Ot.prp. nr. 50 (1998-99)

Om lov om endringer i lov av 9 juni 1978 nr 50 om kulturminner

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Miljøverndepartementet legger med dette fram forslag til endringer i lov av 9 juni 1978 nr 50 om kulturminner, heretter kalt kulturminneloven.

Endringsforslagene til kulturminneloven er i hovedsak en oppfølging av St meld nr 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling - Dugnad for framtidaog enkelte andre problemstillinger som er blitt aktualisert i tiden etter revisjonen av kulturminneloven sommeren 1992.

Mange fredete og andre verdifulle kulturminner skades eller ødelegges som følge av ulike typer inngrep og tiltak. Ofte skyldes dette manglende kjennskap til kulturminnene og deres verneverdi. Proposisjonen inneholder derfor forslag som skal bidra til å redusere tapet av denne delen av vår kulturarv.

Alle faste kulturminner fra før 1537 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet etter kulturminneloven, uavhengig av om kulturminnet er kjent eller ikke. Til tross for at en rekke av disse kulturminnene er registrert og kartlagt har det ofte vist seg at grunneiere og andre tiltakshavere ikke har tilstrekkelig kunnskap om registreringene. Dette fører til at mange automatisk fredete kulturminner ødelegges (ca 1 % pr år) og at eksistensen av et kulturminne blir bestridt av tiltakshaver. For å sikre større notoritet og publisitet for automatisk fredete byggverk foreslår departementet at disse skal kunne tinglyses, på linje med det som gjøres i dag med de vedtaksfredete byggverkene.

I tillegg er det foreslått å flytte grensen for den automatiske fredningen for stående byggverk fra 1537 til 1650. Dette vil omfatte i underkant av 2000 byggverk knyttet til gårdsbebyggelse, kirker og noen få byhus. Tall viser at ca 1 % av disse byggene går tapt hvert år. Fortsetter denne utviklingen vil vi om noen år ha svært få byggverk igjen fra den tidligste perioden etter 1537. Begrunnelsen for å flytte fredningsgrensen er at byggeskikken fra middelalderen i stor grad varte fram til midten av 1600-tallet. Det skriftlige materiale fra denne perioden er ytterst sparsomt, og dokumentasjonen om dette er for en stor del å finne i de bevarte byggverkene. Kildeverdiene som disse byggverkene representerer er derfor betydelig.

Det er et problem at mange kommuner ikke varsler kulturminneforvaltningen om søknader om riving/ombygging av bevaringsverdige byggverk og anlegg. Det foreslås derfor at kommunen plikter å oversende melding om slike søknader til kulturminneforvaltningen for uttalelse innen fire uker, før det kan gis tillatelse til riving eller vesentlig endring av byggverk/anlegg oppført før 1850. Dersom kommunen tillater slik riving/ombygging i strid med kulturminneforvaltningens anbefaling, skal kommunen straks gi melding om dette til kulturminneforvaltningen.

Lovforslaget omfatter videre forslag om å innføre en forenklet saksbehandlingsprosedyre for å frede verneverdige byggverk og anlegg i statlig eie. Forslaget innebærer ingen endring i gjeldende vernekriterier for å frede slike byggverk. Formålet er å sikre disse byggverkene på en mer effektiv og ressursbesparende måte enn etter dagens system. Fredningsprosessen skal følge saksbehandlingen i forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter. Dette dreier seg ofte om byggverk av stor nasjonal betydning knyttet til oppbyggingen og utviklingen av Norge som velferdsstat.

Selv om staten har eiendomsrett til flere av de mest verdifulle gjenstander fra oldtid og middelalder, er fortsatt en del slike gjenstander i privat eie. Det er foreslått en hjemmel for at det offentlige kan sikre seg løse kulturminner gjennom forkjøpsrett ved auksjonssalg eller ved ekspropriasjon.

I dag er en båt kun beskyttet mot inngrep etter kulturminneloven hvis den er eldre enn 100 år og ligger under vann. Norge er en kyst- og sjøfartsnasjon og flere av våre flytende båter er av stor kulturhistorisk verdi. Det er derfor et nasjonalt ansvar å sikre et representativt utvalg av disse båtene for nålevende og framtidige generasjoner. Det foreslås derfor en hjemmel for å kunne frede særlig verdifulle flytende båter.

Det er viktig av hensyn til vår tekniske samferdselshistorie å sørge for at verneverdige båter, motorvogner, luftfartøy og skinnegående materiell ikke eksporteres ut av landet på en ukontrollert måte. Det foreslås derfor at det for slike objekter eldre enn 50 år må innhentes tillatelse til utførsel. I tillegg foreslås det at utførselstillatelse for malerier, skulpturer og annen bildende kunst, kunsthåndverk og prototyper for designprodukter ikke skal være nødvendig for kunstverk yngre enn 50 år.

Det er også foreslått mindre endringer vedrørende den bevismessige stillingen knyttet til automatisk fredete kulturminner, pløyedybde ved fortsatt drift av beite og innmark over automatisk fredete kulturminner, forbud mot å skade, rive m.m. fredete byggverk og anlegg, pålegg om utbedringer etter skade på fredet byggverk og i straffebestemmelsen.

Samlet vil endringsforslagene etter Regjeringens oppfatning bedre hjemmelsgrunnlaget for å ivareta våre verdifulle kulturminner.

Til dokumentets forside