NOU 2018: 9

Regnskapsførerloven— Forslag til ny lov om regnskapsførere

Til innholdsfortegnelse

12 Utvalgets lovforslag

12.1 Forslag til lov om regnskapsførere (regnskapsførerloven)

Kapittel 1 Virkeområde og definisjoner

§ 1-1 Virkeområde

Loven gjelder adgang til å føre regnskap i næring for andre.

Loven gjelder også når et regnskapsforetak i tilknytning til et regnskapsoppdrag har adgang til å belaste oppdragsgivers bankkonto med utbetalinger, når et regnskapsforetak utfører bokføring eller utarbeider årsregnskap for en oppdragsgiver som ikke har plikter som nevnt i § 1-2 første ledd, og når et regnskapsforetak utarbeider regnskapsrapportering som er unntatt som pliktig regnskapsrapportering i medhold av bokføringsloven § 3.

Loven gjelder ikke

  • a) regnskapsføring for annet foretak i samme konsern eller gruppe av foretak hvor eierforholdene er av vesentlig samme karakter som i et konsern

  • b) regnskapsføring for annet foretak i en gruppe av samarbeidende foretak hvor felles regnskapsføring er en mindre del av et samarbeid for å ivareta andre interesser for deltakerne

Departementet kan i forskrift fastsette andre unntak fra loven.

Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.

§ 1-2 Definisjoner mv.

Med «regnskapsføring» menes utføring av oppdragsgivers plikter etter bokføringsloven og regnskapsloven og utarbeiding av pliktig regnskapsrapportering som nevnt i bokføringsloven § 3.

Med «regnskapsoppdrag» menes oppdrag om regnskapsføring.

Med «regnskapsfører» menes regnskapsforetaket som har påtatt seg et regnskapsoppdrag og den regnskapsføreren som er utpekt som ansvarlig for oppdraget.

Med «regnskapsforetak» menes

  • a) godkjent regnskapsselskap (jf. § 2-2)

  • b) statsautorisert regnskapsfører (jf. § 2-3) som påtar seg regnskapsoppdrag i eget navn og har registrert enkeltpersonforetaket i Foretaksregisteret

Kapittel 2 Godkjenning mv.

§ 2-1 Adgang til å drive regnskapsføring

Regnskapsføring i næring for andre kan bare utføres av regnskapsforetak.

§ 2-2 Regnskapsselskap

Finanstilsynet gir godkjenning som regnskapsselskap til selskap eller annen juridisk person

  • a) som har som formål å føre regnskap for andre

  • b) som er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etterhvert som de forfaller

  • c) hvor den som står for den daglige ledelsen oppfyller vilkårene i § 3-3 om å være skikket

§ 2-3 Statsautorisert regnskapsfører

Finanstilsynet gir godkjenning som statsautorisert regnskapsfører til person som oppfyller vilkårene i § 3-1 til § 3-3. Godkjenning som statsautorisert regnskapsfører gis også til person med yrkeskvalifikasjoner fra en annen EØS-stat eller Sveits som oppfyller vilkårene i § 3-3 og i yrkeskvalifikasjonsloven § 8 og forskrifter gitt i medhold av loven.

Tittelen statsautorisert regnskapsfører kan bare benyttes av person som har godkjenning etter første ledd.

§ 2-4 Deponering

Finanstilsynet skal gi godkjenningen som statsautorisert regnskapsfører tilbake til den som frivillig har sagt fra seg godkjenningen, hvis vedkommende oppfyller kravene til skikkethet i § 3-3 og etterutdanning i § 3-4.

§ 2-5 Regnskapsførerregisteret

Finanstilsynet fører et offentlig register over statsautoriserte regnskapsførere og regnskapsforetak.

Registeret skal inneholde følgende opplysninger om statsautoriserte regnskapsførere

  • a) navn og adresse

  • b) fødselsnummer

  • c) dato for godkjenning

Registeret skal inneholde følgende opplysninger om regnskapsforetak

  • a) navn og forretningsadresse

  • b) organisasjonsnummer

  • c) dato for godkjenning som regnskapsselskap

Fødselsnummer skal ikke være offentlig, jf. annet ledd bokstav b.

§ 2-6 Tjenesteloven

Fristen etter tjenesteloven § 11 første ledd første punktum skal være tre måneder for godkjenning etter § 2-2 og § 2-3. Bestemmelsen i tjenesteloven § 11 annet ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for søknad om godkjenning etter § 2-2 og § 2-3.

