1 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1371/2007 av 23. oktober 2007 om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 71 nr. 1,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité 1,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen 2,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 på bakgrunn av en felles tekst godkjent av Forlikskomiteen 31. juli 2007 3, og

ut fra følgende betraktninger:

1. Innenfor rammen av den felles transportpolitikken er det viktig å sikre rettighetene for jernbanepassasjerene og forbedre kvaliteten og effektiviteten av persontransport med jernbane for å øke jernbanetransportens andel i forhold til andre transportformer.

2. Ved kommisjonsmeldingen «Strategi for forbrukerpolitikken 2002-2006» 4 fastsettes målsettingen om å skape et høyt nivå av forbrukervern på transportområdet i samsvar med traktatens artikkel 153 nr. 2.

3. Ettersom jernbanepassasjeren er den svake parten i transportavtalen, skal passasjerenes rettigheter vernes.

4. Rettighetene til brukerne av jernbanetjenester omfatter retten til informasjon om tjenestene både før og under reisen. Når det er mulig, skal jernbaneforetakene og billettutstederne gi disse opplysningene på forhånd og så raskt som mulig.

5. Flere detaljerte krav til reiseopplysninger vil bli fastsatt i de tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne (TSI-er) som nevnt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/16/EF av 19. mars 2001 om samtrafikkevnen til det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog 5.

6. For å styrke jernbanepassasjerenes rettigheter bør det tas utgangspunkt i gjeldende folkerett på dette området i henhold til tillegg A - Ensartede regler for avtalen om internasjonal transport av passasjerer og reisegods med jernbane (CIV) til Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) av 9. mai 1980, som endret ved protokollen om endring av Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk av 3. juni 1999 (1999-protokollen). Det er imidlertid ønskelig å utvide denne forordnings virkeområde og ikke bare beskytte passasjerer i utenlandstrafikk, men også beskytte passasjerer i innenlands trafikk.

7. Jernbaneforetakene bør samarbeide for å forenkle overføringen for jernbanepassasjerene fra én transportør til en annen ved å utstede direktebilletter når det er mulig.

8. Informasjon og utstedelse av billetter til jernbanepassasjerene bør forenkles ved at edb-baserte systemer tilpasses en felles spesifikasjon.

9. Den videre gjennomføringen av reiseinformasjons- og reservasjonssystemer bør skje i samsvar med TSI-ene.

10. Persontransport med jernbane bør komme alle borgere til nytte. Funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer, uansett om deres nedsatte bevegelighet skyldes en funksjonshemning, alderen eller andre faktorer, bør derfor ha samme mulighet for å reise med jernbanen som alle andre borgere. Funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer skal ha de samme rettighetene som alle andre borgere til fri bevegelighet, fritt valg og likebehandling. Det bør bl.a. legges særlig vekt på å gi opplysninger til funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer om jernbanetjenestenes tilgjengelighet, vilkårene for på- og avstigning på rullende materiell og om hvilke hjelpemidler som finnes om bord. For å kunne gi passasjerer med sensorisk funksjonshemning best mulig informasjon om forsinkelser, bør det anvendes systemer som er synlige og hørbare, etter hva som er relevant. Funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer bør ha mulighet til å kjøpe billetter om bord på toget uten ekstra omkostninger.

11. Jernbaneforetak og stasjonsledere bør ta hensyn til behovene til funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer ved å anvende TSI-en for bevegelseshemmede personer, for, i samsvar med fellesskapsbestemmelsene om offentlig innkjøp, å sikre tilgjengelighet til alle bygninger og rullende materiell ved gradvis å fjerne fysiske hindringer og funksjonsmessige begrensninger i forbindelse med anskaffelse av nytt materiell eller bygge- og rehabiliteringsarbeid.

12. Det bør være et krav at jernbaneforetak er forsikret eller treffer tilsvarende tiltak med hensyn til sitt ansvar overfor jernbanepassasjerer i tilfelle ulykke. Minste forsikringsbeløp for jernbaneforetakene bør vurderes på nytt senere.

13. Rett til høyere erstatning og bedre assistanse i tilfelle forsinkelse, tapt korrespondanse eller innstilling av tog bør fremme markedet for jernbanepassasjerer til fordel for passasjerer.

14. Det er ønskelig at det ved denne forordning skapes en ordning for erstatning til passasjerer i tilfelle forsinkelser, som jernbaneforetakene har ansvaret for, på samme grunnlag som den internasjonale ordningen fastsatt i COTIF, og særlig CIV-tillegget om passasjerers rettigheter.

15. Når medlemsstater gir unntak til jernbaneforetak fra bestemmelsene i denne forordning, bør de, etter samråd med andre organisasjoner som representerer passasjerene, oppfordre jernbaneforetakene til å innføre ordninger for erstatning og assistanse i tilfelle større avbrudd i persontransporten med jernbane.

16. Det er også ønskelig å hjelpe ulykkesofre og deres pårørende med deres umiddelbare økonomiske behov i tidsrommet like etter at en ulykke har inntruffet.

17. Det er i jernbanepassasjerenes interesse at det treffes egnede tiltak etter avtale med offentlige myndigheter for å sikre deres personlige sikkerhet på jernbanestasjonene og om bord på toget.

18. Jernbanepassasjerer bør kunne inngi en klage til et hvilket som helst berørt jernbaneforetak med hensyn til de rettighetene og forpliktelsene som er fastsatt ved denne forordning, og ha rett til å motta et svar innen rimelig tid.

19. Jernbaneforetakene bør fastsette, forvalte og overvåke kvalitetsstandardene for persontransport med jernbane.

20. Innholdet i denne forordning bør gjennomgås for å justere de finansielle beløpene med hensyn til inflasjonen, og med hensyn til kravene til informasjon og service når det gjelder markedsutviklingen, samt med hensyn til den innvirkningen denne forordning har på tjenestekvaliteten.

21. Denne forordning bør få anvendelse med forbehold for europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger 6.

22. Medlemsstatene bør fastsette sanksjonsordninger som får anvendelse ved overtredelse av denne forordning og påse at slike ordninger anvendes. Sanksjonene, som kan omfatte utbetaling av erstatning til den berørte personen, bør være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

23. Ettersom målet med denne forordning, som er å utvikle Fellesskapets jernbaner og innføre rettigheter for passasjerer, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

24. Denne forordning har som mål å forbedre persontransporten med jernbane i Fellesskapet. Medlemsstatene bør derfor gis unntak fra transport i regioner der en betydelig del av transporten skjer utenfor Fellesskapet.

25. I noen medlemsstater kan jernbaneforetak finne det vanskelig å anvende alle bestemmelsene i denne forordning når den trer i kraft. Medlemsstatene bør derfor kunne gis midlertidig unntak fra anvendelse av bestemmelsene i denne forordning for innenlands langtransport av personer med jernbane. Det midlertidige unntaket bør imidlertid ikke få anvendelse på de bestemmelsene i denne forordning som gir funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer muligheten til å reise med jernbane, eller på de bestemmelsene som gjelder retten til uten vanskeligheter å kjøpe en billett for transport med jernbane, og heller ikke de bestemmelsene som gjelder jernbaneforetakenes ansvar overfor passasjerene og deres reisegods, kravet til jernbaneforetakene om at de må være tilstrekkelig forsikret, kravet til disse jernbaneforetakene om å treffe de tiltakene som er nødvendige, for å sikre den personlige sikkerheten til passasjerene på jernbanestasjonene og om bord på togene, samt kravet til å håndtere risikoer.

26. Persontransport med jernbane i byer, forsteder og regioner skiller seg ut fra fjerntrafikk. Medlemsstatene bør derfor få midlertidig unntak fra anvendelse av bestemmelsene i denne forordning om persontransport med jernbane i byer, forsteder og regioner, med unntak fra visse bestemmelser som bør få anvendelse på all persontransport med jernbane i hele Fellesskapet.

27. De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen 7.

28. Kommisjonen bør særlig ha fullmakt til å vedta gjennomføringstiltak. Siden disse tiltakene er av generell art og er ment å endre ikke-grunnleggende deler av denne forordning, eller å supplere denne forordning ved å tilføye nye, ikke-grunnleggende deler, bør de vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll som fastsatt i artikkel 5a i beslutning 1999/468/EF -

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Kapittel I

Generelle bestemmelser

Artikkel 1

Formål

Denne forordning fastsetter regler med hensyn til følgende:

1. opplysninger som jernbaneforetakene skal gi, inngåelse av transportavtaler, utstedelse av billetter og innføring av et edb-basert informasjons- og reservasjonssystem for jernbanetransport,

2. jernbaneforetakenes erstatningsansvar og deres forsikringsplikt overfor passasjerer og deres reisegods,

3. jernbaneforetakenes forpliktelser overfor passasjerer i tilfelle forsinkelser,

4. beskyttelse av og hjelp til funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer som reiser med jernbane,

5. definisjon av og kontroll med kvalitetsstandarder, håndtering av risikoer for passasjerers personlige sikkerhet og behandling av klager, og

6. alminnelige regler for håndheving.

Artikkel 2

Virkeområde

1. Denne forordning får anvendelse på alle jernbanereiser og - tjenester i hele Fellesskapet som utføres av én eller flere jernbaneforetak med lisens i samsvar med rådsdirektiv 95/18/EF av 19. juni 1995 om lisenser til jernbaneforetak 8.

2. Denne forordning får ikke anvendelse på jernbaneforetak og transporttjenester som ikke har lisens i henhold til direktiv 95/18/EF.

3. Når denne forordning trer i kraft, får artikkel 9, 11, 12, 19, 20 nr. 1 og 26 anvendelse på alle former for persontransport med jernbane i hele Fellesskapet.

4. Med unntak fra de bestemmelsene som er fastsatt i nr. 3 kan en medlemsstat på en oversiktlig måte og uten forskjellsbehandling gi unntak fra et tidsrom på høyst fem år for anvendelse av bestemmelsene i denne forordning på innenlands persontransport med jernbane, og dette tidsrommet kan forlenges to ganger, begge ganger med høyst fem år.

5. Med unntak fra de bestemmelsene som er fastsatt i nr. 3 i denne artikkel kan en medlemsstat gi unntak fra anvendelse av bestemmelsene i denne forordning når det gjelder persontransport med jernbane i byer, forsteder og regioner. For å kunne skille mellom persontransport med jernbane i by, forsteder og regioner skal medlemsstatene anvende definisjonene i rådsdirektiv 91/440/EØF av 29. juli 1991 om utvikling av Fellesskapets jernbaner 9. Ved anvendelse av disse definisjonene skal medlemsstatene ta hensyn til følgende kriterier: avstand, tjenestenes hyppighet, antall planlagte stopp, rullende materiell, billettordninger, variasjoner med hensyn til antall passasjerer i perioder med høy og lav belastning, togtyper og ruteplaner.

6. En medlemsstat kan for et tidsrom på høyst fem år og på en oversiktlig måte og uten forskjellsbehandling gi unntak som kan fornyes, fra anvendelse av visse bestemmelser i denne forordning for særlige tjenester eller reiser, når en betydelig del av persontransporten med jernbane, herunder med minst ett planlagt stopp på en jernbanestasjon, finner sted utenfor Fellesskapet.

7. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om unntak som er gitt i samsvar med nr. 4, 5 og 6. Kommisjonen skal treffe egnede tiltak dersom et unntak ikke anses å være i samsvar med bestemmelsene i denne artikkel. Senest 3. desember 2014 skal Kommisjonen oversende Europaparlamentet og Rådet en rapport om unntak som er gitt i samsvar med nr. 4, 5 og 6.

Artikkel 3

Definisjoner

I denne forordning menes med:

1. «jernbaneforetak» et jernbaneforetak som definert i artikkel 2 i direktiv 2001/14/EF 10, ethvert offentlig eller privat foretak, hvis virksomhet er å yte tjenester for transport av gods og/eller passasjerer med jernbane med krav om at foretaket skal sørge for trekkraft; dette gjelder også foretak som bare sørger for trekkraften,

2. «transportør» det jernbaneforetaket som passasjeren har inngått transportavtale med, eller en rekke etterfølgende jernbaneforetak som er ansvarlige i henhold til denne avtalen,

3. «stedfortredende transportør» et jernbaneforetak som ikke har inngått en transportavtale med passasjeren, men til hvilket det jernbaneforetaket som har inngått avtalen, helt eller delvis har overlatt jernbanetransporten,

4. «infrastrukturforvaltning» ethvert organ eller foretak som er ansvarlig for særlig å opprette og vedlikeholde jernbaneinfrastrukturen, eller deler av den som definert i artikkel 3 i direktiv 91/440/EØF, og dette kan også omfatte forvaltning av kontroll- og sikkerhetssystemene for infrastrukturen; infrastrukturforvaltningens funksjoner på et jernbanenett eller en del av et jernbanenett kan tildeles andre organer eller foretak,

5. «stasjonsleder» en forvaltningsenhet i en medlemsstat som har ansvaret for forvaltningen av en jernbanestasjon, og som kan være infrastrukturforvaltningen,

6. «reisearrangør» en arrangør eller detaljist, men ikke et jernbaneforetak, i henhold til artikkel 2 nr. 2 og 3 i direktiv 90/314/EØF 11,

7. «billettutsteder» en detaljist av jernbanetransport som inngår i transportavtaler og selger billetter for et jernbaneforetak eller for egen regning,

8. «transportavtale» en avtale om transport mot eller uten betaling mellom et jernbaneforetak eller en billettutsteder og en passasjer for å yte én eller flere transporttjenester,

9. «reservasjon» en tillatelse på papir eller i elektronisk form som gir rett til transport i henhold til forhåndsbekreftede personlige transportordninger,

10. «direktebillett» én eller flere billetter som utgjør en transportavtale, og som er inngått for å gjennomføre påfølgende jernbanetjenester som drives av én eller flere jernbaneforetak,

11. «innenlands persontransport med jernbane» persontransport med jernbane som ikke krysser grensen til en medlemsstat,

12. «forsinkelse» forskjellen mellom det tidspunktet passasjeren skulle ankomme i henhold til offentliggjort ruteplan og vedkommendes faktiske eller forventede ankomst,

13. «reisebevis» eller «periodekort» en billett for et ubegrenset antall reiser som gir den innehaveren som billetten er utstedt til, rett til å reise med tog på en særskilt strekning eller nett i et bestemt tidsrom,

14. «edb-basert informasjons- og reservasjonssystem for jernbanetransport (CIRSRT)» et edb-basert system som inneholder opplysninger om de jernbanetjenestene som jernbaneforetakene tilbyr; opplysningene om persontransport i CIRSRT skal omfatte følgende:

    1. tidtabeller og ruteplaner for persontransport,

    2. ledige plasser på passasjertog,

    3. takster og særlige vilkår,

    4. togenes tilgjengelighet for funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer,

    5. ordninger som gjør det mulig å reservere eller utstede billetter eller direktebilletter, i den utstrekning brukerne har tilgang til noen av eller alle disse ordningene,

15. «funksjonshemmet» eller «bevegelseshemmet person» enhver person hvis bevegelighet er nedsatt ved bruk av et transportmiddel som følge av en fysisk funksjonshemning (sensorisk eller motorisk, vedvarende eller midlertidig), psykisk funksjonshemning eller nedsatt funksjonsevne, eller andre årsaker til funksjonshemning, eller som følge av alder, og dersom situasjonen krever passende oppmerksomhet og tilpasning av vedkommendes særskilte behov for de tjenestene som er tilgjengelige for alle passasjerer,

16. «generelle transportvilkår» transportørens vilkår i form av generelle vilkår eller takster med rettslig gyldighet i hver medlemsstat, og som ved inngåelse av transportavtalen er blitt en integrert del av den,

17. «kjøretøy» en motorvogn eller en tilhengervogn som transporteres i forbindelse med persontransport.

Kapittel II

Transportavtale, informasjon og billetter

Artikkel 4

Transportavtale

Med forbehold for bestemmelsene i dette kapittel er inngåelse og gjennomføring av en transportavtale samt levering av opplysninger og billetter omfattet av bestemmelsene i avdeling II og III i vedlegg I.

Artikkel 5

Sykler

Jernbaneforetakene gir passasjerene anledning til å ta med seg sykler på toget mot betaling dersom de er lette å håndtere og ikke sjenerer den spesifikke jernbanetjenesten, og dersom det rullende materiellet tillater dette.

Artikkel 6

Forbud mot unntak og begrensninger

1. Det kan ikke gis unntak fra eller begrensninger av forpliktelsene overfor passasjerer i henhold til denne forordning, særlig ikke ved hjelp av et unntak eller en begrensende klausul i transportavtalen.

2. Jernbaneforetak kan tilby passasjeren kontraktsmessige vilkår som er mer gunstige enn dem som er fastsatt i denne forordning.

Artikkel 7

Opplysningsplikt dersom en trafikktjeneste opphører

Jernbaneforetak eller eventuelt vedkommende myndigheter som har ansvaret for en kontrakt om offentlig tjenesteyting av jernbanetjenester, skal på en hensiktsmessig måte og før den gjennomføres, offentliggjøre beslutningen om at tjenesten opphører.

Artikkel 8

Reiseopplysninger

1. Med forbehold for artikkel 10 skal jernbaneforetak og billettutstedere som tilbyr transportavtaler på vegne av én eller flere jernbaneforetak, på anmodning minst gi passasjeren de opplysningene som er fastsatt i vedlegg II del I med hensyn til reiser for hvilke det aktuelle jernbaneforetaket tilbyr en transportavtale. Billettutstedere som tilbyr transportavtaler for egen regning, og reisearrangører, skal gi disse opplysningene når de foreligger.

2. Jernbaneforetakene skal under reisen minst gi passasjeren de opplysningene som er fastsatt i vedlegg II del II.

3. Opplysningene nevnt i nr. 1 og 2 skal framlegges i et mest mulig hensiktsmessig format. Det skal i denne forbindelse tas særlig hensyn til behovene til personer med hørsels- og/eller synshemninger.

Artikkel 9

Tilgang til billetter, direktebilletter og reservasjoner

1. Jernbaneforetakene og billettutstederne skal tilby billetter, direktebilletter og reservasjoner når disse er tilgjengelige.

2. Med forbehold for nr. 4 skal jernbaneforetakene distribuere billetter til passasjerer via minst én av følgende utsalgssteder:

   1. billettkontorer eller billettautomater,

   2. telefon, Internett eller annen allment tilgjengelig informasjonsteknologi,

   3. om bord på togene.

3. Med forbehold for nr. 4 og 5 skal jernbaneforetakene distribuere billetter for de tjenestene som tilbys i henhold til kontraktene om offentlig tjenesteyting, via minst én av følgende utsalgssteder:

   1. billettkontorer eller billettautomater,

   2. om bord på togene.

4. Jernbaneforetakene skal gi mulighet til å anskaffe billetter til den aktuelle tjenesten om bord på toget, med mindre den er begrenset eller avslås av hensyn til sikkerhet eller bedrageribekjempelse, obligatorisk togreservasjon eller rimelige kommersielle hensyn.

5. Dersom det ikke finnes billettkontor eller billettautomat på avreisestasjonen, skal passasjerene på jernbanestasjonen opplyses om:

   1. muligheten til å kjøpe billetter via telefon eller over Internett eller om bord på toget, og om hvordan de skal gjøre dette,

   2. den nærmeste jernbanestasjonen eller stedet der det finnes billettkontor og/eller billettautomater.

Artikkel 10

Reiseopplysninger og reservasjonssystemer

1. For å gi opplysninger og utstede billetter som nevnt i denne forordning, skal jernbaneforetak og billettutstedere benytte CIRSRT, som skal opprettes etter framgangsmåtene nevnt i denne artikkel.

2. De tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne (TSI-er) som er nevnt i direktiv 2001/16/EF, får anvendelse i denne forordning.

3. Kommisjonen skal senest 3. desember 2010 og etter forslag fra Det europeiske jernbanebyrå (ERA) vedta TSI-en for telematikkprogrammer for passasjerer. TSI-en skal gjøre det mulig å gi de opplysningene som er fastsatt i vedlegg II, og utstede billetter i samsvar med denne forordning.

4. Jernbaneforetak skal vedta sine CIRSRT i henhold til de kravene som er fastsatt i TSI-en, i samsvar med en gjennomføringsplan fastsatt i nevnte TSI.

5. I henhold til bestemmelsene i direktiv 95/46/EF skal ingen jernbaneforetak eller billettutstedere gi noen opplysninger av personlig karakter om enkeltbestillinger til andre jernbaneforetak og/eller billettutstedere.

Kapittel III

Jernbaneforetakenes erstatningsansvar overfor passasjerer og deres reisegods

Artikkel 11

Erstatningsansvar overfor passasjerer og deres reisegods

I henhold til bestemmelsene i dette kapittel og med forbehold for gjeldende nasjonal lovgivning som gir passasjerer supplerende erstatning for skader, omfattes jernbaneforetakenes erstatningsansvar overfor passasjerer og deres reisegods av kapittel I, III og IV i avdeling IV, VI og VII i vedlegg I.

Artikkel 12

Forsikring

1. Forpliktelsen fastsatt i artikkel 9 i direktiv 95/18/EF, når det gjelder erstatningsansvar overfor passasjerer, skal forstås slik at et jernbaneforetak skal være tilstrekkelig forsikret eller ha truffet lignende tiltak for å kunne dekke det erstatningsansvaret foretaket har i henhold til denne forordning.

2. Kommisjonen skal senest 3. desember 2010 framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport om fastsettelse av minste forsikringsbeløp for jernbaneforetakene. Nevnte rapport skal eventuelt ledsages av passende forslag eller anbefalinger om dette spørsmålet.

Artikkel 13

Forskuddsbetalinger

1. Dersom en passasjer blir drept eller skadet, skal jernbaneforetaket som nevnt i artikkel 26 nr. 5 i vedlegg I, omgående og under ingen omstendigheter senere enn 15 dager etter at den erstatningsberettigede fysiske personens identitet er fastslått, utbetale de forskuddsbeløpene som måtte være nødvendige for å dekke umiddelbare økonomiske behov, og som står i forhold til omfanget av den skaden som er forvoldt.

2. Med forbehold for nr. 1 skal en forskuddsbetaling ikke være under 21 000 euro per passasjer ved dødsfall.

3. En forskuddsbetaling skal ikke innebære en erkjennelse av erstatningsansvar, og kan fraregnes et eventuelt senere erstatningsbeløp som utbetales på grunnlag av denne forordning, men skal bare tilbakebetales i de tilfellene der skaden skyldes passasjerens forsømmelse eller feil, eller dersom den personen som har mottatt forskuddsbetalingen, ikke er den erstatningsberettigede personen.

