10 Bør det innføres en straffsanksjonert plikt til å svare på postforkynnelser?
10.1 Gjeldende rett og arbeidsgruppens forslag
Arbeidsgruppe II foreslår at det innføres en rettslig plikt til å svare på postforkynnelser, og at retten skal kunne ilegge rettergangsbot og erstatning for omkostninger dersom en mottatt postforkynnelse ikke besvares (rapporten side 74-76):
«Det er på det rene at et stort antall straffesaker blir utsatt fordi enten tiltalte eller sentrale vitner ikke er stevnet til hovedforhandlingen eller andre rettsmøter. Ved Oslo byrett blir kun 50 % av de berammede saker avgjort med dom, noe som ifølge byretten i hovedsak skyldes problemer med forkynnelsene. Det er ikke innhentet tall fra andre domstoler, men det er grunn til å anta at utsatte saker av samme årsak forekommer i større eller mindre grad også andre steder. Det vil derfor være et viktig tiltak å forebygge best mulig at slike situasjoner oppstår.
...
Arbeidsgruppen vil peke på to mulige tiltak som kan bidra til å bedre svarprosenten ved postforkynnelser.
Gruppen som unnlater å melde flytting til folkeregisteret.
Politiet kan i større grad enn i dag prioritere forfølgningen av overtredelser av folkeregisterloven § 16, jf. §§ 7 og 9 ved bøtelegging. Tiltaket kan gjennomføres uten lovendringer og praktisk talt uten ressursbruk fra politiets side. Hvorvidt det foreligger en straffbar overtredelse av folkeregisterloven vil regelmessig kunne avklares enkelt i forbindelse med gjennomføringen av den enkelte forkynnelse. En revitalisering av straffebestemmelsen i folkeregisterloven vil trolig påvirke folk til i større grad å oppfylle plikten til å melde flytting innen 8 dager. Siden unnlatt flyttemelding er forholdsvis objektivt konstaterbart kan det dessuten vurderes om overtredelsen kan avgjøres med forenklet forelegg. Det vises her til arbeidsgruppe I's arbeid.
Gruppen som bevisst eller ubevisst unnlater å returnere kvittering på forkynnelse til tross for at postsendingen er mottatt.
Arbeidsgruppen antar at dette utgjør den største gruppen av de som unnlater å gi tilbakemelding på postforkynnelse. Normalt vil jo de som flytter i alle fall huske på å melde flytting til posten, slik at forkynnelsen enten vil bli videresendt eller returnert til politiet med opplysning om den nye adressen.
...
Arbeidsgruppen går inn for at det innføres en rettslig plikt til å besvare postforkynnelser.
Under forutsetning av at postforkynnelsen er mottatt og ikke besvart bør det foretas en endring i domstolloven, slik at retten kan ilegge rettergangsbot og erstatning for omkostninger hvis postforkynnelsen ikke blir besvart. Så vel siktede som vitner bør omfattes.
Endringsforslaget plasseres naturlig etter reglene om rettergangsbot for uteblivelse fra rettsmøter, jf. domstolloven § 205.»
10.2 Forslaget i høringsnotatet
I høringsnotatet uttrykte departementet forståelse for de problemer som oppstår fordi det i mange saker krever tid og ressurser å forkynne dokumenter. Departementet viste til at det i Ot.prp. nr. 18 (2000-2001) var foreslått omfattende omlegging av rutinene ved forkynnelse av dommer i straffesaker. (Forslaget er nå vedtatt som lov 4. mai 2001 nr. 16.) Departementet uttalte på side 101-102:
«Retten skal etter dette lovforslaget som regel innkalle siktede til domsforkynnelse eller fremmøteforkynnelse, og ankefristen begynner å løpe selv om siktede ikke møter. For andre dokumenter er det vanskeligere å gjennomføre tilsvarende reformer. Mottakeren av dokumentet vet i disse tilfellene gjerne ikke om at et dokumentet er underveis, og i alle fall ikke på hvilket tidspunkt dokumentet kan ventes.
