Ot.prp. nr. 50 (1998-99)

Om lov om endringer i lov av 9 juni 1978 nr 50 om kulturminner

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for lovforslaget

Bakgrunnen for arbeidet med revisjon av kulturminneloven er bl a endringsforslagene i St meld nr 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling - Dugnad for framtida. Disse forslagene omfatter innføring av hjemmel til å tinglyse automatisk fredete kulturminner og hjemmel til å frede spesielt verdifulle eller utsatte bygningstyper fra bestemte tidsperioder. I Innst S nr 150 (1997-98)sluttet en samlet energi- og miljøkomite seg til forslagene i meldingen. Forslag om å innføre en hjemmel for det offentlige til å erverve eiendomsrett til løse kulturminner, er en oppfølging av et privat lovforslag fra Stortinget av mars 1997.

Som en oppfølging av fremleggelsen av St meld nr 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling nedsatte Miljøverndepartementet i juli 1997 en arbeidsgruppe med representanter fra Riksantikvaren og Miljøverndepartementet for bl a å foreta en vurdering av endringsbehovene i kulturminneloven. Gruppen avga sin innstilling 06.03.98. Arbeidsgruppen mener at erfaringene med loven og de store tapstallene knyttet til kulturminner har vist at det er et klart behov for å styrke vernet av automatisk fredete kulturminner og av bevaringsverdig byggverk som i dag faller utenfor loven. Videre la gruppen til grunn at det var behov for å bedre beskyttelsen av enkelte løse kulturminner.

Antallet registrerte automatisk fredete kulturminner er blitt sterkt redusert etter siste verdenskrig. Tidligere er det antatt at 1 % av alle registrerte automatisk fredete kulturminner forsvinner hvert år. Nyere undersøkelser viser at dette anslaget er noe lavt, og at det er store variasjoner mellom kommunene. I en kommune i Rogaland ble 75 % av de automatisk fredete kulturminnene fjernet i løpet av ca 10 år. De siste undersøkelsene fra Skien i 1997 og Trondheim i 1998 bekrefter denne faretruende utviklingen knyttet til skade på og ødeleggelse av disse kulturminnene.

For stående byggverk oppført etter 1536 er situasjonen at disse i utgangspunktet ikke omfattes av lovens fredningsbestemmelser. Erfaringstall viser at ca 1 % av bygninger fra perioden 1537 til 1900 forsvinner hvert år. Fortsetter denne utviklingen vil vi om noen år ha få byggverk igjen fra den tidligste perioden etter 1536.

Regjeringen vurderer det slik at det haster med å få gjennomført endringer i loven på de områdene som det er redegjort for ovenfor. Regjeringen fremmer derfor forslag om en revisjon av kulturminneloven med bakgrunn i Stortingets behandling av St meld nr 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, Stortingets private lovforslag våren 1997, departementets høringsbrev av 25.06.98 og sentrale punkter i uttalelser som ble avgitt i den alminnelige høringsrunden.

Til dokumentets forside