blir fulgt.
Revisjonsforordningen krever at revisjonsforetak som reviderer foretak av allmenn interesse skal avgi en årlig åpenhetsrapport med informasjon om sentrale forhold i foretaket. I dag følger tilsvarende regler av revisorloven.
Uavhengighet
Tillit til at revisor har vært objektiv ved revisjonen av regnskapet, er en forutsetning for å oppfylle lovverkets formål. Lovregler om revisors uavhengighet skal bidra til å sikre slik tillit. De nærmere kravene til uavhengighet bør hindre tilknytning mellom revisor og det reviderte foretaket som er egnet til å svekke tilliten til revisors objektivitet, og ta hensyn til at krav som går ut over dette innebærer en unødvendig svekkelse av tilbudet i revisjonsmarkedet. Ved endringsdirektivet er uavhengighetsreglene i revisjonsdirektivet bygget ut til et utfyllende sett med bestemmelser. Utvalget foreslår uavhengighetsregler i revisorloven i samsvar med direktivet uten særnorske tillegg.
Revisjonsforordningen fastsetter at selskaper som reviderer foretak av allmenn interesse som hovedregel ikke kan ha oppdraget i mer enn ti år. Forordningen åpner på dette punktet for nasjonale tilpasninger. Perioden kan forlenges hvis revisor blir gjenoppnevnt etter utløpet av de ti årene etter en anbudsprosess. Gjenoppnevning kan ikke skje for mer enn ti nye år. Utvalget foreslår at perioden for pliktig firmarotasjon utvides på denne måten. Utvalget har lagt vekt på hensynet til foretakenes frie revisorvalg, og at et flertall av landene i EU har benyttet forordningens adgang til å utvide perioden for firmarotasjon.
Revisjonsforordningen forbyr revisor for foretak av allmenn interesse å yte visse tjenester til revisjonskunden, for eksempel kan regnskapsføring og juridiske tjenester ikke ytes. Forordningen åpner for visse nasjonale unntak. Utvalget foreslår å utnytte rommet for nasjonale tilpasninger, ved at et selskap som reviderer et foretak av allmenn interesse kan gi skatteråd og yte verdsettelsestjenester. Levering av slike tjenester vil være betinget av at tjenesten ikke er av en type eller et omfang som gjør at revisor kommer i konflikt med de alminnelige reglene om uavhengighet. Revisor har ofte kunnskap om virksomheten som gjør det rasjonelt å gi skatteråd.
Plikter for det reviderte foretaket
Revisjonsplikt innebærer en plikt til å se til at årsregnskapet og et eventuelt konsernregnskap blir revidert av en statsautorisert revisor eller et godkjent revisjonsselskap (i lovforslaget omtales disse som revisjonsforetak). Den reviderte skal se til at revisor kan utføre alle undersøkelser revisor finner nødvendig, og gi revisor adgang til de opplysninger som denne krever for å utføre sitt oppdrag. Det er revisor som definerer hvilket materiale som er påkrevd for å utføre en forsvarlig revisjon som grunnlag for å kunne avgi en revisjonsberetning. Revisor vil normalt få tilgang til ofte sensitiv foretaksinformasjon, og har som hovedregel plikt til å bevare taushet om dette. Utvalget foreslår visse justeringer i revisjonsplikten for å sikre at grensene for revisjonsplikt for andre foretaksformer samordnes med grensene for aksjeselskaper. Utvalget vil også sikre at alle foretak under tilsyn av Finanstilsynet er revisjonspliktige.
Gjeldende lovs bestemmelse om at styret hvert år skal avholde et møte med revisor uten at daglig leder er til stede, er også foreslått videreført, men flyttes til aksjeloven og allmennaksjeloven. Annen selskapslovgivning skal vise til aksjeloven på dette punktet. Utvalget går inn for å utvide formålet med møtet noe. Styret og revisor skal drøfte sentrale regnskapsmessige forhold og andre forhold som revisor mener styret bør informeres om, blant annet regnskapsmessige forehold der revisor ser vesentlige svakheter og mangler ved vurderingene den daglige ledelsen har gjort.
