17 Merknader til de enkelte bestemmelsene

17.1 Merknader til endringene i allmennaksjeloven

Til § 13 – 25 Virkeområde mv.

Første leddangir virkeområdet for reglene i avsnitt VII. Første punktuminnebærer at reglene i avnitt VII bare gjelder for fusjon der minst ett av selskapene som deltar i fusjonen, er allmennaksjeselskap, og der minst ett av selskapene hører hjemme i en annen EØS-stat. Bestemmelsen åpner ikke for at også selskaper fra andre stater enn EØS-statene deltar, og heller ikke for at norske selskaper med annen selskapsform enn allmennaksjeselskap deltar. I tredje punktum er det likevel presisert at aksjeselskap kan delta i en fusjon etter første og annet punktum. Se også SE-loven § 2 første ledd, som gir allmennaksjeloven tilsvarende anvendelse for europeiske selskaper, jf. omtalen i punkt 3.2.3.

Det følger av annet punktumat § 13 – 25 bare gir hjemmel for fusjon mellom et allmennaksjeselskap og et utenlandsk selskap som svarer til allmennaksjeselskap eller aksjeselskap etter sitt lands selskapsrett. Med dette menes at et allmennaksjeselskap kan fusjonere med et selskap i en annen EØS-stat som i struktur og i juridisk form er å likestille med et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap. Hvilke selskaper dette er tale om, fremgår i første rekke av rådsdirektiv 68/151/EØF artikkel 1, jf. EØS-avtalen vedlegg XXII.

Annet ledd bygger på grunnprinsippet i direktiv 2005/56/EF artikkel 4 nr. 1 bokstav b, jf. nr. 2, om at de deltakende selskapene i en fusjon over landegrensene skal etterleve vilkårene som er stilt i nasjonal lovgivning for interne fusjoner. Så langt det er forenlig med direktivet, gis derfor de øvrige bestemmelsene i kapittel 13 tilsvarende anvendelse for fusjoner over landegrensene.

Til § 13 – 26 Utarbeidelse av fusjonsplan

Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 5, som er omtalt i punkt 4.

Etter første ledd skal det utarbeides en felles fusjonsplan for selskapene som deltar i fusjonen. I et allmennaksjeselskap er det styret som har kompetanse til å utarbeide planen, mens for utenlandske selskaper kan lovgivningen i øvrige EØS-stater legge kompetansen til andre selskapsorganer enn styret.

Annet leddangir minimumskrav til innholdet i den felles fusjonsplanen. Bestemmelsen er ikke til hinder for at ytterligere opplysninger inntas i planen.

Nr. 1 krever at de fusjonerende selskapene identifiseres med selskapsform, foretaksnavn og registrert forretningskontor. Med selskapsform menes en betegnelse av selskapet som gjennom ord eller forkortelser entydig angir hvilken form selskapet har. En lignende bestemmelse finnes i § 13 – 6 første ledd nr. 1.

Bestemmelsen krever også – i tråd med direktivet – at fusjonsplanen skal inneholde forslag til selskapsform, foretaksnavn og forretningskontor for det overtakende selskapet etter at fusjonen er gjennomført.

Nr. 2 omhandler bytteforholdet mellom aksjer eller andeler i de fusjonerende selskapene. Bestemmelsen har en viss parallell i § 13 – 6 første ledd nr. 3.

Etter nr. 3 skal fusjonsplanen angi reglene for tildeling av aksjer eller andeler i det overtakende selskapet.

I henhold til nr. 4 skal fusjonsplanen angi fusjonens sannsynlige virkninger for sysselsettingen i de fusjonerende selskapene. Her vil det blant annet være relevant å omtale forventede endringer i bemanningssituasjonen og de ansattes arbeidsoppgaver som følge av fusjonen.

Fusjonsplanen skal etter nr. 5 angi fra hvilket tidspunkt aksjene eller andelene gir rett til å ta del i utbyttet i det overtakende selskapet, og alle særlige vilkår forbundet med denne rettigheten.

Nr. 6tilsvarer § 13 – 6 første ledd nr. 2.

