Ot.prp. nr. 67 (2006-2007)

Om lov om endring i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler

Til innholdsfortegnelse

11 Vitenskapelig virksomhet utenfor universitets- og høyskolesektoren

11.1 Utvalgets drøfting

Om lag 70 prosent av den samlede forskningsinnsats i Norge utføres utenfor universitets- og høyskolesektoren - i bedrifter, forskningsinstitutter, helseforetak og andre kunnskapsinstitusjoner. De foreslåtte lovbestemmelsene om faglig frihet og ansvar vil ikke gjelde direkte for denne typen organisasjoner ettersom de ikke går inn under universitets- og høyskoleloven. Utvalget viste til at en lovfesting av kjerneinnholdet i akademisk frihet og vitenskapelighet vil ha en viktig symbolfunksjon også utenfor universitets- og høyskolelovens virkeområde.

Utvalget la til grunn at det i viktige henseende vil være store forskjeller mellom den forskning og utviklingsvirksomhet som en bedrift driver for å utvikle egne produkter eller produksjonsprosesser, og den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeid et universitet eller en høyskole driver som ledd i en mer generell utvikling av ny kunnskap. Forskjeller i virksomhetens art kan ha betydning for hvilke prinsipper som bør legges til grunn for styring, ledelse og organisering. Typisk for ansettelsesforholdet ved flere slike foretak og institusjoner er at den ansatte har liten innflytelse over hva vedkommende vil arbeide med, eller hvorvidt og eventuelt på hvilken måte resultatene skal offentliggjøres. Utvalget erkjente derfor at de premisser og resonnementer det la til grunn ved vurderingen av universiteter og høyskoler ikke uavkortet kan gjøres gjeldende for alle andre organisasjoner som driver forskning.

Utvalget ville likevel fremholde at det er mulig å definere en kjerne av grunnprinsipper som bør gjelde all vitenskapelig søking etter sann kunnskap og forståelse, uavhengig av hvor den finner sted. Vern om den enkelte forskers og lærers faglige integritet er ett slikt grunnleggende prinsipp. Også for den som arbeider utenfor universitets- og høyskolesektoren, gjelder de grunnleggende akademiske og etiske idealene; at den som utfører et slikt forsknings- eller utredningsarbeid ikke skal medvirke til eller låne sitt navn til undersøkelser som ikke oppfyller grunnleggende krav til integritet, sannferdighet og faglig soliditet, og heller ikke medvirke til eller forholde seg taus overfor en usannferdig eller misvisende presentasjon av resultatene av en undersøkelse som vedkommende har medvirket i.

Ved å formulere de grunnleggende rettslige rammer for den akademiske frihet ved institusjoner under universitets- og høyskoleloven, synliggjør lovgiveren etiske og faglige prinsipper som må respekteres av alle som vil bli oppfattet som legitime medlemmer av et større faglig fellesskap.

11.2 Høringsinstansenes merknader

Forskningsinstitutter og helseforetak hadde merknader til utvalgets drøfting av akademisk frihet utenfor universitets- og høyskolesektoren.

Havforskningsinstituttet (HI) mente at den ulovfestete retten omkring akademisk frihet også gjelder for dem og de ansatte ved instituttet som utfører forskning og utviklingsarbeid. En klargjøring gjennom lovfesting vil få betydning for hvordan instituttet anvender prinsippet etter de rammebetingelsene som gjelder i det konkrete tilfelle. I noen tilfeller kan det tenkes at instituttet er direkte underlagt loven, for eksempel ved veiledning av stipendiater.

Institutt for fredsforskning (PRIO) påpekte at det også i instituttsektoren er behov for en avklaring av forholdet mellom akademisk frihet og institusjonell styring. Også forskere i instituttsektoren er svært opptatt av å verne om sin akademiske uavhengighet. De beklaget at instituttsektoren i så liten grad er drøftet i utredingen til tross for at utvalget mente at lovfesting ville ha en symbolfunksjon også der.

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) mente at utredningen bare berører instituttets samarbeid med universitetet. Dette samarbeidet omfatter utelukkende lærerrollen, studentrollen og stipendiatrollen. De fremhevet og bifalt det som må sies å være utvalgets hovedkonklusjoner om disse rollene.

Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole (SINTEF) var positiv til utvalgets analyse og støttet lovforslaget. De mente at utredningen ikke berører deres virksomhet direkte. Men universitetsforskernes kår er av betydning for instituttets samarbeid, en godt fungerende kunnskapsallmenning og tilfanget av dyktige kandidater.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) mente at det er av stor prinsipiell viktighet at nettopp universitetene opprettholder en høy standard og en klar linje på dette området, da universitetene i praksis fungerer som veivisere og kontinuitetsbærere av den vitenskapelige tradisjon også for resten av det vitenskapelige Norge. Således vil lovforslaget kunne ha en positiv forskningskulturell sekundæreffekt også for sektorforskningen.

Aker universitetssykehus HF var positiv til at prinsippet om faglig frihet og ansvar forankres i loven slik det er utformet i forslaget. Lovfesting vil ikke bare sikre at forskeren og forskningsmiljøet får akseptable rammebetingelser i forhold til eksterne oppdragsgivere, men vil også sikre forutberegnelighet. Publisering er et sentralt forhold i avtaler med legemiddelforetak om oppdragsforskning. Lovfesting av rett og plikt til publisering vil være en viktig understøttelse av den praksis som allerede er etablert ved sykehuset. Dette forsterkes av at norsk rett som hovedregel legges til grunn for oppdragsgivere i utlandet.

Akershus universitetssykehus HF var enig i lovforslaget, men savnet en regulering av den akademiske frihet i andre forskningsinstitusjoner, spesielt i de store helseforetakene med mange ansatte i universitetstilknyttede forskerstillinger.

11.3 Departementets vurdering

Bakgrunnen for at drøftingene i NOU 2006:19 i all hovedsak er begrenset til ansatte ved universiteter og høyskoler, er at Stortingets vedtak 1 og utvalgets mandat impliserte at en eventuell lovfesting skulle vurderes i forhold til lov om universiteter og høyskoler.

De fleste forskningsinstituttene og helseforetakene understreker i sine høringsuttalelser at akademisk frihet allerede står sterkt i deres virksomhet og at utvalgets klargjøring av prinsippet er dekkende og nyttig. Et fellestrekk i høringsuttalelsene er oppfatningen om at lovfesting av kjerneinnholdet i akademisk frihet vil kunne få positive ringvirkninger også i organisasjoner som ikke er direkte underlagt lovbestemmelsen. Dette stemmer overens med utvalgets drøfting. Departementet deler utvalgets og høringsinstansenes vurderinger. Departementet viser til at det vil være opp til virksomhetene selv å bestemme hvordan og i hvilken utstrekning bestemmelsene kan gis tilsvarende anvendelse i egen virksomhet.

Fotnoter

1.

Innst. O. nr. 48 (2004-2005).

Til dokumentets forside