Kapittel 3 Kvalifikasjoner

§ 3-1 Utdanning

Statsautorisert regnskapsfører skal ha oppnådd bachelorgrad i økonomi og administrasjon eller regnskap og revisjon, eller en mastergrad i økonomi og administrasjon, regnskap og revisjon eller en annen lignende mastergrad.

Utdanningen må, enten som en del av eller som et tillegg til graden, omfatte kurs som til sammen minst utgjør 60 studiepoeng innenfor emner som underbygger yrkesutøvelsen som regnskapsfører. Følgende emner skal dekkes med kurs som minst utgjør:

  • a) finansregnskap – tolv studiepoeng

  • b) skatte- og avgiftsrett – tolv studiepoeng

  • c) foretaksrett – seks studiepoeng

  • d) regnskapsførerregelverket, regnskapsorganisering og forretningsforståelse – seks studiepoeng

Utdanning i samsvar med [forslag i NOU 2017: 15 til] revisorloven § 3-2 første til tredje ledd oppfyller utdanningskravet. Det samme gjelder høyere revisorstudium (HRS) og treårig revisorutdanning i henhold til tidligere revisorlovgivning.

Utdanningen skal dokumenteres med en bekreftelse som viser at søkeren har oppfylt utdanningskravet. Utdanningsinstitusjon som tilbyr utdanning som omfattes av annet eller tredje ledd skal utstede slik bekreftelse. Avslag på å gi bekreftelse er enkeltvedtak som kan påklages etter universitets- og høyskoleloven § 5-1. Utdanningsinstitusjonen kan kreve gebyr fra søkeren til dekning av utgifter til å utstede bekreftelse og klagebehandling.

Hvis det er mer enn fem år siden utløpet av det kalenderåret kravene i første til tredje ledd ble oppfylt, må søkeren oppfylle kravene i § 3-4.

§ 3-2 Praksis

Søker med bachelorgrad som nevnt i § 3-1 skal ha minst tre års variert praksis som er relevant for yrkesutøvelsen. Søker med mastergrad som nevnt i § 3-1 skal ha minst to års variert praksis som er relevant for yrkesutøvelsen. Minst ett år av praksisen skal gjennomføres i et regnskapsforetak. Minst ett år av praksisen skal gjennomføres etter at kravene i § 3-1 første til tredje ledd er oppfylt.

Revisjonspraksis fra et revisjonsforetak likestilles med praksis fra et regnskapsforetak etter første ledd.

Departementet kan i forskrift fastsette regler om dokumentasjon av praksisen.

§ 3-3 Vilkår om å være skikket

Godkjenning som statsautorisert regnskapsfører skal ikke gis til personer som

  • a) ikke er myndig

  • b) ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller

  • c) er dømt for straffbart forhold som gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan utøve yrket på en forsvarlig måte

  • d) har utvist en atferd som gir grunn til å anta at vedkommende ikke kan utøve yrket på en forsvarlig måte

Ved vurderingen etter første ledd bokstav d, skal det særlig tas hensyn til om atferden har

  • a) medført tilbakekall av en offentlig godkjenning eller tilsynsmessige sanksjoner

  • b) bestått i regelbrudd som er konstatert ved forvaltningsvedtak eller rettsavgjørelse

  • c) gitt grunnlag for at vedkommende er ilagt konkurskarantene eller annet virksomhetsforbud

Søker skal legge frem ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40.

§ 3-4 Etterutdanning

Statsautorisert regnskapsfører skal gjennomføre minst 80 timer relevant etterutdanning i løpet av de tre foregående kalenderårene eller i løpet av det inneværende og de to foregående kalenderårene. Som relevant etterutdanning regnes

  • a) strukturert opplæring og undervisning innenfor fagkretsen for utdanning som nevnt i § 3-1 første ledd

  • b) utarbeidelse av undervisningsopplegg, artikler og annet fagstoff, deltakelse i fagteknisk utvalgsarbeid, sensur ved eksamen og likeverdig aktivitet innenfor den samme fagkretsen med inntil 20 timer

Etterutdanningen må omfatte tilstrekkelig opplæring innenfor de fagemnene som er angitt i § 3-1 annet ledd.

Kravene til etterutdanning skal være oppfylt fra og med det fjerde årsskiftet etter at regnskapsføreren fikk godkjenning etter § 2-3.

