16 Innføring av prøveordning med forhåndsutfylt selvangivelse
16.1 Innledning
Finansdepartementet foreslår et prøveprosjekt med bruk av forhåndsutfylt selvangivelse. Prøveprosjektet vil omfatte visse grupper av skattytere i fem utvalgte kommuner ved ligningen for inntektsåret 1997. Departementet foreslår at prøveprosjektet får en særskilt hjemmel i ligningsloven § 4-2 ny nr 7.
Finansdepartementet foreslår at ligningsloven § 4-2 ny nr 7 utformes som en fullmaktsbestemmelse, der departementet får fullmakt til i forskrift å detaljregulere prøvedriften gjennom fastsettelse av nærmere vilkår for anvendelsen av forhåndsutfylt selvangivelse mv. Det nærmere innhold i en forskrift om prøvedrift av ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse, må fastsettes innen utgangen av 1997. I forbindelse med permanent innføring av en ordning med forhåndsutfylt selvangivelse på landsbasis, er det nødvendig med en rekke endringer i ligningsloven. Departementet vil komme tilbake til dette.
Ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse vil etter departementets oppfatning gi skattyterne et bedre tilbud enn den nåværende ordning med forenklet og fullstendig selvangivelse. Ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse innebærer en forenkling for skattyter. Personvernet blir også bedret, idet skattyter vil få bedre informasjon enn i dag om de data som innrapporteres til skattemyndighetene. Dette vil medføre kort behandlingstid og mer korrekte resultater. En ordning med forhåndsutfylt selvangivelse vil innebære en bedre ressursutnyttelse i ligningsetaten.
16.2 Bakgrunn
Regjeringen foretok i St meld nr 35 (1986-87) en gjennomgang av personbeskatningen. I stortingsmeldingen er det gitt uttrykk for at når systemet med forenklet selvangivelse har vært i drift i noen tid og datagrunnlaget er blitt av tilstrekkelig høy kvalitet, vil en kunne vurdere på nytt spørsmålet om overgang til en forhåndsutfylling av selvangivelsen:
«Departementet er kommet til at en også i Norge inntil videre bør bygge på en ordning med bare begrenset forhåndsutfylling av selvangivelsen, kombinert med en forsikring fra skattyter vedrørende innholdet i oppgavene. Når systemet har vært i drift noen tid og datagrunnlaget er blitt av tilstrekkelig høy kvalitet, vil en kunne vurdere på nytt spørsmålet om overgang til preutfylling av selvangivelsen.»
I Innst S nr 258 (1986-87) Innstilling fra finanskomiteen om reformer i personbeskatningen, fulgte flertallet i komiteen opp synspunktene i stortingsmeldingen:
«Flertallet er enig i at metoden med preutfylling av selvangivelsen kan virke enklest for skatteyterne og mye taler for at det er denne metoden som bør velges.»
Etter Finansdepartementets vurdering har datagrunnlaget i skatteforvaltningen nå nådd en så høy kvalitet at det ikke er betenkelig å innføre en ordning med forhåndsutfylt selvangivelse. Etter departementets syn er det imidlertid hensiktsmessig med en prøvedrift av ordningen i enkelte kommuner ved ligningen for inntektsåret 1997. Departementet foreslår at prøveprosjektet skal omfatte kommunene Andebu, Askøy, Enebakk, Skedsmo og Tønsberg. Dersom prøveprosjektet er vellykket, er departementets målsetting at en ordning med forhåndsutfylt selvangivelse skal tas i bruk og være landsdekkende fra og med inntektsåret 1998.
Norges Skatterevisorers Landsforening og Norges Autoriserte Revisorers Foreningkommenterer i sine høringsuttalelser det korte tidsperspektivet for prøveprosjektet med forhåndsutfylt selvangivelse. Norges Skatterevisorers Landsforening sier følgende:
«Finansdepartementet har den målsetting at ordningen med PSA skal være landsdekkende fra og med inntektsåret 1998, forutsatt at prøveprosjektet er vellykket. NSL er av den formening at dette kanskje er noe ambisiøst og optimistisk, da erfaringsgrunnlaget fra prøveprosjektet antageligvis ikke er klart før sent i 1998. NSL vil foreslå at prøveprosjektet går over to inntektsår, 1997 og 1998, og kanskje også blir utvidet med flere kommuner for inntektsåret 1998.»
