NOU 2018: 9

Regnskapsførerloven— Forslag til ny lov om regnskapsførere

Til innholdsfortegnelse

10 Konsekvensvurderinger

10.1 Samlede konsekvenser

Utvalgets forslag til ny regnskapsførerlov viderefører i hovedsak innholdet i og omfanget av reguleringen fra den gjeldende loven. Utvalget foreslår, i likhet med den gjeldende loven, en lov basert på minstekrav til yrkesutøvernes kvalifikasjoner og skikkethet. Virkeområdet videreføres i hovedsak uendret. Utvalget foreslår samtidig at reguleringen i større grad rettes inn mot regnskapsforetakene, som blant annet skal ha plikt til å utpeke en godkjent regnskapsfører som ansvarlig for hvert regnskapsoppdrag. Etter Utvalgets vurdering vil lovreglene dermed passe bedre til hvordan regnskapsførervirksomhet drives i praksis, men innholdet endres ikke vesentlig. Lovstrukturen er betydelig endret i Utvalgets forslag.

Utvalget vurderer at forslaget til ny regnskapsførerlov samlet sett vil ha begrensede økonomiske konsekvenser og ikke medføre vesentlig endret ressursbruk blant regnskapsførere, oppdragsgivere som kjøper regnskapstjenester, Finanstilsynet eller andre offentlige myndigheter. Lovforslaget vil gi enkelte besparelser. Det vises til den nærmere redegjørelsen nedenfor.

Utvalget har redegjort for de konsekvensene som har hatt betydning for utvalgets forslag i omtalen av forslagene i de enkelte kapitlene i utredningen. Dette inkluderer beskrivelse av problemstillingene utredningen reiser, relevante tiltak og prinsipielle spørsmål ved gjennomføringen av dem, og virkninger av alternative løsninger der det etter utvalgets vurdering har vært grunn til å vurdere alternativer. Nedenfor har utvalget gjort en oppsummerende vurdering av vesentlige virkninger som lovforslaget kan forventes å medføre. Utvalget har tatt utgangspunkt i de gjeldende reglene og vurdert konsekvenser av foreslåtte endringer.

10.2 Konsekvenser av de enkelte forslagene

10.2.1 Regnskapsføring i enkeltpersonforetak

Utvalget foreslår at statsautoriserte regnskapsførere som ønsker å drive regnkapsførervirksomhet i enkeltpersonforetak, må registrere seg i Foretaksregisteret. For den enkelte regnskapsføreren medfører dette et gebyr på 2 250 kroner ved elektronisk registrering. Det vises til omtalen i punkt 4.2.2 under overskriften «Registrering av enkeltpersonforetaket».

Utvalget foreslår at ekstern regnskapsføring som drives i enkeltpersonforetak skal følge risikostyringsforskriften. I dag gjelder dette kun for regnskapsselskaper. Enkeltpersonforetakene skal følge de overordnede kravene i risikostyringsforskriften § 6 første ledd, jf. § 8, om at foretaket løpende skal vurdere hvilke vesentlige risikoer som er knyttet til virksomheten og dokumentere vurderingen. Forslaget antas å ha begrensede konsekvenser, all den tid også enkeltpersonforetak etter standard for god regnskapsføringsskikk (GRFS) punkt 2.1 må ha nødvendige interne rutiner som sikrer at oppdragsavtalen og krav gitt i eller i medhold av lov etterleves, samt at oppdragsgiveres og regnskapsførervirksomhetens egne interesser ivaretas. Videre anbefaler GRFS allerede at enkeltpersonforetak gjennomfører risikostyring og internkontroll som beskrevet i risikostyringsforskriften § 6 og § 7. Det vises til omtalen i punkt 7.2.2.

For å likestille ulike foretaksformer, foreslås det at også enkeltpersonforetak skal kunne utpeke andre statsautoriserte regnskapsførere enn innehaveren som oppdragsansvarlige regnskapsførere. Dette innebærer en forenkling for slike regnskapsforetak, som i større grad får anledning til å organisere sin virksomhet slik de selv ønsker. Det vises til omtalen i punkt 6.2.2.

10.2.2 Daglig leder i regnskapsselskaper

Utvalget foreslår at regnskapsselskaper ikke lenger skal ha krav om en daglig leder som er statsautorisert regnskapsfører. Daglig leder skal fortsatt oppfylle krav til skikkethet. Dette innebærer en forenkling for slike regnskapsforetak, som i større grad får anledning til å organisere sin virksomhet slik de selv ønsker. Det vises til omtalen i punkt 4.1.2 under overskriften «Krav til ledelsen mv.». Se likevel punkt 10.2.8 nedenfor om forslaget om at en statsautorisert regnskapsfører skal ha ansvar for kvalitetsstyringen i foretaket.

10.2.3 Utdanning og praksis

Utvalgets forslag om krav til utdanning og praksis for å få godkjenning som regnskapsfører, viderefører i det vesentlige de gjeldende kravene. Vilkårene om innholdet i utdanningen blir noe mer fleksible. Utvalget foreslår å utvide kravet om praksis for søkere med bachelorgrad fra to til tre år. Etter Utvalgets vurdering vil denne økningen antakelig ikke medføre begrensninger i markedsadgangen eller kostnadsøkninger av betydning. Etter forslaget er godkjenning kun påkrevet for å kunne være oppdragsansvarlig regnskapsfører eller ha ansvar for kvalitetsstyringen i regnskapsforetaket. Disse oppgavene er kun unntaksvis aktuelle for regnskapsførere med mindre enn tre års praksis. Endringen påvirker ikke muligheten til å utføre oppgaver som medarbeider i et regnskapsforetak. For søkere med mastergrad beholdes gjeldende krav om to års variert og relevant praksis.