Artikkel 14

Bestridelse av erstatningsansvar

Selv om jernbaneforetaket bestrider sitt erstatningsansvar for en fysisk skade som en av dets passasjerer er blitt påført, skal foretaket gjøre sitt ytterste for å bistå en passasjer som gjør et erstatningskrav gjeldende overfor tredjemann.

Kapittel IV

Forsinkelser, tapt korrespondanse og innstilling av tog

Artikkel 15

Erstatningsansvar for forsinkelser, tapt korrespondanse og innstilling av tog

I henhold til bestemmelsene i dette kapittel er jernbaneforetakenes erstatningsansvar med hensyn til forsinkelser, tapt korrespondanse og innstilling av tog omfattet av bestemmelsene i kapittel II avdeling IV i vedlegg I.

Artikkel 16

Refusjon og omlegging av reisen

Når det med rimelighet kan forventes at et tog ankommer med over seksti minutters forsinkelse til det endelige bestemmelsesstedet i henhold til transportavtalen, skal passasjeren omgående få valget mellom:

1. refusjon av billetten i sin helhet på samme vilkår som da den ble kjøpt, for den eller de delene av vedkommendes reise som ikke er gjennomført, og for den eller de delene som allerede er gjennomført dersom reisen ikke lenger er av interesse i forhold til passasjerens opprinnelige reiseplan, samt en retureise til det opprinnelige avgangsstedet dersom det er relevant. Refusjonen utbetales på samme vilkår som for utbetaling av erstatning nevnt i artikkel 17,

2. fortsettelse eller omlegging av reisen på tilsvarende transportvilkår til det endelige bestemmelsesstedet ved første anledning, eller

3. fortsettelse eller omlegging av reisen på tilsvarende transportvilkår til det endelige bestemmelsesstedet på et senere tidspunkt etter passasjerens ønske.

Artikkel 17

Erstatning av billettprisen

1. Når forsinkelsen ikke gir anledning til refusjon av billetten i samsvar med artikkel 16, kan en passasjer som opplever en forsinkelse mellom avreisestedet og bestemmelsesstedet som er angitt på billetten, kreve en erstatning av jernbaneforetaket uten å miste retten til transport. Minste erstatningsbeløp for forsinkelser skal være som følger:

1. 25 % av billettprisen for en forsinkelse på 60 til 119 minutter,

2. 50 % av billettprisen for en forsinkelse på 120 minutter eller mer.

Passasjerer med reisebevis eller periodekort som rammes av gjentatte forsinkelser eller innstilling av tog i løpet av kortets gyldighetstid, kan søke om en passende erstatning i samsvar med jernbaneforetakets erstatningsordninger. Disse ordningene skal angi kriteriene som gjelder for forsinkelser og beregning av erstatning.

Erstatning for forsinkelser skal beregnes i forhold til den prisen som passasjeren faktisk har betalt for den forsinkede tjenesten.

Når transportavtalen gjelder en returreise, skal utbetalt erstatning i forbindelse med ut- eller returreise utgjøre halvparten av billettprisen. Likeledes beregnes erstatningsbeløpet for en forsinket tjeneste i en hvilken som helst annen form for transportavtale som omfatter flere påfølgende delstrekninger, ut fra full pris.

Beregningen av forsinkelsens varighet tar ikke hensyn til forsinkelser som jernbaneforetaket kan bevise har oppstått utenfor områder der traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap får anvendelse.

1. Erstatningen for billettprisen utbetales innen én måned etter at erstatningskravet er fremmet. Erstatningen kan utbetales som reisekuponger og/eller andre tjenester dersom vilkårene er fleksible (særlig med hensyn til gyldighetstid og bestemmelsessted). Erstatningen skal utbetales kontant dersom passasjeren ønsker dette.

2. Erstatningen for billettprisen skal ikke reduseres ved fradrag av transaksjonskostnader som gebyrer og utgifter til telefon eller frimerker. Jernbaneforetakene kan innføre en minstebeløpsgrense for utbetaling av erstatning. Denne grensen skal ikke være over 4 euro.

3. Passasjeren er ikke erstatningsberettiget dersom vedkommende er blitt opplyst om forsinkelsen før billetten ble kjøpt, eller dersom forsinkelsen på grunn av fortsettelse på en annen togforbindelse eller omlegging av reisen er på under 60 minutter.

Artikkel 18

Assistanse

1. Dersom det oppstår forsinkelser ved ankomst eller avreise, skal jernbaneforetaket eller stasjonslederen underrette passasjerene om situasjonen og om forventede tidspunkter for avreise eller ankomst så snart disse opplysningene er tilgjengelige.

2. Ved forsinkelse nevnt i nr. 1 på over 60 minutter, skal passasjerene kostnadsfritt få tilbud om følgende:

   1. måltider og forfriskninger som står i rimelig forhold til ventetiden, dersom slikt finnes om bord på toget eller jernbanestasjonen, eller dersom dette kan leveres på rimelige vilkår,

   2. hotell- eller annen innkvartering samt transport mellom jernbanestasjonen og innkvarteringsstedet dersom det er nødvendig med et opphold på én eller flere netter, eller dersom det er nødvendig med ytterligere opphold, når og dersom dette lar seg gjennomføre fysisk,

   3. transport fra toget til jernbanestasjonen, til et alternativt avreisested eller til det endelige bestemmelsesstedet for togforbindelsen dersom toget blir stående på sporet, og dersom dette lar seg gjennomføre fysisk.

3. Dersom jernbanetjenesten ikke lenger kan gjennomføres, skal jernbaneforetaket så snart som mulig organisere alternative transporttjenester for passasjerene.

4. På anmodning fra passasjeren skal jernbaneforetaket bekrefte på billetten at jernbanetjenesten er forsinket, og at forsinkelsen eventuelt har ført til tapt korrespondanse eller til at toget er innstilt.

5. Når nr. 1, 2 og 3 får anvendelse, skal det aktuelle jernbaneforetaket særlig være oppmerksom på behovene til funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer og eventuelt deres ledsagere.

Kapittel V

Funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer

Artikkel 19

Retten til transport

1. Jernbaneforetak og stasjonsledere skal med aktiv deltaking fra representative organisasjoner for funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer, sørge for at det finnes eller fastsettes ikke-diskriminerende regler for transport av funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer.

2. Reservasjoner og billetter skal tilbys funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer uten ekstra omkostninger. Et jernbaneforetak, en billettutsteder eller en reisearrangør kan ikke nekte å reservere eller utstede en billett til en funksjonshemmet eller bevegelseshemmet person, eller kreve at vedkommende skal ledsages av en annen person, unntatt dersom dette er helt nødvendig for å oppfylle reglene om transport som nevnt i nr. 1.

Artikkel 20

Informasjon til funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer

1. På anmodning skal et jernbaneforetak, en billettutsteder eller en reisearrangør opplyse funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer om jernbanetjenestenes tilgjengelighet og om vilkårene for på- og avstigning på rullende materiell i samsvar med reglene om transport nevnt i artikkel 19 nr. 1, samt orientere funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer om hvilke hjelpemidler som finnes om bord.

2. Et jernbaneforetak, en billettutsteder og/eller en reisearrangør som anvender unntak i henhold til artikkel 19 nr. 2, skal på anmodning skriftlig informere den berørte funksjonshemmede eller bevegelseshemmede personen om sin begrunnelse innen fem arbeidsdager etter at reservasjonen eller utstedelsene av billetten er avvist, eller kravet om en ledsagende person er framsatt.

Artikkel 21

Tilgjengelighet

1. Jernbaneforetak og stasjonsledere skal ved å anvende TSI-er for funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer sørge for at jernbanestasjoner, perronger, rullende materiell og andre innretninger er tilgjengelige for funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer.

2. Dersom det ikke finnes personale som kan fungere som ledsager om bord på toget, eller jernbanestasjonen er ubemannet, skal jernbaneforetakene eller stasjonslederne gjøre sitt ytterste for at funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer skal kunne reise med tog.

Artikkel 22

Assistanse på jernbanestasjoner

1. Når en funksjonshemmet eller en bevegelseshemmet person reiser fra, via eller til en bemannet jernbanestasjon, skal stasjonslederen omkostningsfritt tilby nødvendig assistanse for at vedkommende skal kunne stige på eller av det toget vedkommende har kjøpt billett til, med forbehold for reglene om transport som er nevnt i artikkel 19 nr. 1.

2. Medlemsstatene kan gi unntak fra nr. 1 dersom personer som benytter seg av togforbindelser, som er omfattet av en kontrakt om offentlig tjenesteyting, og som er inngått i samsvar med fellesskapslovgivningen, forutsatt at vedkommende myndighet har sørget for andre innretninger eller ordninger som garanterer en tilsvarende eller høyere grad av tilgang til transporttjenester.

3. På ubemannede jernbanestasjoner, skal jernbaneforetaket og stasjonslederen sørge for at informasjonen er lett tilgjengelig i samsvar med reglene om transport nevnt i artikkel 19 nr. 1, når det gjelder de nærmeste bemannede jernbanestasjonene og for omgående tilgjengelig assistanse til funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer.

Artikkel 23

Assistanse om bord

Med forbehold for reglene om transport nevnt i artikkel 19 nr. 1, skal jernbaneforetakene tilby funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer omkostningsfri assistanse om bord på toget og i forbindelse med på- og avstigning av toget.

Med assistanse om bord menes i denne artikkel alle rimelige tiltak som treffes for å gi en funksjonshemmet eller bevegelseshemmet person tilgang til de samme tjenestene om bord på toget som andre passasjerer har, dersom vedkommendes funksjonshemning er av en slik art eller bevegeligheten er slik nedsatt at vedkommende ikke har selvstendig og sikker tilgang til disse tjenestene.

Artikkel 24

Vilkår for assistanse

Jernbaneforetak, stasjonsledere, billettutstedere og reisearrangører skal samarbeide om å yte assistanse til funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer i henhold til artikkel 22 og 23 i samsvar med følgende punkter:

1. assistanse skal ytes under forutsetning av at det jernbaneforetaket, den stasjonslederen, den billettutstederen eller den reisearrangøren som solgte billetten, får beskjed om personens behov for slik assistanse senest 48 timer før det er behov for assistanse. Når billetten gjelder for flere reiser, er det tilstrekkelig med én beskjed, forutsatt at tilstrekkelige opplysninger gis om tidspunktene for senere reiser,

2. Jernbaneforetak, stasjonsledere, billettutstedere og reisearrangører skal treffe alle de tiltakene som er nødvendige, for å kunne motta disse beskjedene,

3. dersom det ikke mottas beskjed i samsvar med bokstav a), skal jernbaneforetaket og stasjonslederen i rimelig utstrekning yte assistanse slik at den funksjonshemmede eller den bevegelseshemmede personen kan gjennomføre reisen,

4. med forbehold for andre organers myndighet med hensyn til områder utenfor jernbanestasjonen skal stasjonslederen eller en annen bemyndiget person angi de områdene både innenfor og utenfor jernbanestasjonen der funksjonshemmede eller bevegelseshemmede personer kan melde fra om sin ankomst på jernbanestasjonen, og om nødvendig be om assistanse,

5. assistanse skal ytes under forutsetning av at den funksjonshemmede eller bevegelseshemmede personen melder seg på det stedet og det tidspunktet som er angitt av det jernbaneforetaket eller den stasjonslederen som yter slik assistanse. Det angitte tidspunktet skal være høyst 60 minutter før kunngjort avgangstid eller det tidspunktet som alle passasjerer er oppfordret om å registrere seg på. Dersom den funksjonshemmede eller den bevegelseshemmede personen ikke har fått angitt noe møtetidspunkt, skal vedkommende presentere seg på det angitte stedet senest 30 minutter før kunngjort avgangstid eller det tidspunktet som alle passasjerer er oppfordret om å registrere seg på.

