8 Tapsvilkår?

8.1 Gjeldende rett

Straffeloven § 285 første ledd om vågelig foretagende mv. har blant annet som vilkår at «fordringshaverne påføres tap». Noe tilsvarende vilkår finnes ikke i § 281 om boforringelse eller § 284 om kreditorbegunstigelse. Straffebudet mot boforringelse retter seg riktignok mot den som søker å unndra noen av sine eiendeler fra å tjene til dekning for kreditorene, mens straffebudet mot kreditorbegunstigelse rammer disposisjoner som medfører at dekningsutsikten for kreditorene blir betydelig forringet. Som oftest vil dette også påføre kreditorene tap, men ikke alltid. Straffelovrådet nevner som eksempel at skyldneren overvinner sine økonomiske problemer ved at det gis utsettelse med betaling av gjeld eller tilførsel av ny egenkapital, jf. utredningen s. 34.

Det er heller ikke grunnlag for å innfortolke noe tapsvilkår i §§ 281 eller 284. Selv om det i enkelte straffebud tillegges avgjørende betydning at den tapsbringende virksomheten får en bedring i økonomien, er det den klare hovedregel at det er forholdene på handlingstidspunktet som er utslagsgivende. Etterfølgende omstendigheter er vanligvis uten betydning for straffbarhetsvurderingen. Straffeloven § 283 a første ledd nr. 2 om unnlatelse av å begjære oppbud eller gjeldsforhandling er i likhet med § 285 første ledd et eksempel på det motsatte. Dette fremgår uttrykkelig av lovteksten, jf. formuleringen «at fordringshaverne ikke vil kunne tilfredsstilles innen rimelig tid».

Som Straffelovrådet påpeker, jf. utredningen s. 35, ville det å innfortolke et tapsvilkår i § 281 være vanskelig å forene med at straffebudet rammer forsøkshandlinger som fullbyrdede overtredelser. Det ville også være vanskelig å forene med at det både for §§ 281 og 284 er uten betydning om disposisjonen kan omstøtes. Det er da heller ingen rettspraksis som skulle tilsi en slik fortolkning. Se likevel Straffelovrådets utredning s. 34 med videre henvisninger til juridisk teori som synes å forfekte det motsatte standpunkt.

8.2 Straffelovrådets forslag

Straffelovrådet reiser spørsmål om det også i §§ 281 og 284 bør innføres et uttrykkelig tapsvilkår, jf. utredningen s. 34:

«Selv om ordlyden i §§ 281 og 284 ikke krever at handlingen påfører kreditorene tap, kan det hevdes at det er tapsbringende handlinger som kreditorene har behov for vern mot, og at skyldneren ikke bør straffes for handlinger som ikke påfører kreditorene tap. En kan tenke seg den løsning at straffebudet ikke anses overtrådt før det viser seg at handlingen faktisk påfører kreditorene tap, eller at etterfølgende bedring av skyldnerens økonomiske stilling - slik at han ikke lenger er insolvent eller står i påtagelig fare for å bli insolvent - begrunner bortfall av straff for tidligere i og for seg straffbare handlinger. Skyldneren kunne på dette senere tidspunkt foretatt de handlinger han tidligere foretok, uten at strl. §§ 281 eller 284 ville komme til anvendelse. Selv om skyldnerens økonomi siden svekkes på ny, vil det gjerne være etterfølgende forhold som er den mest nærliggende årsak til kreditorenes tap.»

Rådet fraråder imidlertid en slik løsning, og viser til at dette i uakseptabel grad vil svekke kreditorvernet. Et tapsvilkår vil etter rådets oppfatning medføre betydelige bevisvansker, siden det ved en etterfølgende bedring i økonomien ikke vil være tilstrekkelig at insolvensvilkåret var oppfylt på gjerningstidspunktet. Rådet peker også på at et tapsvilkår vil reise vanskelige spørsmål om årsakssammenheng, både av faktisk og rettslig art, og at handlingen uansett vil være straffverdig slik situasjonen fremtrer på gjerningstidspunktet. En etterfølgende bedring i skyldnerens økonomi bør derfor ikke lede til straffrihet. På den annen side bemerker rådet at skyldnerens mulighet for å overvinne de økonomiske problemene kan få betydning ved vurderingen av om kreditorbegunstigelsen er uforsvarlig, slik rådet foreslår å kreve i § 284, jf. punkt 15.2 nedenfor.

Tapsvilkåret foreslås beholdt i § 285 første ledd, og endret til et krav om betydelig tap, jf. utredningen s. 35. Hovedbegrunnelsen for dette er at det ikke oppstilles noe insolvensvilkår i § 285, og at straffansvaret for vågelig foretagende mv. da ikke bør inntre med mindre tapsrisikoen realiserer seg.

8.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har uttalt seg uttrykkelig om spørsmålet.

8.4 Straffelovkommisjonens forslag

Kommisjonen er enig med Straffelovrådet i at det ikke bør innføres noe vilkår om tap for kreditorene i bestemmelsene om boforringelse og kreditorbegunstigelse, jf. NOU 2002: 4 s. 387. Straffbarhetsvurderingen bør etter kommisjonens oppfatning foretas på bakgrunn av forholdene på handlingstidspunktet. I lovutkastet § 33-1 om uforsvarlige økonomiske disposisjoner foreslås tapsvilkåret videreført i tråd med Straffelovrådets forslag.

8.5 Departementets vurderinger

Departementet slutter seg til de synspunktene som er fremmet av Straffelovrådet og Straffelovkommisjonen. Straffverdigheten av kreditorskadelige disposisjoner må som den store hovedregel vurderes ut fra forholdene på disposisjonstidspunktet. Å fravike dette krever etter departementets oppfatning en særskilt begrunnelse, slik tilfellet er for straffeloven § 285 første ledd om vågelig foretagende mv., jf. punkt 16.5 nedenfor og lovutkastet § 281. Departementet ser det ikke som ønskelig å foreslå noe tilsvarende tapsvilkår i de øvrige straffebudene som er til revisjon. For øvrig viser departementet til Straffelovrådets drøftelse.