7 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

7.1 Jernbaneloven

Til § 1

I annet punktum er det foreslått en presisering av ordlyden slik at det klarere fremgår at også annen virksomhet enn det som direkte er knyttet til anlegg og drift av jernbane omfattes av loven. Dette kan være verksteder, forvaltere av materiell, leger og psykologer som skal foreta helseundersøkelse av førere eller annet personell, skoler eller andre tilbydere av nødvendig opplæring og prøving osv, aktiviteter i forbindelse med virksomhetsoverdragelse, samt øvrige forhold som innvirker på driften av jernbane direkte eller indirekte og som naturlig bør kunne reguleres av jernbaneloven. Jernbaneloven omfatter i dag for eksempel omsetning av samtrafikkomponenter, konkurranseregler og forhold som retter seg mot allmennheten i form av plikter og forbud. Ved den foreslåtte presiseringen av ordlyden vil det ikke kunne reises tvil om at slike aktiviteter hører inn under lovens virkeområde.

Begrepet aktivitet er foreslått brukt for å fange opp at det ikke bare er selve jernbane virksomheten og faste og løse innretninger som reguleres, men også all aktivitet i tilknytning til jernbane generelt.

Til § 3 d

Overskriften til paragrafen er justert slik det klart går frem at den gjelder krav til fører mv. og ikke bare kompetanse krav, samt at den gjelder behandling av opplysninger mv. Dette gjenspeiler bedre innholdet i bestemmelsen.

I første ledd er begrepet «sertifikat» endret til sertifisering for bedre å dekke også den sertifiseringsordningen som lokomotivførerdirektivet innfører. I tillegg er det foreslått et nytt punktum i.f. som klargjør at sertifiseringsordningen kan deles inn i en offentlig godkjenning og en virksomhetsintern godkjenning.

Andre ledd presiserer at tilsynsmyndigheten kan behandle sensitive personopplysninger som nevnt i personopplysningsloven § 9 b, jf. § 2 nr. 8 c. Det gis også en forskriftshjemmel slik at tilsynsmyndigheten bl.a. kan opprette og føre register over nødvendige opplysninger for sertifisering av personell.

Tredje ledd dekker fremgangsmåtene for å utstede, fornye og tilbakekalle mv. den virksomhetsinterne godkjenningen. Fremgangsmåtene for tilbakekall av den offentlige godkjenningen er regulert nærmere i utkastet til ny § 3 g.

Til § 3 e

Første ledd gir tilsynsmyndigheten hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om fremgangsmåtene for å godkjenne leger og psykologer som skal være ansvarlig for helseundersøkelsene av førere eller annet personell som måtte være underlagt krav til fysisk og psykisk helse etter § 3 d.

Annet ledd oppstiller en plikt for leger og psykologer til å melde fra til ansvarlige myndigheter om forhold som kan ha betydning for sertifiseringen til vedkommende fører eller annet personell. Samtidig pålegges de personer som utfører arbeid eller tjenester for den ansvarlige myndigheten, en strengere taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven tilsvarende det som gjelder etter jernbaneundersøkelsesloven § 17 når de mottar eller behandler slike opplysninger. Dette er likevel ikke til hinder for at myndighetene kan underrette førerens arbeidsgiver om at vedkommende har fått tilbakekalt sin offentlige godkjenning, men årsakene til dette kan ikke spesifiseres.

Til § 3 f

Paragrafen gir tilsynsmyndigheten hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om fremgangsmåtene for godkjenning av personer og virksomheter som driver opplæring, prøving og evaluering av personell som er omfattet av § 3d.

Til § 3 g

§ 3 e foreslås flyttet til slutten av kapittel 1A og blir da ny § 3 g. Begrunnelsen for dette er at bestemmelsen om tilbakekall bør stå sist i kapitlet ut fra et lovteknisk synspunkt. For øvrig er begrepet «sertifikat» erstattet med offentlig godkjenning uten at dette er ment å endre innholdet i bestemmelsen.

I første ledd er formuleringen «for å gjøre den tjeneste sertifikatet gjelder» tatt ut, da den offentlige godkjenningen etter § 3 d omfatter generelle krav og ikke er knyttet til en bestemt type tjeneste, slik de interne godkjenningene som skal gis av jernbaneforetakene eller infrastrukturforvalter vil være.

Til § 7 c

Bestemmelsen gir hjemmel for å implementere passasjerrettighetsforordningen og tar samtidig høyde for at fremtidige endringer i forordningen som ikke går ut over lovens virkeområde, kan gjennomføres gjennom forskrift gitt av Kongen. Nærmere regler om klageordning, herunder finansiering av en slik klageordning forutsettes fastsatt i forskrift.

Til § 11

Det er foreslått en redaksjonell endring ved at første ledd blir delt inn i tre ledd. Den nye inndelingen gjør bestemmelsen lettere å finne frem i, og dermed tydeliggjør tilsynsmyndighetens myndighetsområde og tilsynsobjektenes plikter etter loven.