Et alternativ kan være å innføre en plikt til å svare på postforkynnelser, slik arbeidsgruppen foreslår. Det kan være vanskelig å håndheve en slik plikt, idet det vil kunne reises tvil om vedkommende har fått brevet eller ikke. Dersom det først skal innføres en plikt til å svare på postforkynnelser, er departementet videre av den oppfatning at straff neppe er den mest hensiktsmessige reaksjon. I løpet av høsten 2000 vil det bli satt ned et offentlig utvalg som skal utrede alternative reaksjoner til straff. Det er et hovedformål å avlaste strafferettsapparatet for oppgaver. Departementet ser det derfor som lite ønskelig å legge nye oppgaver på strafferettsapparatet med mindre det er et klart behov for å innføre en straffereaksjon. Departementet finner det under alle omstendigheter naturlig å avvente utvalgets innstilling før det innføres en straffesanksjonert plikt til å svare på postforkynnelser. Departementet går etter dette ikke inn for å følge opp arbeidsgruppens forslag på dette punkt. Departementet ser likevel at det er behov for en eller annen reaksjon. Et alternativ er å ilegge et gebyr - som altså ikke er straff. Departementet ber om høringsinstansenes syn på om det er andre måter å effektivisere postforkynnelsen på.»
10.3 Høringsinstansenes syn
De fleste høringsinstanser som har uttalt seg om spørsmålet, går imot å innføre en straffsanksjonert plikt til å svare på postforkynnelser: Nord-Troms herredsrett, Oslo byrett, Hallingdal sorenskriverembete, Hordaland statsadvokatembeter, KRIPOS, Bodø, Drammen, Fredrikstad, Fjordane, Oslo og Troms politidistrikter, Den Norske Advokatforening, Rettspolitisk foreningog Politiembetsmennenes Landsforening. Borgarting lagmannsrett stiller seg tvilende til om straff er den rette reaksjon.
Flere av høringsinstansene legger særlig vekt på at det kan være problematisk å føre bevis for at brevet er mottatt og på at en håndheving vil være ressurskrevende. For eksempel uttaler Troms politidistrikt:
«En straffesanksjonert plikt vil medføre en enorm arbeidsbyrde mht. å bevise at vedkommende faktisk har den aktuelle adressen, og at han har vært til stede på bopel i det aktuelle tidsrom. Innføring av gebyr er for så vidt et hakk bedre, men også dette vil medføre en strøm av klager som må behandles. For politietaten vil således vinningen gå opp i spinningen.»
KRIPOS påpeker:
«[M]an vil få et ikke ubetydelig bevisproblem i forhold til om posten rent faktisk er kommet fram. Dette problemet kan oppstå så vel på grunn av at posten selv ikke får brakt posten frem til rett adressat (feilsortering, legges i feil postkasse etc) som at post rett og slett kan forsvinne etter at den er lagt i postkasser (det finnes rundt omkring i landet veldig mange postkasser hos private som ikke er låst).»
Andre høringsinstanser anfører at det er tvilsomt om en trussel om straff eller gebyr vil ha noen effekt. Rettspolitisk forening fremhever:
«[M]ange ressurssvake personer mangler forutsetninger for å forstå og forholde seg til denne type forkynnelsesrutiner, herunder viktigheten av å returnere svarslippen. Både språkproblemer, dokumentangst og fremmedfølelse i forhold til byråkratiske rutiner er utbredt i «målgruppen» for mange slike forkynnelser. Det vil således etter RPFs mening være hensiktsløst å straffe disse for manglende retur av svarslippen.»
Oslo politidistrikt uttaler:
«Der foreligger så vidt vites ingen oversikt over hvilke personer eller grupperinger som er vanskeligst til å få til å samarbeide med stevnekontoret. Det kan kanskje likevel være grunn til å tro at mange av disse verken besitter noen almanakk ..., eller finner straffetrusselen spesielt motiverende eller initierende. Dersom en slik antakelse er riktig vil en straffetrussel bare gi ekstraarbeid for politiet, uten at det kan høstes gevinster for stevnekontoret.»