Artikkel 25

Erstatning for bevegelseshjelpemidler eller annet spesifikt utstyr

Dersom jernbaneforetaket er erstatningspliktig for hel eller delvis skade av bevegelseshjelpemidler eller annet spesifikt utstyr som benyttes av funksjonshemmede eller bevegelseshemmede personer, er det ingen økonomisk begrensning.

Kapittel VI

Sikkerhet, klager og tjenestekvalitet

Artikkel 26

Passasjerenes personlige sikkerhet

Jernbaneforetakene, infrastrukturforvaltningene og stasjonslederne skal etter avtale med offentlige myndigheter treffe egnede tiltak på sine respektive ansvarsområder og tilpasse dem til det sikkerhetsnivået som offentlige myndigheter har fastsatt, for å sikre passasjerenes personlige sikkerhet på jernbanestasjonene og om bord på togene, samt for å håndtere risikoer. De skal samarbeide og utveksle opplysninger om beste praksis for å forebygge handlinger som ville kunne forringe sikkerhetsnivået.

Artikkel 27

Klager

1. Jernbaneforetakene skal innføre en klageordning med hensyn til de rettighetene og de forpliktelsene som følger av denne forordning. Jernbaneforetaket skal opplyse passasjerene grundig om hvor de kan henvende seg og om sitt eller sine arbeidsspråk.

2. Passasjerer kan framsette en klage til et hvilket som helst jernbaneforetak som er berørt. Mottakeren av klagen skal innen én måned enten gi et begrunnet svar eller, når situasjonen er berettiget, underrette passasjeren om når vedkommende kan forvente et svar innenfor et tidsrom på høyst tre måneder fra klagen ble framsatt.

3. Jernbaneforetaket skal i den årsrapporten som er nevnt i artikkel 28, angi antall og type mottatte klager, behandlede klager, svartid og eventuelle forbedringstiltak som er iverksatt.

Artikkel 28

Kvalitetsstandarder

1. Jernbaneforetakene skal fastsette kvalitetsstandarder for sine tjenester og iverksette et system for kvalitetsstyring for å opprettholde kvaliteten på tjenestene. Kvalitetsstandardene for tjenestene skal minst omfatte de punktene som er oppført i vedlegg III.

2. Jernbaneforetakene skal overvåke sine egne aktiviteter på grunnlag av kvalitetsstandardene for tjenestene. Jernbaneforetakene skal hvert år sammen med årsrapporten offentliggjøre en rapport om kvaliteten på sine tjenester. Rapportene om kvaliteten på tjenestene skal offentliggjøres på jernbaneforetakenes nettsider. Disse rapportene skal i tillegg gjøres tilgjengelige på Det europeiske jernbanebyrås nettsider.

Kapittel VII

Informasjon og håndheving

Artikkel 29

Informasjon til passasjerene om deres rettigheter

1. Når jernbaneforetak, stasjonsledere og reisearrangører selger billetter til transport med jernbane, skal de orientere passasjerene om rettigheter og forpliktelser i henhold til denne forordning. For å kunne oppfylle denne informasjonsplikten kan jernbaneforetakene, stasjonslederne og reisearrangørene anvende et sammendrag av bestemmelsene i denne forordning som stilles til deres rådighet, og som er utarbeidet av Kommisjonen på alle offisielle språk ved Den europeiske unions institusjoner.

2. Jernbaneforetakene og stasjonslederne skal på behørig vis informere passasjerene på jernbanestasjonen og på toget om kontaktopplysninger for det eller de organene som er utpekt av medlemsstatene i henhold til artikkel 30.

Artikkel 30

Håndheving

1. Hver medlemsstat skal utpeke ett eller flere tilsynsorganer som skal ha ansvar for å håndheve denne forordning. Hvert organ skal treffe de tiltakene som er nødvendige, for å sikre at passasjerens rettigheter overholdes.

   Hvert organ skal være uavhengig av alle infrastrukturforvaltninger, avgiftsorgan, fordelingsorgan eller jernbaneforetak når det gjelder egen organisering, finansiering, juridisk struktur og beslutninger.

   Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om det eller de organene som er utpekt i samsvar med dette nummer, og om dets eller deres respektive ansvarsområder.

2. Hver passasjer kan framsette en klage om påstått overtredelse av denne forordning overfor vedkommende organ som er utpekt i henhold til nr. 1, eller overfor ethvert annet vedkommende organ som er utpekt av en medlemsstat.

Artikkel 31

Samarbeid mellom tilsynsorganer

Tilsynsorganer som nevnt i artikkel 30, skal utveksle opplysninger om sitt arbeid og om sine prinsipper og praksis for beslutningstaking for å kunne samordne sine prinsipper om beslutningstaking i hele Fellesskapet. Kommisjonen skal bistå dem i dette arbeidet.

Kapittel VIII

Sluttbestemmelser

Artikkel 32

Sanksjoner

Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner for overtredelse av bestemmelsene i denne forordning, og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de gjennomføres. De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om disse bestemmelsene senest innen 3. juni 2010, og skal umiddelbart underrette den om eventuelle senere endringer som påvirker bestemmelsene.

Artikkel 33

Vedlegg

Tiltak med sikte på endring av ikke-avgjørende deler av denne forordning ved å tilpasse vedleggene til denne forordning, unntatt vedlegg 1, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll som angitt i artikkel 35 nr. 2.

Artikkel 34

Endring av bestemmelser

1. Tiltak med sikte på endring av ikke-avgjørende deler av denne forordning ved å supplere den, og som er nødvendig for å gjennomføre artikkel 2, 10 og 12, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll som angitt i artikkel 35 nr. 2.

2. Tiltak med sikte på endring av ikke-avgjørende deler av denne forordning ved å justere de nevnte finansielle beløpene med hensyn til inflasjonen, unntatt de beløpene som er angitt i vedlegg I, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll som angitt i artikkel 35 nr. 2.

Artikkel 35

Komitéframgangsmåte

1. Kommisjonen skal bistås av komiteen nedsatt ved artikkel 11a i direktiv 91/440/EØF.

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1-4 og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

Artikkel 36

Rapportering

Kommisjonen skal senest 3. desember 2012 rapportere til Europaparlamentet og Rådet om gjennomføringen og resultatene av denne forordning, og særlig om kvalitetsstandardene.

Rapporten skal bygge på de opplysningene som gis i samsvar med denne forordning, samt artikkel 10b i direktiv 91/440/EØF. Rapporten skal om nødvendig inneholde egnede forslag.

Artikkel 37

Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft den 24. dag etter at den er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg, 23. oktober 2007.

Vedlegg I

Utdrag av ensartede regler for avtalen om internasjonal transport av passasjerer og reisegods med jernbane (CIV)

Tillegg A

til Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) av 9. mai 1980, som endret ved protokollen om endring av Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk av 3. juni 1999

Avdeling II

Inngåelse og gjennomføring av transportavtalen

Artikkel 6

Transportavtale

1. Gjennom transportavtalen forplikter transportøren seg til å transportere passasjerer og eventuelt reisegods og kjøretøyer til bestemmelsesstedet og å utlevere reisegodset og kjøretøyene på bestemmelsesstedet.

2. Transportavtalen skal bekreftes ved utstedelse av én eller flere billetter til passasjeren. Med forbehold for artikkel 9 skal imidlertid en billett som enten mangler, er feil eller er gått tapt, ikke sette spørsmålstegn ved om avtalen eksisterer eller er gyldig, da avtalen alltid er underlagt disse ensartede reglene.

3. Billetten skal inntil det motsatte er bevist, være en bekreftelse på transportavtalens inngåelse og innhold.

Artikkel 7

Billett

1. De generelle transportvilkårene skal fastsette billettenes form og innhold samt det språket og de skrifttypene som skal brukes når de trykkes og fylles ut.

2. Billetten skal minst inneholde følgende opplysninger:

   1. transportøren eller transportørene,

   2. en opplysning om at disse ensartede reglene får anvendelse på transporten, med mindre annet er angitt; dette kan angis ved bokstavordet CIV,

   3. enhver annen angivelse som er nødvendig for å bekrefte transportavtalens inngåelse og innhold, og som gjør det mulig for passasjeren å hevde sine rettigheter som følge av denne avtalen.

3. Når passasjeren mottar billetten, skal vedkommende forvisse seg om at billetten stemmer med de opplysningene som ble gitt.

4. Billetten skal kunne overdras dersom den ikke er utstedt på en navngitt person, og dersom reisen ikke er påbegynt.

5. Billetten kan skrives ut ved elektronisk registrering av data, som kan gjøres om til leselige skrifttegn. Framgangsmåten for å registrere og behandle data skal være likeverdig med hensyn til funksjonalitet, særlig når det gjelder bevisverdien som disse opplysningene utgjør.

Artikkel 8

Betaling og tilbakebetaling av transportavgift

1. Med mindre annet er avtalt mellom passasjeren og transportøren, skal transportavgiften betales på forhånd.

2. De generelle transportvilkårene skal fastsette på hvilke vilkår transportavgiften kan tilbakebetales.

Artikkel 9

Rett til transport. Utelukkelse fra transport

1. Passasjeren skal fra reisen påbegynnes være forsynt med en gyldig billett, og den skal vises fram under billettkontrollen. De generelle transportvilkårene kan fastsette:

   1. at en passasjer som ikke kan framvise en gyldig billett, skal betale en tilleggsavgift utover transportavgiften,

   2. at en passasjer som nekter å betale transportavgiften eller tilleggsavgiften med én gang, kan miste retten til transport,

   3. dersom og på hvilke vilkår tilleggsavgiften skal tilbakebetales.

2. De generelle transportvilkårene kan fastsette at passasjerene som:

   1. utgjør en fare for togtrafikkens sikkerhet og funksjon eller for andre passasjerers sikkerhet,

   2. sjenerer andre passasjerer på en uakseptabel måte,

      skal miste retten til transport og kan tvinges til å avbryte reisen, og at slike personer ikke skal ha rett til å få refundert verken transportavgiften eller den avgiften som de har betalt for transport av registrert reisegods.

Artikkel 10

Fullføring av administrative formaliteter

Passasjeren skal oppfylle de formalitetene som tollmyndighetene eller andre forvaltningsmyndigheter krever.

Artikkel 11

Innstilte og forsinkede tog. Tapt korrespondanse

Transportøren skal om nødvendig bekrefte på billetten at toget er innstilt eller at korrespondansen er tapt.