Etterutdanningen skal dokumenteres. Dokumentasjon for strukturert opplæring skal være utarbeidet av den som arrangerer opplæringen og skal inneholde navn på arrangøren og den som står for opplæringen, tittelen på opplæringen, en kort beskrivelse av det faglige innholdet, dato for gjennomføring, antall timer deltakelse og opplæringsformen.

Regnskapsføreren skal kunne fremvise en samlet oversikt over etterutdanning som er gjennomført i hver treårsperiode, med opplysning om antall timer og om fordeling på fagemner som angitt i § 3-1 annet ledd og annen etterutdanning. For strukturert opplæring skal oversikten angi arrangør, en kort beskrivelse av innholdet og tidspunkt for gjennomføring.

Dokumentasjon etter fjerde ledd og oversikt som nevnt i femte ledd skal oppbevares i fem år etter utløpet av det kalenderåret etterutdanningen ble gjennomført.

Ved avvikling av foreldrepermisjon utover seks måneder, utvides perioden i første ledd med ett år. Finanstilsynet kan i særlige tilfeller og i en tidsbegrenset periode tillate et lavere krav til etterutdanning enn angitt i første ledd.

Kapittel 4 Organisering av virksomheten. Taushetsplikt

§ 4-1 Kapasitet, kompetanse og kvalitetsstyring

Et regnskapsforetak skal ha tilgang på kapasitet og kompetanse slik at foretakets regnskapsoppdrag kan utføres i samsvar med § 5-2.

Et regnskapsforetak skal ha forsvarlig kvalitetsstyring. Kvalitetsstyringen skal omfatte retningslinjer og rutiner for å sikre at foretakets regnskapsoppdrag utføres og dokumenteres i samsvar med kravene i kapittel 5. Kvalitetsstyringen skal tilpasses omfanget av og kompleksiteten i virksomheten.

En statsautorisert regnskapsfører skal ha ansvar for kvalitetsstyringen.

§ 4-2 Regnskapsførers taushetsplikt

Et regnskapsforetak plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger som mottas i forbindelse med foretakets virksomhet, med mindre regnskapsfører etter gjeldende lovkrav enten har plikt eller er gitt adgang til å gi taushetsbelagte opplysninger.

Taushetsplikten etter første ledd gjelder tilsvarende for tillitsvalgte, ansatte og andre som deltar i utførelsen av regnskapsforetakets regnskapsoppdrag.

Taushetsplikt etter første og annet ledd er ikke til hinder for at regnskapsfører gir opplysninger etter samtykke fra den som opplysningene gjelder.

Taushetsbelagte opplysninger kan ikke utnyttes i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

Regnskapsfører kan uten hinder av taushetsplikt gi opplysninger og dokumentasjon til ny regnskapsfører når denne regnskapsføreren ber om dette og dette har betydning for regnskapsoppdraget.

Regnskapsfører kan uten hinder av taushetsplikt gi opplysninger og adgang til dokumentasjon til en statsautorisert regnskapsfører som foretar kontroll av regnskapsførers oppdrag. Også den som foretar kontrollen har taushetsplikt etter første ledd.

Regnskapsfører kan uten hinder av taushetsplikt underrette politiet om forhold som gir grunn til mistanke om straffbar handling.

Taushetsplikten etter første og annet ledd er ikke til hinder for å avgi forklaring og utlevere dokumentasjon til politiet når det er åpnet etterforskning i en straffesak.

Pliktene etter denne paragrafen gjelder også etter at oppdraget er avsluttet.

Kapittel 5 Regnskapsoppdrag

§ 5-1 Forberedelse av oppdraget

Regnskapsforetaket skal opprette skriftlig oppdragsavtale med oppdragsgiveren for hvert regnskapsoppdrag. Oppdragsavtalen skal spesifisere hvilke oppgaver som nevnt i § 1-2 første ledd som skal utføres og for hvilken tid oppdraget skal gjelde.

Regnskapsforetaket skal utpeke en statsautorisert regnskapsfører som ansvarlig for hvert regnskapsoppdrag. Den som utpekes må ha nødvendig kompetanse og kapasitet til å utføre oppdraget. Den oppdragsansvarlige skal sørge for at bestemmelsene i dette kapittelet overholdes i utførelsen av oppdraget.

