Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Oslo kommune - innsigelse til detaljregulering for Sørkedalsveien 150 samt del av 148 Huseby

Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjenner ikke Oslo kommunes vedtak av detaljregulering for Sørkedalsveien 150 samt del av 148 Huseby. Planforslaget kommer i for stor grad i konflikt med Forsvarets virksomhet i Huseby leir. Det legges vekt på at den endrede sikkerhetssituasjonen har økt behovet for skjerming, og at planforslaget ikke ivaretar hensynet til Forsvarets bruk av egne arealer. Forsvarsbygg vil gis i oppdrag å gå i dialog med Oslo kommune og forslagsstiller om en justert reguleringsplan, som både åpner for utbygging på tomten og samtidig ivaretar Forsvarets arealbehov og krav til skjerming.

Bakgrunn

Saken er sendt Kommunal- og moderniseringsdepartementet i brev datert 13. juli 2018 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Departementet skal ta stilling til om innsigelsen fra Forsvarsbygg skal tas til følge, jamfør plan- og bygningsloven § 12-13 andre ledd.

Detaljregulering for Sørkedalsveien 150 samt del av 148 Huseby i Oslo kommune omfatter et 59 dekar stort areal, hvorav 23,5 dekar eies av staten ved Forsvarsdepartementet. Området er foreslått regulert til bolig, forretning, offentlige tjenester, undervisning, barnehage, kontor, bevertning, kjøreveg, fortau, torg, gatetun, friområde og forsvarsformål. Planforslaget legger til rette for 220 leiligheter i 4–8 etasjers bygg, og bydelstorg. Tidligere bygg for Forsvarets overkommando (FO-bygget) er foreslått brukt til bydelsadministrasjon, barnehage for 360 barn og skole for inntil 660 elever. 9,5 dekar foreslås regulert til friområde for å erstatte friarealer som ble omdisponert som følge av salget av tomt til USAs ambassade i Husebyskogen, slik det ble forutsatt i byrådets vedtak i 2005.

Planforslaget ble fremmet i fire alternativer. Alternativ 1 er forslagsstillers innsendte planforslag, mens plan- og bygningsetaten i Oslo kommune har utarbeidet de andre alternativene. Etaten tilrår alternativ 2, som gir en mer skånsom utbygging enn alternativ 1, men samtidig betydelig høyere utnyttelse enn de to siste alternativene. Alternativ 2b er utarbeidet i henhold til planprogrammet med større erstatningsareal for de tapte friområdene, mens alternativ 3 er utarbeidet med større hensyn til føringene fra Forsvarsbygg og bebyggelse kun på forslagsstillers eiendom. Oslo bystyre har vedtatt alternativ 2. Forsvarsbygg har innsigelse til alle alternativene.

Kommuneplanens arealdel fra 2015 viser forslagsstillers eiendom med formål bebyggelse og anlegg/utviklingsområde, med krav om felles planlegging. Resten av arealet er satt av til forsvarsformål. Planforslaget er i samsvar med kommuneplanen, med unntak av foreslått omdisponering av Forsvarets arealer. I gjeldende reguleringsplan er området satt av til friområde, offentlige bygninger (forsvarets anlegg og kontorer) og parkering i to plan under terreng. I 2007 vedtok kommunen et retningsgivende områdeprogram for Husebyskogen, som legger opp til en bymessig utvikling uten boliger.

Forsvaret solgte Forsvarets overkommandos tidligere bygg på Huseby med tilhørende tomt til forslagsstiller i 2004. I dag er området i bruk til parkeringsplass, adkomstvei, gangforbindelser til friområdet, skole og barnehage, uteoppholdsareal samt offentlige tjenester.

Forsvarsbygg fremmet innsigelse til planen i brev av 29. april 2016. Utgangspunktet for innsigelsen er at planforslaget vil få uheldige konsekvenser for Forsvarets virksomhet og anlegg i Huseby leir. Leiren er tilhold for Hans Majestet Kongens Garde, som er en operativ militær avdeling med oppdrag knyttet til fred, krise og krig. Innsigelsen gjelder følgende forhold:

  1. Omdisponering av arealer som er avsatt til forsvarsformål i gjeldende arealdel til kommuneplanen, og som er på statens grunn. Arealene er foreslått omdisponert til område for bolig/forretning/annen offentlig eller privat tjenesteyting (felt 1), friområder (F1, F3 og F4) og veg med fortau. Innsigelsen er begrunnet med at Forsvaret har behov for arealene i sin virksomhet. Forsvarsbygg peker på at det ikke er redegjort for hvordan reduksjonen av arealer skal kunne avbøtes, slik at Forsvarets funksjonelle behov kan opprettholdes. Planforslaget legger til rette for et makeskifte ved at F2 overdras Forsvaret som erstatning for den foreslåtte omdisponeringen av deler av felt 1. Forsvarsbygg mener vilkårene for et slikt makeskifte ikke er til stede.
  2. Byggehøyder i boligområdet som overstiger en bestemt siktlinje fra gesimsen på bygningene øst i Huseby leir. Forsvarsbygg mener bygg over denne linjen vil kunne gi utvidet og direkte innsyn til deler av det indre området i Forsvarets anlegg. Dette kan av sikkerhetsmessige hensyn ikke aksepteres. Innsigelsen innebærer at det ikke kan bygges høyere enn ca. fire etasjer, istedenfor inntil åtte etasjer som foreslått i planen.
  3. Regulering av et nytt bygningsvolum for Forsvaret vest for eksisterende militær bebyggelse, med tilhørende bestemmelser. Planforslaget legger til rette for at Forsvaret kan bygge ut med 10 000 m² i 3–5 etasjer, for eksempel til kontorer og undervisning. Innsigelsen er begrunnet med at Forsvaret ikke har behov for dette bygningsvolumet. Forsvarsbygg mener forslag til bestemmelser som regulerer arealbruken i dette området må utformes ut fra Forsvarets behov, og dette må i tilfelle gjøres av Forsvarsbygg.

I tillegg hadde Forsvarsbygg innsigelse til foreslått vegadkomst til området, men dette spørsmålet ble løst ved justeringer i planen i løpet av prosessen. Forsvarsbyggs faglige råd er for øvrig at det aktuelle området ikke bygges ut med boliger, av hensyn til den militære virksomheten. Det vises til at gjeldende regulering ikke åpner for boligbebyggelse, at kommuneplanens arealdel bare viser området til hovedformålet bebyggelse og anlegg og at områdeprogrammet for Husebyskogen heller ikke legger opp til utbygging med boliger.

Oslo kommune vedtok ny arealdel til kommuneplanen i 2015, der størstedelen av planområdet er vist som bebyggelse og anlegg/utviklingsområde. Av byrådets saksframlegg til detaljreguleringen, går det fram at kommunen mener området er godt egnet til boliger, og at det tåler en høy utnyttelse. Det vises blant annet til at det ligger nær T-banestasjon og friområder. Byrådet vurderer at alternativ 2 gir den beste byutviklingen for området. Alternativ 2b og alternativ 3 gir vesentlig lavere utnyttelse av planområdet enn de øvrige alternativene, og er ikke i samsvar med overordnede mål for utviklingsområder. Plan- og bygningsetaten har derfor anbefalt at alternativ 2b ikke vedtas og har sterkt frarådet alternativ 3.

Det går fram av saken at den østre delen av planforslaget er i strid med kommuneplanens arealdel. Der foreslås det at deler av Forsvarets grunn reguleres til bebyggelse og anlegg. Planforslaget er videre i strid med områdeprogrammet for Husebyskogen når det gjelder byggehøyder, utnyttelse og formålet boliger. Plan- og bygningsetaten viser imidlertid til at nye politiske prioriteringer understreker det sterke behovet for nye boliger i Oslo-området.

Byrådet viser i saksframlegget til at det i «ambassadesaken» (byrådssak 166/05) ble vedtatt at det skulle arbeides for å sette av ca. 10 dekar friområde vest og nord for parkerings­plassen til FO-bygget. Dette skulle fungere som erstatningsareal for deler av de 40 dekar som ble solgt som tomt til ambassade for USA. Kravet om 10 dekar erstatningsareal er ikke fullt oppfylt i alternativ 2, da arealet er 9,5 dekar og foreslått disponert noe annerledes enn tidligere forutsatt. Byrådet mener likevel intensjonen er fulgt opp, og peker på at målet om totalt 42 dekar erstatningsareal er tilfredsstilt. Alternativ 2b og 3 er i tråd med ordlyden i «ambassadesaken» og vil gi betydelig mer enn 42 dekar erstatningsareal. For øvrig skrev byrådet i saksframlegget til «ambassadesaken» i 2005 at det er ønsket å få vurdert om reguleringsplan for FO-bygget kan utvides/makeskiftes inn på Gardens parkeringsplass.

