2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Revisjonsdirektivet (2006/43/EF)

I Kredittilsynets høringsnotat 1. juni 2007 ble revisjonsdirektivet beskrevet slik:

«Direktiv 2006/43/EF ble vedtatt 17. mai 2006, og trådte i kraft 29. juni 2006. Revisjonsdirektivet skal i all hovedsak være gjennomført i nasjonal lovgivning innen 29. juni 2008. Direktivet faller inn under EØS-avtalens artikkel 77. EØS-komiteen besluttet den 8. desember 2006 (nr.160/2006) å innlemme revisjonsdirektivet i EØS-avtalen, jf. vedlegg XXII om selskapsrett punkt 10f. Revisjonsdirektivet erstatter tidligere åttende direktiv 84/253/EØF, samt gjør enkelte endringer i direktivene 78/660/EØF og 83/349/EØF. Derfor oppheves samtidig teksten i vedlegg XXII punkt 7, og det tilføres nye strekpunkter til punkt 4 og punkt 6, EØS-komiteens beslutning.

Formålet med direktivet er å øke tilliten til finansiell rapportering. Dette skal skje gjennom å sikre kvaliteten på revisjonen og styrke tilsynet med revisorene i EØS-området, herunder å tilrettelegge for samarbeid med andre lands revisortilsynsmyndigheter.

Direktivets kapittel II og III inneholder bestemmelser om godkjenning og registrering av revisorer og revisjonsselskaper. Gjennom direktivet innføres det krav til et register over revisorer og revisjonsselskaper, som skal inneholde mer informasjon enn det norske Revisorregisteret gjør i dag. Det skal også være elektroniske tilgjengelig for offentligheten.

Kapitlene IV og IX inneholder regler om forholdet mellom revisor og revisjonsklienten. Dette omfatter bestemmelser om uavhengighet og taushetsplikt, samt krav om yrkesetiske regler for revisorene. Dette medfører behov for visse mindre endringer, herunder forbud mot honorarer det er knyttet betingelser til og at ledelsen i revisjonsselskapet griper inn i det enkelte oppdrag.

Etter kapittel V skal revisjonen utføres i henhold til internasjonale revisjonsstandarder (International Standards of Auditing (ISA)). I gjeldende rett utfyller revisjonsstandardene den rettslige standarden «god revisjonsskikk».

Regler om kvalitetskontrollen og det offentlige tilsynet med revisorene og revisjonsselskapene finnes i kapitlene VI til VIII. Kravet om et offentlig tilsynssystem er nytt. Mange EØS-land, som har hatt systemer der kvalitetskontrollen har vært gjennomført av bransjen selv, må derfor opprette en offentlig revisortilsynsmyndighet.

En vesentlig endring i forhold til dagens norske revisorlovgivning er de særkrav revisjonsdirektivet oppstiller i kapittel X for revisorer og revisjonsselskap som reviderer foretak av allmenn interesse. Særkravene omfatter krav om at revisor/revisjonsselskap for slike foretak årlig offentliggjør en åpenhetsrapport, er gjenstand for kvalitetskontroll minst hvert tredje år, i motsetning til hvert sjette år, samt at revisor er underlagt særlige uavhengighetskrav, herunder krav om rotasjon av den ansvarlige revisor og karenstid for overgang til ledende stilling hos den revisjonspliktige (artikkel 42). Gjennom direktivets artikkel 41 innføres dessuten et krav om at foretak av allmenn interesse skal ha et revisjonsutvalg. Dette kravet må ses i sammenheng med direktiv 2006/46/EF om endringer i regnskaps- og konsernregnskapsdirektivet, som er omtalt senere i høringsnotatet.

For å bedre og sikre samarbeid om tilsyn mellom myndighetene i EU/ EØS-land, er det i kapittel VIII, gitt detaljerte regler for et slikt samarbeid.