Før et regnskapsforetak påtar seg et regnskapsoppdrag, skal regnskapsforetaket be oppdragsgiverens forrige regnskapsfører opplyse om det foreligger forhold som tilsier at en ny regnskapsfører ikke bør påta seg oppdraget. Plikten kan fravikes når dette kan anses som god regnskapsføringsskikk. Den forrige regnskapsføreren skal uten hinder av taushetsplikten gi opplysninger som nevnt. Opplysningene skal gis skriftlig hvis regnskapsforetaket ber om det.

§ 5-2 Utførelse av oppdraget

Regnskapsfører skal utføre de oppgavene som omfattes av et regnskapsoppdrag i samsvar med de lovkrav som er nevnt i § 1-2 første ledd og god regnskapsføringsskikk.

Regnskapsfører skal vurdere de interne rutinene hos oppdragsgiver som er sentrale for utføring av regnskapsoppdraget. Hvis regnskapsfører i utføringen av regnskapsoppdrag avdekker brudd på lovkrav som nevnt i § 1-2 første ledd, skal bruddene tas opp med oppdragsgiver. Vesentlige brudd skal tas opp skriftlig.

Regnskapsfører skal dokumentere regnskapsoppdrag på en måte som er tilstrekkelig til å vise at oppdraget er utført i samsvar med bestemmelsene i dette kapittelet. Dokumentasjonen skal oppbevares i fem år etter regnskapsårets slutt.

§ 5-3 Plikt til å frasi seg oppdraget

Hvis forhold hos oppdragsgiver gjør at regnskapsfører ikke gis mulighet til å utføre oppdraget i samsvar med § 5-2 første ledd, plikter regnskapsfører å frasi seg oppdraget.

Kapittel 6 Tilbakekall av godkjenning. Straff

§ 6-1 Tilbakekall og suspensjon av godkjenning

Finanstilsynet kan kalle tilbake godkjenningen hvis en statsautorisert regnskapsfører

  • a) ikke lenger oppfyller vilkårene i § 3-3

  • b) må anses uskikket fordi vedkommende har overtrådt sine plikter etter gjeldende lovkrav og overtredelsen er grov eller flere overtredelser til sammen er grove

Finanstilsynet kan suspendere godkjenningen inntil straffesaken er avsluttet hvis en statsautorisert regnskapsfører er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekall av godkjenningen.

§ 6-2 Tilbakekall av godkjenningen som regnskapsselskap

Finanstilsynet kan kalle tilbake godkjenningen hvis et regnskapsselskap

  • a) ikke lenger oppfyller vilkårene i § 2-2

  • b) må anses uskikket fordi regnskapsselskapet har overtrådt sine plikter etter gjeldende lovkrav og overtredelsen er grov eller flere overtredelser til sammen er grove

§ 6-3 Straff

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer § 2-1, § 5-2 eller § 5-3, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år hvis overtredelsen er grov eller flere overtredelser til sammen er grove.

Kapittel 7 Avsluttende bestemmelser

§ 7-1 Klagenemnd

Klager på vedtak truffet av Finanstilsynet etter denne loven behandles av en klagenemnd som oppnevnes av departementet.

Forvaltningsloven kommer til anvendelse for klagenemndens virksomhet. Departementet kan i forskrift fastsette regler om frister, innholdet av klage, tilsvar og muntlig forhandling og om klagenemndens sammensetning og virksomhet.

Klagenemndens utgifter til klagebehandling etter første ledd dekkes av Finanstilsynet. Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse.

Det kan kreves gebyr for behandling av klage som angitt i første ledd. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om når gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse og om innkrevingen.

§ 7-2 Ikrafttredelse

Loven settes i kraft fra dd.mm.åååå.

12.2 Forslag til endringer i andre lover

12.2.1 Finanstilsynsloven

I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansforetak mv. (finanstilsynsloven), skal § 1 første ledd nr. 18 lyde:

18. statsautoriserte regnskapsførere og regnskapsselskaper, ​

12.3 Forslag til forskrifter

12.3.1 Forskrift om klagenemnd for revisor- og regnskapsførersaker

I forskrift 1. februar 2012 nr. 111 om klagenemnd for revisor- og regnskapsførersaker, skal § 1 første ledd lyde:

Revisor- og regnskapsførerklagenemnden er klageinstans for vedtak truffet av Finanstilsynet etter revisorloven og regnskapsførerloven.