Foretak av allmenn interesse skal som hovedregel ha egne revisjonsutvalg, som skal være uavhengige av styret. Revisjonsforordningen og endringsdirektivet utvider oppgavene til dette selskapsorganet, blant annet ved at utvalget skal informere styret om resultatet av den lovfestete revisjonen, og forklare hvordan revisjonen bidro til regnskapsrapportering med integritet og utvalgets rolle i denne prosessen, utvalget skal komme med anbefalinger overfor styret for å sikre rapporteringens integritet, utvalget skal ha løpende kontakt med revisor, skal vurdere og overvåke revisors uavhengighet, og skal forberede selskapets valg av revisor.
Revisjonsutførelsen – god revisjonsskikk og profesjonell skepsis
Revisor skal i henhold til lovforslaget § 9-4 tredje ledd utføre den lovfestete revisjonen i samsvar med god revisjonsskikk. Dette er en rettslig standard som peker på oppfatningen til enhver tid blant samvittighetsfulle revisorer. God skikk vil som regel bli etablert som følge av at bransjen legger til grunn internasjonale revisjonsstandarder som er oversatt av Den norske Revisorforening. Kravet om god revisjonsskikk vil supplere loven for spørsmål som ikke er lovfestet. Dette er også en videreføring av gjeldende rett, men utvalget har i noe større grad enn direktivet, forordningen og gjeldende lov presisert hvilke forhold som forventes analysert i henhold til god revisjonsskikk.
Revisor skal også utføre revisjonen med profesjonell skepsis. Dette kriteriet er hentet fra direktivet og internasjonale standarder, og peker på en kritisk tilnærming. Revisor skal spesielt være oppmerksom på omstendigheter som kan føre til en relevant feilinformasjon. Revisor skal særlig utvise profesjonell skepsis ved vurdering av regnskapsestimater om virkelige verdier, nedskrivninger av eiendeler, avsetninger, transaksjoner med nærstående parter og fremtidige kontantstrømmer av betydning for foretakets evne til fortsatt drift.
Revisors kommunikasjon
Revisor kommuniserer med regnskapsbrukerne gjennom revisjonsberetningen. Revisor skal i første rekke uttale seg om årsregnskapet etter revisors mening gir et rettvisende bilde i samsvar med det regnskapsregelverket som er benyttet, og om regnskapet oppfyller lovkrav. Utvalget foreslår i tråd med revisjonsdirektivet og anerkjente standarder for revisjon, at loven skal presisere opplysninger som skal gis i beretningen, blant annet at revisors konklusjon enten skal være uten forbehold, med forbehold eller negativ.
Revisjonsforordningen stiller tilleggskrav til revisors beretning som vil gjelde for foretak av allmenn interesse. Revisor skal blant annet beskrive de betydeligste risikoer for vesentlig feilinformasjon, oppsummere hvordan risikoene er fulgt opp, og redegjøre for forhold ved foretaket som har stått sentralt i revisjonen. Formålet er å øke regnskapsbrukernes nytte av beretningen.
Revisor må under sin revisjon ha kontakt med den revidertes administrasjon, inkludert daglig leder og lederen for økonomifunksjonen, for å skaffe seg et grunnlag for å konkludere i revisjonsberetningen. Der den reviderte etter revisors vurdering ikke følger opp påpekte forhold på en tilfredsstillende måte, er det nødvendig at revisor følger videre opp med mer formell skriftlig rapportering til ledelsen. Utvalget mener at det i tillegg er behov for å presisere krav i loven om å kommunisere skriftlig med styret om vesentlige forhold som har fremkommet gjennom revisjonen. Dette skal erstatte det gjeldende kravet om å påpeke nærmere angitte forhold i nummererte brev.
Tilsyn
Finanstilsynet skal godkjenne, føre tilsyn, og treffe vedtak om reaksjoner ved blant annet relevante lovbrudd – både overfor revisorer og revisjonsselskaper. Tilsynets kompetanse følger da i hovedsak av finanstilsynsloven. Både endringsdirektivet og revisjonsforordningen utvider på noen punkter hvilke virkemidler som skal være tillagt tilsynsmyndigheten.
Revisorer og revisjonsselskaper skal være underlagt kvalitetskontroll av Finanstilsynet eller den tilsynet utpeker. Bestemmelsen gir grunnlag for å videreføre at Den norske Revisorforening fører kvalitetskontroll med revisorer som ikke reviderer foretak av allmenn interesse. Finanstilsynet skal utføre kvalitetskontroll med revisorer for slike foretak.
