8 Merknader til de enkelte bestemmelsene

8.1 Merknader til endringer i industrikonsesjonsloven

Merknader til endring i § 4 tredje ledd første punktum

Første punktum gjelder bare for eksisterende tidsbegrensede langsiktige disposisjonsretter. Overdragelse av tidsbegrensede langsiktige disposisjonsretter kan bare skje til offentlige eiere i forbindelse med omorganisering eller liknende. Siden det ikke kan erverves nye tidsbegrensede langsiktige disposisjonsretter, jf. § 1 annet ledd siste punktum, vil første punktum bare gjelde for eksisterende langsiktige disposisjonsretter. Slike retter kan overdras etter departementets samtykke på de vilkår som fremgår av § 4 tredje ledd første punktum. Det vises for øvrig til merknadene foran under punkt 4.

Merknader til § 4 tredje ledd nytt annet punktum

Ordningen med at offentlige eiere som oppfyller vilkårene i § 2 første ledd kan inngå avtaler om tidsubegrenset medeierskap til vannkraftproduksjon tillates igjen. Tidsubegrenset medeierskap til vannkraftproduksjon er i praksis det samme som et eierskap og kan dermed forbeholdes offentlige eiere. Ordet tidsubegrenset tas inn i lovteksten. På denne måten går det helt klart frem at det bare kan erverves tidsubegrenset medeierskap til vannkraftproduksjon. Erverv av eksisterende langsiktige disposisjonsretter som er tidsbegrenset vil reguleres av § 4 tredje ledd første punktum. Det vises for øvrig til punkt 4 ovenfor.

Merknader til § 5

Bestemmelsen er i sin helhet ny.

Første ledd innebærer en lovfesting av ordningen med driftsoperatør som driver for fremmed regning. Maksimal lengde på slike avtaler er til og med 15 år. Partene står fritt til å avtale kortere perioder.

Annet ledd fastslår at eier av utbygde konsesjonspliktige vannfallsrettigheter kan leie ut kraftverk og tilhørende anlegg. Maksimal lengde på slike avtaler er til og med 15 år. Partene står fritt til å avtale kortere perioder.

Utleier må være eier av både vannfall og kraftverk med tilhørende anlegg for at utleie kan skje etter denne bestemmelsen. Dette kravet må være tilpasset de ordninger som følger av vassdragsreguleringslovens bestemmelser om brukseierforeninger. For at leiereglene kommer til anvendelse er det en forutsetning at utleieavtalen omfatter konsesjonspliktige vannfallsrettigheter, jf. § 1 annet ledd.

Bestemmelsen åpner også for utleie av tidsubegrenset medeierskap til vannkraftproduksjon etter § 4 tredje ledd nytt annet punktum. Slik utleie vil bare gjelde den kommersielle risikoen for driften av kraftverket, siden innehaveren av en slik disposisjonsrett ikke har noen fysiske beføyelser over kraftverket med tilhørende anlegg. Det vises til merknadene under punkt 4 ovenfor.

Forskjellen på en leietaker og en driftsoperatør er at en leietaker manøvrerer kraftverket for egen regning og risiko. En leietaker har mulighet til bare å ta den kommersielle risikoen for drift av kraftverket, mens eksempelvis eieren fortsatt utfører teknisk drift og vedlikehold. Eieren kan også velge å sette ut driften til en driftsoperatør, jf. første ledd. Leietaker har uansett ikke adgang til fremleie.

Konsolideringsmodellen gjør det nødvendig at leietaker må drive kraftverk og tilhørende anlegg innenfor eiers rettigheter og konsesjoner. Eier må ha den styring som er nødvendig for å kunne oppfylle sine lov- og konsesjonspålagte forpliktelser.

Tredje ledd første punktum fastslår at avtaler etter første og annet ledd må godkjennes av departementet. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er vassdragsmyndighetenes behov for til enhver tid å ha oversikt over hvem som forestår drift av vannkraftverk og at disse innehar nødvendig og tilstrekkelig kompetanse. Betydningen av en godkjenning vil særlig være viktig for tilsynet med oppfyllelse av eierens forpliktelser i henhold til lov, konsesjoner med tilhørende vilkår når det gjelder blant annet natur og miljø, sikkerhet i vassdrag og vassdragsanlegg, flom, beredskap og andre ekstraordinære driftssituasjoner.