12.3.2 Risikostyringsforskriften

I forskrift 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og internkontroll, skal § 1 første ledd nr. 11 lyde:

11. Regnskapsforetak

§ 1 nytt annet ledd skal lyde:

Der den tilsynspliktige virksomheten drives i et enkeltpersonforetak, gjelder § 6 første ledd, jf. § 8 første ledd første punktum. Det samme gjelder revisjonsselskap med kun én oppdragsansvarlig revisor og regnskapsselskap med kun én oppdragsansvarlig regnskapsfører.

12.4 Forslag fra mindretall

12.4.1 § 1-1 – klientkonto

Forslag fra medlemmene Elvestad og Irgens. Forslaget er omtalt i punkt 3.1.3.

§ 1-1 annet ledd skal lyde:

Loven gjelder også når et regnskapsforetak i tilknytning til et regnskapsoppdrag har adgang til å belaste oppdragsgivers bankkonto med utbetalinger, når et regnskapsforetak i tilknytning til et regnskapsoppdrag oppbevarer oppdragsgivers midler på regnskapsførerforetakets konto (klientkonto), når et regnskapsforetak utfører bokføring eller utarbeider årsregnskap for en oppdragsgiver som ikke har plikter som nevnt i § 1-2 første ledd, og når et regnskapsforetak utarbeider regnskapsrapportering som er unntatt som pliktig regnskapsrapportering i medhold av bokføringsloven § 3. Finansdepartementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om klientkontoer i regnskapsforetak.

12.4.2 § 1-1 – ikke unntak for samarbeidende foretak

Forslag fra medlemmet Opsahl. Forslaget er omtalt i punkt 3.1.4.

§ 1-1 tredje ledd skal lyde:

Loven gjelder ikke regnskapsføring for annet foretak i samme konsern eller gruppe av foretak hvor eierforholdene er av vesentlig samme karakter som i et konsern.

12.4.3 § 1-2 og enkelte andre bestemmelser – navnet på den regulerte virksomheten

Forslag fra medlemmet Opsahl. Forslaget er omtalt i punkt 3.1.4.

I § 1-1, § 1-2, § 2-1 og § 2-2 endres «regnskapsføring» til «levering av regnskapstjenester», og «føre regnskap» til «levere regnskapstjenester»

I § 5-1 og § 5-2 endres «god regnskapsføringsskikk» til «god skikk for levering av regnskapstjenester»

12.4.4 § 2-1 og enkelte andre bestemmelser – ikke krav om dobbel godkjenning for revisorer

Forslag fra medlemmene Giertsen, Hanstad, Sivertsen og Stavaas. Forslaget er omtalt i punkt 4.2.3.

§ 1-2 nytt femte ledd skal lyde:

Bestemmelsene i loven om regnskapsforetak, gjelder også for revisjonsforetak som driver regnskapsføring i næring for andre.

§ 2-1 første ledd skal lyde:

Regnskapsføring i næring for andre kan bare utføres av regnskapsforetak og revisjonsforetak.

§ 4-1 tredje ledd skal lyde:

En statsautorisert regnskapsfører eller godkjent revisor skal ha ansvar for kvalitetsstyringen.

§ 5-1 annet ledd første punktum skal lyde:

Regnskapsforetaket skal utpeke en statsautorisert regnskapsfører eller godkjent revisor som ansvarlig for hvert regnskapsoppdrag.

12.4.5 § 2-2 – krav om positiv egenkapital

Forslag fra medlemmene Elvestad, Irgens og Sivertsen. Forslaget er omtalt i punkt 4.1.3.

§ 2-2 første ledd bokstav b skal lyde:

  • b) som er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etterhvert som de forfaller og det sist avlagte regnskapet viser positiv egenkapital

12.4.6 § 2-3 og enkelte andre bestemmelser – innføre statsautorisert regnskapsrådgiver

Forslag fra medlemmet Opsahl. Forslaget er omtalt i punkt 4.3.3.

I § 2-3 og i alle andre bestemmelser, endres «statsautorisert regnskapsfører» til «statsautorisert regnskapsrådgiver».

12.4.7 § 2-3 og enkelte andre bestemmelser – videreføre autorisert regnskapsfører

Forslag fra medlemmene Giertsen, Hanstad, Sivertsen og Stavaas. Forslaget er omtalt i punkt 4.3.4.

I § 2-3 og i alle andre bestemmelser, endres «statsautorisert regnskapsfører» til «autorisert regnskapsfører».