Nr. 7 omhandler særskilte rettigheter til aksjeeiere eller innehavere av tegningsretter i de overdragende selskapene. En lignende bestemmelse finnes i § 13 – 6 første ledd nr. 5. Etter § 13 – 19, jf. § 13 – 25 annet ledd nr. 8, kan særlige rettighetshavere kreve rettighetene innløst dersom rettighetene i det overtakende selskapet ikke minst tilsvarer rettighetene de hadde i det overdragende selskapet. Dersom rettighetene skal overtas av det overtakende selskapet, skal dette angis i fusjonsplanen. I motsatt tilfelle skal det opplyses hvilken kompensasjon som skal tilfalle rettighetshaverne eller hvordan rettighetene for øvrig vil bli håndtert.

Nr. 8 tilsvarer § 13 – 6 første ledd nr. 6. For å harmonisere ordlyden med direktivet er det presisert at personkretsen også omfatter medlemmer av kontroll- og tilsynsorganer samt beslutningstakere som er å likestille med daglig leder eller styret.

I henhold til nr. 9 skal vedtektene for det overtakende selskapet inntas i fusjonsplanen, slik disse skal være etter fusjonen. Det følger av § 13 – 25 annet ledd nr. 4, jf. § 13 – 8 nr. 1, at de eksisterende vedtektene for samtlige selskaper som deltar i fusjonen, i tillegg skal vedlegges fusjonsplanen.

Nr. 10 bestemmer at det skal angis i fusjonsplanen hvilken fremgangsmåte som skal følges for fastsettelsen av nærmere regler for arbeidstakernes innflytelse i det overtakende selskapet dersom dette er relevant. I hvilke tilfeller det er aktuelt, vil fremgå av forskrift som fastsettes i medhold av § 13 – 34.

Det skal i fusjonsplanen gis «opplysninger om vurderingen av de eiendeler og forpliktelser som overføres til det overtakende selskapet», jf. nr. 11. Den formuleringen som er valgt, er en direkte oversettelse av artikkel 5 bokstav k i direktivet. Ordlyden i direktivet gir ikke noe entydig svar på hva det skal gis opplysninger om. Formålet med fusjonsplanen er å gi aksjeeierne og de ansatte informasjon om de sentrale vilkårene for fusjonen. De opplysinger som gis på dette punktet må derfor være av en slik art at de gir aksjeeierne en reell mulighet til å vurdere rimeligheten av bytteforholdet mellom aksjene samt de øvrige fusjonsvilkårene. Departementet antar derfor at direktivet bør forstås som et krav om å gi opplysninger om verdsettelsen av de eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overføres til det overtakende selskapet, herunder hvilke prinsipper som er fulgt ved verdivurderingen.

Nr. 12 krever at fusjonsplanen opplyser om datoen for årsregnskapene som ligger til grunn for fusjonen. Ved at § 13 – 8 nr. 2 er gitt tilsvarende anvendelse for fusjoner over landegrensene, jf. § 13 – 25 annet ledd nr. 4, stilles det også vilkår om at blant annet årsregnskapene for de tre siste år for de deltakende selskapene vedlegges fusjonsplanen.

Det er ikke noe vilkår at fusjonsplanen inneholder forslag til beslutning om kapitalforhøyelse eller forslag til stiftelsesdokument, slik som for nasjonale fusjoner etter § 13 – 7. Dersom det overtakende selskapet er norsk, vil imidlertid selskapet uavhengig av fusjonsplanen måtte utarbeide slik dokumentasjon etter reglene i kapittel 2 og kapittel 10.

Til § 13 – 27 Rapport om fusjonen

Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 7, som er omtalt i punkt 6.

Første ledd stiller tilleggskrav til hva styrets rapport om fusjonen skal inneholde, ut over det som følger av § 13 – 9, jf. § 13 – 25 annet ledd nr. 4. Av hensyn til de grenseoverskridende aspektene av fusjonen skal rapporten inneholde en redegjørelse for den betydning fusjonen kan få for kreditorene og aksjeeierne i selskapet. For aksjeeierne vil dette kunne handle om rettslige og praktiske forhold knyttet til utøvelse av aksjonærrettigheter i det overtakende selskapet. Når det gjelder selskapets kreditorer, vil det være relevant å omtale endringer i deres dekningsmuligheter, både av rettslig og faktisk art.

Ved at § 13 – 9 er gitt tilsvarende anvendelse for fusjoner over landegrensene, jf. § 13 – 25 annet ledd nr. 4, må rapporten også inneholde en redegjørelse for den betydning fusjonen kan få for de ansatte i selskapet, jf. § 13 – 9 annet ledd nr. 4. Ved fusjoner over landegrensene bør en slik redegjørelse opplyse om vesentlige endringer i organiseringen av selskapet, nye arbeids- eller produksjonsmetoder, flytting av produksjon, nedleggelse eller etablering av virksomheter, nedbemanning, masseoppsigelser og virkningene av fusjonen for individuelle arbeidsavtaler, tariffavtaler, informasjons- og konsultasjonsprosedyrer og medbestemmelsesrettigheter.

