Ot.prp. nr. 44 (2008-2009)

Om lov om endring av lov om odelsretten og ­åsetesretten, lov om konsesjon ved erverv av fast ­eiendom mv. og lov om jord mv.

Til innholdsfortegnelse

9 Ikrafttredelse og overgangsregler

9.1 NOU 2003:26 og departementets høringsnotat

Odelslovutvalget la til grunn at de nye reglene skal anvendes når endringene trer i kraft. Utvalget påpekte samtidig at det i flere henseender er påkrevd med særlige overgangsregler. Utvalget så hen til prinsippet i odelsloven § 79 første ledd ved utformingen av overgangsreglene:

«Denne lova får ingen verknad der det etter dei tidlegare gjeldande reglane er blitt høve til å bruke odelsrett før dei tilsvarande nye reglane har tatt til å gjelde».

Med basis i dette utgangspunktet foreslo utvalget en rekke konkrete overgangsregler knyttet til forslagene til endringer i §§ 1, 2, 6, 8, 15, 20, 21, 25, 27, 34-39, 40-48, 63, 69, 70 og 78.

Departementet la i sitt høringsnotat fra 5. februar 2008 til grunn at erverv som skjedde etter ikrafttredelse av nye regler skal reguleres etter de nye reglene om konsesjonsplikt, boplikt og driveplikt. Departementet foreslo imidlertid også tre bestemmelser om overgangsregler knyttet til reglene om bo- og driveplikt, og ba om innspill fra høringsinstansene om det var flere aktuelle overgangssituasjoner som burde behandles. Departementet reiste et særlig spørsmål knyttet til tilfellene der det ved lovens ikrafttredelse er tvil om eiendommen oppfyller vilkåret om at den «kan nyttast til landbruksdrift» etter odelsloven § 1.

Høringsinstansene har i liten grad kommet med kommentarer til spørsmål knyttet til ikrafttredelse og overgangsbestemmelser.

9.2 Departementets vurderinger

9.2.1 Innledning

Departementets forslag til ikrafttredelses- og overgangsregler er tatt inn i lovutkastet som et eget romertall IX. Departementet foreslår at loven trer i kraft når Kongen bestemmer det. På grunn av at forvaltningsreformen er forutsatt å tre i kraft i 2010, foreslår departementet at enkelte bestemmelser i loven kan settes i kraft til forskjellig tid. Se lovutkastet, romertall IX. Denne løsningen er også foreslått av Odelslovutvalget i NOU 2003:26 for så vidt gjelder forslagene til endringer i odelsloven.

9.2.2 Ikrafttredelse og overgangsregler, odelsloven

Departementet er enig med Odelslovutvalget i at utgangspunktet for ikrafttredelse av en rekke av endringene i odelsloven må bygge på prinsippet i odelsloven § 79 første ledd. Dette prinsippet ble lagt til grunn i 1974, og også ved endringene i arealgrensene ved lov 4. mai 2001 nr. 17 om endringer i konsesjonsloven, odelsloven mv. Se lovvedtaket punkt IV og kommentarer til endringen i Ot.prp. nr. 33 (2000-2001).

Prinsippet innebærer at dersom det har oppstått en aktuell løsningssituasjon før de nye reglene trer i kraft, vil gjeldende regler få anvendelse. Har det ikke oppstått en slik situasjon, gjelder de nye bestemmelsene. Det er ikke avgjørende om krav basert på odelsretten er fremmet. Det avgjørende er om krav kunne ha vært fremmet før ikrafttredelsen.

Departementet er også enig med Odelslovutvalget i at anvendelse av dette prinsippet innebærer at det ikke oppstår overgangsspørsmål knyttet til følgende endringsforslag: §§ 3, 5, 11, 13, 14, 15 tredje ledd, 16, 19, 38, 39, 49, 51-56 og 57.