Tilsynet med foretak av allmenn interesse vil bli regulert av særlig finanstilsynsloven og verdipapirhandelloven, som begge foreslås endret som ledd i gjennomføring av revisjonsforordningen. Etter lovforslaget får foretak av allmenn interesse samt personer og foretak som utfører oppgaver i forbindelse med revisjon av slike foretak, plikt til å gi de opplysninger som Finanstilsynet ber om og som er nødvendige for tilsynet med at revisjonsforordningen overholdes. Finanstilsynet vil i verdipapirhandelloven få hjemmel til å føre tilsyn med at noterte foretak overholder sine plikter etter forordningen, og skal om nødvendig kunne gi pålegg om retting.
Reaksjoner
Revisor og et revisjonsselskap blir erstatningsansvarlig hvis en regnskapsbruker lider tap som en følge av forsettlige eller uaktsomme brudd på lov- eller ulovfestet rett. Regelverket om erstatning vil i hovedsak forbli uendret hvis lovforslaget vedtas. Forskjellen er at utvalget foreslår at domstolene kan legge vekt på ansvarsfordelingen mellom revisor og den reviderte hvis det i unntakstilfeller blir aktuelt å lempe ansvaret. Denne tilføyelsen vil typisk ta sikte på tilfeller der styret eller daglig leder har vært kvalifisert uaktsomme i sin utarbeidelse av årsregnskapet, mens revisor har utvist simpel uaktsomhet i sin kontroll, og dette vil være et argument for at ansvaret vil virke «urimelig tyngende», se forslaget § 11-1.
Finanstilsynet kan kalle tilbake en godkjenning hvis en revisor må anses uskikket som følge av brudd på lov eller forskrift som er grov eller flere overtredelser til sammen er grove, eller hvis revisor blir illikvid eller andre vilkår for godkjenning ikke lenger er til stede. Finanstilsynet kan suspendere godkjenningen hvis revisor er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekall, inntil straffesaken er avsluttet. Tilbakekall av godkjenningen for et revisjonsselskap følger i hovedsak samme system.
Endringsdirektivet og revisjonsforordningen pålegger landene å innføre reaksjonsformer som gjeldende revisorlov ikke åpner for. Dette er overtredelsesgebyr, ledelseskarantene og et forbud mot å kunne undertegne revisjonsberetninger. Dette vil gi større fleksibilitet for tilsynsmyndigheten til å skreddersy en reaksjon som finnes hensiktsmessig, særlig i tilfeller der tilbakekall ikke er aktuelt, men der preventive hensyn tilsier en reaksjon på bruddet. Overtredelsesgebyr skal etter forslaget bare kunne ilegges et revisjonsforetak, ikke revisor personlig. Ledelseskarantene og forbud mot å kunne undertegne revisjonsberetninger vil rette seg mot en revisor personlig. Vilkåret er i alle tilfeller at overtredelsen er grov. Ledelseskarantene og forbudet mot å kunne undertegne revisjonsberetninger skal kunne ilegges for inntil tre år.
Lovforslaget gjennomfører nye direktivkrav om at tilsynets vedtak om en reaksjon som hovedregel skal publiseres på tilsynets nettsted. Utvalget foreslår også lovbestemmelser som gjennomfører krav i revisjonsforordningen og endringsdirektivet om at også foretak av allmenn interesse og ledere i slike foretak skal kunne ilegges overtredelsesgebyr og ledelseskarantene.
Utvalget foreslår enkelte endringer i adgangen til å anvende straff. Sammenlignet med gjeldende lov, er straffebudet foreslått strammet inn, særlig ved at nedre skyldkrav foreslås til grov og ikke simpel uaktsomhet og ved begrensning av de overtredelsene som kan straffes. Strafferammen foreslås til bøter eller fengsel inntil ett år for de alvorligste overtredelsene – hvis revisor forsettlig eller grovt uaktsomt avgir uriktig revisjonsberetning og overtredelsen er grov. For andre lovbrudd foreslås kun bøtestraff.