I annet ledd er det bestemt at rapporten skal gjøres tilgjengelig for aksjeeierne og de tillitsvalgte eller de ansatte i selskapet senest en måned før generalforsamlingen skal behandle planen. Bestemmelsen suppleres av § 13 – 11 annet ledd og § 13 – 12 for så vidt gjelder foreleggelse av selve fusjonsplanen for de ansatte og aksjeeierne.

Til § 13 – 28 Sakkyndig redegjørelse for fusjonsplanen

Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 8 og er omtalt i punkt 7.

Første ledd førsteog annet punktum innebærer at det som hovedregel skal utarbeides en redegjørelse for hvert av selskapene av såkalte uavhengige sakkyndige.

Etter tredje punktum i første ledd kan det i stedet utarbeides en felles skriftlig redegjørelse for alle selskapene.

Annet leddbestemmer at bare statsautoriserte eller registrerte revisorer kan være sakkyndige. Der selskapene ønsker at den felles redegjørelsen etter første ledd tredje punktum skal utarbeides av norske sakkyndige, kan dette gjøres ved at selskapene i fellesskap engasjerer en statsautorisert eller registrert revisor, som i henhold til revisorloven § 3 – 1 er godkjent av Kredittilsynet. Bestemmelsen i annet ledd tredje punktum om at departementet i forskrift kan bestemme at også andre yrkesgrupper kan benyttes som uavhengige sakkyndige, svarer til § 2 – 6 annet ledd tredje punktum.

Redegjørelsen skal etter tredje ledd minst ha det innhold som følger av § 13 – 10. Dermed vil også kravene i § 2 – 6 gjelde. § 13 – 10 og § 2 – 6 vil derimot ikke være anvendelige i de tilfeller der selskapene i samsvar med første ledd tredje punktum anmoder en myndighet i en annen EØS-stat om å oppnevne den eller de sakkyndige, eller der selskapene benytter en sakkyndig som er godkjent av en slik myndighet i en annen EØS-stat. I slike tilfeller fastlegges kravene til redegjørelsens innhold etter det landets rett som anmodningen skjer til eller godkjennelsen er blitt gitt i henhold til. Redegjørelsen skal, sammen med en autorisert oversettelse til norsk dersom den er utarbeidet på at annet språk enn norsk, svensk eller dansk, gjøres tilgjengelig for aksjeeierne senest en måned før generalforsamlingen skal behandle fusjonsplanen.

Fjerde ledd gjør unntak fra plikten til å utarbeide sakkyndig redegjørelse dersom samtlige aksjeeiere samtykker til det. Av sammenhengen med tredje ledd annet punktum følger at samtykket må gis senest en måned før generalforsamlingen skal behandle fusjonsplanen. Loven inneholder ingen krav til hvordan et slikt samtykke skal komme til uttrykk. Av bevishensyn synes det likevel hensiktsmessig at samtykket nedfelles i en skriftlig erklæring, eller at det bekreftes i ettertid i styre- eller generalforsamlingsprotokollen som godkjenner fusjonsplanen. Videre bør også samtykke fra aksjeeiere som ikke deltar på generalforsamlingen, dokumenteres.

Til § 13 – 29 Melding og kunngjøring av fusjonsplanen

§ 13 – 13 gjelder tilsvarende for fusjoner over landegrensene, jf. § 13 – 25 annet ledd nr. 5. Det innebærer blant annet at fusjonsplanen må meldes til Foretaksregisteret senest en måned før generalforsamlingen skal behandle den, og at Foretaksregisteret skal kunngjøre enkelte opplysninger. I § 13 – 29 stilles det tilleggskrav til hvilke opplysninger som kunngjøringen skal inneholde. Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 6.

Etter nr. 1 skal det for hvert av de deltakende selskapene kunngjøres selskapenes selskapsform, foretaksnavn og registrert forretningskontor. Dette er opplysninger som etter § 13 – 26 skal fremgå av fusjonsplanen, og det vises til merknadene til § 13 – 26 annet ledd nr. 1.