Avdeling III

Transport av håndbagasje, dyr, registrert reisegods og kjøretøyer

Kapittel I

Felles bestemmelser

Artikkel 12

Gjenstander og dyr som kan tas med

1. Passasjeren kan ta med seg gjenstander som er lette å bære (håndbagasje) samt levende dyr i samsvar med de generelle transportvilkårene. Passasjeren kan også ta med seg uhåndterlige gjenstander i samsvar med de særlige bestemmelsene i de generelle transportvilkårene. Gjenstander og dyr som vil kunne forulempe eller sjenere passasjerer eller forårsake skader, skal ikke tas med som håndbagasje.

2. Passasjeren kan sende gjenstander og dyr som registrert reisegods i samsvar med de generelle transportvilkårene.

3. Transportøren kan tillate transport av kjøretøyer i forbindelse med transport av passasjerer i samsvar med særlige bestemmelser i de generelle transportvilkårene.

4. Transport av farlig gods som håndbagasje, registrert reisegods samt i eller på kjøretøyer som i samsvar med denne avdeling transporteres med jernbane, skal være i samsvar med Reglement for internasjonal jernbanetransport av farlig gods (RID).

Artikkel 13

Undersøkelse

1. Dersom transportøren har alvorlig mistanke om at transportvilkårene ikke er oppfylt, skal vedkommende ha rett til å undersøke om gjenstandene (håndbagasje, kjøretøyer, herunder deres last) og transporterte dyr oppfyller transportvilkårene, når lover og bestemmelser i den staten der undersøkelsen skal finne sted, ikke forbyr det. Passasjeren skal inviteres til å være til stede under undersøkelsen. Dersom vedkommende ikke innfinner seg eller ikke kan nås, skal transportøren tilkalle to uavhengige vitner.

2. Dersom det konstateres at transportvilkårene ikke er oppfylt, kan transportøren kreve at passasjeren betaler kostnadene for undersøkelsen.

Artikkel 14

Fullføring av administrative formaliteter

Passasjeren skal oppfylle de formalitetene som tollmyndighetene eller andre forvaltningsmyndigheter krever når vedkommende medbringer gjenstander (håndbagasje, registrert reisegods, kjøretøyer inkludert deres last) eller dyr på reisen. Passasjeren skal være til stede under undersøkelsen av disse gjenstandene med mindre det gis unntak i henhold til lover og bestemmelser i hver medlemsstat.

Kapittel II

Håndbagasje og dyr

Artikkel 15

Tilsyn

Det påhviler passasjeren å føre tilsyn med den håndbagasjen og de dyrene som vedkommende tar med seg.

Kapittel III

Registrert reisegods

Artikkel 16

Forsendelse av registrert reisegods

1. Avtaleforpliktelsene i forbindelse med transport av registrert reisegods skal bekreftes ved utlevering av et reisegodsbevis til passasjeren.

2. Med forbehold for artikkel 22 skal imidlertid et reisegodsbevis som enten mangler, er feil eller er gått tapt, ikke sette spørsmålstegn ved om avtalene eksisterer eller er gyldige, da avtalene alltid er underlagt disse ensartede reglene.

3. Reisegodsbeviset skal inntil det motsatte er bevist, være en bekreftelse på registreringen av reisegodset og vilkårene for dets transport.

4. Inntil det motsatte er bevist, skal det antas at det registrerte reisegodset var i god stand da transportøren overtok det, og at antall kolli og deres vekt er i samsvar med opplysningene på reisegodsbeviset.

Artikkel 17

Reisegodsbevis

1. De generelle transportvilkårene skal fastsette reisegodsbevisets form og innhold samt det språket og de skrifttypene som skal brukes når det trykkes og fylles ut. Artikkel 7 nr. 5 får tilsvarende anvendelse.

2. Reisegodsbeviset skal minst inneholde følgende opplysninger:

   1. transportøren eller transportørene,

   2. en opplysning om at disse ensartede reglene får anvendelse på transporten, med mindre annet er angitt; dette kan angis ved bokstavordet CIV,

   3. enhver annen angivelse som er nødvendig for å bekrefte de avtalemessige forpliktelsene i forbindelse med forsendelse av reisegods, og som gjør det mulig for passasjeren å hevde sine rettigheter som følge av denne transportavtalen.

3. Når passasjeren mottar reisegodsbeviset, skal vedkommende forvisse seg om at reisegodsbeviset stemmer med de opplysningene som ble gitt.

Artikkel 18

Registrering og transport

1. Med mindre annet er fastsatt i de generelle transportvilkårene skal reisegods bare registreres mot framvisning av en billett som minst gjelder fram til reisegodsets bestemmelsessted. For øvrig skal registreringen av reisegodset utføres i henhold til gjeldende bestemmelser på avsenderstedet.

2. Når de generelle transportvilkårene fastsetter at reisegods kan tas imot for forsendelse uten framvisning av en billett, skal bestemmelsene i disse ensartede reglene som angir passasjerens rettigheter og forpliktelser i forhold til registrert reisegods, også gjelde for avsenderen av reisegodset.

3. Transportøren kan sende det registrerte reisegodset med et annet tog eller transportmiddel eller på en annen strekning enn den som passasjeren har valgt.

Artikkel 19

Betaling av transportavgift for registrert reisegods

Med mindre annet er avtalt mellom passasjeren og transportøren, skal transportavgiften for det registrerte reisegodset betales ved registrering.

Artikkel 20

Merking av registrert reisegods

Passasjeren skal merke hvert kolli i det registrerte reisegodset på et lett synlig sted, og angi på en leselig og tilstrekkelig holdbar måte følgende:

1. sitt navn og sin adresse,

2. bestemmelsessted.

Artikkel 21

Råderett over registrert reisegods

1. Dersom omstendighetene tillater det, og det ikke strider mot de bestemmelsene som er fastsatt av tollmyndighetene eller andre forvaltningsmyndigheter, kan passasjeren anmode om å få utlevert sitt reisegods på avsenderstedet mot å levere fra seg reisegodsbeviset og, dersom det kreves i de generelle transportvilkårene, mot framvisning av reisegodsbeviset.

2. De generelle transportvilkårene kan inneholde andre bestemmelser som gjelder råderett over registrert reisegods, særlig endringer av bestemmelser om bestemmelsesstedet og eventuelle kostnader for passasjeren.

Artikkel 22

Utlevering

1. Registrert reisegods skal utleveres mot at reisegodsbeviset leveres inn og mot eventuell betaling av kostnadene i forbindelse med forsendelsen. Transportøren skal ha rett til, men ikke være forpliktet til, å undersøke om innehaveren av reisegodsbeviset har rett til å få utlevert reisegodset.

2. Sidestilt med utlevering til innehaveren av reisegodsbeviset er følgende tiltak, dersom de er i samsvar med gjeldende bestemmelser på avsenderstedet som:

   1. utlevering av reisegodset til toll- eller skattemyndighetene i deres ekspedisjonslokaler eller på deres tollagre, når transportøren ikke fører tilsyn med disse,

   2. når levende dyr overlates til tredjemann.

3. Innehaveren av reisegodsbeviset kan kreve at reisegodset utleveres på bestemmelsesstedet så snart den avtalte tiden og eventuelt den tiden som tollmyndighetene eller andre forvaltningsmyndigheter trenger til behandling, er utløpt.

4. Dersom ikke reisegodsbeviset leveres inn, skal transportøren bare være forpliktet til å utlevere reisegodset til den personen som kan godtgjøre sin rett; dersom det beviset som legges fram, er utilstrekkelig, kan transportøren kreve at det stilles kausjon.

5. Reisegodset skal leveres på det bestemmelsesstedet som er angitt ved registreringen.

6. Dersom innehaveren av reisegodsbeviset ikke får utlevert reisegodset, kan vedkommende kreve at den datoen og det tidspunktet da vedkommende anmodet om utlevering i samsvar med nr. 3, påtegnes reisegodsbeviset.

7. Rettighetshaveren kan nekte å motta reisegodset dersom transportøren ikke etterkommer vedkommendes anmodning om å undersøke det registrerte reisegodset for å fastslå om en påstått skade foreligger.

8. For øvrig skal utlevering av reisegods utføres i samsvar med gjeldende bestemmelser på bestemmelsesstedet.

Kapittel IV

Kjøretøyer

Artikkel 23

Transportvilkår

De særlige bestemmelsene om transport av kjøretøyer som inngår i de generelle transportvilkårene, skal særlig fastsette vilkårene for mottakelse for transport, registrering, lasting og transport, lossing og utlevering, samt passasjerens forpliktelser.

Artikkel 24

Transportdokument

1. Avtaleforpliktelsene i forbindelse med transport av kjøretøyer skal bekreftes ved utlevering av et transportdokument til passasjeren. Transportdokumentet skal være en del av passasjerens billett.

2. De særlige bestemmelsene som gjelder transport av kjøretøyer, og som inngår i de generelle transportvilkårene, skal fastsette transportdokumentets form og innhold samt det språket og de skrifttypene som skal brukes når det trykkes og fylles ut. Artikkel 7 nr. 5 får tilsvarende anvendelse.

3. Transportdokumentet skal minst inneholde følgende opplysninger:

   1. transportøren eller transportørene,

   2. en opplysning om at disse ensartede reglene får anvendelse på transporten, med mindre annet er angitt; dette kan angis ved bokstavordet CIV,

   3. enhver annen angivelse som er nødvendig for å bekrefte de avtalemessige forpliktelsene i forbindelse med transport av kjøretøyer, og som gjør det mulig for passasjeren å hevde sine rettigheter som følge av transportavtalen.

4. Når passasjeren mottar transportdokumentet, skal vedkommende forvisse seg om at det stemmer med de opplysningene som ble gitt.

Artikkel 25

Gjeldende lovgivning

Med forbehold for bestemmelsene i dette kapittel får bestemmelsene i kapittel III om transport av reisegods anvendelse på kjøretøyer.

Avdeling IV

Transportøransvar

Kapittel I

Erstatningsansvar i tilfelle passasjerer dør eller skades

Artikkel 26

Ansvarsgrunnlag

1. Transportøren skal være ansvarlig for skader som oppstår som følge av en passasjers død, personskader eller annen fysisk eller psykisk skade på grunn av en ulykke i forbindelse med jernbanedriften, og som inntreffer mens passasjeren oppholder seg om bord på, stiger på eller av et rullende materiell uten hensyn til hvilken jernbaneinfrastruktur som benyttes.

2. Transportøren fritas for dette ansvaret:

   1. dersom ulykken skyldes omstendigheter som ikke kan knyttes til jernbanedriften, og som transportøren, til tross for å ha utvist den aktsomhet som forholdene krevde, ikke har kunnet unngå, og hvis følger vedkommende ikke har kunnet avverge,

   2. dersom ulykken skyldes en feil som passasjeren har begått,

   3. dersom ulykken skyldes tredjemanns oppførsel som transportøren, til tross for å ha utvist den aktsomhet som forholdene krevde, ikke har kunnet unngå, og hvis følger vedkommende ikke har kunnet avverge; et annet jernbaneforetak som bruker samme jernbaneinfrastruktur, skal ikke regnes som en tredjemann; og regressretten skal ikke påvirkes.

3. Dersom ulykken skyldes tredjemanns oppførsel, og dersom transportøren til tross for dette, ikke kan fritas for sitt ansvar i samsvar med nr. 2 bokstav c), skal transportøren bære ansvaret for hele skaden innenfor de grensene som er fastsatt i disse ensartede reglene med forbehold for eventuell regress overfor tredjemann.

