8 Forvaltningsreformen
8.1 Innledning
Som nevnt i punkt 2.5 er bakgrunnen for at fylkeslandbruksstyret skal nedlegges at styrene fikk redusert sin saksmengde betydelig i 2004, samt et ønske om å styrke fylkeskommunene som regional utviklingsaktør. Dette nødvendiggjør endringer av en rekke bestemmelser innen landbrukslovgivningen.
8.2 Gjeldende rett
Jordlovens kapittel III inneholder bestemmelser om landbruksmyndighetene i kommunen og fylket. Behandlingen av landbrukssaker omhandles i § 3 der kommunene er tillagt ansvaret for behandlingen av landbrukssaker. Departementet kan gi nærmere forskrifter om behandlingen av statlige landbrukssaker samt gi kommunen myndighet til å gi forskrifter og fatte avgjørelser i visse saker. I fylket hører landbrukssakene under fylkesmannen og fylkeslandbruksstyret. Departementet har med hjemmel i bestemmelsen fastsatt Føresegner for fylkeslandbruksstyra og landbruksnemndene av 2. januar 1989 nr. 3968.
Fylkeslandbruksstyrets organisering er behandlet i § 5. Det går fram at det i hvert fylke skal være et statlig fylkeslandbruksstyre på syv medlemmer med varamedlemmer. Valget av fylkeslandbruksstyret skal være kunngjort med en frist på minst fire uker. Distriktslag av Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Skogeierforbund og Fellesforbundet har alle rett til å foreslå tre medlemmer med varamedlemmer. Medlemmer og varamedlemmer blir valgt av fylkestinget for den fylkeskommunale valgperioden. I Oslo velger bystyret fylkeslandbruksstyret. Leder og nestleder velges særskilt.
Fylkesmannen, fylkeslandbruksstyret og kommunen skal på vegne av staten arbeide for de formålene som nevnes i jordloven § 1, se jordloven § 6.
Konsesjonsloven § 14 bestemmer at Kongen kan gi forskrift om den interne arbeidsdelingen i fylkeslandbruksstyret slik at styret kan overlate til administrasjonen å gi uttalelse eller ta avgjørelser på vegne av styret i nærmere bestemte saker.
Skogbruksloven § 3 fastsetter hvem som er skogbruksmyndighet. Det går videre fram at fylkeslandbruksstyret, fylkesmannen og kommunen er skogbruksmyndighet der dette er fastsatt i loven eller i forskrifter fastsatt i medhold av den. I henhold til skogbruksloven § 12 kan fylkeslandbruksstyret gi forskrift om at skog skal være vernskog når skogen tjener som vern for annen skog eller gir vern mot naturskader. I henhold til skogbruksloven § 21 kan vedtak som kommunen fatter i medhold av loven påklages til fylkeslandbruksstyret.
Odelsloven § 29 bestemmer at kommunen og fylkeslandbruksstyret skal føre kontroll med at bo- og driveplikten blir oppfylt, og skal sende melding til departementet om brudd på bo- og driveplikten. Etter odelsloven § 33 skal det innhentes uttalelse fra fylkeslandbruksstyret før det fattes vedtak om odelsfrigjøring etter §§ 30 og 31. Fylkeslandbruksstyret avgjør imidlertid i førsteinstans saker om odelsfrigjøring etter § 31, slik at bestemmelsen ikke har noen realitet for disse sakene.
Forpaktingsloven § 11 omhandler skjønn ved tiltreding og fratredelse av leieforholdet. Det skal holdes skjønn til opplysning om eiendommens tilstand både ved forpaktningens begynnelse og avslutning. Dersom partene ikke har avtalt noe annet, holdes dette skjønnet av et utvalg på tre medlemmer som velges av kommunestyret. Skjønn som avholdes av dette utvalget kan påklages til fylkeslandbruksstyret.
Oreigningsloven § 12 fastsetter at dersom en sak berører områder som hører inn under fylkeslandbruksstyret, skal styret få mulighet til å uttale seg i saken.
Jordskifteloven § 5 sjette ledd bestemmer at fylkeslandbruksstyret kan kreve jordskifte i de tilfellene som § 2 første ledd bokstav f og g nevner. Dette gjelder saker vedrørende utforming og deling av eiendommer når grunn og rettigheter skal avhendes i samsvar med formålet i jordloven samt saker om deling av eiendommer med tilhørende rettigheter etter et bestemt verdiforhold.