Kunngjøringen skal etter nr. 2 også inneholde opplysninger om i hvilket register hvert av de deltakende selskapene er registrert samt registreringsnummer for selskapene. For et norsk allmennaksjeselskap innebærer dette at det skal gis opplysninger om organisasjonsnummer og at selskapet er registret i Foretaksregisteret.

I henhold til nr. 3 skal det kunngjøres opplysninger om fremgangsmåten for utøvelse av de rettigheter som tilkommer kreditorene og eventuelle rettigheter for mindretallsaksjeeiere i hvert av selskapene. For norske selskaper vil de relevante bestemmelser om kreditorenes rettigheter ved fusjon følge av allmennaksjeloven §§ 13 – 15 og 13 – 16, mens det i norsk rett ikke er gitt regler om rett for mindretallsaksjeeiere til å få sine aksjer innløst av selskapet. Bestemmelsen stiller ikke krav om at det kunngjøres detaljerte opplysninger om fremgangsmåten. Derimot skal det fremgå hvor den som ønsker å få fullstendige opplysninger om reglene for denne fremgangsmåten, kan henvende seg.

Kunngjøringen skal inneholde opplysninger som nevnt i nr. 1 til 3 også for de utenlandske selskapene som deltar i fusjonen. For så vidt gjelder opplysningene nevnt i nr. 2 og nr. 3, fremgår ikke disse nødvendigvis av fusjonsplanen. Bestemmelsen krever derfor at meldingen til Foretaksregisteret, som det norske selskapet skal sende etter § 13 – 13, skal inneholde opplysningene som nevnt i nr. 1 til nr. 3.

Bestemmelsen er omtalt også i punkt 5.

Til § 13 – 30 Vilkår for godkjenning av fusjonsplanen

Etter § 13 – 25 annet ledd nr. 2 og nr. 3 er § 13 – 3 annet ledd og § 13 – 5 gitt tilsvarende anvendelse for fusjoner over landegrensene. Hovedregelen er derfor at beslutningen om fusjon treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. I de tilfeller som er regulert i § 13 – 5, kan beslutningen i det overtakende selskapet likevel treffes av styret. Det innebærer at styret kan treffe beslutning dersom kapitalforhøyelsen i det overtakende selskapet gjennomføres i henhold til styrefullmakt etter reglene i §§ 10 – 14 til 10 – 19. Fullmakten må i så fall angi at den omfatter fusjon over landegrensene. Styrefullmakter som er utstedt før vedtakelsen av nye regler om fusjon over landegrensene, vil derfor ikke kunne danne grunnlag for at styret beslutter denne type fusjon.

§ 13 – 30 gjennomfører direktivet artikkel 9 nr. 2, som er omtalt i punkt 8. Bestemmelsen innebærer at generalforsamlingen kan sette som vilkår for å godkjenne fusjonsplanen at en etterfølgende generalforsamling i selskapet uttrykkelig godkjenner de ordninger som fastsettes for arbeidstakernes innflytelse i det overtakende selskapet. Når slike ordninger er fastsatt, må det avholdes en ny generalforsamling som godkjenner ordningene og som tar endelig stilling til om fusjonen skal besluttes.

Til § 13 – 31 Fusjonsattest

Første leddgjennomfører direktivet artikkel 10 og har en parallell i lov 1. april 2005 nr. 14 om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) (SE-loven), jf. forordningen artikkel 25. Bestemmelsen regulerer kontroll av at et norsk allmennaksjeselskap som deltar i en fusjon over landegrensene, har oppfylt de krav som stilles i norsk lovgivning til en slik fusjon. Dette gjelder blant annet at de nødvendige fusjonsdokumenter er utarbeidet, endelig beslutning om fusjon er truffet av generalforsamlingen og forholdet til selskapets kreditorer er avklart. Dersom fusjonen er betinget av godkjennelse fra en annen offentlig myndighet, må normalt også slik godkjennelse foreligge. Videre må selskapet ha oppfylt eventuelle prospektkrav etter verdipapirhandellovgivningen og krav om utarbeidelse av informasjonsdokument ved fusjon i henhold til Oslo Børs regler om løpende forpliktelser for børsnoterte selskaper.