Departementet vil på denne bakgrunn presisere at målsettingen om å gjøre ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse landsdekkende fra og med inntektsåret 1998, er betinget av at prøveprosjektet for inntektsåret 1997 er funnet vellykket før det fremmes lovforslag om en landsdekkende ordning med forhåndsutfylt selvangivelse.
16.3 Høringsinstansenes merknader
Et notat om prøveprosjekt med forhåndsutfylt selvangivelse ble sendt på høring 19. juni 1997, med høringsfrist 4. august 1997.
Disse har avgitt høringsuttalelse:
Datatilsynet
Fylkesskattesjefenes Forening
Kommunal- og arbeidsdepartementet
Kommunenes Sentralforbund
Landsorganisasjonen i Norge
Ligningsetatens Landsforening
Ligningsutvalget
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Registrerte Revisorers Forening
Norges Skatterevisorers Landsforening
Norges Statsautoriserte Revisorers Forening
Skattebetalerforeningen
Skattedirektoratet
Skatteetatens Landsforening
Skattefogdenes Landsforening
Et stort flertall av høringsinstansene er positive til en ordning med forhåndsutfylt selvangivelse, og slutter seg til de prinsipper departementet legger til grunn i høringsnotatet om prøveprosjekt med forhåndsutfylt selvangivelse. Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening sier følgende i sin høringsuttalelse:
«Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) ser positivt på arbeidet som er igangsatt av departementet. Etter vår mening er en løsning med forhåndsutfylte selvangivelser ikke bare en naturlig forlengelse av ordningen med forenklet selvangivelse, men innebærer også en vesentlig forbedring av eksisterende versjon. Dette må spesielt sies å gjelde med hensyn til skattyters personvern og rettssikkerhet, hvilket vi mener har vært en vesentlig svakhet i forbindelse med den forenklede versjon.»
Skattebetalerforeningen uttaler følgende i sin høringsuttalelse:
«Skattebetalerforeningen vil innledningsvis bemerke at vi i utgangspunktet stiller oss positive til utvikling av en ordning med forhåndsutfylt selvangivelse for de fleste skattytergruppene. Vi anser dette for en langt bedre ordning enn dagens forenklede selvangivelse.»
Datatilsynet, Landsorganisasjonen i Norge, Skattedirektoratet, Skatteetatens Landsforening, Fylkesskattesjefenes Forening, Kommunenes Sentralforbund, Norges Skatterevisorers Landsforening, Skattefogdenes Landsforening, Ligningsetatens Landsforening, Ligningsutvalget og Norges Statsautoriserte Revisorers Forening gir alle uttrykk for liknende synspunkter.
Enkelte høringsinstanser har merknader til departementets uttalelse i høringsnotatet om at datagrunnlaget i skatteforvaltningen har nådd en så god kvalitet at det ikke er betenkelig å innføre en ordning med forhåndsutfylt selvangivelse. Norges Skatterevisorers Landsforening sier følgende i sin høringsuttalelse:
«Finansdepartementet har vurdert datagrunnlaget i skatteforvaltningen til å være av en så høy kvalitet at det ikke er betenkelig å innføre PSA på dette tidspunkt. Departementet finner det likevel hensiktsmessig å gjennomføre et slikt prøveprosjekt. NSL forutsetter at det i prøveprosjektet også er lagt opp til effektive kontrollrutiner for å finne de evt feilkilder, som vil eksistere ved en slik ordning. Vi tenker her for eksempel på at grunnlagsdataene bør bli gjenstand for kontroller i de prøvekommuner, som er tatt ut.»
Ligningsetatens Landsforening, Skattebetalerforeningen og Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening gir uttrykk for tilsvarende synspunkter.