Det går fram av meklingsprotokollen at kommunen mener det er urimelig at forslagsstiller må ta en del av sin eiendom til erstatningsareal med formål friområder/grøntområder, slik en imøtekommelse av Forsvarsbyggs innsigelse vil medføre. Kommunen understreket også behovet for boligbygging i hovedstaden. Ved byutviklingskomiteens behandling av saken 6. juni 2018 påpekes at: «Det er uheldig at forsvaret har valgt å selge en tomt med tanke på boligutvikling for så å ha en innsigelse mot det som kan bli et godt boligprosjekt.»

Forslagsstiller har hatt en aktiv rolle i prosessen, også etter at saken var på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Dette henger sammen med at flere av forholdene det er knyttet innsigelse til, er påvirket av privatrettslige forhold mellom Forsvaret som selger og forslagsstiller som kjøper av eiendommen. Departementet skal ikke ta stilling til de privatrettslige forholdene i saken. Synspunktene til forslagsstiller refereres likevel kort, til opplysning i saken og for å forklare hvorfor den ikke har latt seg løse.

Forslagsstiller mener Forsvaret opptrer uryddig, ved at de forsøker å redusere utbyggingen på en eiendom de selv har solgt for en høy sum. I brev av 7. november 2018 til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, viser forslagsstiller til at det i prospektet ble anslått et potensielt utbyggingsareal på 20–30 000 m². Til sammenligning innebærer kommunens vedtatte planforslag 22 900 m² BRA i boligfeltet. Det vises videre til at det i kontrakten ble avtalt at selger har krav på bonus i tillegg til kjøpesummen dersom eiendommen tillates og faktisk bebygges med henholdsvis 15 000, 20 000 og 25 000 m² BTA innen utgangen av 2014. Forslagsstiller mener ut fra dette at Forsvarsbyggs innsigelse innebærer at Forsvaret vil stoppe en reguleringsplan som er i tråd med forutsetningene Forsvaret selv la til grunn ved salget av eiendommen i 2004.

Den vedtatte reguleringsplanen sikrer resterende erstatningsareal for ambassadetomten, slik Oslo kommune har forutsatt, og at dette erstatningsarealet tas av Forsvarets grunn. Dette er løst ved at det er regulert inn utbygging av boliger m.m. på 3 dekar av Forsvarets grunn. Som kompensasjon er det foreslått at Forsvaret overtar et tilsvarende stort friområde fra forslagsstillers tomt (makeskifte). Forslagsstiller argumenterer med at Forsvaret må ha plikt til å løse behovet for friområder på sin grunn, når det er Forsvaret som har forårsaket kravet om erstatningsarealer ved å selge tomt til USA. Det er etter Forslagsstillers syn konflikten mellom Forsvarets to salg som er årsak til problemene med å finne erstatningsareal. Forslagsstiller mener derfor at dette ikke kan ses som ordinær reguleringsrisiko. Det vises til at det foreslåtte makeskiftet er en løsning som både vil gi mulighet for å utvikle eiendommen og oppfylle kravet om erstatningsareal.

Forslagsstiller mener sakshistorikken viser at det ikke er nasjonale interesser som tilsier at Forsvaret har innsigelse til omdisponering av de aktuelle arealene, men heller private eiendomsinteresser. Det pekes på at Forsvarsbygg tidligere har vist aksept for de foreslåtte friområdene øst for FO-bygget og sør for befalsmessen, og at parkeringsplassen som er foreslått som utbyggingsområde er lite i bruk. Forslagsstiller kan heller ikke se at den foreslåtte utbyggingen medfører økt risiko sammenlignet med dagens situasjon, og viser blant annet til tett boligbebyggelse tvers over Sørkedalsveien og et stort boligprosjekt som er under oppføring på andre siden av Mærradalen. En begrensning i byggehøyder i denne reguleringsplanen vil dermed ikke verne Gardeleiren mot innsyn eller elektronisk overvåkning, og vil ikke ha reell sikkerhetsmessig effekt. Forslagsstiller har fått Holtan Partners til å utarbeide en rapport om de sikkerhetsmessige forholdene ved Huseby leir. I rapporten konkluderes det med at skjermingsbehovet bør være løsbart innenfor den vedtatte reguleringsplanen. I et notat datert 24. mars 2019, kommer Cowi til samme konklusjon.