Departementet er dessuten enig i at prinsippet for sikkerhets skyld bør presiseres særskilt i forhold til endringene i odelsloven §§ 1, 2, 8, 21, og 40-48. Se lovutkastet IX nr. 1. Endringene i bestemmelsene gjelder i første rekke forhold som innskrenker odelsretten eller de odelsberettigedes stilling.

Forslagene til endringer i arealgrenser og begrep, jf. punkt 6.1 krever særlige kommentarer.

Forslagene om å endre arealkarakteristikker og arealgrenser innebærer at færre eiendommer kan odles. En eiendom som oppfyller gjeldende karakteristikker og arealgrenser på ikrafttredelsestidspunktet vil som følge av ikrafttredelsen av endringene miste sin karakter som odlingsjord. Er eiendommen overdratt før ikrafttredelsen, har det oppstått løsningsadgang, og gjeldende regler får anvendelse.

Forslaget om å oppheve vilkåret i gjeldende lov § 1 om at eiendommen «kan nyttast til landbruksdrift» kan imidlertid føre til andre resultater. Det kan tenkes at en eiendom på ikrafttredelsestidspunktet har mistet sin karakter av å være odlingsjord. For at det skal oppstå odelsrett på en slik eiendom, må eieren odle eiendommen på nytt. Det er ikke urimelig om tidligere eiertid (før ikrafttredelsen) skulle føre til at det i slike tilfeller er hevdet odel også etter de nye bestemmelsene der spørsmålet om eiendommen er gjenstand for odling kun er et spørsmål om arealgrenser. Departementet mener likevel at en slik regel ville kunne utløse mange tvilsspørsmål, og foreslår ingen slik regel.

En praktisk situasjon der prinsippet om ikrafttredelse kan få betydning lenge etter ikrafttredelsestidspunktet er hvor gjenlevende odelsløse ektefelle kan kreve å få sitte med eiendommen beskyttet av reglene i odelsloven § 34. Oppstår kravet før ikrafttredelsen fordi den odelsberettigede dør før ikrafttredelsen, må gjenlevende kunne utøve sin rett selv om kravet først fremmes etter at for eksempel de nye arealgrensene (som fratar eiendommen dens status som odelsjord) er trådt i kraft. Er eiendommen overtatt før ikrafttredelsen, vil den fortsatt kunne løses dersom han eller hun hadde fått alderspensjon eller full uføretrygd og barnet (dvs. den som gjør odelsrett gjeldende) har fylt 18 år før ikrafttredelsestidspunktet. At den odelsberettigede kunne ha fremmet krav etter den skjønnsmessige regel i første ledd annet punktum, kan derimot ikke være tilstrekkelig til at de eldre regler skal anvendes. Skulle gjenlevende bli uføretrygdet eller få alderspensjon etter ikrafttredelsen, vil eiendommen kunne overtas i kraft av odelsrett bare dersom den oppfyller arealkravet i § 2.

Departementet er videre enig med odelslovutvalget i at dersom sak er reist før lovens ikrafttredelse, bør saken følge prosessreglene i gjeldende lov. Dette innebærer at endringene i odelsloven §§ 6, 63, 69, 70 bare skal gjelde der sak er reist etter ikrafttredelsen. Se lovutkastet IX nr. 2. Odelslovutvalget la til grunn at denne regelen også skulle gjelde endringene i odelsloven § 78. Utvalget foreslo endringer i bestemmelsen, mens departementet har foreslått at bestemmelsen oppheves i sin helhet, se omtale av dette i punkt 6.5.2.2 og 6.5.2.3. Departementet foreslår imidlertid at opphevelse av odelsloven § 78 bør følge hovedregelen for ikrafttredelse som er skissert over. Det innebærer at gjeldende rettstilstand skal gjelde der det foreligger en aktuell løsningssituasjon på tidspunktet for ikrafttredelse. Se lovutkastet IX nr. 1.