Flere høringsinstanser har merknader til at departementet i høringsnotatet legger til grunn at prøveordningen med forhåndsutfylt selvangivelse hovedsakelig skal omfatte lønnstakere og pensjonister. Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening sier i sin høringsuttalelse at de er enig i en slik avgrensning for prøveprosjektet med forhåndsutfylt selvangivelse. De uttaler imidlertid videre at de:
«har visse betenkeligheter i forbindelse med forslaget om at også næringsdrivende med tiden skal omfattes av ordningen. For det første er dette fordi næringsdrivende - som departementet selv også sier - normalt har et større behov for å foreta endringer/gi tilleggsopplysninger ved bruk av forhåndsutfylt selvangivelse enn lønnsmottakere mv. Spørsmålet er derfor om den netto rasjonaliseringseffekten i disse tilfellene står i fare for å bli negativ. For det andre frykter vi de konsekvenser dette vil ha for fristene for å inngi opplysninger om næringsinntekten (jf alminnelig næringsoppgave). Dersom næringspostene skal forhåndsutfylles, antar vi det ligger i systemet at næringsoppgave mv må innleveres til ligningsmyndighetene i forkant av at forhåndsutfylt selvangivelse sendes skattyter. For eksterne regnskapsførere og revisorer vil dette bety vesentlig strammere tidsfrister enn i dag.»
Ligningsutvalgetstiller derimot spørsmål ved om «ikke prøveordningen også burde omfatte næringsdrivende skattytere eller grupper av slike. På den måten ville en få noe erfaring med også slike skattytere.»
Flere høringsinstanser kommenterer departementets forslag om at prøveprosjektet med forhåndsutfylt selvangivelse skal være obligatorisk for de skattyterne som omfattes av ordningen. Norges Skatterevisorers Forening sier i sin høringsuttalelse:
«Det er viktig at fordelene ved PSA blir synliggjort for skattyterne. NSL vil derfor bemerke at det, i en overgangsfase, kan være hensiktsmessig å ha valgfrihet mellom PSA og fullstendig selvangivelse. Dette for å kunne demme opp for en del av de negative strømningene som alltid vil komme ved et pålegg fra myndighetene og ikke et valg.»
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening uttaler følgende i sin høringsuttalelse:
«Departementet legger videre i høringsnotatet opp til at ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse skal være obligatorisk for de som omfattes av den. ... En bør imidlertid være oppmerksom på at en generell innføring av forhåndsutfylte selvangivelser presumptivt vil innebære en større grad av passivisering av skattyter enn tidligere. Dette er et moment som bør has i mente ved den videre utforming av ordningen og i forhold til de tilliggende lovbestemmelsene.»
Flere høringsinstanser knytter merknader til departementets forslag til frister for innlevering av den forhåndsutfylte selvangivelsen og utlegg av ligningen. Skattebetalerforeningen framhever sine synspunkter slik:
«Departementet legger til grunn at dagens ordning, med utlegging i juni for skattytere med «enkle forhold» skal opprettholdes. Det er i høringsnotatet ikke gitt noen nærmere redegjørelse for hva som menes med «enkle forhold». Etter vår oppfatning bør den tidligere utleggingen av ligningen for det første omfatte alle som ikke har foretatt endringer/tilføyelser i forhold til den forhåndsutfylte selvangivelsen. Videre bør den omfatte alle skattytere hvor skattyters rettelser mv blir lagt til grunn. De skattytere som skal være med i en senere utlegging blir derfor kun dem som er varslet om fravik og hvor det derfor er nødvendig med en behandlingstid utover det tidlige utleggstidspunktet. Det må da i varslet opplyses om den senere utleggingen av ligningen.»
Ligningsetatens Landsforening sier følgende i sin høringsuttalelse:
«Tiden som er til disposisjon til registrering og behandling av de forhåndsutfylte selvangivelsene mellom innlevering og utlegg i juni bekymrer oss noe. Denne tiden blir svært kort når man tar hensyn til at ligningskontorene må være ferdig med det nødvendige arbeidet i slutten av mai måned. Vi skulle ønske det var mulig å sette fristen for å levere inn den forhåndsutfylte selvangivelsen tidligere enn 30. april. Vi innser imidlertid at dette sannsynligvis ikke vil være mulig. Vi er imidlertid av den oppfatning at man da bør beholde en ordning med at ordinær innleveringsfrist for selvangivelsen er siste dagen i en måned, og at fristen blir 30. april.