Forslagsstiller mener til slutt at vilkårene i plan- og bygningsloven for å fremme innsigelse ikke er oppfylt. Dette grunngis med at det ikke foreligger forhold av nasjonal betydning, men heller privatrettslige, og at innsigelsesretten er falt bort på grunn av at det kunne vært reist innsigelse til byggehøyder ved høring av kommuneplanens arealdel i 2014.

Mekling ble gjennomført 25. september 2017, og gjaldt alternativ 1 og 2 av planen. Fylkesmannen konkluderte med at det ikke var mulig å komme frem til en omforent løsning.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ingen anbefaling i sin oversendelse av saken til departementet. Fylkesmannen mener Forsvarets behov for sikkerhet og skjerming må avgjøres av departementet. Fylkesmannen peker også på at det er stilt spørsmål ved Forsvarsbyggs innsigelseskompetanse i saken.

Befaring og møte ble gjennomført 19. oktober 2018 med representanter fra Oslo kommune ved Byrådsavdeling for byutvikling og plan- og bygningsetaten, Forsvarsdepartementet, Forsvarsbygg, Forsvarsstaben, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I tillegg var forslagsstiller, Husebyåsen vel og Naturvernforbundet Oslo vest representert.

Forsvarsdepartementet har 30. november 2018 avgitt uttalelse i saken, der de støtter Forsvarsbyggs innsigelse. Forsvarsdepartementet mener den foreslåtte utbyggingen vil bidra til en vesentlig forverring av Forsvarets mulighet til å ivareta skjerming og sikkerhet for sin virksomhet. Det pekes på at trusselbildet og den sikkerhetsmessige situasjonen har endret seg markant siden bygget for Forsvarets overkommando ble avhendet i 2004.

Når det gjelder omregulering av Forsvarets areal på dagens parkeringsplass, peker departementet på at Forsvaret har behov for å ha dette som logistikkområde for Hans Majestet Kongens Garde. I tillegg er området en viktig buffersone mellom sivil og militær virksomhet, og departementet mener denne funksjonen blir viktigere med økt sivil aktivitet og bebyggelse. Av hensyn til fremtidig virksomhet og materiell som innfases i 2019, er det etter departementets syn ikke mulig å avstå deler av logistikkområdet tilhørende Gardeleiren.

Forsvarsdepartementet mener det er kunnskapen om arealbrukssituasjonen slik den er på høringstidspunktet som må legges til grunn, ikke slik den historisk sett har vært. Salget av eiendommen i 2004 kan, etter departementets vurdering, ikke hindre Forsvarsbygg å ivareta sitt oppdrag i forbindelse med et planforslag i 2016. Selv om salgsprospektet viser muligheter for høy utnyttelse, mener Forsvarsdepartementet dette ikke kan være til hinder for å ivareta dagens forsvarsinteresser. Det vises videre til at reguleringsrisikoen ligger hos kjøper av eiendommen.

Når det gjelder omdisponering av deler av Forsvarets arealer til grønnstruktur, peker Forsvarsdepartementet på at det av sikkerhetsmessige hensyn er viktig for Forsvaret å ha tilstrekkelig råderett over arealene. I gitte situasjoner må det kunne føres kontroll med aktiviteten på, og om nødvendig bortvises personer fra, de aktuelle arealene. Dette innebærer at arealene må settes av til forsvarsformål og eies av staten.

Forsvarsdepartementet viser til at det vedtatte planforslaget gir byggehøyder som vil innebære et nytt og permanent innsyn til Forsvarets anlegg fra private boliger, og øke risikoen for kartlegging og overvåking. Dersom sensitiv informasjon om aktivitet, sikringssystemer mv. blir allment kjent, vil det svekke Norges forsvarsevne og/eller strategiske fortrinn på eget territorium. Forslagsstiller mener at det allerede i dag er innsyn fra omkringliggende bygninger og landskap, men Forsvarsdepartementet legger vekt på at ny bebyggelse vil gi en vesentlig endring av trusselbildet. Det er videre foreslått skjermingstiltak på Forsvarets tomt, med hensikt å avbøte eller løse innsynsproblematikken. Forsvarsdepartementet peker på at innsyn ikke bare handler om visuelt innsyn, men også ulike former for elektronisk overvåkning. Departementet mener derfor det ikke vil være tilstrekkelig å bryte synslinjen med fysiske skjermer.