Samodling etter odelsloven § 15 som gjelder samboere i ekteskapslignende forhold er beskrevet i punkt 6.5.2.4. Dette er regler som vil få betydning i framtida. Det kan reises spørsmål om tid før lovens ikrafttredelse kan tas med ved beregning av samodlingstiden, eller om samodlingstiden tidligst kan begynne fra lovens ikrafttredelse. Departementet er enig med Odelslovutvalget i at når det skal tas standpunkt til eventuell samodling, skal det ikke sondres etter hvorvidt den aktuelle sameieperioden ligger før eller etter ikrafttredelsen. Se lovutkastet IX nr. 3.

De nye tilbudsreglene (§§20-20c) får betydning i framtida. Departementet foreslår at det presiseres i loven at de ikke får anvendelse på tilbud som er satt fram før ikrafttredelsen. Se lovutkastet IX nr. 4.

Heller ikke det nye kravet til skriftlighet i § 25 bør kunne gjøres gjeldende overfor frafall etter gjeldende regler. Det bør presiseres i overgangsbestemmelsene at det før ikrafttredelsen kan ha blitt gitt muntlig eller konkludent avkall på odelsrett. Se lovutkastet IX nr. 5.

Bestemmelsene i odelsloven §§ 34-39 utvides til å gjelde også gjenlevende samboere. Dette er regler som bør gis virkning fra ikrafttredelsen. Det bør følgelig presiseres i overgangsbestemmelsene at det er dødstidspunktet som blir avgjørende. Se lovutkastet IX nr. 6.

I odelsloven § 50 klargjøres reglene om oppsigelse av kontrakt om forpakting, jordleie eller husleie. I slike tilfeller bør reglene kunne anvendes selv om odelsretten kunne vært eller ble gjort gjeldende før ikrafttredelsestidspunktet. Se lovutkastet IX nr. 7.

9.2.3 Ikrafttredelse og overgangs­bestemmelser, konsesjonsplikt, boplikt, driveplikt og odelsfrigjøring

Ikrafttredelsesbestemmelsen innebærer at endringene knyttet til bo- og driveplikt vil gjelde erverv og avtaler om leie som inngås etter ikrafttredelsen. Departementet mener at dette bør være hovedregelen, og har i denne forbindelse lagt vekt på at reglene bør bygge på de samme prinsipper som ved tidligere endringer i konsesjonsloven og jordloven. Dette prinsippet fører til at overgangsbestemmelser knyttet til de to lovene over tid ikke blir unødig uoversiktlige fordi en velger ulike prinsipp ved ulike revisjoner. Departementet ser ikke behov for at dette presiseres nærmere i selve ikrafttredelsesbestemmelsen.

I forhold til vilkårene for bortleie i lovutkastet, jordloven § 8 annet ledd, fører dette utgangspunktet bl.a. til at leiekontrakter som er inngått før ikrafttredelsen løper til de etter kontrakten er ute. Er en eiendom ervervet før ikrafttredelsen, og eiendommen er bebygd og består av et totalareal under tidligere grense for konsesjonsplikt men over ny grense, oppstår det ikke konsesjonsplikt selv om ervervet ikke er tinglyst på ikrafttredelsestidspunktet. Ervervstidspunktet er avgjørende.

Hensynet til en smidig og rask iverksettelse av endringene taler imidlertid for at det på en del punkter gjøres unntak fra dette utgangspunktet. Departementets forslag til overgangsregler som presiserer eller gjør unntak fra prinsippet som her er skissert behandles nedenfor.