Minstekravet til utdanning skal fortsatt være en bachelorgrad i økonomi og administrasjon eller regnskap og revisjon, med krav til et minste antall studiepoeng innenfor emner som underbygger yrkesutøvelsen. I dag er slike krav fastsatt i anbefalt plan for bachelor i økonomi og administrasjon – profilering regnskapsfører. Etter forslaget skal dette lovfestes. Vilkårene blir noe mer fleksible enn i planen. På tilsvarende vilkår, gis godkjenning også på grunnlag av en mastergrad i økonomi og administrasjon, regnskap og revisjon eller en annen lignende mastergrad. Det vises til omtalen i punkt 5.2.2. Utvalget vurderer derfor at de foreslåtte utdanningskravene ikke vil medføre økte kostnader eller endringer i adgangen til markedet.

Utvalget foreslår å videreføre at utdanning og praksis for å få godkjenning som revisor, skal gi grunnlag for godkjenning som regnskapsfører. Det vises til omtalen i punkt 5.1.2, 5.2.2 og 5.3.2. Forslaget medfører dermed ingen endringer i markedsadgangen for godkjente revisorer.

10.2.4 Etterutdanning

Utvalget foreslår å justere kravet til antall timer etterutdanning fra 77 til 80 timer for hver treårsperiode. Samtidig foreslås det mer fleksible krav til innholdet av etterutdanningen og hvordan den kan gjennomføres, som kan gi reduserte kostnader. Det vises til omtalen i punkt 5.5.2.

10.2.5 Deponering

Utvalget foreslår at regnskapsførere som frivillig sier fra seg godkjenningen, skal få godkjenningen tilbake uten ny prøving av kravene til utdanning og praksis. De som søker om å få godkjenningen tilbake, må kun oppfylle vilkårene om skikkethet og etterutdanning. Deponeringsløsningen sikrer at søkere som fikk autorisasjon etter eldre regler, og som ikke oppfyller de gjeldende vilkårene om utdanning eller praksis, kan komme tilbake til yrket. Løsningen medfører også forenklet søknadsbehandling i Finanstilsynet. Det vises til omtalen i punkt 4.6.2.

10.2.6 Regnskapsførertittel

Utvalget foreslår at regnskapsførertittelen endres fra «autorisert regnskapsfører» til «statsautorisert regnskapsfører». Det vises til omtalen i punkt 4.3.2. Forslaget medfører engangskostnader med å endre kommunikasjonsmateriell mv. i regnskapsforetakene. Kostnadene antas ikke å bli vesentlige.

10.2.7 Regnskapsførerregisteret

Utvalget foreslår visse forenklinger i hva som skal registreres i Regnskapsførerregisteret, slik at alle opplysninger kan hentes inn i forbindelse med behandling av søknader om godkjenning eller fra andre registre. Etter forslaget vil det ikke være nødvendig for regnskapsførere eller regnskapsforetak å sende inn endringsmeldinger. Det vises til omtalen i punkt 4.5.2. Forslaget vil gi visse besparelser for regnskapsførerne og regnskapsforetakene, og gjøre det enklere for Finanstilsynet å holde registeret oppdatert.

10.2.8 Kapasitet, kompetanse og kvalitetsstyring

Utvalget foreslår lovkrav om at regnskapsforetaket skal ha tilgang på kapasitet og kompetanse, slik at foretakets regnskapsoppdrag kan utføres i samsvar med foreslåtte regler om utførelse av oppdraget. Videre foreslår Utvalget å lovfeste krav om forsvarlig kvalitetsstyring. Det vises til omtalen i punkt 7.1.2. Dette dekkes i dag av kravene til kapasitet, kompetanse og rutiner i standarden for god regnskapsføringsskikk (GRFS) punkt 2.1, 2.5 og 2.6. Forutsatt at lovreglene håndheves på tilsvarende måte som de gjeldende kravene i standarden, vil forslaget ikke medføre økte kostnader.

Utvalget foreslår at en statsautorisert regnskapsfører skal ha ansvar for kvalitetsstyringen i et regnskapsforetak. Det vises til omtalen i punkt 7.1.2. Isolert sett begrenser dette muligheten til å organisere kvalitetsstyringen slik eierne og ledelsen mener er mest hensiktsmessig. Forslaget kan imidlertid ses i sammenheng med forslaget om at regnskapsselskaper ikke lenger må ha en daglig leder som er godkjent regnskapsfører, jf. punkt 4.1.2 under overskriften «Krav til ledelsen mv.» og punkt 10.2.2. Etter Utvalgets vurdering vil disse forslagene samlet sett gi økt mulighet til å organisere virksomheten slik eierne og ledelsen mener er best.

10.2.9 Oppdragsutførelsen og dokumentasjon

Utvalget foreslår i hovedsak å videreføre kravene som stilles til utførelse av regnskapsoppdrag. Det vises til omtalen i punkt 6.1 til 6.4. Forslaget antas ikke å medføre endringer av betydning i kostnadene til å drive regnskapsførervirksomhet.

Utvalget foreslår at regnskapsforetakene skal oppbevare sin oppdragsdokumentasjon i fem år etter regnskapsårets slutt. Det gjeldende kravet om ti års oppbevaringstid for deler av dokumentasjonen, foreslås opphevet. Det vises til omtalen i punkt 6.5.2. Fem års oppbevaringstid for all oppdragsdokumentasjonen vil være forenklende og besparende for regnskapsforetakene.

10.2.10  Tilsyn og håndheving

Utvalget foreslår ikke endringer som kan antas å medføre endringer av betydning i behovet for ressurser til tilsyn og håndheving. Utvalget legger til grunn at lovforslaget ikke vil ha budsjettmessige konsekvenser for Finanstilsynet. Det vises til omtalen i punkt 8.2.

Til forsiden