Når det gjelder mulige andre tiltak, peker Nord-Troms herredsrett på at man ved bruk av telefon kan nå svært mange og derved få opplyst om innkallingen har kommet frem eller ikke. Hallingdal sorenskriverembete gir uttrykk for at mange nå har mobiltelefon, og at dette bør kunne utnyttes både ved varsling om innkallinger og til kontroll av postadresse. Lofoten og Vesterålen politidistrikt tar til orde for at en større andel saker bør kunne behandles av retten selv om den tiltalte ikke har besvart en forkynnelse.
Oslo byrett, Hallingdal og Senja sorenskriverembeter, Riksadvokaten, Oslo politidistriktog Politiembetsmennenes Landsforening mener at det bør åpnes for å avhente dem som ikke svarer på postforkynnelse. Riksadvokatenantar at det vil kunne øke svarprosenten betraktelig hvis konsekvensene av unnlatt svar blir klargjort.
Hallingdal sorenskriverembete, Osloog Fredrikstad politidistriktersamt Politiembetsmennenes Landsforeningtrekker frem muligheten for å reagere med straff etter folkeregistreringsloven når det ikke er meldt flytting i tide.
Følgende høringsinstanser går inn for at det innføres en straffsanksjonert plikt til å svare på postforkynnelser: Senja sorenskriverembete, Oslo statsadvokatembeter, Kragerøog Nord-Jarlsberg politidistriktersamt Politiets fellesforbund.
Kragerø politidistrikt viser til at tvil mht. om mottakeren har fått brevet kan avhjelpes ved at postforkynnelser sendes rekommandert til den adressen som er oppført i folkeregisteret. Politiets fellesforbund gir uttrykk for at det bør være en rettslig plikt å besvare postforkynnelser, og at gebyr er et godt alternativ til straff. Nord-Jarslberg politidistrikt foreslår at forslaget fra arbeidsgruppen gjennomføres, men at endringen kan gjelde som en prøveordning i for eksempel tre år.
10.4 Departementets vurdering
Reaksjonene fra høringsinstansene har gjort departementet enda sikrere på at det ikke bør innføres noen straffsanksjonert plikt til å svare på postforkynnelser. Departementet legger særlig vekt på at det er usikkert om en slik plikt vil føre til en vesentlig større svarprosent og på at en effektiv håndheving vil være ressurskrevende.
Selv om departementet ikke vil foreslå noen lovendring, er det rom for å gjøre bruk av de eksisterende regler på en mer hensiktsmessig måte.
Departementet vil for det første peke på muligheten til å forkynne dokumenter pr. post, som har vært meget arbeidsbesparende for politi og rettsvesen. Likevel må det vurderes konkret i hver enkelt sak om denne eller andre forkynningsmåter er mest hensiktsmessig. Departementet antar at det i noen tilfeller vil være best å forkynne ved stevnevitne. Dette kan for eksempel være aktuelt der mottakeren tidligere har unnlatt å returnere svarslipp.
For det andre åpner domstolloven § 163 a også for at postforkynning kan foregå ved rekommandert brev uten mottakskvittering. Når man mottar en rekommandert sending, vil det ikke gå frem av meldingen hva forsendelsen inneholder. Denne muligheten nyttes svært sjelden i praksis.
For det tredje går det frem av domstolloven § 183 at en forkynnelse regnes som foretatt på det tidspunktet mottakeren beviselig har fått skriftet, selv om det har vært feil ved iverksettelsen av en forkynnelse. Har mottakeren for eksempel gitt til kjenne overfor retten eller politiet at vedkommende er kjent med innkallingen, kan retten etter en konkret vurdering legge til grunn at dokumentet er forkynt. I så fall kan vedkommende avhentes ved uteblivelse eller avhentes på forhånd hvis vilkårene for det er oppfylt. Visse straffesaker kan dessuten behandles selv om den tiltalte ikke er til stede, jf. straffeprosessloven § 281.