4. Disse ensartede reglene skal ikke berøre ansvar som kan påhvile transportøren i de tilfellene som ikke er omtalt i nr. 1.

5. Dersom en transport som er gjenstand for en enkelt transportavtale, utføres av flere etterfølgende transportører, påhviler ansvaret den transportøren som i henhold til transportavtalen utfører den delen av tjenesten der ulykken skjedde, og som førte til passasjerers dødsfall eller personskader. Når denne tjenesten ikke er levert av transportøren, men av en stedfortredende transportør, er de to transportørene solidarisk ansvarlige i samsvar med disse ensartede reglene.

Artikkel 27

Erstatning ved dødsfall

1. Dersom en passasjer dør, skal erstatningen omfatte:

   1. nødvendige kostnader i forbindelse med dødsfallet, særlig kostnader knyttet til transport av den avdøde og begravelsen,

   2. dersom døden ikke inntreffer umiddelbart, den erstatningen som er fastsatt i artikkel 28.

2. Dersom avdøde hadde eller ville ha en lovmessig forsørgerplikt overfor personer som ved dødsfallet mister sin forsørger, kan det eventuelt ytes erstatning for dette tapet. Når det gjelder erstatningskrav fra personer som den avdøde, uten å være rettslig forpliktet, hadde påtatt seg å forsørge, får nasjonal lovgivning anvendelse.

Artikkel 28

Erstatning ved personskade

Dersom passasjeren påføres en personskade eller annen fysisk eller psykisk skade, skal erstatningen omfatte:

1. nødvendige kostnader, særlig til behandling og transport,

2. kompensasjon for økonomisk tap som følge av hel eller delvis arbeidsudyktighet, eller som følge av økte levekostnader.

Artikkel 29

Erstatning for annen personskade

Ved nasjonal lovgivning fastsettes det om og i hvilket omfang transportøren skal utbetale erstatning for andre personskader enn dem som er angitt i artikkel 27 og 28.

Artikkel 30

Erstatningens form og størrelse ved dødsfall eller personskade

1. Det erstatningsbeløpet som er angitt i artikkel 27 nr. 2 og artikkel 28 bokstav b), skal utbetales som et engangsbeløp. Dersom nasjonal lovgivning imidlertid tillater utbetaling av en livrente, skal erstatningen utbetales på denne måten på anmodning fra den skadede passasjeren eller berettigede personer som nevnt i artikkel 27 nr. 2.

2. Størrelsen på erstatningen som skal utbetales i henhold til nr. 1, skal fastsettes i henhold til nasjonal lovgivning. Ved anvendelse av disse ensartede reglene skal imidlertid et engangsbeløp, eller en livrente som tilsvarer dette beløpet, fastsettes til høyst 175 000 regneenheter per passasjer, dersom det i nasjonal lovgivning fastsettes et lavere maksimumsbeløp.

Artikkel 31

Andre transportmidler

1. Med forbehold for nr. 2 får bestemmelsene om ansvar ved passasjerers dødsfall eller personskade ikke anvendelse på skader som oppstår under transport, og som i samsvar med transportavtalen ikke utgjorde transport med jernbane.

2. Dersom jernbanevogner imidlertid transporteres med ferge, får bestemmelsene om ansvar ved passasjerers dødsfall eller personskader anvendelse på skader nevnt i artikkel 26 nr. 1 og artikkel 33 nr. 1, på grunn av en ulykke i forbindelse med jernbanedriften, og som inntreffer mens passasjeren oppholder seg om bord på, stiger på eller av nevnte rullende materiell.

3. Når jernbanedriften er midlertidig innstilt som følge av særskilte omstendigheter, og passasjerene blir transportert med et annet transportmiddel, er transportøren ansvarlig i henhold til disse ensartede reglene.

Kapittel II

Ansvar ved manglende overholdelse av tidsplan

Artikkel 32

Ansvar ved innstilling av tog, forsinkelser eller tapt korrespondanse

1. Transportøren er ansvarlig for skader som påføres passasjeren som følge av toginnstilling, forsinkelser eller tapt korrespondanse, slik at reisen ikke kan fortsette samme dag eller det ikke er fornuftig å gjennomføre den samme dag på grunn av de gitte omstendighetene. Erstatningen skal dekke rimelige kostnader til innkvartering samt rimelige kostnader for å underrette personer som venter på passasjeren.

2. Transportøren skal fritas for dette ansvaret når innstillingen av tog, forsinkelser eller tapt korrespondanse skyldes én av følgene årsaker:

   1. omstendigheter som ikke kan knyttes til jernbanedriften, og som transportøren, til tross for å ha utvist den aktsomhet som forholdene krevde, ikke har kunnet unngå, og hvis følger vedkommende ikke har kunnet avverge,

   2. feil som passasjeren har begått, eller

   3. tredjemanns oppførsel som transportøren, til tross for å ha utvist den aktsomhet som forholdene krevde, ikke har kunnet unngå, og hvis følger vedkommende ikke har kunnet avverge; et annet jernbaneforetak som bruker samme jernbaneinfrastruktur, skal ikke regnes som en tredjemann; og regressretten skal ikke påvirkes.

3. Ved nasjonal lovgivning fastsettes det om og i hvilket omfang transportøren skal utbetale erstatning for annen skade enn den som er angitt i nr. 1. Denne bestemmelsen berører ikke artikkel 44.

Kapittel III

Ansvar for håndbagasje, dyr, registrert reisegods og kjøretøyer

Avsnitt 1

Håndbagasje og dyr

Artikkel 33

Ansvar

1. Ved passasjerers dødsfall eller personskade er transportøren også ansvarlig for skade som følge av hel eller delvis skade på gjenstander som passasjeren hadde på eller med seg som håndbagasje; dette gjelder også for dyr som passasjeren hadde tatt med seg. Artikkel 26 får tilsvarende anvendelse.

2. For øvrig er ikke transportøren ansvarlig for hel eller delvis skade på gjenstander, håndbagasje eller dyr ettersom passasjeren har ansvar for å føre tilsyn i samsvar med artikkel 15, med mindre skaden skyldes en feil fra transportørens side. De andre artiklene i avdeling IV, unntatt artikkel 51, og avdeling VI får ikke anvendelse i dette tilfellet.

Artikkel 34

Begrensning av skadeserstatning ved tap av eller skade på gjenstander

Når transportøren er ansvarlig i henhold til artikkel 33 nr. 1, skal vedkommende utbetale en erstatning opp til et beløp på 1 400 regneenheter per passasjer.

Artikkel 35

Fritak for ansvar

Transportøren er ikke ansvarlig overfor passasjeren for skader som skyldes at passasjeren ikke overholder formalitetene fastsatt av tollmyndighetene eller forvaltningsmyndighetene.

Avsnitt 2

Registrert reisegods

Artikkel 36

Ansvarsgrunnlag

1. Transportøren skal være ansvarlig for skade som skyldes hel eller delvis skade på registrert reisegods fra tidspunktet da transportøren tok over reisegodset, og til det er utlevert, samt for forsinkelse i forbindelse med utlevering.

2. Transportøren fritas for dette ansvaret dersom tapet, skaden eller forsinkelsen i forbindelse med utleveringen skyldes en feil fra passasjerens side, en anvisning fra passasjeren som ikke skyldes en feil fra transportørens side, en feil ved selve reisegodset eller forhold som transportøren ikke har kunnet unngå, og hvis følger vedkommende ikke har kunnet avverge.

3. Transportøren fritas for dette ansvaret dersom skaden skyldes særskilte risikoer som er knyttet til én eller flere av følgende forhold:

   1. manglende eller mangelfull emballasje,

   2. reisegodsets særskilte beskaffenhet,

   3. innlevering av gjenstander som ikke transporteres som reisegods.

Artikkel 37

Bevisbyrde

1. Det er transportøren som skal bevise at tapet, skaden eller forsinkelsen skyldes én av de årsakene som er angitt i artikkel 36 nr. 2.

2. Dersom transportøren kan godtgjøre at skaden med hensyn til omstendighetene i det aktuelle tilfellet kan skyldes én eller flere av de særskilte risikoene som er angitt i artikkel 36 nr. 3, skal det antas at dette er tilfellet. Rettighetshaveren har likevel rett til å bevise at skaden verken helt eller delvis er forårsaket av én av disse risikoene.

Artikkel 38

Etterfølgende transportører

Dersom en transport som er gjenstand for en enkelt transportavtale, utføres av flere etterfølgende transportører, blir hver transportør ved å motta reisegodset med reisegodsbeviset eller kjøretøyet med transportdokumentet part i avtalen, når det gjelder transport av reisegodset eller kjøretøyet, i samsvar med vilkårene på reisegodsbeviset eller transportdokumentet og påtar seg de forpliktelsene som følger av dette. I et slikt tilfelle skal hver transportør være ansvarlig for transporten på hele strekningen fram til utlevering finner sted.

Artikkel 39

Stedfortredende transportør

1. Når transportøren helt eller delvis har overdratt ansvaret for transporten til en stedfortredende transportør, enten dette skjer i henhold til en rett som følger av transportavtalen eller ikke, er transportøren likevel ansvarlig for hele transporten.

2. Alle bestemmelsene i disse ensartede reglene som berører transportøransvaret, får også anvendelse på stedfortredende transportør for den transporten vedkommende utfører. Artikkel 48 og 52 får anvendelse dersom søksmål reises mot de ansatte eller andre personer hos stedfortredende transportør som bistår vedkommende med å gjennomføre transporten.

3. Enhver særavtale der transportøren påtar seg forpliktelser som ikke er pålagt i henhold til disse ensartede reglene, eller gir avkall på rettigheter som følger av disse ensartede reglene, gjelder ikke for stedfortredende transportør dersom vedkommende ikke uttrykkelig og skriftlig har godtatt dem. Transportøren er likevel bundet av sine forpliktelser eller de unntakene som følger av nevnte særavtale, uansett om stedfortredende transportør har godtatt den eller ikke.

4. Når og i den grad både transportøren og den stedfortredende transportøren er ansvarlige, har de solidaransvar.

5. Det samlede erstatningsbeløpet som skal utbetales av transportøren, den stedfortredende transportøren samt av deres ansatte eller andre personer som bistår med å gjennomføre transporten, skal ikke overstige de grensene som er fastsatt i disse ensartede reglene.

6. Denne artikkel berører ikke retten til regress som kan foreligge mellom transportøren og den stedfortredende transportøren.

Artikkel 40

Formodning om tap

1. Rettighetshaver kan, uten å legge fram ytterligere bevis, anse et kolli i reisegodset som tapt dersom det ikke er utlevert eller har vært tilgjengelig for utlevering til vedkommende, innen 14 dager fra det ble begjært utlevert i samsvar med artikkel 22 nr. 3.

2. Dersom et kolli i reisegodset som har vært ansett som tapt, kommer til rette innen ett år fra reisegodset ble begjært utlevert, skal transportøren underrette rettighetshaveren dersom adressen til vedkommende er kjent eller kan framskaffes.

3. Rettighetshaveren kan begjære kolliet i reisegodset utlevert innen 30 dager etter å ha mottatt en underretning som nevnt i nr. 2. I så fall skal vedkommende betale kostnadene for å transportere kolliet fra avsenderstedet til det stedet utleveringen skal finne sted, og tilbakebetale den mottatte erstatningen med eventuelt fradrag for de kostnadene som kan tas med i erstatningen. Vedkommende beholder likevel retten til å kreve erstatning for forsinket utlevering i henhold til artikkel 43.