Kontrollen foretas av Foretaksregisteret, som i tilfelle det finner at samtlige dokumenter og formaliteter som kreves forut for fusjonen er utarbeidet og gjennomført, skal utstede en attest som bekrefter dette. Foretaksregisterets kontroll skjer på grunnlag av melding fra selskapet hvor det bekrefter å ha oppfylt alle vilkår for å gjennomføre fusjonen. Meldeplikten gjelder alle norske selskap som deltar i fusjonen. Med meldingen må det følge nødvendig dokumentasjon som bekrefter at vilkårene for å fusjonere er oppfylt.

Annet leddgjennomfører direktivet artikkel 11 for så vidt gjelder situasjonen der det overtakende selskapet skal være underlagt lovgivningen i en annen EØS-stat enn Norge. Et norsk overdragende selskap skal da sende fusjonsattesten som Foretaksregisteret har utstedt, til den ansvarlige myndighet i den aktuelle EØS-staten innen seks måneder etter tidspunktet for utstedelse av attesten. Med fusjonsattesten skal det følge en kopi av fusjonsplanen. Det må av påtegning på planen eller ved særskilt dokumentasjon fremgå at generalforsamlingen har godkjent fusjonsplanen.

Bestemmelsen er også omtalt i punkt 9.

Til § 13 – 32 Registrering av fusjonen

Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 11 og 13, som er omtalt i henholdsvis punkt 9 og punkt 10.

Første leddregulerer situasjonen der det overtakende selskapet hører under norsk lovgivning. Før fusjonen kan registreres, skal Foretaksregisteret i disse tilfellene kontrollere om vilkårene for å gjennomføre fusjonen er til stede. Kontrollen forutsetter at Foretaksregisteret har mottatt fusjonsattester for alle selskapene som deltar i fusjonen, ettersom attestene er bevis for at selskapene oppfyller nasjonale krav til fusjonen. Foretaksregisteret skal prøve om de fusjonerende selskapene har godkjent fusjonsplanen på samme vilkår, dvs. med samme ordlyd, og at ordninger for arbeidstakernes innflytelse er fastsatt i samsvar med § 13 – 34, der dette er relevant. Dersom fusjonen gjennomføres ved stiftelse av et nytt selskap, skal prøvingen også omfatte om vilkårene for å registrere det overtakende selskapet er til stede. Fusjonen kan ikke registreres dersom Foretaksregisteret finner at norsk lovgivning er til hinder for det.

I henhold til annet ledd skal Foretaksregisteret uten opphold underrette registreringsmyndighetene i de utenlandske EØS-statene der de deltakende selskapene er registrert, om at fusjonen er trådt i kraft. Dette henger blant annet sammen med at de overdragende selskapene ikke kan slettes fra de utenlandske registrene før fusjonen er registrert som gjennomført i Norge.

Tredje ledd regulerer situasjonen der det overtakende selskapet skal være underlagt lovgivningen i en annen EØS-stat enn Norge. I disse tilfellene gjennomføres den endelige kontrollen med fusjonens lovlighet av den ansvarlige utenlandske myndigheten. Foretaksregisteret kan først registrere fusjonen som gjennomført når det har fått melding om at registrering har funnet sted i den aktuelle EØS-staten.

Til § 13 – 33 Rettsvirkninger av fusjonen

Bestemmelsen gjennomfører artikkel 14 og artikkel 12, som er omtalt i punkt 10.

Etter første ledd skal rettsvirkningene av en fusjon over landegrensene være de samme som ved en nasjonal fusjon, jf. allmennaksjeloven § 13 – 17 første ledd nr. 1 til 6. Fusjonen skal i tillegg ha som virkning at de fusjonerende selskapenes rettigheter og plikter som følger av arbeidsavtaler eller arbeidsforhold og som gjelder på tidspunktet fusjonen trer i kraft, overføres til det overtakende selskapet.

Annet ledd nedfeller direktivets prinsipp om at rettsvirkningene av fusjonen inntrer på det tidspunkt som er fastsatt i den EØS-stats lovgivning som det overtakende selskapet skal være underlagt, jf. artikkel 12. For norsk retts vedkommende vil dette være registreringstidspunktet, slik at dersom det overtakende selskapet skal være underlagt lovgivningen i Norge, inntrer rettsvirkningene når fusjonen blir registrert i Foretaksregisteret i samsvar med § 13 – 32 første ledd. Dersom det overtakende selskapet skal være hjemmehørende i en annen EØS-stat, er det lovgivningen i denne staten som er avgjørende for virkningstidspunktet.