1.3 Forholdet mellom revisor- og regnskapsførerprofesjonen – fortsatt ulike lover
Utvalget har i samsvar med mandatet foretatt en overordnet vurdering av forholdet mellom revisor- og regnskapsførerprofesjonen og vurdert om det er hensiktsmessig å integrere revisorloven og regnskapsførerloven i én felles lov.
Revisjon er en uavhengig kontroll av regnskapets riktighet på grunnlag av lov og god revisjonsskikk – anerkjent praksis blant dyktige og ansvarsbevisste utøvere av yrket. Revisor skal i revisjonsberetningen gi uttrykk for sin mening om det reviderte regnskapet gir et rettvisende bilde i samsvar med det regelverket for finansiell rapportering som er anvendt. Etter regnskapsførerloven § 2 første ledd regnes som regnskapsføring etter loven utføring av oppdragsgivers plikter etter regnskaps- og bokføringslovgivningen og utarbeidelse av oppgaver og opplysninger for oppdragsgiver som denne skal gi i henhold til lov eller forskrift. Det inkluderer bokføring, utarbeidelse av årsregnskap, utarbeidelse av skattemelding eller selskapsmelding med vedlegg og lønnsoppdrag.
På et overordnet nivå skal både revisorloven og regnskapsførerloven bidra til å sikre god kvalitet på foretakenes finansielle rapportering. Revisorer og regnskapsførere utfører imidlertid ulike funksjoner og har ulike roller. Reguleringen av revisorer og revisjon skal beskytte den offentlige interessen i at revisors kontrollfunksjon fungerer etter hensikten. Reguleringen av regnskapsførere og regnskapsføring skal i hovedsak sikre brukerne av regnskapstjenester kompetent bistand, herunder at utarbeiding av regnskaper skjer i samsvar med gjeldende regelverk. De ulike rollene og funksjonene, herunder ulike formål med regulering av profesjonene, må reflekteres i lovgivningen på en tydelig måte.
Utvalget går inn for å opprettholde dagens løsning med egne lover for henholdsvis regnskapsførere og revisorer. På de områder hvor det er aktuelt med samordning av reglene, kan samme eller likeartede bestemmelser benyttes i begge lover.
1.4 Oppnevning
Revisor- og regnskapsførerlovutvalget ble oppnevnt av Kongen i statsråd 2. oktober 2015, og fikk slik sammensetning:
Leder
Professor Johan Giertsen (Bergen)
Medlemmer
Seksjonssjef Kjersti Elvestad (Oslo)
Daglig leder Hege Skogland Mokleiv (Haugesund)
Leder fag Hanne Opsahl (Lier)
Seksjonssjef Monica Sivertsen (Oslo)
Statsautorisert revisor Unn Helen Aarvold (Oslo)
Avdelingsdirektør Alexander Behringer (Bærum)
Administrerende direktør Per Hanstad (Oslo)
Statsautorisert revisor Geir-Atle Monsen (Oslo)
Statsautorisert revisor Odd Kristian Stavaas (Trondheim)
Fagsjef Iman Winkelman (Lørenskog)
Utvalgets medlem Monsen fratrådte i mars 2016, og ble erstattet av statsautorisert revisor Morten Bamle (Oslo).
Medlemmet Behringer fratrådte i oktober 2016. Avdelingsdirektør Marianne Irgens (Bærum) ble oppnevnt i hans sted.
Utvalgets sekretærer har vært seniorjurist Eyvinn Rudjord Helgevold (Finansdepartementet), fagsjef Espen Knudsen (Revisorforeningen), fagansvarlig for regnskap Jan Terje Kaaby (Regnskap Norge), rådgiver Cathrine Sannes (Finanstilsynet).
Stud.jur. (senere master i rettsvitenskap) Kristin Hellum Narjord har bistått utvalget med korrekturlesing, kildekontroll mv.
1.5 Mandat
Revisor- og regnskapsførerlovutvalget ble gitt følgende mandat:
«I. Bakgrunn
Europaparlamentet og Rådet vedtok i direktiv 2014/56/EU endringer i gjeldende revisjonsdirektiv (2006/43/EF). I tillegg vedtok Europaparlamentet og Rådet i forordning 537/2014 særlige krav til lovpålagt revisjonen for foretak av allmenn interesse, samt revisorer og revisjonsselskap for slike foretak. EØS-regler som svarer til gjeldende revisjonsdirektiv, er gjennomført i lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven).
