10 Reklamasjon
10.1 Gjeldende rett
Ifølge gjeldende standard nettleieavtale § 12-5 må nettkunden for ikke å tape sin rett til å gjøre mangelen gjeldende, varsle nettselskapet innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget en mangel.
Etter forbrukerkjøpsloven, som altså pr. i dag ikke gjelder for strømkontrakter, er den absolutte fristen for å reklamere to eller fem år. Dette er det seneste tidspunktet en reklamasjon kan skje. Forbrukeren må imidlertid uansett sørge for å reklamere innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. I forbrukerkjøpsloven er det ikke noe krav om spesifisert reklamasjon.
10.2 Arbeidsgruppens forslag
Arbeidsgruppen drøfter spørsmålet om reklamasjon på s. 94-95 i utredningen. Gruppen ser ikke behov for særskilte reklamasjonsregler i strømtilfellene, og går inn for at forbrukerkjøpslovens regler skal legges til grunn. Arbeidsgruppen uttaler følgende:
«17.2 Relative og objektive reklamasjonsfrister
I forbrukerkjøpsloven § 27 første ledd er den relative reklamasjonsfristen angitt på følgende måte:
«Dersom det foreligger en mangel ved tingen, må forbrukeren innen rimelig tid etter at han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget den, gi selgeren melding om at han eller hun vil påberope seg mangelen (reklamasjon). Denne fristen for å reklamere kan aldri være kortere enn to måneder fra det tidspunkt da forbrukeren oppdaget mangelen.»
For en nærmere gjennomgang av bestemmelsens innhold, viser arbeidsgruppen til Ot.prp. nr. 44 (2001–2002) s. 104 flg. med videre henvisninger. Etter arbeidsgruppens vurdering er det behov for å innføre en tilsvarende regulering av den relative reklamasjonsfristen i forhold til krav som blir gjort gjeldende i henhold til den foreslåtte mangelsbestemmelsen vedrørende nettleie. Arbeidsgruppen kan ikke se at det foreligger særlige hensyn som tilser en annen regulering av strømkontrakter.
I forbrukerkjøpsloven § 27 annet ledd er den absolutte reklamasjonsfristen angitt slik:
«Reklamasjon må senest skje to år etter at forbrukeren overtok tingen. Dersom tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, er fristen for å reklamere fem år. Dette gjelder ikke så langt selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid. Fristene etter første og annet punktum gjelder heller ikke dersom det foreligger en mangel etter § 15 annet ledd bokstav g.»
I § 27 fjerde ledd annet punktum heter det at reklamasjonsfristene ikke får anvendelse dersom selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.
Arbeidsgruppen har vurdert om det bør gjelde en absolutt reklamasjonsfrist også for strømkontrakter, eller om man bør nøye seg med en relativ frist supplert med foreldelseslovens regler. Etter foreldelsesloven er fristen som utgangspunkt 3 år regnet fra den dag fordringshaveren tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse. Ved mislighold vil det si fra den dag misligholdet inntrer, jf. § 3 nr. 2. Denne treårsfristen kan forlenges i opptil 10 år ved kjøperens unnskyldelige uvitenhet om kravet, jf. § 10. Det innebærer at et mangelskrav kan tenkes å bestå i 13 år etter at mangelen oppsto før kravet foreldes.
Forarbeidene til forbrukerkjøpsloven inneholder utførlige drøftelser av spørsmålet om absolutt reklamasjonsfrist. [Note fjernet.] Forbrukerkjøpslovutvalget mente at de beste grunner talte for en oppheving av den absolutte reklamasjonsfristen i forbrukerkjøp. Justisdepartementet konkluderte motsatt. Departementet la bl.a. vekt på at Stortinget har tatt det standpunkt at bustadoppføringslova skal ha en absolutt reklamasjonsfrist på 5 år, og at det da ville være inkonsekvent at fristen etter forbrukerkjøpsloven i realiteten ville bli betydelig lengre – opp til 13 år.
Arbeidsgruppen kan ikke se at det foreligger særlige forhold knyttet til strømkontrakter som tilsier at man fraviker systemet med absolutte reklamasjonsfrister i forbrukerkjøpsloven, kjøpsloven, håndverkertjenesteloven, avhendingslova og bustadoppføringslova. Gruppen foreslår således at det skal gjelde en absolutt reklamasjonsfrist også for kontrakter om overføring av elektrisk energi. Etter arbeidsgruppens oppfatning bør reklamasjonsfristen være to år, som i forbrukerkjøpsloven. Derimot er det uaktuelt å oppstille en frist tilsvarende femårsfristen i forbrukerkjøpsloven § 27 annet ledd annet punktum, ettersom elektrisk energi produseres og forbrukes momentant og løpende til enhver tid.
17.3 Er det behov for regler om spesifisert reklamasjon?
Det kan stilles spørsmål om det er behov for regler om spesifisert reklamasjon ved mislighold av strømkontrakter. Både kjøpsloven og avhendingslova stiller krav om spesifisert reklamasjon ved avhjelp (retting og omlevering) og heving. Verken håndverkertjenesteloven, bustadoppføringslova eller forbrukerkjøpsloven inneholder noe krav om spesifisert reklamasjon. Spørsmålet ble drøftet i forarbeidene til forbrukerkjøpsloven. [Note fjernet] Justisdepartementet la i den forbindelse vekt på at forbrukere ofte vil være ukjent med regler om spesifisert reklamasjon, og derfor risikerer å lide rettstap. Departementet la også vekt på at selgeren vil ha mulighet til å få avklart situasjonen ved å ta kontakt med forbrukeren. Arbeidsgruppen mener at en forbrukerlov om strømkontrakter på dette punktet bør utformes på samme måte som i den kontraktsrettslige forbrukervernlovgivningen for øvrig, dvs. at det ikke bør stilles krav om spesifisert reklamasjon.»
Dersom man skulle velge en lovteknisk løsning som innebærer en regulering av strømkontraktene i energiloven, foreslår arbeidsgruppen at det tas inn en bestemmelse om reklamasjon i energiloven som i det vesentlige svarer til forbrukerkjøpslovens ordning.
10.3 Høringsinstansenes syn
Det har kommet få synspunkter på reklamasjonsspørsmålet i høringsrunden.
Den Norske Advokatforening støtter arbeidsgruppens synspunkter.
KS Bedrift uttaler at det er liten grunn til å foreslå noen avvikende bestemmelse på dette punkt, da hensynene bak reklamasjonsfristens lengde i tilknytning til strømkontrakter er de samme som reklamasjonsfristene ved vanlige forbrukerkjøp.
10.4 Departementets vurdering
Departementet kan i likhet med arbeidsgruppen ikke se at det foreligger særlige forhold knyttet til strømkontrakter som tilsier at man fraviker systemet med reklamasjonsfrister i annen kontraktslovgivning. Departementet er videre enig i at det ikke er grunn til å stille krav om spesifisert reklamasjon i disse tilfellene. Departementet slutter seg dermed til arbeidsgruppens konklusjoner. Forbrukerkjøpslovens regler om reklamasjon kommer til anvendelse i strømtilfellene, med unntak av femårsfristen for reklamasjon. Det er ikke nødvendig å gjøre uttrykkelig unntak fra regelen om en fem års frist i strømtilfellene, da løsningen vil følge av en naturlig tolkning av loven på dette punkt på bakgrunn av ytelsens art. Heller ikke arbeidsgruppen har foreslått et slikt unntak.