4. Dersom kolliet som er kommet til rette, ikke er begjært utlevert innenfor den fristen som er fastsatt i nr. 3, eller dersom kolliet kommer til rette over ett år etter at det ble begjært utlevert, skal transportøren ha råderett over det i samsvar med lover og bestemmelser som gjelder på det stedet der kolliet befinner seg.

Artikkel 41

Erstatning ved tap

1. Ved helt eller delvis tap av registrert reisegods skal transportøren ikke være skyldig i å betale noen annen skadeserstatning enn:

   1. dersom beløpet på skaden er påvist, en erstatning som tilsvarer nevnte beløp, men som ikke overstiger 80 regneenheter per kilogram tapt bruttomengde, eller 1 200 regneenheter per kolli reisegods,

   2. dersom beløpet på skaden ikke er påvist, en fast erstatning på 20 regneenheter per kilogram tapt bruttomengde, eller 300 regneenheter per kolli reisegods.

      Hvorvidt det skal utbetales erstatning per tapt bruttomengde eller per kolli reisegods er fastsatt i de generelle transportvilkårene.

2. Transportøren skal i tillegg tilbakebetale transportkostnadene for reisegodset og andre beløp som er betalt i forbindelse med transporten av det tapte kolliet, samt toll og særavgifter som allerede er betalt.

Artikkel 42

Erstatning ved skade

1. Ved skade på registrert reisegods skal transportøren betale erstatning tilsvarende tapt verdi på reisegodset, men ingen ytterligere skadeserstatning.

2. Erstatningen skal ikke overstige:

   1. dersom det samlede reisegodset er forringet i verdi som følge av skaden, det beløpet som skulle ha vært betalt ved fullstendig tap,

   2. dersom bare en del av reisegodset er forringet i verdi som følge av skaden, det beløpet som skulle ha vært betalt dersom den skadede delen var gått tapt.

Artikkel 43

Erstatning ved forsinket levering

1. Ved forsinket levering av det registrerte reisegodset skal transportøren for hver påbegynte 24-timersperiode regnet fra det tidspunktet da reisegodset ble begjært utlevert, men høyst for 24 timer, betale:

   1. dersom rettighetshaveren påviser at det i forbindelse med forsinkelsen er oppstått en skade, en erstatning som tilsvarer skadens størrelse, men som ikke overstiger 0,80 regneenheter per kilogram bruttomengde av reisegodset, eller 14 regneenheter per kolli reisegods av for sent innlevert reisegods,

   2. dersom rettighetshaveren ikke kan påvise at det i forbindelse med forsinkelsen er oppstått en skade, en fast erstatning på 0,14 regneenheter per kilogram bruttomengde av reisegodset, eller 2,80 regneenheter per kolli reisegods av for sent innlevert reisegods.

      Hvorvidt det skal utbetales erstatning per tapt kilogram eller per kolli reisegods er fastsatt i de generelle transportvilkårene.

2. Ved fullstendig tap av reisegods skal det ikke utbetales erstatning som fastsatt i nr. 1 i tillegg til den erstatningen som er fastsatt i artikkel 41.

3. Ved delvis tap av reisegods skal det utbetales erstatning som fastsatt i nr. 1 i for den delen av reisegodset som ikke er gått tapt.

4. Ved skade på reisegods som ikke skyldes forsinket levering, skal det eventuelt utbetales erstatning som fastsatt i nr. 1 i tillegg til den erstatningen som er fastsatt i artikkel 42.

5. Den samlede erstatningen i henhold til nr. 1 sammen med den erstatningen som skal utbetales i henhold til artikkel 41 og 42 skal ikke under noen omstendigheter overstige den erstatningen som skal utbetales dersom hele reisegodset var gått tapt.

Avsnitt 3

Kjøretøyer

Artikkel 44

Erstatning ved forsinkelse

1. Dersom lastingen av et kjøretøy blir forsinket som følge av en omstendighet som kan tilskrives transportøren, eller dersom leveringen av kjøretøyet er forsinket, skal transportøren, når rettighetshaveren beviser at det dermed er oppstått en skade, betale en erstatning hvis størrelse ikke kan overstige transportavgiften.

2. Dersom det på grunn av en omstendighet som kan tilskrives transportøren, oppstår en forsinkelse ved lastingen, og rettighetshaveren som følge av dette gir avkall på gjennomføringen av transportavtalen, skal vedkommende få transportavgiftens pålydende tilbakebetalt. I tillegg kan rettighetshaveren kreve en erstatning som ikke overstiger transportavgiftens pålydende dersom vedkommende kan bevise at det er oppstått skade som følge av forsinkelsen.

Artikkel 45

Erstatning ved tap

Ved helt eller delvis tap av et kjøretøy skal den erstatningen som skal utbetales til rettighetshaveren for påvist skade, beregnes ut fra kjøretøyets bruksverdi. Den skal ikke overstige 8 000 regneenheter. En tilhengervogn med eller uten last skal regnes som et selvstendig kjøretøy.

Artikkel 46

Erstatning i forbindelse med andre gjenstander

1. Med hensyn til gjenstander som er etterlatt i kjøretøyet, eller som befinner seg i bagasjerommet (f.eks. bagasje- eller skibokser), som er solid festet til kjøretøyet, er transportøren bare ansvarlig for skade som vedkommende selv har forårsaket på grunn av feil. Den samlede erstatningen skal ikke overstige 1 400 regneenheter.

2. Når det gjelder gjenstander som er festet på utsiden av kjøretøyet, herunder de bagasjeboksene som er nevnt i nr. 1, er transportøren bare ansvarlig for de gjenstandene som er festet på utsiden av kjøretøyet, dersom det kan bevises at skaden skyldes en handling eller en unnlatelse fra transportørens side, enten utført med hensikt for å forårsake en slik skade, eller utført hensynsløst og vel vitende om at en slik skade sannsynligvis skulle kunne oppstå.

Artikkel 47

Gjeldende lovgivning

Med forbehold for bestemmelsene i dette avsnittet får bestemmelsene i avsnitt 2 om erstatning for reisegods anvendelse på kjøretøyer.

Kapittel IV

Felles bestemmelser

Artikkel 48

Bortfall av rett til å påberope seg begrensning av ansvar

Begrensning av ansvar som fastsatt i disse ensartede reglene, samt de bestemmelsene i nasjonal lovgivning som begrenser erstatningens størrelse til et fastsatt beløp, får ikke anvendelse dersom det kan bevises at skaden skyldes en handling eller en unnlatelse fra transportørens side, enten utført med hensikt for å forårsake en slik skade, eller utført hensynsløst og vel vitende om at en slik skade sannsynligvis skulle kunne oppstå.

Artikkel 49

Omregning og renter

1. Når beregningen av skadeserstatningen innebærer omregning av beløp i utenlandsk valuta, skal omregningen gjøres etter gjeldende valutakurs den aktuelle dagen og på det stedet der erstatningen skal utbetales.

2. Rettighetshaveren kan kreve renter av skadeserstatningen på fem prosent per år fra og med den dagen da kravet ble framsatt i henhold til artikkel 55 eller, dersom det ikke er framsatt noe krav, fra og med den dagen rettsforfølgning ble innledet.

3. Når det imidlertid gjelder erstatning som skal utbetales i henhold til artikkel 27 og 28, løper rentene først fra den dagen da de omstendighetene som er lagt til grunn for beregning av erstatningsbeløpet, oppstod, dersom denne dagen er senere enn den dagen da kravet ble framsatt eller rettsforfølgning innledet.

4. Når det gjelder reisegods, skal det bare utbetales renter dersom erstatningsbeløpet overstiger 16 regneenheter per reisegodsbevis.

5. Dersom en rettighetshaver med rett til erstatning for reisegods ikke innenfor en rimelig fastsatt tidsfrist framlegger for transportøren de underlagsdokumentene som er nødvendige for å sluttbehandle kravet, skal det ikke betales renter fra tidsfristen går ut til disse dokumentene er avlevert.

Artikkel 50

Ansvar ved atomulykke

Transportøren er fritatt for ansvaret som påhviler vedkommende i henhold til disse ensartede reglene, når skaden er forårsaket av en atomulykke, når den driftsansvarlige for atomanlegget eller en annen stedfortredende person er ansvarlig for skaden i henhold til statens lover og bestemmelser om ansvar på atomenergiområdet.

Artikkel 51

Personer som transportøren er ansvarlig for

Transportøren skal være ansvarlig for sine ansatte og andre personer som bistår vedkommende med å gjennomføre transporten, når disse ansatte og andre personer opptrer innenfor sine virkeområder. Infrastrukturforvaltningene for de strekningene der transporten utføres, skal anses som personer hvis tjenester transportøren benytter for å få utført transporten.

Artikkel 52

Andre klagemuligheter

1. I alle tilfeller der disse ensartede reglene får anvendelse, kan et erstatningskrav mot transportøren, uansett på hvilket grunnlag det hviler, bare gjøres gjeldende i henhold til de vilkårene og begrensningene som finnes i disse ensartede reglene.

2. Det samme gjelder krav mot personalet eller andre personer som transportøren har ansvaret for i henhold til artikkel 51.

Avdeling V

Passasjerens ansvar

Artikkel 53

Særlige prinsipper for ansvar

Passasjeren er ansvarlig overfor transportøren for enhver skade:

1. som skyldes manglende overholdelse av sine forpliktelser i henhold til

   1. artikkel 10, 14 og 20,

   2. de særlige bestemmelsene om transport av kjøretøyer som inngår i de generelle transportvilkårene,

   3. Regler for internasjonal transport av farlig gods med jernbane (RID), eller

2. som er forårsaket av gjenstander eller dyr som passasjeren tar med seg,

   med mindre passasjeren beviser at skaden er forårsaket av omstendigheter som vedkommende ikke kunne unngå, og med følger som vedkommende ikke kunne avverge, til tross for utøvelse det behørige hensynet som kreves av en ansvarsbevisst passasjer. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse på transportøransvar i henhold til artikkel 26 og 33 nr. 1.

Avdeling VI

Forsvar av rettigheter

Artikkel 54

Konstatering av delvis skade

1. Når transportøren oppdager eller antar, eller rettighetshaveren hevder at en gjenstand som skulle transporteres av transportøren (reisegods, kjøretøyer) er gått helt eller delvis tapt, eller er skadet, skal transportøren umiddelbart og om mulig i nærvær av rettighetshaveren utferdige en rapport som, alt etter skadens art, angir gjenstandens tilstand og så nøye som mulig angir skadens omfang, årsak og tidspunktet for når den oppstod.

2. En kopi av denne rapporten skal utleveres omkostningsfritt til rettighetshaveren.

3. Dersom rettighetshaveren ikke godtar opplysningene i rapporten, kan vedkommende kreve at reisegodsets eller kjøretøyets tilstand samt skadens årsak og omfang fastslås av en sakkyndig som partene utpeker i transportavtalen eller på rettslig grunnlag. Den framgangsmåten som skal gjennomføres, skal rette seg etter lover og bestemmelser i den staten der utredningen finner sted.