Til § 13 – 34 Arbeidstakernes innflytelse

Bestemmelsen gir Kongen hjemmel til å fastsette nærmere regler for oppfyllelse av de krav til arbeidstakernes innflytelse som følger av artikkel 16 i direktivet. Det vises til omtale i punkt 11.

Bestemmelsen må sees i sammenheng med endringene i arbeidstvistloven § 7 nr. 2 annet ledd tredje punktum.

Til § 13 – 35 Ugyldighet

Første ledd gir adgang til å anfekte en beslutning om fusjon over landegrensene ved søksmål, forutsatt at søksmålet reises før Foretaksregisteret har utstedt fusjonsattesten etter § 13 – 31. Tvistegjenstanden for et slikt søksmål vil være gyldigheten av generalforsamlingsvedtaket i det eller de norske selskap som deltar i fusjonen. Bestemmelsen stenger ikke for at søksmål om andre krav enn krav om ugyldighet, for eksempel erstatningskrav, kan reises mot selskapet etter at fusjonsattesten er utstedt. Hvem som er søksmålsberettiget etter bestemmelsen, er regulert i § 5 – 22.

Annet ledd gir retten adgang til å beslutte at et ugyldighetssøksmål skal ha oppsettende virkning for utstedelsen av fusjonsattesten eller for registreringen av fusjonen. Hvorvidt retten bør benytte denne adgangen, må avgjøres etter en skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor det blant annet må legges vekt på hvor sannsynlig det er at søksmålet vil kunne vinne frem, hvilke skader eller ulemper registreringen vil kunne volde saksøkerne og hvilke skader eller ulemper oppsettende virkning vil kunne få for de fusjonerende selskapene. Ved denne vurderingen må det også ses hen til at en fusjon over landegrensene ikke kan reverseres etter at den har trådt i kraft.

En beslutning om oppsettende virkning kan relateres til utstedelse av fusjonsattesten eller til registrering av fusjonen. Retten er dermed gitt kompetanse til å velge mellom de to alternativene. Dersom det overtakende selskapet skal være hjemmehørende i Norge, vil det være tilstrekkelig at fusjonen ikke kan registreres før tvisten er rettskraftig avgjort. Er derimot det norske selskapet overdragende selskap i fusjonen, bør søksmålet normalt gis oppsettende virkning for utstedelsen av fusjonsattesten, ettersom fusjonen kan ha trådt i kraft før den registreres i Foretaksregisteret, jf. omtalen i punkt 13.

Bestemmelsen i tredje leddgjennomfører direktivet artikkel 17 og innebærer at en fusjon over landegrensene som har trådt i kraft, ikke kan kjennes ugyldig.

Til § 13 – 36 Fusjon over landegrensene mellom morselskap og heleid datterselskap

Bestemmelsen gjennomfører direktivet artikkel 15 nr. 1, som åpner for en noe forenklet prosedyre ved fusjon mellom et morselskap og et heleid datterselskap.

Ved en mor-datterfusjon over landegrensene er det adgang til å utelate enkelte opplysninger fra fusjonsplanen. Det stilles ikke krav om utarbeidelse av uavhengig sakkyndig redegjørelse, og det er heller ikke nødvendig med generalforsamlingens godkjennelse av fusjonsplanen i det overdragende selskapet. For øvrig gjelder de samme bestemmelser som ved andre fusjoner over landegrensene.

Se nærmere om bestemmelsen i punkt 14.

Til § 14 – 12 Fisjon over landegrensene

§ 14 – 12 åpner for at et norsk allmennaksjeselskap kan fisjonere slik at de overtakende selskapene blir hjemmehørende i en eller flere andre EØS-stater. Bestemmelsen har ingen parallell i direktiv 2005/56/EF. På bakgrunn av EF-domstolens avgjørelse 13. desember 2005 i sak C-411/03 (SEVIC-dommen) må det imidlertid antas at retten til å gjennomføre fisjon over landegrensene følger av EØS-avtalen artikkel 31, jf. artikkel 34. For en nærmere omtale av bakgrunnen for bestemmelsen, vises til punkt 3.1.4.

Første ledd definerer fisjon over landegrensene. Avgjørende er om det overdragende selskapet og det eller de overtakende selskapene er eller skal være underlagt lovgivningen i minst to ulike EØS-stater.