Hovedformålet med endringene i revisjonsdirektivet og ny forordning om særlige krav til lovpålagt revisjon for foretak av allmenn interesse er å styrke revisjonskvaliteten, styrke konkurransen mellom revisjonsselskapene, sette klarere og strengere krav til revisors uavhengighet, styrke tilsynet med revisorene og revisjonsselskapene, sikre at revisjonstjenester i større utstrekning kan ytes over landegrensene i EU, samt å redusere byrdene for små og mellomstore foretak.
De vedtatte EU-rettsaktene er EØS-relevante og forventes innlemmet i EØS- avtalen. Forventede EØS-regler som svarer til EU-regelverket, vil kreve endringer i det norske regelverket for revisjon og revisorer. I tillegg er det behov for en større og mer helhetlig gjennomgang av revisor- og revisjonslovgivningen, utover det som kreves for gjennomføring av de forventede EØS-reglene.
Sett i lys av utviklingen i profesjonstjenestene på revisor- og regnskapsførerområdet siden ikrafttredelsen av hhv. revisorloven og lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere (regnskapsførerloven), er det grunn til foreta en overordnet vurdering av forholdet mellom de to profesjonene, samt en gjennomgang av regnskapsførerlovgivningen for å vurdere behov for endringer i lys av utviklingen siden regnskapsførerloven av 1993.
II. Utredningsoppgaver
1. Utvalget skal foreta en bred og helhetlig gjennomgang av det norske revisjons- og revisorregelverket og utrede og komme med forslag til ny lov om revisjon- og revisorer, samt forslag til regelverksendringer i andre berørte lover og/eller forskrifter der dette er nødvendig som følge av mandatet.
Utvalget skal blant annet utrede og komme med forslag til:
Regler som gjennomfører forventede EØS-regler som svarer til Europaparlaments og Rådsdirektiv 2014/56/EU og Europaparlaments og Rådsforordning 537/2014. Der EU-regelverket åpner for nasjonale valg, skal utvalget omtale dette særskilt og komme med forslag og begrunnelse for hvilken løsning utvalget har valgt å gå for.
Regler om revisorlovens virkeområde, herunder revisorlovgivningens anvendelse på Svalbard.
Regler om vilkår for å få og beholde godkjenning som revisor, herunder krav til utdanning og etterutdanning, samt om revisjonspraksis fra offentlig og privat virksomhet bør sidestilles.
Regler om revisors uavhengighet, herunder om det bør stilles andre krav til uavhengighet for små og mellomstore foretak (foretak som ikke er av allmenn interesse). Eventuelle andre krav til revisors uavhengighet for små og mellomstore foretak må vurderes opp mot regnskapsførers rolle, for å sikre en fornuftig rolleavklaring, jf. også mandatets punkt 7.
Regler om krav til revisors rapportering/beretning, herunder om det bør stilles andre krav til revisjonsberetning for små foretak.
Regler om revisors erstatningsansvar, herunder om EU-kommisjonens rekommandasjon 2008/473/EF om begrensning av revisors erstatningsansvar bør gjennomføres i norsk rett, og om gjeldende krav om sikkerhetsstillelse bør endres til krav om ansvarsforsikring.
Regler om Finanstilsynets muligheter til å ilegge administrative sanksjoner og reaksjoner ved eventuelle brudd på revisorlovgivningen.
Regler om krav til oppbevaring av revisjonsdokumentasjon og andre dokumentasjonskrav
2. Ved vurderingen skal utvalget legge vekt på de hensyn som ligger til grunn for de nye EU-reglene, jf. punkt I over, og særlig revisors rolle som allmenhetens tillitsperson.
3. Utvalget skal i sitt arbeid legge til grunn at revisor har en viktig funksjon i bekjempelse av ulike former for økonomiske kriminalitet. Utvalget skal utrede og komme med forslag til regler om hensiktsmessige rammer for rapportering til revisjonsutvalg, styre og offentlige myndigheter, som kan bidra til å forhindre og eventuelt avdekke økonomisk kriminalitet hos den revisjonspliktige.