Artikkel 55

Erstatningskrav

1. Erstatningskrav som gjelder transportøransvar i forbindelse med passasjerers dødsfall eller personskade, skal inngis skriftlig til den transportøren som det kan reises søksmål mot. Dersom en transport som omfattes av en enkelt transportavtale, og utføres av flere etterfølgende transportører, kan kravene også reises mot den første eller siste transportøren samt mot den transportøren som har sitt hovedforetak, den filialen eller det agenturet som har inngått transportavtalen, i den staten der passasjeren har bopel eller fast opphold.

2. Andre krav som gjelder transportavtalen, skal inngis skriftlig til den transportøren som er nevnt i artikkel 56 nr. 2 og 3.

3. De dokumentene som rettighetshaveren anser som nyttige å vedlegge sitt krav, skal inngis enten i original form eller som kopier, og i så fall være behørig attestert dersom transportøren anmoder om dette. Når kravet behandles, kan transportøren kreve å få utlevert reisegodsbeviset og transportdokumentet.

Artikkel 56

Transportører som det kan reises søksmål mot

1. Erstatningssøksmål på grunnlag av transportøransvar i tilfelle passasjerers dødsfall eller personskade kan bare reises mot en transportør som er ansvarlig i henhold til artikkel 26 nr. 5.

2. Med forbehold for nr. 4 kan passasjerer reise andre søksmål på grunnlag av transportavtalen bare mot den første eller den siste transportøren eller mot den transportøren som gjennomførte den delen av transporten der den begivenheten fant sted, som er årsaken til at det reises søksmål.

3. Med hensyn til transport som gjennomføres av etterfølgende transportører, kan det reises søksmål mot den transportøren som skulle utlevere reisegodset eller kjøretøyet, som med vedkommendes samtykke er påført reisegodsbeviset eller transportdokumentet i samsvar med nr. 2, selv om vedkommende ikke har mottatt reisegodset eller kjøretøyet.

4. Krav om tilbakebetaling av et beløp som er utbetalt i henhold til transportavtalen, kan rettes mot den transportøren som har tatt imot dette beløpet, eller mot den transportøren som tok imot beløpet for vedkommende.

5. Det kan reises søksmål mot en annen transportør enn dem som er nevnt i 2 og 4, dersom søksmålet framkommer som et motsøksmål eller innsigelse, og hovedsøksmålet er basert på den samme transportavtalen.

6. I den utstrekning disse ensartede reglene får anvendelse på stedfortredende transportør, kan søksmål også gjøres gjeldende mot vedkommende.

7. Dersom saksøkeren har valget mellom flere transportører, opphører retten til å velge idet søksmål rettes mot én av dem; dette gjelder også dersom saksøkeren har valget mellom én eller flere transportører og en stedfortredende transportør.

Artikkel 58

Bortfall av retten til å reise søksmål ved dødsfall eller personskade

1. Retten til å reise søksmål på grunnlag av transportøransvar ved passasjerers dødsfall eller personskade skal bortfalle dersom rettighetshaveren, senest tolv måneder etter at vedkommende fikk kjennskap til skaden, ikke melder fra om skaden til en av de transportørene som det kan reises søksmål mot i henhold til artikkel 55 nr. 1. Dersom rettighetshaveren muntlig melder fra om skaden til transportøren, skal vedkommende gi rettighetshaveren en bekreftelse på den muntlige anmeldelsen.

2. Retten til å reise søksmål bortfaller likevel ikke dersom

   1. rettighetshaver innenfor den fristen som er fastsatt i nr. 1, reiser et krav mot én av de transportørene som er nevnt i artikkel 55 nr. 1,

   2. ansvarlig transportør innenfor den fristen som er fastsatt i nr. 1, har fått kjennskap til passasjerens skade på annen måte,

   3. anmeldelse av skaden ikke er innlevert eller er innlevert for sent som følge av omstendigheter som ikke kan lastes rettighetshaveren,

   4. rettighetshaveren beviser at skaden skyldes en feil fra transportørens side.

Artikkel 59

Bortfall av retten til å reise søksmål som følge av transport av reisegods

1. Når rettighetshaveren mottar reisegodset, skal retten til å reise ethvert søksmål bortfalle som følge av transportavtalen, for delvis tap, skade eller forsinket levering.

2. Retten til å reise søksmål bortfaller likevel ikke

   1. ved delvis skade, dersom

      1. skaden ble konstatert i samsvar med artikkel 54 før rettighetshaveren mottok reisegodset,

      2. konstateringen som skulle ha vært utført i samsvar med artikkel 54, ikke er blitt utført utelukkende som følge av en feil fra transportørens side,

   2. ved ikke synlig skade som først konstateres etter at rettighetshaver har mottatt reisegodset, dersom vedkommende

      1. forlanger konstatering i samsvar med artikkel 54 umiddelbart etter at skaden er oppdaget og senest tre dager etter at reisegodset er mottatt, og

      2. også beviser at skaden er skjedd i tidsrommet fra da transportøren mottok reisegodset og til det ble utlevert,

   3. ved forsinket levering dersom rettighetshaveren innen enogtyve dager gjør sin rett gjeldende overfor én av de transportørene som er nevnt i artikkel 56 nr. 3,

   4. dersom rettighetshaveren beviser at skaden skyldes en feil fra transportørens side.

Artikkel 60

Foreldelse av krav

1. Gyldighetstiden for å reise erstatningssøksmål på grunnlag av transportøransvar ved passasjerers dødsfall og personskade skal være:

   1. for passasjeren, tre år regnet fra dagen etter at hendelsen inntraff,

   2. for andre rettighetshavere, tre år regnet fra dagen etter passasjerens dødsfall, men senest fem år regnet fra dagen etter at hendelsen inntraff.

2. Gyldighetstiden for andre krav som følger av transportavtalen, er på ett år.

   Foreldelsesfristen skal likevel være to år dersom det dreier seg om et krav som er reist, som følge av en handling eller en unnlatelse, enten utført med hensikt for å forårsake en slik skade, eller utført hensynsløst og vel vitende om at en slik skade skulle kunne oppstå.

3. Foreldelsesfristen som er angitt i nr. 2, løper:

   1. ved krav om erstatning for fullstendig tap, fra fjortende dag etter at den tidsfristen som er fastsatt i artikkel 22 nr. 3, er utløpt,

   2. ved krav om erstatning for delvis tap, skade eller forsinket levering, fra den dagen da utleveringen fant sted,

   3. i alle andre tilfeller som gjelder persontransport, fra den dagen da billettens gyldighetstid utløp.

      Den dagen som angir begynnelsen av foreldelsesfristen, skal ikke regnes med i denne fristen.

4. [...]

5. [...]

6. For øvrig gjelder nasjonal lovgivning for utsettelse og avbrytelse av foreldelsesfristen.

Avdeling VII

Forholdet mellom transportørene

Artikkel 61

Deling av transportavgiften

1. Enhver transportør skal betale til de berørte transportørene den andelen av transportavgiften som tilkommer dem, og som enten er innkrevd eller skal innkreves. Betalingsmåten skal fastsettes etter avtale mellom transportørene.

2. Artikkel 6 nr. 3, artikkel 16 nr. 3 og artikkel 25 får også anvendelse på forhold mellom stedfortredende transportører.

Artikkel 62

Regressrett

1. En transportør som har utbetalt en erstatning i henhold til disse ensartede reglene, har en rett til regress overfor de transportørene som har deltatt i transporten, i samsvar med følgende bestemmelser:

   1. den transportøren som har forårsaket skaden, skal alene være ansvarlig for denne,

   2. dersom skaden er forårsaket av flere transportører, skal hver av dem svare for den delen av skaden som hver enkelt har forårsaket; dersom det er umulig å skjelne på denne måten, skal erstatningen fordeles mellom dem i samsvar med bokstav c),

   3. dersom det ikke kan bevises hvem av transportørene som har forårsaket skaden, skal erstatningsplikten fordeles på alle transportører som har deltatt i transporten, unntatt dem som kan bevise at skaden ikke er forårsaket av dem; fordelingen skjer i henhold til den forholdsmessige andelen av transportavgiften som tilfaller hver transportør.

2. Dersom en av disse transportørene er insolvent, skal den andelen som tilfaller vedkommende, og som ikke er betalt av vedkommende, fordeles på alle de andre transportørene som har deltatt i transporten, i henhold til den forholdsmessige andelen av transportavgiften som tilfaller hver av dem.

Artikkel 63

Framgangsmåte ved regress

1. En transportør som har mottatt et regresskrav i henhold til artikkel 62, kan ikke bestride rettmessigheten til en betaling som den transportøren som fremmer regresskrav, har gjort, dersom erstatningsbeløpet er fastslått på rettslig grunnlag, og sistnevnte transportør har fått rettssaken behørig forkynt, og vedkommende har kunnet gripe inn i saken. Domstolen i hovedspørsmålet skal fastsette de fristene som skal gjelde for slik forkynning av og inngripen i rettssaken.

2. Den transportøren som benytter seg av sin regressrett, skal fremme sitt regresskrav under én og samme rettssak mot alle de transportørene som vedkommende ikke har oppnådd en ordning med; i motsatt fall taper vedkommende sin rett til å gjøre regress gjeldende mot dem som vedkommende ikke har innstevnet.

3. Domstolen skal avgjøre alle forelagte regresskrav ved én og samme dom.

4. Den transportøren som ønsker å gjøre sin regressrett gjeldende, kan bringe saken inn for en domstol i den staten der én av de transportørene som har deltatt i transporten, har sitt hovedforetak, den filialen eller det agenturet som har inngått transportavtalen.

5. Når et søksmål skal reises mot flere transportører, skal den transportøren som har regressrett, velge den domstolen som vedkommende ønsker å bringe saken inn for, blant dem som er behørige i henhold til nr. 4.

6. Regressaker kan ikke inndras under erstatningssaker som er fremmet av rettighetshaveren i henhold til transportavtalen.

Artikkel 64

Avtaler som gjelder regresskrav

Transportørene kan fritt seg imellom enes om bestemmelser som avviker fra artikkel 61 og 62.

Vedlegg II

Minsteopplysninger som skal gis av jernbaneforetakene og/eller billettutstederne

Del I: Opplysninger før reisen

Generelle avtalevilkår

Tidsplaner og vilkår for raskeste reise

Tidsplaner og vilkår for rimeligste reise

Tilgjengelighet, vilkår for på- og avstigning og hvilke hjelpemidler som finnes om bord på

toget for funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer

Tilgjengelighet og vilkår for å ta med sykler

Tilgang på plasser for røykere og ikke-røykere på første og annen klasse, samt i ligge- og sovevogner

Enhver hendelse som vil kunne avbryte eller forsinke trafikken

Tilgang til tjenester om bord på toget

Framgangsmåte for å utlevere reisegods som er kommet bort

Framgangsmåter for å inngi klage

Del II: Opplysninger på reisen

Tjenester om bord på toget

Neste stasjon

Forsinkelser

Viktigste korresponderende tog

Spørsmål som gjelder sikkerhet og trygghet

Vedlegg III

Minstestandarder for tjenestekvalitet

Opplysninger og billetter

Forbindelsenes punktlighet og generelle prinsipper for håndtering av trafikkforstyrrelser

Innstilling av tog

Rengjøring av rullende materiell og stasjonsbygninger (luftkvalitet i vognene, toalettenes hygienenivå osv.)

Undersøkelse om kundetilfredshet

Klagebehandling, refusjon og erstatning dersom kvalitetsstandardene ikke oppfylles

Assistanse til funksjonshemmede og bevegelseshemmede personer