8 Sjømannsfradrag for statsloser
8.1 Innledning og sammendrag
Slik kriteriene for sjømannsfradrag er i dag vil enkelte statsloser ha rett til sjømannsfradrag, mens andre ikke vil ha en slik rett. Etter departementets oppfatning er dette uheldig.
Det har ikke vært tilsiktet at statsloser skal ha rett til sjømannsfradrag. Formålet med sjømannsfradrag er å gi skattelette til sjømenn som typisk har lange fravær og store belastninger som følge av yrkesutøvelsen. Etter departementets oppfatning er losarbeid mest å sammenligne med annet arbeid på land og bør derfor ikke medføre rett til sjømannsfradrag.
Departementet foreslår at statsloser ved lovendring unntas fra ordningen med sjømannsfradrag.
8.2 Gjeldende rett
8.2.1 Kort om de generelle kriteriene for sjømannsfradrag
Etter nærmere vilkår i skatteloven § 44 syttende ledd og tilhørende forskrift av 13. februar 1992 kan sjømenn kreve et fradrag i inntekten på 30 prosent av inntekt om bord - maksimalt 70 000 kroner.
Foruten at det stilles vilkår til skipet sjømannen arbeider på, stilles det vilkår om at sjømannen må ha arbeidet om bord som hovedbeskjeftigelse og at arbeidet må utgjøre minst 130 dager pr. inntektsår. I henhold til forskriften § 2 anses kravet om 130 dagers arbeid om bord oppfylt når sjømannen omfattes av en tariffavtale som forutsetter 130 dager om bord i gjennomsnitt pr. år, selv om kravet ikke er oppfylt det enkelte år.
8.2.2 Særlig om statslosers rett til sjømannsfradrag
Statsloser hadde ikke krav på sjømannsfradrag før 1992. I 1992 ble kriteriene endret. Endringen tilsiktet i hovedsak en innsnevring av kretsen sjøfolk med rett til sjømannsfradrag. Det var ikke tilsiktet at statsloser skulle få rett til sjømannsfradrag.
Det har vært reist tvil om statslosers rett til sjømannsfradrag. Finansdepartementet har i et brev av 20. mai 1997 til Fiskeridepartementet gitt en fortolkning av sjømannsfradragsreglene i forhold til statsloser. I brevet ble det uttalt at det avgjørende for retten til sjømannsfradrag er om den enkelte statslos faktisk har arbeidet om bord på skip i fart i 130 dager i inntektsåret. Dette medfører at enkelte statsloser har rett til sjømannsfradrag, mens andre ikke vil ha en slik rett. Hvilke statsloser som har rett til fradraget vil variere sterkt fra år til år. En slik individuell vurdering medfører også en forskjellsbehandling mellom losdistriktene. Mens losene på Østlandet, Sørlandet og Vestlandet ofte vil oppnå 130 dager om bord, vil dette i mer begrenset grad være tilfellet for losene som arbeider fra Møre og Romsdal og nordover. Årsaken er at det i de nordlige områdene er lange reiseavstander og at losene er pålagt 12 timers hviletid.
8.3 Departementets vurderinger og forslag
Som nevnt ovenfor var det ikke tilsiktet at enkelte statsloser etter lovendringen i 1992 skulle ha rett til sjømannsfradrag. Formålet med sjømannsfradraget er å gi skattelette til sjømenn som typisk har lange fravær og store belastninger som følge av yrkesutøvelsen. Sjømenn som har en arbeidssituasjon som er sammenlignbar med situasjonen for andre yrkesgrupper på land bør ikke ha rett til sjømannsfradrag. Losarbeidet om bord foregår normalt over relativt korte strekninger. Mye av tiden går med til venting og reiser til og fra losingen. Som regel skjer all overnatting (søvn) og hvile i hjemmet. Etter departementets oppfatning er losarbeidet mest å sammenligne med annet arbeid på land.
Etter departementets syn er den omtalte forskjellsbehandlingen mellom statslosene urimelig.
På denne bakgrunn foreslår departementet å unnta statsloser fra sjømannsfradraget.
Det vises til forslag til endring i skatteloven av 1999 § 6-61 annet ledd.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft fra og med inntektsåret 2000.