Når det gjelder utlegget som skal foretas høsten 1998, og som for prøvekontorene også vil omfatte skattytere med forhåndsutfylt selvangivelse, bør man vurdere å utsette dette utlegget noe også for de øvrige kommunene. Vi mener dette kan bli nødvendig med tanke på de ekstraoppgavene alle ligningskontorene vil måtte foreta, slik at det er en mer omfattende ordning (bedre dekning) med forhåndsutfylt selvangivelse som vil kunne bli gjort landsdekkende fra inntektsåret 1998.
Vi vet i dag at mange ligningskontor også mottar en stor del av selvangivelsene til de etterskuddspliktige i april og mai måned. Når hele mai og juni nå vil gå med til å behandle de forhåndsutfylte selvangivelsene for de personlige skattyterne mener vi at man må vurdere å utsette utleggsfristen for de etterskuddspliktige til desember måned for prøvekommunene.»
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening gir uttrykk for liknende synspunkter.
Noen høringsinstanser har kommentarer til ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse, som ikke direkte er knyttet opp til departementets høringsnotat. Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening mener at det er grunn til å være på vakt mot at forenklinger for en part går på bekostning av en annen, og fremhever faren for merarbeid for arbeidsgiver. Foreningen advarer derfor mot å pålegge tredjemann en ytterligere opplysningsplikt.
De hensyn som er nevnt ovenfor, kommenteres under departementets vurderinger av de ulike sider ved en ordning med forhåndsutfylt selvangivelse.
16.4 Departementets vurderinger og forslag
16.4.1 Generelt om prøveprosjektet med forhåndsutfylt selvangivelse
Med forhåndsutfylt selvangivelse menes en selvangivelse med maskinelt påførte opplysninger om visse inntekts-, formues- og fradragsposter. Opplysningene er innhentet fra ordinære oppgavegivere, som for eksempel arbeidsgivere og banker, og fra etatsinterne registre. Departementet legger til grunn at den forhåndsutfylte selvangivelsen skal inneholde identifikasjonsopplysninger, samt forslag til inntektsposter, fradragsposter, formuesposter mv. For prøveprosjektets vedkommende vil den forhåndsutfylte selvangivelsen bestå av en selvangivelsesblankett som spesifiserer de enkelte poster, en foreløpig skatteberegning på grunnlag av disse data, samt en innbetalingsblankett for tilleggsforskudd. Når ligningsmyndighetene har opplysninger som tyder på at skattyter vil foreta vesentlige endringer i de ferdigtrykte opplysningene eller ved å gi vesentlige tilleggsopplysninger, vedlegges ikke en foreløpig skatteberegning. Det vil bli gitt spesiell informasjon om årsaken til dette i den forhåndsutfylte selvangivelsen, samt generell utfyllende informasjon i rettledningen.
Etter at skattyter har mottatt den forhåndsutfylte selvangivelsen skal han ta stilling til om alle aktuelle opplysninger av betydning for hans skatteforhold er tatt korrekt med, eller om han må supplere eller korrigere innholdet. Endring skal eventuelt skje ved at forhåndsutfylt beløp strykes, og det nye beløp føres opp i endringsfeltet ved siden av opprinnelig beløp. Departementet legger til grunn at det skal være mulig å sende inn vedlegg for ytterligere opplysning om formues- og inntektsforhold, herunder spesielt de forhold som ligger til grunn for den foretatte endringen. Når forhåndsutfylte opplysninger ikke korrigeres og det ikke gis tilleggsopplysninger, innebærer det en bekreftelse fra skattyter om at alle opplysninger er tatt med og at de er korrekte. Selvangivelsen skal deretter underskrives og returneres til ligningskontoret. Departementet antar at det i denne aktive handling ligger en forsikring fra skattyter om at selvangivelsen inneholder så fullstendige opplysninger som skattyter kan gi, at de er gitt etter beste skjønn og overbevisning, og at skattyter ikke kjenner til at de på noe punkt er uriktige. Ordningen ivaretar etter departementets syn de hensyn som ligger til grunn for bestemmelsen i ligningsloven § 4-5 om skattyters underskrift og ansvar for selvangivelsesopplysninger.