Første ledd første punktum er foreslått endret slik at det klart går frem at tilsynshjemmelen omfatter tilsyn mv. av at bestemmelsene gitt i eller i medhold av loven overholdes. Dette vil innebære at tilsynshjemmelen også vil omfatte de foreslåtte bestemmelsene i §§ 3 d, 3 e og 3 f, som følger av lokomotivførerdirektivet.

Første ledd annet punktum er foreslått som nytt annet ledd og det er foretatt visse presiseringer av hvilke opplysninger tilsynsmyndigheten kan kreve tilgang til, uten at dette er ment å innebære noen realitetsendring i hva slags dokumentasjon mv. som kan kreves.

7.2 Jernbaneansvarsloven og COTIF-loven

Til endringene i jernbaneansvarsloven § 2

I forslaget til et nytt tredje ledd i § 2 gjøres i første punktum unntak fra jernbaneansvarslovens regler for befordring som er omfattet av forordningen om jernbanepassasjerers rettigheter og forpliktelser. Unntaket vil omfatte all jernbanetransport innenfor forordningens virkeområde. Se om forordningens virkeområde i punkt 3.1. Som det fremgår der er virkeområdet til forordningen knyttet til virkeområdet for lisensdirektivet. I tredje ledd annet punktum foreslås en bestemmelse som presiserer virkeområdet. Det er ikke meningen at annet punktum skal gjøre noen materielle endringer i det som ellers følger av første punktum. Formålet med annet punktum er bare å informere om at visse typer jernbanevirksomhet ikke er omfattet av forordningen. Jernbanevirksomhet som faller utenfor virkeområdet er tunnelbane, forstadsbane, kabelbane og sporvei, som reguleres i forskrift 16. desember 2005 nr. 1489 (tillatelsesforskriften), og ikke i forskrift 16. desember 2005 nr. 1490 (lisensforskriften). For jernbanevirksomhet som ikke er omfattet av lisensforskriften gjelder jernbaneansvarslovens regler som før, uten endringer.

Man kan merke seg at ansvarssubjektet ikke vil være det samme innenfor, som utenfor forordningens virkeområde. Etter jernbaneansvarslovens regler påhviler ansvaret «den som driver trafikkvirksomheten», jf. § 1 annet ledd, det vil si utførende transportør. Etter passasjerrettighetsforordningen påhviler ansvaret derimot kontraherende transportør, jf. Bilag 1 artikkel 26 nr. 1 jf. forordningen artikkel 3 nr. 2.

I forslaget til et nytt fjerde ledd i § 2 foreslås enkelte regler som er ment å supplere de reglene om ansvaret som ellers følger av forordningen Bilag I, for å styrke passasjerenes erstatningsrettslige vern. Første punktum viser til at reglene om ansvarsgrunnlaget i jernbaneansvarsloven §§ 3 og 4 jf. § 12 annet ledd skal gjelde der det ellers gjelder unntak fra ansvaret etter forordningen Bilag I artikkel 26 nr. 2 bokstav a og c. Etter annet punktum skal begrensningsbeløpet i lovens § 5, gjelde for skade på reisegods der passasjeren dør eller kommer til skade, jf. forordningen Bilag I artikkel 33 nr. 1 jf. artikkel 34. Se nærmere om bakgrunnen for forslaget i punkt 4.2.3 over. I tredje punktum foreslås en presisering av at reglene i forordningen ellers gjelder for ansvaret etter fjerde ledd. Bestemmelsen innebærer at for det supplerende ansvaret som følger av fjerde ledd, vil alle andre spørsmål enn ansvarsgrunnlaget etter §§ 3 og 4, reglene om lemping etter § 12 annet ledd og reglene om begrensningsbeløpet for reisegods etter § 5 første ledd, være regulert av forordningen. For eksempel vil reglene om ansvarssubjektet, om skadelidtes medvirkning, om vilkårene for bortfall av retten til ansvarsbegrensning og foreldelse følge forordningen.

I fjerde ledd vises til «transportørens ansvar», mens forslaget i høringsbrevet viste til «operatørens ansvar». Endringen er ikke ment å ha materiell betydning. «Transportøren» er det uttrykket som benyttes i forordningen, og er derfor det korrekte. At høringsbrevet her viste til «operatøren» må anses som en inkurie.

Fjerde ledd er bare relevant for transporter som ikke er unntatt fra reglene etter § 2 annet ledd, som unntar slik internasjonal jernbanevirksomhet som omfattes av COTIF-loven.

Til endringene i COTIF-loven § 2 bokstav a:

I § 2 bokstav a foreslås et nytt annet punktum som presiserer at forordningens regler vil gjelde i tillegg til disse reglene i COTIF, for befordring som er omfattet av forordningen. Med dette gjennomføres forordningens særlige regler i artiklene 12 til 14 om forsikring, forskuddsutbetaling osv., også for slike internasjonale transporter som er omfattet av COTIF-loven. Se nærmere om bakgrunnen for forslaget over i punkt 4.2.3.