Tredje ledd annet punktum fastslår at eier av utbygde konsesjonspliktige vannfallsrettigheter er ansvarlig for all bortsetting i henhold til konsesjoner meddelt etter industrikonsesjonsloven, vassdragsreguleringsloven, vannressursloven eller tidligere vassdragslovgivning.

I fjerde ledd innføres en hjemmel til å fastsette nærmere forskrifter om vilkårene for å inngå avtaler etter første og annet ledd. Det vil blant annet være behov for å regulere eierens, driftsoperatørens og leietakerens ansvar hva gjelder spørsmålet om drift og vedlikehold, sikkerhet, beredskap m.m. Som hovedregel forholder vassdragsmyndighetene seg til konsesjonæren. Utleie av vannkraftproduksjon kan ikke skje før disse forskriftene er trådt i kraft. Det vises for øvrig til merknadene ovenfor under punkt 3.

8.2 Merknader til endringer i vassdragsreguleringsloven og i vannressursloven

Merknader til endringer i vassdragsreguleringsloven § 12 post 17

I gjeldende § 12 post 17 tredje punktum rettes en feil henvisning til § 11 post 2. Riktig henvisning skal være til bestemmelsens annet ledd, annet til siste punktum. For øvrig gjengis ordlyden i § 12 post 17 slik at den blir i tråd med gjeldende rettskrivingsnorm. Dette innebærer ingen materielle endringer av innholdet i bestemmelsen.

Merknader til § 25 i vassdragsreguleringsloven og ny § 60a i vannressursloven

Forslagene til bestemmelser om overtredelsesgebyr i vassdragsreguleringsloven og vannressursloven er i all hovedsak likelydende og omtales derfor samlet.

Av bestemmelsenes første ledd fremkommer det at departementet eller vassdragsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av lovene. Også medvirkning til overtredelse kan gebyrlegges.

Departementet vil presisere at med uttrykket «bestemmelser» i første ledd menes det foruten lovens bestemmelser også forskrifter, konsesjoner og konsesjonsvilkår, samt pålegg fastsatt med hjemmel i disse. Både overtredelse av vilkår nedfelt direkte i konsesjoner og overtredelse av etterfølgende vilkår eller pålegg med hjemmel i konsesjoner kan dermed ilegges overtredelsesgebyr. Bestemmelsene gjelder også for tidligere gitte konsesjoner med tilhørende vilkår og vilkår og pålegg fastsatt med hjemmel i disse. Forslaget til § 60a i vannressursloven presiserer i første ledd annet punktum at det også kan ilegges gebyr ved overtredelse av vilkår fastsatt i eller i medhold av konsesjon etter tidligere lovgivning om vassdragene. Med tidligere lovgivning om vassdragene siktes det til lov av 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene og den tidligere vassdragsloven av 1. juli 1887.

Etter bestemmelsenes annet ledd er oppfyllelsesfristen fire uker, noe som er i tråd med Sanksjonsutvalgets anbefaling i NOU 2003: 15. Fristen løper fra vedtakstidspunktet. Dette sikrer større notoritet enn den alminnelige klagefristen i forvaltningsloven som ikke løper fra en bestemt dato. For å unngå at oppfyllelsesfristen løper ut før forvaltningslovens klagefrist, er fristen en uke lengre. Forvaltningsloven § 42 om utsatt iverksetting av vedtak kan komme til anvendelse dersom vedtak om overtredelsesgebyr påklages.

Bestemmelsenes tredje ledd slår fast at foretak kan ilegges overtredelsesgebyr. Foretak kan ilegges gebyr selv om ingen enkeltperson kan gebyrlegges. Reglene om foretak innebærer at også kumulative og anonyme feil kan medføre gebyr. I lys av nyere tids rettspraksis vedrørende foretaksstraff kan det ikke innfortolkes et rent objektivt ansvar for foretak. Skyldkravet for foretak følger av bestemmelsenes første ledd. For at foretak skal kunne ilegges gebyr må det enten foreligge skyld, i form av forsett eller uaktsomhet, hos en enkeltperson som handler på vegne av foretaket, eller anonyme eller kumulative feil.

Bestemmelsenes fjerde ledd opplister hensyn som skal tas i betraktning ved vurderingen av om gebyr skal ilegges og ved utmåling av gebyret. Listen er generell og gjelder både for enkeltpersoner og foretak. Dette er i samsvar med Sanksjonsutvalgets anbefaling. Listen er ikke uttømmende, og det kan ilegges gebyr selv om de fastsatte hensyn ikke er tilstede.