16.4.2 Hvem skal få tilsendt forhåndsutfylt selvangivelse
Departementet legger til grunn at på lengre sikt kan de fleste skattytere, uansett om de er lønnsmottakere, pensjonister, personlig næringsdrivende, dødsbo, personer bosatt i utlandet mv, omfattes av ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse. Aksjeselskaper og andre etterskuddspliktige vil imidlertid ikke omfattes av ordningen.
Den vesentligste service- og rasjonaliseringseffekt vil imidlertid gjelde for de skattytere som i dag ikke kan, eller velger ikke å benytte forenklet selvangivelse. Næringsdrivende vil normalt ha større behov for å foreta endringer/gi tilleggsopplysninger ved bruk av forhåndsutfylt selvangivelse enn lønnstakere og pensjonister. Departementet foreslår derfor at næringsdrivende holdes utenfor ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse i første omgang. Prøveprosjektet for inntektsåret 1997 vil da hovedsakelig omfatte lønnstakere og pensjonister.
Departementets forslag innebærer ingen endringer mht dem som i dag er fritatt for å levere selvangivelse.
16.4.3 Forholdet til øvrige selvangivelsesformer
Departementet legger til grunn at den forhåndsutfylte selvangivelsen som system skal erstatte både den forenklede selvangivelsen og den fullstendige selvangivelsen for de skattyterne som omfattes av ordningen. De skattytere som ikke omfattes av ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse skal derimot levere fullstendig selvangivelse. I prøveperioden vil dagens system med forenklet og fullstendig selvangivelse opprettholdes utenfor prøvekommunene. Ved utplukking av hvilke skattytere som skal få tilsendt forhåndsutfylt selvangivelse, foreslår departementet at det skal skje et maskinelt utvalg basert på opplysninger fra siste års selvangivelse og opplysninger i aktuelle manntall.
Norges Skatterevisorers Forening og Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening uttaler i sine høringsuttalelser at prøveordningen med forhåndsutfylt selvangivelse bør være frivillig for skattyterne. Departementet er ikke enig i dette, og foreslår at ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse under prøveprosjektet skal være obligatorisk for de skattytere som omfattes av ordningen. Departementet peker på at forhåndsutfylt selvangivelse som nevnt er en oppgave som skal komme i stedet for dagens selvangivelser. For å få et tilfredsstillende erfaringsmateriale er det etter departementets vurdering viktig å få med et tilstrekkelig antall skattytere i prøveprosjektet. Dette er nødvendig for å vurdere eventuelle svakheter i systemet og aktuelle løsninger på disse. I forlengelsen av dette kan det anføres at ordningen heller ikke i fremtiden skal være frivillig. Det ville innebære et betydelig merarbeid for ligningsmyndighetene dersom en skulle operere med to alternative selvangivelser. To alternative selvangivelser vil således innebære en uhensiktsmessig ressursanvendelse.
Ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse innebærer etter departementets vurdering en forenkling i forhold til den nåværende ordning med fullstendig selvangivelse. Departementet antar dessuten at det ikke er samme grunn til frivillighet ved forhåndsutfylt selvangivelse som ved dagens forenklede selvangivelse. Forhåndsutfylt selvangivelse og eventuelt en foreløpig skatteberegning vil etter departementets oppfatning gi oversiktlige oppgaver over de opplysninger som ligningsmyndighetene har registrert. Skattyter trenger eventuelt bare å supplere opplysningene i selvangivelsen. I forhold til det som i dag kalles fullstendig selvangivelse vil saksbehandlingstiden ved bruk av forhåndsutfylt selvangivelse bli redusert.