Når det gjelder bygningsmassen som er innregulert for Forsvaret, uttaler Forsvars­departementet at det ikke foreligger planer om bygging av et kontorbygg i området. Departementet viser til at det ikke er ønskelig med bindinger for Forsvarets utnyttelse av eget areal, som ikke er tuftet på Forsvarets eget behov og bruk.

Forsvarsdepartementet peker til slutt på at verken konsekvensene av Forsvarets tap av arealer, utfordringer knyttet til ivaretakelse av sikkerhet eller hensynet til Forsvarets virksomhet for øvrig, er tilstrekkelig redegjort for i planforslaget.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets vurdering

Departementet skal ta stilling til om Oslo kommunes vedtak av detaljregulering for Sørkedalsveien 150 samt del av 148 Huseby i så stor grad er i konflikt med nasjonale eller vesentlige regionale interesser at vedtaket må endres. Departementet kan i den forbindelse gjøre de endringer i planen som finnes påkrevd, jamfør plan- og bygningsloven § 12-13 andre ledd. Det understrekes at departementet ikke skal ta stilling til de privatrettslige sidene i saken.

Overordnede føringer og hensyn
Huseby leir er et militært anlegg som omfattes av sikkerhetslovgivningen, og som skal beskyttes mot overvåkning og kartlegging av hensyn til rikets sikkerhet. I langtidsplanen for forsvarssektoren er Huseby leir vist som en base som skal videreføres. Leiren og områdene rundt står på Nasjonal sikkerhetsmyndighets liste over forbudsområder for sensorbruk fra luften. I nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023, forventer regjeringen at «Fylkeskommunene og kommunene legger til rette for å sikre Forsvarets arealbehov når dette er nødvendig for å ivareta landets forsvarsevne og i henhold til nasjonale forsvarsplaner.» I Forsvarsbyggs arealplanveileder, datert 1. februar 2017, går det fram at arealformål Forsvaret i utgangspunktet skal benyttes for Forsvarets eiendom, bygg og anlegg. Det går fram at ny bebyggelse i umiddelbar nærhet til militære leire og baser kan utgjøre en virksomhetsrisiko for Forsvaret og derfor må søkes unngått. Utbygging og virksomhet på areal som grenser til militære installasjoner eller virksomhet, kan ikke gis en utforming eller ha en karakter som utfordrer eller gjør gjennomføring av den militære virksomheten vanskelig. Det vises til at Forsvaret kan ha behov for å kontrollere arealene rundt et militært område, herunder med bruk av sikringsstyrker.

Forsvarsbyggs innsigelseskompetanse
Det er stilt spørsmål ved Forsvarsbyggs innsigelseskompetanse i saken. Forslagsstiller hevder plan- og bygningslovens vilkår for å fremme innsigelse ikke er oppfylt, dels fordi innsigelsen ikke er begrunnet i nasjonale interesser, og dels fordi innsigelsesretten er falt bort siden Forsvarsbygg kunne fremmet innsigelse da kommuneplanens arealdel var på høring i 2014.

Forsvarsbygg er, på vegne av Forsvarsdepartementet, gitt myndighet til å ivareta Forsvarets interesser i plansaker etter plan- og bygningsloven. Retten til å fremme innsigelse er begrenset til «... spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde», jamfør plan- og bygningsloven § 5-4 første ledd. I rundskriv H-2/14, retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven, går det fram at: «En innsigelse skal være forankret i og begrunnet ut fra vedtatte nasjonale eller regionale mål, rammer og retningslinjer.» Dette framgår også av § 5-4 siste ledd etter lovendring som trådte i kraft 1. januar 2018.

Forsvarsbygg begrunner innsigelsen i «Forsvarets funksjonelle behov» og «sikkerhetsmessige årsaker». Dette støttes av Forsvarsdepartementet i deres uttalelse 30. november 2018. Forsvarsdepartementet viser blant annet til at trusselbildet og den sikkerhetsmessige situasjonen har endret seg markant siden bygget for Forsvarets overkommando ble avhendet i 2004. Det er etter Kommunal- og moderniserings­departementets vurdering gjort klart at både innsigelsen til omdisponering av arealer og innsigelsen til byggehøyder og siktlinjer er begrunnet ut fra Forsvarets militære virksomhet på stedet og i sikkerhetslovgivningen. På denne bakgrunn finner Kommunal- og moderniserings­departementet at det ikke er tvil om at det foreligger nasjonale interesser i saken, som kan være grunnlag for innsigelse.