4. Den nye EU-reguleringen tilsier at særnorske regler vurderes på nytt. Utvalget skal derfor vurdere behovet for å videreføre gjeldende særnorske regler i revisorlovgivningen. Eventuelle forslag om videreføring eller nye særnorske regler skal særskilt begrunnes.
5. Utvalget skal vurdere om det bør gis regler som sikrer proporsjonal anvendelse og kontroll med etterlevelse av revisjonsstandardene ved revisjon av små og mellomstore foretak, og eventuelt komme med forslag til slike regler.
6. Selv om utvalget skal foreta en bred og helhetlig gjennomgang av det norske revisjons- og revisorregelverket, skal utvalget ikke vurdere terskelverdiene for fravalg av revisjon for små aksjeselskaper, jf. aksjeloven § 7-6 første ledd nr. 1–3. Gjeldende terskelverdier skal legges til grunn for utvalgets arbeid. Utvalget skal heller ikke vurdere krav om særattestasjoner etter selskapslovgivningen eller annen lovgivning.
7. Både revisorloven og regnskapsførerloven har som formål å sikre kvaliteten i foretakenes finansielle rapportering. Konsesjons, tilsyns- og sanksjonsregler er i stor grad de samme for begge bransjer. Flere revisjonsselskaper er i dag også tilbydere av regnskapsførertjenester. Utvalget skal foreta en overordnet vurdering av forholdet mellom de to profesjonene, der deres roller, funksjon og grensesnitt klargjøres. På bakgrunn av utvalgets vurderinger skal utvalget foreta en helhetlig gjennomgang av regnskapsførerloven med sikte på å vurdere behov for samordning av regler i revisor- og regnskapsførerloven, og skal videre vurdere om det er hensiktsmessig å integrere de to lovene i én felles lov. Utvalget skal foreslå lovregler som reflekterer utvalgets vurderinger.
III. Tidsfrister mv.
Utvalget skal følge retningslinjene i Utredningsinstruksen, herunder utrede økonomiske og administrative konsekvenser av de forslag som fremmes. Det skal utarbeides utkast til lov- og forskriftsendringer som reflekterer utvalgets forslag og vurderinger. Utkast til lov- og forskrift skal utarbeides i tråd med retningslinjene i heftet «Lovteknikk og lovforberedelser». Utredningen skal trykkes i NOU-serien (Norges offentlige utredninger).
Dersom det anses hensiktsmessig, kan utvalget nedsette egne underutvalg til å utrede bestemte deler av mandatet. Utvalget avgjør selv om og på hvilken måte eventuelle underutvalg skal rapportere til utvalget og forankre sine vurderinger og konklusjoner der. Utvalget kan etter nærmere avtale med Finansdepartementet utnevne eksterne medlemmer og sekretærer til slike underutvalg. Utvalget kan også etter nærmere avtale med Finansdepartementet innhente eksterne betenkninger om nærmere angitte spørsmål.
Finansdepartementet kan gjøre endringer, utdypninger og tillegg i mandatet.
Med unntak av den overordnede vurderingen av forholdet mellom revisor- og regnskapsførerrollen, kan utredning av punkt 7 i mandatet avgis til Finansdepartementet innen 24 måneder etter nedsettelse.
Utredning av punktene 1 til 5 i mandatet skal avgis til Finansdepartementet innen 18 måneder etter nedsettelse.»
Finansdepartementet har gitt utvalget utsatt frist for å avgi utredning av punktene 1–5 i mandatet (revisorloven) til 29. juni 2017.
1.6 Utvalgets arbeid
Utvalget har holdt atten møter.
Utvalget har adgang til å sette ned underutvalg for «å utrede bestemte deler av mandatet». Utvalget gjorde dette med erstatningsspørsmålene. Underutvalgets innstilling om revisors erstatningsansvar er trykket som vedlegg til denne utredningen.
Utvalget har på to møter invitert eksterne til å orientere. På møtet som drøftet utdanning redegjorde representanter for utdanningsinstitusjonene om sitt syn på utdanningskravene for revisorer. På møtet som drøftet revisors erstatningsansvar innledet professor Erling Johan Hjelmeng. Han var medlem av Underutvalget som nevnt.