12.4.8 § 3-2 – to års praksis

Forslag fra medlemmene Giertsen, Hanstad, Sivertsen og Stavaas. Forslaget er omtalt i punkt 5.3.3.

§ 3-2 første ledd første punktum skal lyde:

Søker med bachelorgrad som nevnt i § 3-1 skal ha minst tre års variert praksis som er relevant for yrkesutøvelsen. Søker med mastergrad som nevnt i § 3-1 Autorisert regnskapsfører skal ha minst to års variert praksis som er relevant for yrkesutøvelsen. Minst ett år av praksisen skal gjennomføres i et regnskapsforetak.

12.4.9 § 3-2 – bachelorutdannede skal ha to års praksis fra et regnskapsforetak

Forslag fra medlemmene Elvestad, Irgens, Opsahl, Mokleiv og Winkelman. Forslaget er omtalt i punkt 5.3.4.

§ 3-2 første ledd skal lyde:

Søker med bachelorgrad som nevnt i § 3-1 skal ha minst tre års variert praksis som er relevant for yrkesutøvelsen. Minst to år av praksisen skal gjennomføres i et regnskapsforetak. Søker med mastergrad som nevnt i § 3-1 skal ha minst to års variert praksis som er relevant for yrkesutøvelsen. Minst ett år av praksisen skal gjennomføres i et regnskapsforetak. Minst ett år av praksisen skal gjennomføres etter at kravene i § 3-1 første til tredje ledd er oppfylt.

12.4.10 § 4-1 – bestemmelser om kvalitetsstyring

Forslag fra medlemmene Bamle, Elvestad og Irgens. Forslaget er omtalt i punkt 7.1.3.

§ 4-1 annet ledd skal lyde:

Et regnskapsforetak skal ha forsvarlig kvalitetsstyring. Kvalitetsstyringen skal omfatte retningslinjer og rutiner for å sikre at foretakets regnskapsoppdrag utføres og dokumenteres i samsvar med kravene i kapittel 5. Regnskapsforetaket skal se til at kvalitetsstyringen virket etter hensikten og gjennomføre tiltak for å utbedre eventuelle svakheter. Kvalitetsstyringen skal tilpasses omfanget av og kompleksiteten i virksomheten. Regnskapsforetaket skal kunne vise at kvalitetsstyringen er egnet til å oppfylle kravene i kapittel 5.

12.4.11 Ny § 4-3 – ansvarsforsikring

Forslag fra medlemmet Sivertsen. Forslaget er omtalt i punkt 7.3.3.

Ny § 4-3 skal lyde:

§ 4-3 Ansvarsforsikring

Et regnskapsforetak skal sørge for å ha forsikring for mulig erstatningsansvar overfor oppdragsgiver som følge av feil i utføringen av regnskapsoppdrag.

Forsikringen må tegnes i et forsikringsforetak som har adgang til å drive forsikringsvirksomhet her i riket etter finansforetaksloven § 2-6 første ledd. Regnskapsforetaket skal til enhver tid kunne fremlegge gyldig forsikringsbevis.

Forsikringssummen skal stå i rimelig forhold til virksomhetens art og omfang. Forsikringsselskapet kan ikke overfor oppdragsgiver gjøre gjeldende forsikringsrettslige innsigelser fra forsikringsforholdet med regnskapsforetaket. Oppdragsgiver kan kreve dekning direkte fra forsikringsselskapet uten først å ha rettet krav mot regnskapsforetaket.

Forsikringsselskapet som regnskapsforetaket har når oppdragsgiver fremmer krav om erstatning, er ansvarlig. Et erstatningskrav anses for fremsatt på det tidligste av følgende tidspunkter:

  • c) Det tidspunktet regnskapsforetaket eller forsikringsselskapet første gang mottar skriftlig krav om erstatning eller skriftlig melding som angir at erstatningskrav vil bli reist mot regnskapsforetaket eller forsikringsselskapet.

  • d) Det tidspunktet regnskapsforetaket eller forsikringsselskapet første gang mottok skriftlig melding fra oppdragsgiver vedrørende omstendigheter som kan ventes å føre til at et erstatningskrav blir reist mot regnskapsforetaket. Dette gjelder også melding fra regnskapsforetaket til forsikringsselskapet.

Forsikringsavtaleloven gjelder så langt ikke noe annet følger av paragrafen her.

12.4.12 Ny § 5-1a – skriftlige fullmakter, oppdragsavtale i egen paragraf

Forslag fra medlemmene Elvestad, Irgens og Sivertsen. Forslaget er omtalt i punkt 6.3.3.