Forslaget i konsesjonsloven § 5 annet ledd innebærer at de odelsberettigede må søke konsesjon hvis de ikke skal oppfylle boplikten. Med mindre det fastsettes en overgangsregel vil odelsberettiget som har overtatt før ikrafttredelsen kunne påberope seg sin odelsrett som grunnlag for å unnlate å søke konsesjon. En slik løsning ville innebære at reglene om at det kan søkes fritak føres videre parallelt med de nye reglene. Departementet mener dette ville være uheldig. Det kan tenkes tre situasjoner hvor dette er aktuelt: Hvor den odelsberettigede på ikrafttredelsestidspunktet ikke bor på eiendommen fordi ettårsfristen etter odelsloven § 27 ikke er utløpt, hvor den odelsberettigede har søkt fritak og søknaden ikke er behandlet ferdig, eller hvor han eller hun har fått midlertidig fritak fra boplikt etter odelsloven § 27a slik at boplikten er skjøvet fram i tid. Spørsmålet er ikke kommentert av høringsinstansene. Departementet mener at den odelsberettigede med forslaget til nye regler står i en tilsvarende situasjon som etter gjeldende regler. Departementet foreslår på dette grunnlag en overgangsbestemmelse som innebærer at den odelsberettigede må søke konsesjon i disse tilfellene. Forslaget til kriterier for konsesjonsbehandlingen etter konsesjonsloven § 9 er litt forskjellige fra den vurdering som i dag skal skje etter § 27. Eierne har imidlertid ikke noe rettskrav på å få fritak, og departementet foreslår også på dette punktet at de nye bestemmelsene legges til grunn ved behandlingen. Se lovutkastet IX nr. 8.

I noen tilfeller kan eieren ha ervervet eiendommen og påbegynt boplikten i henhold til unntaksbestemmelsen i konsesjonsloven § 6 annet ledd. Når bestemmelsen oppheves, endres innholdet i boplikten. En eier som har fått landbruksmyndighetenes godkjenning for å oppfylle boplikten etter gjeldende regel, bør etter departementets syn gis anledning til å fullføre den dersom han eller hun ønsker det. I lovutkastet IX nr. 9 er det innarbeidet en regel som gjør dette mulig.

I noen tilfeller kan bo- eller driveplikten være brutt før ikrafttredelse av nye bestemmelser. I slike tilfeller bør de nye reglene om brudd på boplikt eller driveplikt få anvendelse. Dette krever en overgangsbestemmelse. Bestemmelsen går fram av lovutkastet IX nr. 10 og 11.

På ikrafttredelsestidspunktet kan det også foreligge søknader som er til behandling hos landbruksmyndighetene. Følgende sakstyper vil trolig ligge til behandling:

  • søknad om fritak fra boplikt, (opphevelse av konsesjonsloven § 5 tredje ledd og odelsloven § 27a),

  • søknad om fritak fra driveplikt, (opphevelse av konsesjonsloven § 5 tredje ledd og odelsloven § 27a),

  • søknad om konsesjon, (endring av konsesjonsloven §§ 9 og 11),

  • melding om å oppfylle boplikten uten at registrering i folkeregisteret (konsesjonsloven § 6 annet ledd) og

  • søknad om odelsfrigjøring, (odelsloven § 31).

Er det fattet en endelig avgjørelse i saken før ikrafttredelsen, følger avgjørelsen de gamle reglene. Ligger saken til behandling, må spørsmålet om overgangsbestemmelser vurderes. I stor grad dreier dette seg om et praktisk administrativt spørsmål om hvordan sakene bør behandles. Ved tidligere lovendringer, for eksempel ved vedtakelsen av ny konsesjonslov i 2003 har lovgiver lagt til grunn at konsesjonssakene skulle behandles etter ny lov. Departementet legger til grunn at dette også bør være hovedregelen ved lovendringen her. Det foreslås likevel et unntak fra dette for søknad om fritak fra boplikt. Se lovutkastet IX nr. 12 og 13.

Driveplikten oppstår i henhold til lovutkastet jordloven § 8 første ledd ved erverv av eiendom. Loven tar imidlertid sikte på at alle jordbruksarealer skal drives fra lovens ikrafttredelse. Departementet foreslår at det i en overgangsbestemmelse fastsettes at også den som er eier på ikrafttredelsestidspunktet har driveplikt. Eierne gis en tilsvarende områdingstid på ett år som nye eiere har etter jordloven § 8. Se lovutkastet IX nr. 14.

Til dokumentets forside