Etter annet leddkan en fisjon over landegrensene bare gjennomføres dersom dette er tillatt etter lovgivningen som de øvrige deltakende selskapene hører under. Det er ingen selvfølge at lovgivningen i de øvrige EØS-stater tillater dette ettersom direktiv 2005/56/EF ikke omfatter grenseoverskridende fisjoner. For det annet er det et vilkår for å fisjonere på tvers av landegrensene at lovgivningen som det eller de overtakende selskapene er eller skal være underlagt, gir de ansatte minst like gode representasjonsrettigheter som det som følger av rådsdirektiv 2005/56/EF artikkel 16.

Tredje leddgir en oversikt over hvilke regler som gjelder for det overdragende selskapet ved gjennomføring av fisjonen, og hvilke regler som gjelder for det overtakende selskapet. Allmennaksjelovens regler gjelder bare for norske selskaper som deltar i fisjonen. Utenlandske selskaper vil være regulert av sitt lands fisjonsregler. Henvisningen til allmennaksjelovens regler må tolkes på bakgrunn av dette forbeholdet.

Fjerde leddgir en rekke av bestemmelsene i kapittel 14 om nasjonale fisjoner tilsvarende anvendelse for fisjoner over landegrensene. Videre skal enkelte av bestemmelsene i kapittel 13 avsnitt VII om fusjon over landegrensene anvendes tilsvarende så langt de passer. Ved rettsanvendelsen må det tas hensyn til de strukturelle forskjeller som eksisterer mellom fusjon og fisjon.

Henvisningen til at § 14 – 2 første og annet ledd gjelder tilsvarende innebærer blant annet at kontantvederlaget til aksjeeierne i det overdragende selskapet ikke kan overstige 20 prosent av det samlede fisjonsvederlaget.

17.2 Merknader til endringene i aksjeloven

Til § 13 – 25 Fusjon over landegrensene

Bestemmelsen gir allmennaksjeloven §§ 13 – 25 til 13 – 36 tilsvarende anvendelse ved fusjon mellom et norsk aksjeselskap og et eller flere tilsvarende selskap som hører under lovgivningen i en annen EØS-stat. Det vises til merknadene til bestemmelsene i allmennaksjeloven. I og med at reglene er de samme for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper er det ikke noe til hinder for at både et aksjeselskap og et allmennaksjeselskap deltar i samme fusjon så lenge minst ett av de fusjonerende selskapene hører hjemme i en annen EØS-stat. Dette er presisert i forslaget til ny § 13 – 25 første ledd tredje punktum i allmennaksjeloven.

Om bakgrunnen for valg av henvisningsteknikk, se punkt 3.2.2.

Til § 14 – 12 Fisjon over landegrensene

Det følger av bestemmelsen at en fisjon over landegrensene skal følge reglene i allmennaksjeloven § 14 – 12. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

17.3 Merknader til endringene i andre lover

Til arbeidstvistloven § 7 nr. 2 annet ledd tredje punktum

I henhold til arbeidstvistloven § 7 nr. 2 første ledd skal tvister vedrørende tariffavtaler i utgangspunktet løses av Arbeidsretten. Endringen i annet ledd tredje punktum avgrenser Arbeidsrettens kompetanse mot tvister som oppstår i forbindelse med avtaler som er inngått i medhold av reglene om arbeidstakernes innflytelse ved fusjon over landegrensene. Slike tvister skal løses av de alminnelige domstoler eller i enkelte tilfeller av Bedriftsdemokratinemnda. Dette gjelder også dersom avtalen som er inngått må anses for å være en tariffavtale. Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 15.2.

Til regnskapsloven § 1 – 9

Endringen har sin bakgrunn i at direktiv 2005/56/EF om fusjon over landegrensene etter artikkel 3 nr. 1 også gjelder for fusjoner der kontantvederlaget overstiger 20 %, forutsatt at dette er forenlig med lovgivningen i en av de berørte EØS-statene. Det vises til omtalen i punkt 15.3. Med endringen likestilles en grenseoverskridende og en nasjonal fusjon regnskapsmessig.

Til forsikringsloven § 13 – 5 annet ledd annet punktum

Som følge av at direktiv 2005/56/EF om fusjon over landegrensene ikke er anvendelig for gjensidige forsikringsselskaper, presiseres det i annet ledd annet punktum at henvisningen til aksjeloven kapittel 13 og kapittel 14 ikke skal omfatte reglene om fusjoner over landegrensene eller reglene om fisjoner over landegrensene. Se også omtalen i punkt 3.1.3.3 og punkt 3.2.3.