NOU 2020: 2

Fremtidige kompetansebehov III — Læring og kompetanse i alle ledd

Til innholdsfortegnelse

2 Vedlegg til kapittel 3: Mangel på arbeidskraft

I kapittel 3 illustrerte vi mangel på arbeidskraft minus ledig arbeidskraft, i rapporten kalt nettomangel, delt på ønsket sysselsetting, etter både yrkesgruppe og fylke og utvalgte yrkesgrupper. Ønsket sysselsetting er definert som summen av mangel og faktisk sysselsetting. Vedlegg 2 viser mangelen (figur 2.1), bruttoledigheten (figur 2.2), nettomangelen (figur 2.3) og sysselsettingen (figur 2.4), så vel som nettomangelen som andel av ønsket sysselsetting (figur 2.5), for alle yrkesgruppene etter fylke. I tillegg viser vedlegget nettomangelen som andel av ønsket sysselsetting for utvalgte enkeltfylker, etter fylke (figur 2.6). Som vi påpekte i kapittel 3, er det svært store regionale forskjeller, slik at mangel eller overskudd på en type arbeidskraft i stor grad er et problem som er knyttet til den enkelte region.

Figur 2.1 Mangel på arbeidskraft, etter fylke og yrkesgruppe. 2019

Figur 2.1 Mangel på arbeidskraft, etter fylke og yrkesgruppe. 2019

Undersøkelsen ble gjennomført fra slutten av januar til midten av mars 2019. KBU har gruppert mangelen på enkeltyrker for hvert fylke etter NAVs yrkesgrupper, i tråd med yrkeskodene oppgitt på NAVs nettsider «Om statistikken».

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2019. Tallgrunnlag for mangel etter yrke (4-siffernivå) og fylke er tilsendt fra NAV.

Figur 2.2 Bruttoledighet på arbeidskraft, etter fylke og yrkesgruppe. Februar 2019

Figur 2.2 Bruttoledighet på arbeidskraft, etter fylke og yrkesgruppe. Februar 2019

Bruttoledighet er summen av arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak.

Kilde: Tallgrunnlag tilsendt fra NAV.

Figur 2.3 Nettomangel på arbeidskraft, etter fylke og yrkesgruppe. 2019

Figur 2.3 Nettomangel på arbeidskraft, etter fylke og yrkesgruppe. 2019

Undersøkelsen ble gjennomført fra slutten av januar til midten av mars 2019. Nettomangel er definert som mangel på arbeidskraft våren 2019 minus bruttoledighet i februar 2019, der bruttoledighet er summen av arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak. KBU har gruppert mangelen på enkeltyrker for hvert fylke etter NAVs yrkesgrupper, i tråd med yrkeskodene oppgitt på NAVs nettsider «Om statistikken». Tallene for bruttoledighet var allerede ferdig gruppert i tallgrunnlaget tilsendt fra NAV.

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2019. Tallgrunnlag for mangel etter yrke (4-siffernivå) og fylke er tilsendt fra NAV. Tallgrunnlag for bruttoledighet er også tilsendt fra NAV.

Figur 2.4 Sysselsetting, etter fylke og yrkesgruppe. 4. kvartal 2018

Figur 2.4 Sysselsetting, etter fylke og yrkesgruppe. 4. kvartal 2018

Sysselsetting er registerbasert 4. kvartal 2018, etter arbeidssted. (NAV bruker sysselsetting etter bosted.) KBU har gruppert sysselsettingstallene for enkeltyrker for hvert fylke etter NAVs yrkesgrupper, i tråd med yrkeskodene oppgitt på NAVs nettsider «Om statistikken».

Kilde: Sysselsettingstallene etter yrke (4-siffernivå) og fylke er bestilt fra SSB.

Figur 2.5 Nettomangel på arbeidskraft, som andel av ønsket sysselsetting, etter fylke og yrkesgruppe. 2019

Figur 2.5 Nettomangel på arbeidskraft, som andel av ønsket sysselsetting, etter fylke og yrkesgruppe. 2019

Undersøkelsen ble gjennomført fra slutten av januar til midten av mars. Nettomangel er definert som mangel på arbeidskraft våren 2019 minus bruttoledighet i februar 2019, der bruttoledighet er summen av arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak. Ønsket sysselsetting er definert som summen av mangel og faktisk sysselsetting, der faktisk sysselsetting er registerbasert 4. kvartal 2018, etter arbeidssted. (NAV bruker sysselsetting etter bosted.) KBU har gruppert mangelen på enkeltyrker for hvert fylke etter NAVs yrkesgrupper, i tråd med yrkeskodene oppgitt på NAVs nettsider «Om statistikken». Tallene for bruttoledighet var allerede ferdig gruppert i tallgrunnlaget tilsendt fra NAV.

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2019. Tallgrunnlag for mangel etter yrke (4-siffernivå) og fylke er tilsendt fra NAV. Sysselsettingstallene etter yrke (4-siffernivå) og fylke er bestilt fra SSB.

Figur 2.6 Nettomangel på arbeidskraft for utvalgte yrker, etter fylke. 2019

Figur 2.6 Nettomangel på arbeidskraft for utvalgte yrker, etter fylke. 2019

Undersøkelsen ble gjennomført fra slutten av januar til midten av mars begge år. Finnmark er ikke med, på grunn av lav svarprosent. IKT-utviklere inkluderer systemanalytikere-/arkitekter, programvareutviklere, applikasjonsprogrammerere og andre programvare- og applikasjonsutviklere. Nettomangel er definert som mangel på arbeidskraft våren 2019 minus bruttoledighet i februar 2019, der bruttoledighet er summen av arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak. Når resultatene brytes ned etter både enkeltyrke og fylke, blir det mange blanke celler i ledighetstallene (4 observasjoner eller mindre), som betyr at ledighetstallene i noen tilfeller er litt høyere enn vist her. Tømrere/snekkere er det eneste yrket i figuren med komplette ledighetstall.

Kilde: NAVs bedriftsundersøkelse 2019. Tallgrunnlag tilsendt fra NAV.

Til forsiden