Etter plan- og bygningsloven § 5-5 kan det ikke fremmes innsigelse mot «... forhold i plansak som det kunne ha vært fremmet innsigelse mot i forbindelse med en tidligere plan om samme forhold vedtatt i løpet av de ti foregående år.» Adgangen kan også bortfalle på grunn av manglende deltakelse i planprosessen.

Kommuneplanens arealdel fra 2015 viser forslagsstillers eiendom med formål bebyggelse og anlegg/utviklingsområde. Bestemmelsene til planen legger opp til høy tetthet i utviklingsområdet, men det er ikke fastsatt konkrete byggehøyder. Reguleringsplan gir en videre detaljering i forhold til kommuneplanen, og en slik detaljering kan anses som nye forhold som gir grunnlag for å fremme innsigelse. Kommunal- og moderniserings­departement mener Forsvarsbygg vanskelig kunne fremmet innsigelse til byggehøyder ved høring av kommuneplanens arealdel i 2014, og vil påpeke at høy tetthet ikke behøver bety høy bebyggelse. En lav, konsentrert bebyggelse vil også kunne gi en bymessig utforming av området. Departementet er videre kjent med at Forsvarsbygg allerede i 2013, i forbindelse med utarbeiding av planprogram for reguleringsplanen, uttalte seg negativt til omdisponering av Forsvarets arealer og pekte på utfordringer med foreslåtte byggehøyder. Departementet mener ut fra dette at Forsvarsbygg ikke kunne fremmet innsigelsen tidligere, og at de har oppfylt kravene i plan- og bygningsloven til deltagelse i planprosessen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet finner etter dette at Forsvarsbyggs innsigelsesrett er i behold, og at det er grunnlag for å realitetsbehandle innsigelsen.

Innsigelse til omdisponering av arealer som er avsatt til forsvarsformål
Kommunens planvedtak vil innebære at nær halvparten av Forsvarets areal vest for Forsvarets anlegg omgjøres fra militært formål til sivile formål. Dette skal blant annet bidra til å løse kravet om erstatningsareal som følge av byggingen av USAs ambassade, uten at det går ut over mulighetene for bymessig utbygging i området.

Når det gjelder arealene som foreslås til utbyggingsformål, er Forsvarsbyggs innsigelse begrunnet i at Forsvaret har behov for disse arealene i sin virksomhet. Forsvars­departementet peker på at dagens parkeringsplass er viktig både som logistikkområde for Forsvaret og som buffersone mot det militære området. Det pekes i tillegg på at behovet for å bruke arealene øker som følge av nytt utstyr som fases inn i 2019. Kommunens vedtatte plan vil etter Kommunal- og moderniseringsdepartementets syn innebære en vesentlig begrensning for Forsvaret i forhold til dagens situasjon. Tilgjengelige arealer for Forsvaret vil bli vesentlig redusert, samtidig som de sivile formålene kommer tettere på Forsvarets bygg og virksomhet. Det er etter departementets vurdering sannsynliggjort at det foreslåtte plangrepet vil vanskeliggjøre gjennomføringen av den militære virksomheten.

Planen innebærer videre at noen arealer som i dag er satt av til forsvarsformål, vil omgjøres til grøntstruktur. Dette gjelder områdene som foreslås satt av til friområder merket F3 og F4 samt deler av F1. Forsvarsdepartementet påpeker at Forsvaret av sikkerhetsmessige hensyn har behov for råderett over områdene for å kunne føre kontroll med aktiviteten der, og om nødvendig bortvise personer. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vurderer at denne muligheten vil kunne svekkes dersom området gjøres om til offentlig friområde. Departementet vil også peke på at en endring av formål vil være til hinder for eventuell ny bruk av arealene som ikke er i samsvar med friområdeformålet. Dette kan redusere Forsvarets fleksibilitet i bruken av arealene, og vil etter departementets vurdering være en klar ulempe for virksomheten.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet mener det er godt dokumentert at Forsvaret har et reelt behov for arealene for å kunne gjennomføre sin nåværende og fremtidige virksomhet på stedet. Departementet mener det må tas særlig hensyn til at det er knapphet på egnede arealer til forsvarsformål i hovedstaden, og vurderer at eksisterende arealer derfor ikke bør omdisponeres, bygges ned eller av andre årsaker gjøres mindre egnede for Forsvaret. Departementet vurderer at arealene har en samfunnsmessig viktig funksjon som veier vesentlig tyngre enn den samfunnsmessige nytten av å omdisponere arealene til utbyggingsformål og friområde mv. Dette innebærer at omdisponering av de arealene som er satt av til forsvarsformål i kommuneplanens arealdel ikke godkjennes.