§ 5-1 første ledd flyttes til ny § 5-1a som skal lyde:

§ 5-1a Oppdragsavtale og fullmakter

Regnskapsforetaket skal opprette skriftlig oppdragsavtale med oppdragsgiveren for hvert regnskapsoppdrag. Oppdragsavtalen skal spesifisere hvilke oppgaver som nevnt i § 1-2 første ledd som skal utføres og for hvilken tid oppdraget skal gjelde.

Når regnskapsforetaket skal opptre overfor tredjemann på oppdragsgivers vegne, skal det foreligge skriftlig fullmakt fra oppdragsgiver. For hvert oppdrag skal det foreligge en oversikt over hvilke fullmakter regnskapsforetaket har og hvilke fysiske personer som er gitt rett til å benytte fullmakten. Regnskapsforetaket skal påse at retten til å benytte fullmakten tilbakekalles når personen ikke lenger skal ha en slik rett.

12.4.13 Ny § 5-2a – dokumentasjon og oppbevaring

Forslag fra medlemmene Bamle, Elvestad, Sivertsen og Aarvold. Forslaget er omtalt i punkt 6.5.3.

§ 5-2 tredje ledd flyttes til ny § 5-2a som skal lyde:

§ 5-2a Dokumentasjon m.m.

Regnskapsfører skal dokumentere regnskapsoppdrag på en måte som er tilstrekkelig til å vise at oppdraget er utført i samsvar med bestemmelsene i dette kapittelet.

Dokumentasjonen skal oppbevares i fem år etter regnskapsårets slutt. Når lovbrudd er tatt opp skriftlig med oppdragsgiver i henhold til § 5-2 annet ledd, skal denne kommunikasjonen oppbevares i ti år.

12.4.14 Ny § 6-2a – overtredelsesgebyr

Forslag fra medlemmene Bamle, Elvestad, Irgens og Sivertsen. Forslaget er omtalt i punkt 9.1.3.

Ny § 6-2a skal lyde:

§ 6-2a Overtredelsesgebyr

Finanstilsynet kan ilegge regnskapsforetak og statsautorisert regnskapsfører som overtrer bestemmelser i kapittel 4 og kapittel 5 overtredelsesgebyr hvis overtredelsen er grov eller flere overtredelser til sammen er grove.

Overtredelsesgebyr som ilegges statsautorisert regnskapsfører kan utgjøre inntil en million kroner. Overtredelsesgebyr som ilegges regnskapsforetak kan utgjøre inntil to prosent av brutto omsetning men kan maksimalt utgjøre 10 millioner kroner.

I fastsettelsen av gebyrets størrelse skal Finanstilsynet blant annet ta hensyn til:

  • a) overtredelsens grovhet og varighet

  • b) overtrederens grad av skyld

  • c) overtrederens økonomiske evne

  • d) hvor stor vinning som er oppnådd eller tap som er unngått ved overtredelsen

  • e) i hvilken grad overtrederen har samarbeidet med Finanstilsynet

  • f) tidligere overtredelser.

Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at overtredelsen har opphørt. Foreldelsesfristen avbrytes ved at Finanstilsynet sender forhåndsvarsel eller fatter vedtak.

12.4.15 § 6-3 – straff for uaktsom overtredelse av hele loven

Forslag fra medlemmene Bamle, Sivertsen og Aarvold. Forslaget er omtalt i punkt 9.2.3.

§ 6-3 første ledd skal lyde:

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne lov straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.

12.4.16 § 6-3 – straff for flere overtredelser

Forslag fra medlemmene Bamle, Elvestad, Irgens, Sivertsen og Aarvold. Bamle, Sivertsen og Aarvold støtter dette subsidiært, jf. punkt 12.4.15. Forslaget er omtalt i punkt 9.2.4.

§ 6-3 første ledd skal lyde:

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer § 2-1, § 4-1, § 5-2 eller § 5-3, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år hvis overtredelsen er grov eller flere overtredelser til sammen er grove.

12.4.17 § 6-3 – foreldelse av straffbare forhold

Forslag fra medlemmene Bamle, Elvestad, Irgens og Siversten. Forslaget er omtalt i punkt 9.2.5.

§ 6-3 nytt annet ledd skal lyde:

Foreldelsesfristen for adgang til å reise straffesak er fem år.

Til dokumentets forside