I henhold til Vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkeslandbruksstyret, fylkesmannen, Statens landbruksforvaltning og Bergvesenet etter konsesjonsloven, jordloven, odelsloven og skogbruksloven av 8. desember 2003 nr. 1479 har fylkeslandbruksstyret myndighet til å fatte enkeltvedtak som førsteinstans i saker som gjelder spørsmålet om en eiendom med flere registernummer må regnes som én driftsenhet etter jordloven § 12 fjerde ledd og odelsfrigjøring etter odelsloven § 31. Fylkeslandbruksstyret er dessuten klageinstans for de fleste avgjørelser etter konsesjonsloven, jordloven og odelsloven som er lagt til kommunene. Dette er:
saker om konsesjon etter konsesjonsloven § 2 med unntak at søknader om konsesjon der konsesjonsfriheten er begrenset eller satt ut av kraft ved forskrift,
lemping på eller fritak fra bo- og driveplikten etter konsesjonsloven § 5 tredje ledd og odelsloven § 27 a,
spørsmålet om boplikten kan oppfylles på den måten som eieren har gjort rede for i henhold til konsesjonsloven § 6 annet ledd og odelsloven § 27 fjerde ledd,
lemping på konsesjonsvilkår i henhold til konsesjonsloven § 11,
tilbaketrekking av konsesjon og fastsettelse av frist for salg etter konsesjonsloven § 16 annet og tredje ledd,
pålegg om tiltak for dyrket jord etter jordloven § 8 tredje og fjerde ledd,
omdisponering i henhold til jordloven § 9 annet ledd,
fjerning av anlegg eller byggverk etter jordloven § 9 femte ledd,
deling i henhold til jordloven § 12 annet ledd og
nydyrking i henhold til forskrift om nydyrking § 4.
Fylkeslandbruksstyret er også klageinstans for vedtak kommunen fatter som førsteinstans etter skogbruksloven § 21.
Fylkeslandbruksstyret har innsigelsesmyndighet på landbruksområdet i kommunale arealplaner etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen er saksforberedende organ for fylkeslandbruksstyret. Statens landbruksforvaltning er gitt anledning til å fremme innsigelse mot kommunale arealplaner etter plan- og bygningsloven i saker der fylkesmannen har innstilt på bruk av innsigelse og fylkeslandbruksstyret ikke følger opp.
8.3 Høringsbrevets forslag og høringsinstansenes syn
Kommunal- og regionaldepartementet sendte 26. februar 2008 ut et samlet høringsnotat om nye oppgaver til det folkevalgte regionale nivået. Det er gitt en generell beskrivelse av høringsinstansenes syn i punkt 1.3 i Ot.prp. nr. 10 (2008 – 2009). Høringsinstansenes syn på forslagene som gjaldt landbruks- og matområdet er inntatt i punkt 2.7.3 i proposisjonen.
8.4 Departementets vurderinger
Ot.prp. nr. 10 (2008 – 2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. inneholdt bl.a. forslag om at fylkeslandbruksstyrene skal nedlegges. Formålet med forslagene i Ot.prp. nr. 10 (2008-2009) er å desentralisere makt og myndighet, bl.a. ved at fylkeskommunene skulle få styrket sin posisjon med en bredere oppgaveportefølje. Forslaget om å nedlegge fylkeslandbruksstyrene ble fulgt opp med et forslag om at fylkesmannen overtar fylkeslandbruksstyrenes ansvar for klagesaker etter landbrukslovgivningen, innsigelsesmyndighet og enkelte saker med vedtaksmyndighet i førsteinstans. Samtidig ble det foreslått at fylkeskommunene overtar fylkeslandbruksstyrenes oppgaver knyttet til uttalelser i landbrukspolitiske saker, og at de gis mulighet til å gi innspill til det årlige jordbruksoppgjøret. Kommunal- og forvaltningskomiteen har ved sin behandling av proposisjonen (Innst. O. nr. 30 (2008-2009)) ikke gitt egne kommentarer i tilknytning til forslaget om å fjerne fylkeslandbruksstyrene.
Departementet legger til grunn at forvaltningsreformen innebærer at de oppgavene som i dag ligger til fylkeslandbruksstyret blir delt. Det vil være opp til fylkestinget å ta stilling til om de oppgaver som flyttes til fylkeskommunen bør ivaretas av et kollegialt organ, og hvilket organ det i tilfelle bør legges til. Det kreves ingen egen hjemmel i jordloven for at fylkeskommunen kan innrette oppgaveløsningen slik. Oppgaver knyttet til enkeltsaksbehandling i førsteinstans og som klageinstans er i Ot.prp. nr. 10 (2008-2009) forutsatt ivaretatt av fylkesmannen. Landbruks- og matdepartementet foreslår derfor endringer i bestemmelsene i jordloven og i de andre lovene der fylkeslandbruksstyret er nevnt tilpasset forvaltningsreformens løsning. Det foreslås etter dette endringer i jordloven §§ 3 og 6. Jordloven § 5 oppheves. Dette nødvendiggjør også endringer i konsesjonsloven § 14, skogbruksloven §§ 3, 12 og 21, forpaktingsloven § 11, oreigningsloven § 12 og jordskifteloven § 5.
På grunn av forslaget til endring av odelsloven § 33 i punkt 6.5.2.7 er det ikke nødvendig med endring av denne bestemmelsen som følge av forvaltningsreformen. Reglene om saksbehandling knyttet til behandling av saker om odelsfrigjøring vil følge av forskrift.