7 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

I

Til endringene i domstolloven

Til § 146

Bestemmelsen gjelder fristavbrytelse i rettergang. Endringene fastslår hva som kreves for å avbryte en frist når en oversendelse skjer ved elektronisk kommunikasjon. Endringene vil ikke i seg selv gi hjemmel til å kommunisere elektronisk, og er kun av betydning dersom det er tilrettelagt for elektronisk kommunikasjon på det aktuelle området, jf. § 197 a.

Bestemmelsens første og annet ledd angir handlinger som er fristavbrytende. Første ledd gjelder frister for forkynnelse, annet ledd gjelder øvrige rettergangsskritt. Endringene innebærer at ved bruk av elektronisk kommunikasjon ved en oversendelse som nevnt i første og annet ledd, avbrytes fristen ved avsendelse til riktig elektronisk adresse.

Hva som er den riktige elektroniske adressen vil være et tolkingsspørsmål i det enkelte tilfellet, ettersom både offentlige myndigheter og privatpersoner kan være adressat. Hvis mottakeren er en offentlig myndighet, antas at riktig adresse vil være den adressen som er oppgitt for mottak av henvendelser av den aktuelle arten, sml. forvaltningsloven § 30.

I kravet til riktig adresse ligger videre at adressen må være korrekt skrevet. Hvis oversendelsen mislykkes på grunn av feil ved adressen, vil det ikke ha skjedd en fristavbrytende avsendelse.

For øvrig vil gjeldende praksis knyttet til feilsending av post være relevant i de tilfeller avsenderen bruker riktig adresse, men feil adressat. Det nevnes for eksempel at oversendelse til feil domstol etter gjeldende rett er fristavbrytende ved ordinære postforsendelser. Dette vil ikke være annerledes ved bruk av elektronisk kommunikasjon.

I kravet til at det skal ha skjedd en avsendelse ligger at avsenderen skal ha gjort det som fra hans side under normale forhold vil være tilstrekkelig til at oversendelsen kommer fram til mottakeren. Avsenderen har ansvaret for feil ved maskin- eller programvare som han selv har kontroll over. Dersom det senere oppstår tvil om avsendelse har skjedd eller ikke, vil det på samme måte som ved ordinære postforsendelser være avsenderen som må bevise dette.

Bestemmelsens tredje ledd innebærer at det er avsenderen som har transportrisikoen når sendingen er kommet bort. Sendingens fristavbrytende virkning vil likevel opprettholdes hvis avsenderen innen nærmere angitte frister gjentar oversendelsen.

Hvis oversendelsen er gjort ved bruk av elektronisk kommunikasjon, vil fristen for å gjenta denne være på én dag etter at vedkommende har fått vite eller burde ha forstått at sendingen ikke er mottatt. Innføringen av kvitteringsordninger som avsenderen forutsettes å kjenne til, vil etter omstendighetene kunne utløse denne fristen umiddelbart etter avsendelse. Fristen vil avbrytes ved elektronisk oversendelse eller ordinær postforsendelse.

I tillegg vil det ved elektronisk kommunikasjon gjelde en absolutt frist på én uke til å gjenta oversendelsen uavhengig av avsenderens kunnskap om forsinkelsen. Fristen avbrytes kun ved bestemte former for oversendelse som er ment å gi full sikkerhet for at sendingen kommer mottakeren i hende. I tillegg til de oversendelsesmåter som er angitt, vil en elektronisk oversendelse som er bekreftet mottatt gi slik sikkerhet. Henvisningen til telegram er ikke gjentatt i nytt siste punktum, da denne oversendelsesformen har liten praktisk betydning i dag.

Til § 197 a

Bestemmelsen er ny og vil være den overordnede regelen for elektronisk kommunikasjon med domstolene. Regelen vil gjelde for alle domstolenes sakstyper.

Bestemmelsen fjerner de rettslige hindringene for elektronisk kommunikasjon med domstolene, men vil ikke i seg selv gi noen en rett eller plikt til å kommunisere elektronisk. Adgangen til elektronisk kommunikasjon vil avhenge av den faktiske tilretteleggelse i domstolene og bestemmelser gitt i medhold av annet og tredje ledd.

Det vil i medhold av bestemmelsen kunne etableres ordninger som går foran andre regler om skriftlig kommunikasjon. Det forutsettes at ordningene som etableres for elektronisk kommunikasjon vil ivareta de samme hensyn som ved papirbasert kommunikasjon. Dette må legges til grunn ved utformingen av forskrifter i medhold av bestemmelsens annet og tredje ledd.

Første ledd fastsetter at skriftlig kommunikasjon med domstolene kan skje elektronisk. Skriftlig kommunikasjon "med" domstolene vil omfatte skriftlige oversendelser til, fra og i domstolene.

Annet ledd bestemmer at Kongen ved forskrift kan gjøre unntak fra lovbestemte krav til skriftlig kommunikasjon når denne skjer elektronisk. Dette klargjør at kravene til skriftlig kommunikasjon med domstolene, som hittil har vært utformet med tanke på papirbasert kommunikasjon, ikke er til hinder for at kommunikasjonen skjer elektronisk. Samtidig minsker bestemmelsen behovet for å tøye lovreglenes grenser ved en teknologinøytral tolkning. Regelverket vil bli klarere dersom det uttrykkelig gjøres unntak fra papirbaserte krav, og disse deretter erstattes med tilsvarende krav tilpasset en elektronisk ordning, sml. tredje ledd.

I bestemmelsens formål ligger begrensningen at det ikke kan gjøres unntak fra kravene til skriftlig kommunikasjon i større grad enn det som er nødvendig for at denne skal kunne skje elektronisk. Formålet er en rettslig likestilling av papirbasert og elektronisk kommunikasjon. Den grunnleggende saksbehandlingen forutsettes å være den samme. Det er derfor i første rekke krav til form og oversendelse det er aktuelt å gjøre unntak fra.

Tredje ledd fastsetter at Kongen kan gi nærmere regler om elektronisk kommunikasjon. Dette vil omfatte, men ikke være begrenset til, eksemplene som nevnes i bestemmelsen. Det er en forutsetning ved utformingen av ordninger for elektronisk kommunikasjon at de samme hensyn av rettsikkerhetsmessig og annen art ivaretas som ved eksisterende ordninger for papirbasert kommunikasjon.

For øvrig vises til proposisjonens kapittel 5.2.

II

Til endringene i tinglysingsloven

Til § 4 a

Bestemmelsen er lik domstolloven § 197 a, med unntak for at det er gitt et fjerde ledd om prøveordninger for tinglysing av elektroniske dokumenter. Leddet gir Kongen hjemmel til å ved forskrift gjøre unntak fra saksbehandlingsregler fastsatt i eller i medhold av tinglysingsloven. Det vises til merknadene til domstolloven § 197 a og til propsisjonens kapittel 5.6.

III

Til endringene i tvangsfullbyrdelsesloven

Til § 2-13

Bestemmelsen fastsetter at domstolloven § 197 a gjelder tilsvarende for bruk av elektronisk kommunikasjon med namsmyndighetene. Det vises til merknadene til domstolloven § 197 a og til kapittel 5.5.

IV

Til ikrafttredelsesbestemmelsen

Bestemmelsen sier at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Lovendringene fjerner de rettslige hindringene for elektronisk kommunikasjon med domstolene og vil ikke umiddelbart pålegge noen rettigheter eller plikter. Endringene kan derfor tre i kraft så snart som mulig. Departementet tar sikte på ikrafttredelse 1. januar 2003.