Saksbehandlerne på ligningskontorene kan ved bruk av forhåndsutfylt selvangivelse konsentrere oppmerksomheten om de nye opplysningene som skattyterne selv har påført. Faren for feilregistrering av inntekts- og formuesskattegrunnlag blir dermed redusert. Videre vil forhåndsutfylt selvangivelse bidra til at risikoen for feilopplysning eller feilsummering fra skattyter reduseres (for eksempel avskrift av lønnsoppgaver fra arbeidsgiveren). Dette vil gi en høyere kvalitet på ligningen. Etter departementets vurdering representerer ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse en relativt betryggende kontroll med de opplysninger som er registrert.
Visse grupper av skattytere i prøveprosjektet med forhåndsutfylt selvangivelse kan det av ulike grunner være ønskelig å holde utenfor. Departementet foreslår at ligningsmyndighetene skal ha mulighet til ikke å medta disse. Eksempler på dette kan være etterskuddspliktige skattytere og næringsdrivende.
Departementet legger til grunn at feil fra skattyter som skyldes usikkerhet i forbindelse med prøveordningen med forhåndsutfylt selvangivelse, skal håndteres på en rimelig måte med hensyn til forsinkelsesavgift og tilleggsskatt. Dette vil først og fremst gjelde feil i form av uriktig utfylt selvangivelse og misforståelse av de ulike selvangivelsesfrister som vil gjelde. Departementet forutsetter imidlertid at skattytere som deltar i prøveprosjektet får tilfredsstillende informasjon, slik at feil i størst mulig grad unngås. Gjennom dette ivaretas også behovet for å minne skattyteren om fradragsmuligheter som ikke kan løses gjennom forhåndsutfyllingen av selvangivelsen.
16.4.4 Særlig om ektefeller
Etter ligningsloven § 4-2 nr 2 kan ektefeller som lignes under ett, jf skatteloven § 16, levere felles selvangivelse med mindre de krever skatten fordelt eller hver for seg har inntekt av pensjonsgivende art. Departementet gikk i høringsnotatet inn for at ektefeller som omfattes av ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse skal levere hver sin forhåndsutfylte selvangivelse, m a o ikke en adgang til å levere felles selvangivelse. Etter departementets oppfatning er en slik løsning ryddig og ukomplisert. Ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse innebærer at det skrives ut en selvangivelse for alle skattytere som omfattes av ordningen. Ligningsmyndighetene vil ved trykkingen av den forhåndsutfylte selvangivelsen, ikke vite om ektefeller ønsker å kreve felles selvangivelse.
Ligningsetatenes Landsforening sier følgende om dette i sin høringsuttalelse:
«Vi er enige i departementets syn her. Vi er imidlertid betenkt over at man ikke vil at ektefeller skal ha adgang til å overføre beløp fra den enes selvangivelse til den andre. Å fjerne en slik mulighet vil kunne føre til at ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse vil kunne få en noe kjølig mottakelse hos en del skattytere. Noen vil kanskje gå så langt å si at de ikke kan skrive under en slik selvangivelse, da de mener at selvangivelsen da ikke inneholder så fullstendige opplysninger som skattyter kan gi. Jf punkt 3.1 i departementets notat. Konsekvensen av dette vil kunne bli at skattyter krever endringer i etatsinterne registre og grunnlagsdataleverandører.»
Skattebetalerforeningen uttaler følgende i sin høringsuttalelse:
«Vi er usikre på om ovennevnte innebærer at ektefeller er bundet av ligningsmyndighetenes fordeling av for eksempel gjeldsrenter. Etter vår oppfatning må ektefeller fortsatt kunne foreta fordeling i påstandsfeltet i den forhåndsutfylte selvangivelsesblanketten med virkning for skatteberegningen. Selv om dette ikke har noen skattemessig effekt - ektefellene sett under ett - er det mange ektefeller som har adskilt privatøkonomi. Hensynet til disse skattyterne må veie tyngre enn muligheten for feilføring.»