Innsigelse til byggehøyder som vil gi innsyn i Huseby leir
Planen tillater bygg i inntil åtte etasjer, mens siktlinjen som Forsvarsbygg har lagt til grunn innebærer at det ikke kan bygges høyere enn ca. fire etasjer. Bakgrunnen for innsigelsen er at høye boliger vil øke innsynet til det indre området i Forsvarets anlegg og øke eksponeringen for både visuelle og andre overvåkingsformer. Forsvarsdepartementet mener at en høy bebyggelse på tomten vil føre til nytt og permanent innsyn som endrer trusselbildet. Det vil bli mer krevende å unngå kartlegging og overvåkning fra private boliger enn det som er tilfelle i dag. I følge Forsvarsdepartementet kan dette føre til at informasjon om aktivitet og sikringssystemer kommer på avveie og svekke Norges forsvarsevne og/eller strategiske fortrinn på eget territorium. Forslagsstiller har foreslått løsninger for å skjerme Huseby leir mot innsyn, men Forsvarsdepartementet mener at det ikke vil være tilstrekkelig å bryte synslinjen med fysiske skjermer.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger til grunn at aktiviteten i Huseby leir er av en slik karakter at det er i samfunnets interesse at den i størst mulig grad lar seg skjerme mot overvåkning. Byggehøydene i planforslaget vil øke mulighetene for overvåkning og dermed vanskeliggjøre den militære virksomheten i leiren. Departementet mener behovet for skjerming av Forsvarets virksomhet må veie tyngre enn muligheten for høy utnyttelse av tomten og flere boliger nær en T-banestasjon. Departementet har ut fra dette kommet til at siktlinjen som Forsvarsbygg har sagt de kan akseptere må legges til grunn for utbygging på tomten.

Innsigelse til innregulering av et nytt bygningsvolum for Forsvaret
Planen åpner for at Forsvaret kan bygge inntil 10 000 m² i 3–5 etasjer på areal avsatt til forsvarsformål. Forsvarsdepartementet viser til at det ikke er ønskelig med bindinger for Forsvarets utnyttelse av eget areal som ikke er tuftet på Forsvarets behov og bruk. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har forståelse for Forsvarsdepartementets standpunkt, og kan ikke se at bygningsvolumet er viktig for gjennomføring av planen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til at det er gjort rede for behovet for å bruke arealet som logistikkområde, jamfør vurderingen over. Departementet konkluderer derfor med at bygningsvolumet ikke godkjennes.

Konklusjon
Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan ikke godkjenne Oslo kommunes vedtak av reguleringsplan for Sørkedalsveien 150 samt del av 148 Huseby. Departementet legger avgjørende vekt på at dagens trusselbilde og sikkerhetssituasjon øker behovet for skjerming, og at planforslaget ikke ivaretar hensynet til Forsvarets bruk av egne arealer. En for stor utbygging inntil Forsvarets område vil i betydelig grad vanskeliggjøre Forsvarets virksomhet, og i ytterste konsekvens føre til at arealene ikke lenger vil være egnet for den bruken de har i dag.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har vurdert mulighetene for å kunne godkjenne deler av planen. Departementet legger imidlertid til grunn at det ikke lar seg gjøre å finne en løsning som partene vil kunne akseptere, uten at dette vil utløse krav om ny høring og behandling av Oslo kommune som planmyndighet. Forsvarsdepartementet vil derfor gi Forsvarsbygg i oppdrag å gå i dialog med Oslo kommune og forslagsstiller om en justert reguleringsplan, som både åpner for utbygging på tomten og samtidig ivaretar Forsvarets arealbehov og krav til skjerming.

Vedtak

Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjenner ikke Oslo bystyres vedtak 13. juni 2018 av detaljregulering for Sørkedalsveien 150 samt del av 148 Huseby.
 

Med hilsen

Nikolai Astrup

 

Kopi:
Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange DA
Forsvarsbygg
Forsvarsdepartementet
Oslo kommune