I tillegg til regler for samarbeid innad i EØS, har revisjonsdirektivet tatt hensyn til at stadig flere selskaper fra tredjeland er notert på børser i EØS-området. Direktivet har derfor i kapittel XI bestemmelser om godkjenning, registrering og regulerings- og tilsynsansvar mv for tredjelands revisorer og revisjonsselskap som vil utføre revisjon her. Videre er det gitt bestemmelser om adgangen til å utveksle informasjon og dokumentasjon til tredjelands revisortilsynsmyndigheter.

Av andre forhold direktivet regulerer kan det nevnes bestemmelsen om at foretakene skal angi størrelsen på honoraret til revisor for lovfestet revisjon og andre tjenester i notene til årsregnskap.

Under utarbeidelsen av direktivet har det vært drøftet hvilken betydning revisors erstatningsansvar har for revisjons- og forsikringsmarkedet. Revisjonsdirektivet inneholder ikke bestemmelser som regulerer erstatningsansvaret for revisor, men EU-kommisjonen pålegges å foreta en undersøkelse om konsekvenser av gjeldende erstatningsregler i EU-/EØS-landene, og gis myndighet til å fremme anbefalinger dersom dette anses hensiktsmessig, jf. artikkel 31. Dette arbeidet er iverksatt av Kommisjonen, i første omgang gjennom en undersøkelse utført av London Economics. Med utgangspunkt i nevnte undersøkelse har Kommisjonen drøftet ulike muligheter for ansvarsbegrensninger i et offentlig høringsdokument.»

2.2 Om arbeidet med gjennomføringen

Finansdepartementet ba i brev av 3. oktober 2006 Kredittilsynet om å utarbeide et utkast til nødvendige lov- og forskriftsendringer til gjennomføring av direktivet. Frist for å oversende utkast til regelverksendringer ble satt til 1. juni 2007.

Kredittilsynet oversendte et høringsnotat med utkast til lov- og forskriftsendringer til Finansdepartementet ved brev 1. juni 2007.

2.3 Høring

Kredittilsynets høringsnotat ble sendt på høring 28. juni 2007 med høringsfrist 28. september 2007 til følgende instanser:

Fiskeridepartementet

Fornyelses- og administrasjonsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Justis- og politidepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Nærings- og handelsdepartementet (NHD)

Olje- og energidepartementet

Samferdselsdepartementet

Brønnøysundregistrene

Datatilsynet

Konkurransetilsynet

Norges Bank

Riksrevisjonen

Skattedirektoratet (SKD)

ØKOKRIM

Aksjonærforeningen i Norge

Bedriftsforbundet

Deloitte AS

Den norske Revisorforening (DnR)

Ernst & Young AS (E&Y)

Finansforbundet

Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

KPMG AS

KS

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Noraudit

Nord Pool ASA

Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF)

Norges Fondsmeglerforbund

Norges Kommunerevisorforbund (NKRF)

Norsk Investorforum

Norsk RegnskapsStiftelse

Norske Finansanalytikeres Forening

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

PriceWaterhouseCoopers AS (PwC)

Oslo Børs

Siviløkonomene

Skattebetalerforeningen

Skatterevisorenes Forening

Småbedriftsforbundet

Sparebankforeningen i Norge

Verdipapirfondenes forening

Verdipapirsentralen

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Økonomiforbundet

Følgende instanser har gitt merknader til utredningen:

Brønnøysundregistrene

Datatilsynet

Deloitte AS

Den norske Revisorforening

Ernst & Young AS

Finansnæringens Hovedorganisasjon

Justis- og politidepartementet

KS

Landsorganisasjonen i Norge

Norges Kommunerevisorforening

Næringslivets Hovedorganisasjon

PricewaterhouseCoopers DA

Skattedirektoratet

Sparebankforeningen i Norge

I tillegg har det blitt avgitt merknader fra følgende instanser som ikke stod oppført som mottakere av høringsbrevet:

Gjensidige Forsikring BA

Høgskolen i Bodø (HiB)

Svein Karlsen

Universitetet i Stavanger (UiS)

Følgende instanser har opplyst at de ikke har eller ønsker å avgi merknader til høringsforslaget:

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Konkurransetilsynet

Norges Bank

Nærings- og handelsdepartementet

Samferdselsdepartementet

Skattebetalerforeningen