Departementet er enig med høringsinstansene i at det bør være adgang til å overføre beløp fra den ene ektefellens selvangivelse til den annens selvangivelse. Det legges til grunn at dette kan gjøres i korrigeringsfeltet i selvangivelsen.
Departementet antar ovennevnte ikke innebærer at det er nødvendig med endring av ligningsloven § 4-2 nr 2 under prøvedriften. Departementet legger til grunn at den foreslåtte hjemmelsbestemmelsen i ligningsloven § 4-2 ny nr 7 gir departementet kompetanse til å fastsette i forskrift at ektefeller som skal anvende forhåndsutfylt selvangivelse skal levere hver sin selvangivelse.
16.4.5 Frister for innlevering og utlegging
Prøveordningen med forhåndsutfylt selvangivelse innebærer at fristene for innlevering av selvangivelse forskyves i forhold til dagens frister for skattyterne i prøvekommunene. Forhåndsutfylt selvangivelse sendes skattyterne ca 7. april med frist for levering innen 30. april. Skattytere i prøvekommunene som fortsatt må sende fullstendig selvangivelse (fordi de faller utenfor ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse), vil få varsel om dette i god tid, slik at det kan opereres med en normalfrist på 28. februar for dem. Departementet legger til grunn at Skattedirektoratet kan forlenge selvangivelsesfristen til utgangen av februar for denne gruppen av skattytere i prøvekommunene etter bestemmelsen i ligningsloven § 4-7 nr 4. Ingen i prøvekommunene vil dermed lenger ha 31. januar som normalfrist. Det vil også bli overveiet å gi forhåndsvarsel til skattytere som antas å falle inn under ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse, slik at de ikke blir usikre på om de må foreta seg noe før de får blanketten tilsendt ca 7. april. Departementet vil foreta en nærmere vurdering av selvangivelsesfristene under arbeidet med forskrifter til prøveprosjektet.
Når det gjelder utlegging av ligningen, legger departementet til grunn at en kan følge dagens ordning med utlegging i juni for skattytere med enkle forhold. I realiteten kan dette både være skattytere som ikke har påført endringer på selvangivelsen, og skattytere som har endret sin selvangivelse.
Departementet antar, i likhet med Ligningsetatens Landsforening, at den utlegging som normalt skjer i september og som vil omfatte en del av de skattyterne som har levert forhåndsutfylt selvangivelse, vil kunne bli noe senere i prøvekommunene. Skattytere som ikke får skatteoppgjør før til høsten, vil i mai/juni få informasjon om dette, eventuelt vil enkelte skattytere bli varslet på den tilsendte selvangivelsen.
16.4.6 Særlig om hjemmelen for prøveprosjektet
Kommunal- og arbeidsdepartementet uttaler i sin høringsuttalelse at lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26. juni 1992 nr 87 (forsøksloven) etter deres mening bør brukes som hjemmel for prøveprosjektet med forhåndsutfylt selvangivelse. Finansdepartementet vil påpeke at prøveprosjektet er første trinn i en reform av selvangivelsessystemet. Det vil således etter departementets syn ikke være adgang til å benytte forsøksloven som hjemmel for prøveprosjektet. Det vises til hva som sies i Ot prp nr 54 (1991-92) side 25:
«Det vil videre ligge på siden av loven å godkjenne forsøksvirksomhet innenfor et forvaltningsområde i et slikt omfang og på slike vilkår at det får karakter av generell reform.»
Etter Finansdepartementets oppfatning er det derfor nødvendig med en egen lovhjemmel for prøveprosjektet med forhåndsutfylt selvangivelse.
På denne bakgrunn foreslår departementet som nevnt ovenfor at prøveprosjektet med bruk av forhåndsutfylt selvangivelse får en særskilt hjemmel i ligningsloven § 4-2 ny nr 7. Departementet viser til at en slik hjemmel også ble vedtatt for prøveprosjektet med forenklet selvangivelse for inntektsåret 1988, jf Ot prp nr 18 (1988-89) og Innst O nr 11 (1988-89). Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997. Det vises til forslag til endring i ligningsloven § 4-2.